Roadtrip

Camping / Reise17.12.202317.12.2023

Førjulsferien så langt

Den observante snapfølger har nok nå fått med seg at vi er på reis. I går morges pakka vi bilen, og da vi var klar for avreise på slaget ni måtte eg unngå ytterdøra og bare dreie rett inn til høyre på dass. Avreise ble dermed forsinka med 13 min pga crohns. Turen gikk via Jessheim for å hente Tonje, før vi deretter svinga vestover, vi skulle hjem til min familie på førjulsferie. Det gikk stort sett greit, litt is i veien og snøfokk på Hemsedalsfjellet, men ikke verre enn at vi kom greit fra det.

Joda, vi koser oss vi, med strikking og godt i glass! Er jo ferie!

Etter mange stopp, en Tass som nekta å drite i brøytekant, og ei datter som var mindre begeistra for antall tunneler, kom vi frem til duk og dekka bord på Radøy. Det sto moussaka på menyen, og Tonje hadde vegansk taco, så vi alle fikk noe godt vi ville ha. Utover kvelden i går ble det skravlings og snacks, før kvelden innhenta oss.

Dagen i dag starta med julekoldtbord, og deretter rett i sofaen hvor dagens planer ble diskutert. Vi ville egentlig inn til Bergen på Farmers market og pepperkakebyen, men da vi brukte så lang tid på å bestemme oss endte det på at eg og Tonje tok en sightseeng på Radøy. Hun fikk se vår kirke fra USA og Prærielandsbyen, og litt ellers rundtom. Kanskje ikke helt det samme som Bergen, men jaggu har vi kultur her også! Hva morgendagen bringer har vi til gode å finne ut.

4 kommentarer

Camping / Reise16.07.2022

Ferie dag 22; Det var den turboen.

Natt til i går hosta Doc så eg ikke fikk sove, og i natt hosta eg så han lå våken. Vi bytter på det, så blir det rettferdig. Da vi sto opp i dag var vel egentlig ingen våkne, men vi vaska oss og kledde på oss likevel. Frokosten ble noe enkel, for nå var alle klare for tur. Det vil si, vi var forberedt alt i går, mens mamma og pappa pakka og gjorde seg klare.

Da vi endelig var klar alle, tok vi farvel med søstrene mine og satte kursen mot øst. Der skulle det være sol og sommer. Vi møtte et vennepar av mamma og pappa, som eg kaller onkel og tante, og fyrte av gårde videre etter litt handling.

Kom ikke langt før motoren begynte å låte merkelig og bilen røk som pokker. «Helsikke!» utbrøt Doc, «der røk faen meg turboen!». Jaja, eg ringte frem til tante og ba de stoppe, og jaggu hadde en slange til turboen røket. Doc fikk teipa den så vi kom oss et stykke videre, men da vi kom til Gol var det stopp igjen. Her var i det minste Biltema. Doc handla, og kara skrudde mens vi fruene fant dram. Neida, dette holdt ikke, og Doc prøvde desperat å få hjelp på sosiale media.

«Eg har, men bor x antall mil unna» var de fleste svarene. Tanken er god, men det hjelper ingenting. Men så fikk han kontakt med en bekjent fra Hallingdal, og han hadde slange til turboen vettu. Gutta ordna og styra, og før vi visste ordet av det var problemet løst. Men nå var plutselig ingen kjørbare lenger, for alle hadde nytt det glade campingliv. Uansett er vi i det minste klare for morgendagen. Kryss fingrene for oss da!

6 kommentarer

Camping / Reise07.07.202207.07.2022

Ferie dag 14; Eneste soldag?

Gadd ikke spise eller noe før vi forlot fjellet i dag, bare sæla på og dro fra mygg og kulde fortere enn svint. Kom ned ved Valle og valgte å fortsette sørover. Ble et lite handlestopp på veien for å få tak i det mest nødvendige som boller og mer chips og sånt, og så fortsatte vi videre nedover. Doc hadde funnet sola, og den skulle vi jakte koste hva det koste ville.

Ble jaggu mye kjøring i dag, her på pissepause for Tassen.

Etter å ha kjørt over flere topper, både smale og finere veier, i sol og i vind, kom vi frem til Vanse. Vi har hørt så mye om dette stedet som skulle være så USA inspirert, så det måtte vi jo bare se. Da vi parkerte fikk vi tips av ei frisørdame om hvor vi skulle gå for å se mest mulig, og vi rusla i forklart retning over «Brooklyn bridge».

