Da er vi klar for tur!!

Nå begynner det å ta seg opp her, det går greit å stå opp tidlig og er greit å jobbe. Og i dag måtte eg til og med dra litt tidligere, eg måtte på Ahus. Ingen grunn til panikk, eg måtte bare ha den faste dosen medisin som holder crohnsen i sjakk. Dette har etterhvert blitt en fast rutine, først innom lab’en, og etter blodprøver tar eg alltid en matbit på Narvesen for å slå ihjel tid. Og deretter en halvtime med pose på stativ.

Riktig så bedagelig å sitte her da.

Noen ganger blir eg virkelig dautrøtt etter infusjonen, men det hadde eg ikke tid til i dag. Etter Ahus dro eg nemlig på polet og handle litt forsyninger til helga, og når det endelig skjer noe over flere dager blir det ei kørj på armen. Ja vi skal faktisk på minifestival på Fedje, og Hilljacks er headliner.

Den store forskrekkelsen slo meg i trynet som en knyttneve, de var utsolgt for Passoa, og får ikke inn mer på to uker! Helt lamslått, ja både av synet på utsolgtlappen og av medisin, ble eg gående og vandre hvileløst rundt, helt uviten på hva eg da skulle finne på.

Det beste nå ville være å plukke det Doc skulle ha og vin først, og se etterhvert hva som kunne erstatte Passoa. Etter mye frem og tilbake, og ha forhørt meg om tips, fant eg noe som heter Peachtree. Er litt spent på denne, men om den ikke er god drikker eg bare litt vin først, så løser resten seg. Med arm og barskap fylt opp er vi klar for tur!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Det blir tur i helga!

Skulle du ha fått med deg dagens snapstory kan du muligens ha vært vitne til en aldri så liten feil der. Det har seg sånn at vi nå trenger et stuebytte, vi er så møkk lei sofaen her nå, at selv om eg var så dårlig (crohns, ikke covid) i dag tidlig at eg måtte ake meg ned trappa i fosterstilling, så slukte eg en sånn HER og dro eg på jobb. Da har man liksom vært nok hjemme.

Beste medisin mot pandemi, men kanskje ikke mot selve koronaen da…

Vel vel, det gikk jo greit på jobben, eg har det bra fritt der, holdt ut med hjelp av asscracken min. Ja altså en krakk eg kan slenge ræva på når kroppen slurer og girolja tørker. Etter jobb vendte eg grillen mot Kløfta for en tur innom «apoteket». Ja nå som alt er stengt kan jo både vin og irish virke som medisin, så vi trengte forsyninger til helgas utflukt.

Er vakkert uten kø!

La godt fornøyd ut på snap hvor overraska eg ble da eg kunne gå rett inn, uten kø på en fredag midt i vinterferien. Tenkte eg måtte gni det inn til resten av landet at vi ikke har polkø til helga på Kløfta. Vel, det tok ikke lange tida før det hagla på snap, folk lurte på om det hadde rabla fullstendig for meg siden resten av landet bare hadde kommet til torsdag.

Kanskje det faktisk er i ferd med å bikke over for meg nå? Eg har jo tatt feil av alle dager denne uka, som den pandemizombien eg er. Samtidig er det ikke så fryktelig rart at eg trodde det var fredag, for vi har tatt fri i morgen, da blir det jo freddan i dag da. God helg da godtfolk og galskap!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Alkoholiserte egoister!

For en deilig lørdag, klokka viser bare 4000 skritt. Har stort sett lagt på sofaen i dag, foruten å vaske disse HER samt litt lek i snøen med Tassen. Helt perfekt når man først må være hjemme! Så mens Doc har rydda garasjen, har eg titta på avisene på nettet. Det som står der kan få enhver til å måpe.

Nå er det full lockdown i 10 kommuner på grunn av et mutert virus i full spredning, blant de som har stengt er Vinmonopolet. Ja, nei, hva skjer da? Bare på en dag har ett nytt ord oppstått, og ett ord har fått ny betydning. Polflyktninger er de som er så desperat etter brennevin at de flykter i horder mot nabokommunene for å tømme hyllene der i stedet. Og polfarer har nå blitt de jobber seg sakte men sikkert frem i køene.

