Årets siste fridager er i gang, og da kan vi ikke bare sitte på ræv hjemme, så vi er på vei mot et annet sted å sitte på ræv. Vi er altså på vei til ville vesten, jo altså, til familien min på Vestlandet da. Det kan fort forveksles med ville vesten, for det går i boots og hatter på ranchen der hjemme også. Vi er bedt på to nyttårsfeiringer, og da stiller vi så klart opp. Den første med familie og venner er i morgen alt, sånn at vi skal være sikker på å bli kjørbar til 1. januar. Den andre blir med familien på nyttårsaften, noe vi ser veldig frem til.
Nå er det jo meldt mye vind og ca 110 mm nedbør i morgen, men fordelen med Vestlandet er jo at uansett hvor mye drittvær det måtte være, er det alltids en tunnel, ja nærmere bestemt 37 stk bare fra Voss og hjem. Vi har ikke merka noe til dette drittværet enda. Vi hadde et pitstop på Gol for å hilse på Anette og Svein Olav, og for å kjøpe nye vindusviskere. Anette og Svein Olav har jo bare verdens nydeligste mikroskopiske hund, som så klart Tassen la sin elsk på. Han gjorde alle sine kunster som gentlehund, men til ingen nytte, lille Shakira var overhode ikke interessert.
Turen i dag har gått helt greit. Vi har ikke hatt sjanse til å kjøre utfor, eller seile på isete vei, det har livredde bilister fremfor oss sørga for. Når endelig en har svingt av, kan du jo banne på at en annen smetter inn fremfor deg ved neste kryss. Noen tror til og med de er helt aleine på veien, ikke snakk om å slippe forbi, selv om de ligger i 40 i 80 sona. Og en la seg midt i veien der det var forbikjøringsfelt. Men men, nå har vi hatt vår siste pitstop på Vinje (litt før Voss), og da er det rake vegen (gjennom 37 tunneler) hjem til mors klippfisk, NAM!