Vi fant raskt den amerikanske gata, og gikk først inn i en butikk med masse rart. Joda, mye artig her, og vi la igjen noen kr før vi rusla over gata. Vi tok middagen på Larsens Bakeri, og det ble club sandwich. Etter mat tenkte vi å rusle videre, men oppdaga fort at det ikke var mer å se. Litt skuffa over at det ikke var mer kjørte vi videre, for nå hadde Doc peila ut et fort han ville se.

Havet er vakkert! Så får eg kamme håret seinere…

Ute ved Farsund fort blåste det noe helt vilt, men likevel er det noe helt eget og vakkert over å se det brusende havet gå i ett med himmelen i horisonten. Lignende min kjole finner du HER. Tassen er livredd sånne steder, skulle tro han visste hva som hadde hendt der, så eg tok han med mens Doc rusla litt i skyttergrava. Er fascinerende å se teknologien de hadde for 70 år siden, og utsikten på slike steder er upåklagelig.

Turen gikk videre, og nå fortsatte vi langs kysten. En kjapp tur innom Flekkefjord for å tømme dassen bare, og så fortsatte vi. Nå står vi på en rasteplass, helt enkelt fordi vi ikke gadd kjøre lenger i dag. Tenk om vi har brukt feriens eneste soldag på kjøring da? Planene for morgendagen er alt satt, men det tar vi i morgen.

2 kommentarer

Camping / Reise, Festligheter08.05.2022

Hjemme fra konfirmasjon!

Starta gårsdagen med egg og bacon a la fattern, og selv om formen min var noe bedre ble det ikke mye mat. Deretter løp vi gjennom dusjen i tur og orden, før påkledning. Mens Doc okkuperte bobilen sto eg, mamma og pappa på soverommet deres og kledde oss. Var nok lurt, for vi trengte hverandres hjelp med bunadene. Er du klar over hvor svett i nøtta man blir av å få på seg den?

Jaggu passa bunaden i år og, den var til og med komfortabel.

Turen gikk til kirka på Manger hvor ungdommen skulle bli voksen, eller som alle sa før i tida; tre inn i de voksnes rekker. Seremonien og gudstjenesta var veldig fin og morsom, for på Radøy følger presten med i tida. Kjell’n når både liten og stor med gullkorn og vitser på løpende bånd sammen med mye fin moral, det var faktisk han som konfirmerte meg også. Konfirmanten er forresten yngste sønn til leieboeren, ja, hun kalles det enda etter hun bodde her.

Etterpå var det, som seg hør og bør, middag og hyggelig lag. Konfirmanten var godt fornøyd med gavebordet, og feiringa ble riktig så livlig med mange barn som fikk løpe og herje fritt. Kakebordet var så innbydende at eg trossa både vondtene og kvalmen, men det skal nevnes at stykkene mine var så tynne at man kunne skjært seg på de.

Stilig kake da, var knallgod også. Ene tanta hadde lagd den.

Etter feiringa kjørte vi hjem igjen til mamma og pappa, og ble sittende en gjeng der utover kvelden. Deretter litt nattesøvn før fikk vi kokte egg til frokost, og så var det avgårde hjemover. Valgte Hol-Aurland i dag, bare for variasjon. Var helt greit å kjøre der, ingen telehiv og lite trafikk, men mye fin natur. Men enda finere var det å komme hjem og lande i sofaen i kveld!

0 kommentarer

Camping / Reise19.12.2021

Åtte timer på blå ræv!

Etter gårsdagens hekkeløp i trappa ble det ikke godt å sitte i bilen i dag, var som å sitte med halve ræva i ei skrutvinge, og Måbødalen gjorde ikke saken noe bedre. For hver venstresving dreide tvinga en halv runde. Det er ikke til å stikke under en stol at det var merkelig å kjenne blodomløpet da eg reiste meg for å lufte Tassen, og eg lo litt for meg selv der eg gikk og vrikka for å få følelsen tilbake i sittamentet.

Du er flott nå Norge! Nesten like mye farger som ræva mi!

På vidda var det helt nydelig i dag, ingen skodde eller sky var å se. Det som derimot var både å se og å kjenne var det fordømt ruglete isdekke i veien. Var jo strødd godt, så ingen fare, det bare humpa så eg kjente pulsen banke i høyre rompeball. Bedre ble det ikke av at vi havna bak noen bilister som var så redd at vi sikkert brukte en halvtime ekstra på dette isdekke med støy og hump.