Den følelsen når man har mer enn nok stående fordi man er føre var!

Man skal være bra desperat om man ser en polferd som en strengt nødvendig reise, og det er nettopp disse menneskene som kanskje hadde hatt godt av litt mindre brennevin. Det som kan skje nå er jo dominoeffekten, og plutselig får man ikke tak i annet enn dårlig heimkok. Og i verste fall øker smitten i alle nabokommunene til de 10 kommunene i lockdown.

Pandemien er ikke dagsfersk, den har vi hatt i snart et år nå. Og er det en ting vi har lært av denne perioden må det være nettopp det, at vi vet aldri hva som stenger og når. Vi har lært å være litt føre var, så av visse husholdningsprodukter har man selvsagt litt ekstra stående. Vi har både flasker og kartonger på lur, dessuten drikker vi så lite nå at vi trenger ikke stå i lange køer med desperate oslobeboere på Kløfta. For desperat er man uten tvil når man trosser både sunn fornuft og lokale reiseråd for å skaffe alkohol.

Koser meg med god samvittighet, for eg har ikke trossa noe smittevern for denne!

Når det er sagt, HOLD DERE HJEMME så resten av Norge slipper permitteringer og smitte også! Det er øl og cider på matbutikken, og polet har hjemlevering, så det finnes absolutt ingen god grunn til å gjøre seg selv til egoist.

Dette gjorde dagen min!!!

Ja nå skulle vi bli sååå flinke og bare handle én dag i uka, vi skulle unngå folk og eventuelle møter med ukontrollerte hostekuler og nysing fra fremmede. Etter mandagens storhandel oppdaga vi til vår store forskrekkelse at vi slettes ikke er så dreven på dette med ukeshandel. Mens eg var strengt opptatt med å holde avstand og puste rolig for å unngå hyperventilering i munnbindet, glemte eg til begges forargelse flere varer. Doc var derfor innom butikken i går, han måtte nemlig ha brød og iste. Og da klarte han selvsagt å glemme frukt. Det fikk bare gå.

Er ikke bare bare å bli andpusten i munnbind!

I dag fikk eg den lyse ideen at vi fortjener litt vin i helga, ekstra viktig å unne seg noe godt nå. Siden vi er sånne som tar den helt ut på fest, blir det ikke til at vi drikker noe særlig ellers. Og når man vanligvis ikke drikker, nei da har man svært lite behov for et barskap med bredt sortiment, så her var det ingen fermenterte druer å spore. Det bød dermed på enda en tur på handling.


Nå er det også skjenkestopp i det ganske land, og med mange desperate sjeler går det gjetord om helgens polkøer. Det gjelder derfor å være føre var når man skal på polferd i disse dager. Det skulle vise seg å være et smart trekk, for da eg entra polet i dag iført maske og sprit (som seg hør og bør) så eg bare to andre kunder. Det var riktig nok polet på Kløfta, ergo ikke det mest folksomme senteret, men det forundra meg litt likevel.

Da skulle alt være klart til helga!

Eg kunne helt trygt, uten bekymring for annet enn å ikke bli andpusten i maska, hente meg to flasker vin, for så å stille meg i kassakø. Ja køen bestod riktig nok av den ene personen som holdt på å betale, men med dagens avstand føles alle køer litt lenger. Få minutter seinere gikk båndet, og mine flasker snigla seg mot biperen. «Har du leg?» kom det fra ekspeditøren. Alt eg klarte å stotre frem var et sjokkert «hæ?!?» «Ja, jeg må nesten få se legitimasjon».


Skjelvende av lykke klarte eg etter litt om og men å fomle frem visakortet mitt, og kunne stolt vise ekspeditøren at eg har hatt lov å handle vin i 17 år. Vanskelig å se bak maska, men øynene hans smilte da han beklagde og sa «det er litt vanskelig å se alder bak ei maske». Akkurat det valgte eg å ikke høre, eller i det minste tenkte eg at eg er fryktelig ung i panna! Kunne ikke annet enn å takke pent for årets kompliment, mens eg putta flaskene i pose, for så å rusle videre til frukten vi hadde glemt siden mandag. Nå fortjente vi den likevel!

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top