Først da vi passerte Geilo ble det litt mer bar asfalt. Det var en drøm for både sjåfør, passasjer og Tass. Nå hadde isdekke rista laus blæra til Tassen, og han maste om pissepause. Dermed stoppa vi på Ål, hvor Doc skulle kjøpe pølser og snus mens eg lufta Tassen. Tassen fikk tømt tanken, baken fikk blodomløp, og Doc glemte snusen. Eg løp inn og ordna med snus, så kunne vi fortsette.

Gud så deilig å være ferdig med bilturen!

Da eg omsider klarte å finne tilbake til den gode stillingen for blåræva mi, satte Doc i et brøl så eg letta fra passasjersete og det kjentes som skinka eksploderte! Er nå pokker at han alltid skal drive med denne skremminga, men han skal jaggu få igjen når han finner en god stilling for vondtene sine! Vel hjemme i 19.30 tida til 12 grader inne, siden har vi bare slappa av og fyrt. Og ræva? Den er blåere og vondere enn i går!

0 kommentarer

Camping / Reise23.12.202023.12.2020

Luke 23; vi reiser med stil!

Da var dagen for å reise hjem til jul her! Eg som er 12 år i hode når det kommer til jul har selvsagt gleda meg til dette, og selv om ikke Doc har samme julestemninga sette også han pris på en tur vestover til min familie og mye god mat. Vi satte kursen vestover litt før kl 10 i morges, for Doc måtte innom senteret og bytte øreproppene mine, de valgte å ta kvelden i går ved å gå i smådeler.

Vel, vi kom oss raskt videre, og det har stort sett gått bra, og neste pitstop ble på Gol. Her kjøpte vi siste julegave, og tok en bedre lunsj før vi tøffa videre. Mye snø over Hardangervidda, men likevel fine kjøreforhold. Likevel så vi flere som trengte berging fra grøft og brøytekanter. Største utfordring var nok å beholde ro og besinnelse da rekka bak en Elbil begynte å bli lang. Han prøvde nok bare sårt å spare strøm, men da vi ble ganske mange biler i rekka bak fordi han lå i 40 begynte tålmodigheten å svinne hen.

Heldigvis skjønte han etterhvert hva speilene på bilen skal brukes til, eller kanskje han bare ikke hadde strøm igjen, han svinga uansett av og snudde. Da var det ekte juleglede her i Subaruen, og vi kunne kjøre videre i litt mer optimalt tempo.

Ikke mange stoppene har det blitt, men vi merker jo at ikke alle er like vant til munnbind, følte eg ble sett på som pesten på Voss. Men det driter vi i, for vi gidder ikke ta noen sjanser. Neste stopp ble på Biltema i Åsane, for Doc fikk den glimrende ideen å dekke bilen med julelys siste par km hjem til muttern og fattern. Og siste stopp ble nesten hjemme for å montere disse lysene.

Altså vi så jo ut som et rullende juletre, rett og slett grusomt, men vel så morsomt!

4 kommentarer

Camping / Reise28.09.2020

Lite smittevern på vei hjem!

Siden dette bare var en mikroferie måtte vi kjøre hjem igjen i dag, for i morgen er det jobb igjen. Vi drøyde en god stund før vi kjørte, og kom oss ikke avgårde før i 12 tida, og alt på Trengereid var det bom stopp. Der var det veiarbeid, så vi måtte vente på ledebil. Vet jo hvordan veien er til Voss, alltid noe som må fikses på. Videre var det ikke så verst.

Mellom Voss og Granvin begynte Doc å bli trøtt, så da fikk eg kjøre litt. Nå var det bom stopp i Måbødalen også, og her måtte vi stå lenge. Da endelig ledebilen kom måtte den følge oss helt opp til Vøringsfossen, men vi så ikke noe veiarbeid eller annet spesielt på hele strekninga. Doc mener de kanskje driver opplæring i trafikkdirigering og å kjøre ledebil, men det var nå uansett en meget merkelig måte å gjøre det på.

Ellers ble det en pitstop på Geilo, vi måtte ha mat. Der ble det pizza i dag gitt, og vi må ærlig si det var litt rart å spise på Peppes. Foruten en antibac ved inngangen var det lite smittevern å se, litt som i gamledager kan du si. Liten avstand mellom bordene, og det eneste bordet som sto litt for seg selv var merka med «ikke i bruk». Ikke alle bordene ble vaska mellom gjestene, og de bordene som ble vaska ble bare dratt over med ei sur fille. De tok gladelig bilder med gjestenes tlf og jobba videre med andre gjester uten å vaske eller sprite hendene. Dette må være eneste gang eg har sett Doc sprite hendene når han forlater et sted, og så har vi denne HER i bilen.

Etter å ha fylt drivstoff gikk neste etappe til Flå, her måtte Tassen på do. Det passa egentlig veldig fint, for vi var tomme for drikke. Mens eg gikk med Tassen gikk Doc inn og kjøpte brus, og vi kunne fortsette videre. Nå er det heldigvis ikke lenge igjen før vi er hjemme, og det blir nok helt greit.

2 kommentarer

Camping / Reise25.09.2020

Ferie igjen!

Da var altså tida inne for å bruke opp de siste feriedagene mine. Doc har fler igjen, men i dag og mandag ryker mine siste to på en roadtrip. Du vet du begynner å bli gammel når du trenger to fridager for å ta ei helg på Vestlandet. Vi skal nemlig hjem til seters for å spise på oss litt spekk til vinteren. Muttern og fattern har invitert familien på krabbelag i morgen, og da selvsagt fårikål i kveld.

Tanken min var å kjøre grytidlig, for det tar jo ca en arbeidsdag å kjøre over denne haugen, men i går sa Doc han ville våkne ordentlig før vi kjører. Greit nok. Vi tok ut kl 11 i dag, og alt på Kløfta var første stopp. Forden var tørst. Og neste stopp var like etter Maura, da maste Tassen veldig på å tisse. Bensinstasjonen like etter Jevnaker ble vårt tredje stopp, Doc måtte ha mat, og Tassen måtte drite. Dette så ut til å kunne bli en lang tur.

Vel vel, neste etappe viste seg å bli noe lenger. Vi ble vitne til mye stygg kjøring da fire biler i rekka plutselig la seg ut samtidig rett før en sving, bare flaks det ikke ble avisoverskrifter av dette stuntet. Ellers har vi lagt bak flere sinker, farten varierte lenge mellom 50 og 90 i 80 sona. Over Hardangervidda gikk det radigt, og foruten telehiv var det ingen hindringer å melde om, bortsett fra et tissestopp for Tassen vel og merke.

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Voss ble siste stopp før endt parkering. Det vil si, på Kiwi like før Voss for å være nøyaktig. Vi måtte ha påfyll av snacks og tørsteslukkere. Herfra gikk det rimelig problemfritt videre, og da vi parkerte på tunet hjemme ble vi møtt av en herlig odør av våte ullsokker. Fårikålen var klar til inntak!

0 kommentarer

Festligheter28.12.201928.12.2019

Vi skal til ville vesten!

Årets siste fridager er i gang, og da kan vi ikke bare sitte på ræv hjemme, så vi er på vei mot et annet sted å sitte på ræv. Vi er altså på vei til ville vesten, jo altså, til familien min på Vestlandet da. Det kan fort forveksles med ville vesten, for det går i boots og hatter på ranchen der hjemme også. Vi er bedt på to nyttårsfeiringer, og da stiller vi så klart opp. Den første med familie og venner er i morgen alt, sånn at vi skal være sikker på å bli kjørbar til 1. januar. Den andre blir med familien på nyttårsaften, noe vi ser veldig frem til.

Tassen er så klart med, og han har fått både lufteturer, mat og vann underveis

Nå er det jo meldt mye vind og ca 110 mm nedbør i morgen, men fordelen med Vestlandet er jo at uansett hvor mye drittvær det måtte være, er det alltids en tunnel, ja nærmere bestemt 37 stk bare fra Voss og hjem. Vi har ikke merka noe til dette drittværet enda. Vi hadde et pitstop på Gol for å hilse på Anette og Svein Olav, og for å kjøpe nye vindusviskere. Anette og Svein Olav har jo bare verdens nydeligste mikroskopiske hund, som så klart Tassen la sin elsk på. Han gjorde alle sine kunster som gentlehund, men til ingen nytte, lille Shakira var overhode ikke interessert.

Litt artig bensinstasjon/gatekjøkken på Vinje, hadde så klart pitstop her

Turen i dag har gått helt greit. Vi har ikke hatt sjanse til å kjøre utfor, eller seile på isete vei, det har livredde bilister fremfor oss sørga for. Når endelig en har svingt av, kan du jo banne på at en annen smetter inn fremfor deg ved neste kryss. Noen tror til og med de er helt aleine på veien, ikke snakk om å slippe forbi, selv om de ligger i 40 i 80 sona. Og en la seg midt i veien der det var forbikjøringsfelt. Men men, nå har vi hatt vår siste pitstop på Vinje (litt før Voss), og da er det rake vegen (gjennom 37 tunneler) hjem til mors klippfisk, NAM!

0 kommentarer