Ja nå skulle vi bli sååå flinke og bare handle én dag i uka, vi skulle unngå folk og eventuelle møter med ukontrollerte hostekuler og nysing fra fremmede. Etter mandagens storhandel oppdaga vi til vår store forskrekkelse at vi slettes ikke er så dreven på dette med ukeshandel. Mens eg var strengt opptatt med å holde avstand og puste rolig for å unngå hyperventilering i munnbindet, glemte eg til begges forargelse flere varer. Doc var derfor innom butikken i går, han måtte nemlig ha brød og iste. Og da klarte han selvsagt å glemme frukt. Det fikk bare gå.
I dag fikk eg den lyse ideen at vi fortjener litt vin i helga, ekstra viktig å unne seg noe godt nå. Siden vi er sånne som tar den helt ut på fest, blir det ikke til at vi drikker noe særlig ellers. Og når man vanligvis ikke drikker, nei da har man svært lite behov for et barskap med bredt sortiment, så her var det ingen fermenterte druer å spore. Det bød dermed på enda en tur på handling.
Nå er det også skjenkestopp i det ganske land, og med mange desperate sjeler går det gjetord om helgens polkøer. Det gjelder derfor å være føre var når man skal på polferd i disse dager. Det skulle vise seg å være et smart trekk, for da eg entra polet i dag iført maske og sprit (som seg hør og bør) så eg bare to andre kunder. Det var riktig nok polet på Kløfta, ergo ikke det mest folksomme senteret, men det forundra meg litt likevel.
Eg kunne helt trygt, uten bekymring for annet enn å ikke bli andpusten i maska, hente meg to flasker vin, for så å stille meg i kassakø. Ja køen bestod riktig nok av den ene personen som holdt på å betale, men med dagens avstand føles alle køer litt lenger. Få minutter seinere gikk båndet, og mine flasker snigla seg mot biperen. «Har du leg?» kom det fra ekspeditøren. Alt eg klarte å stotre frem var et sjokkert «hæ?!?» «Ja, jeg må nesten få se legitimasjon».
Skjelvende av lykke klarte eg etter litt om og men å fomle frem visakortet mitt, og kunne stolt vise ekspeditøren at eg har hatt lov å handle vin i 17 år. Vanskelig å se bak maska, men øynene hans smilte da han beklagde og sa «det er litt vanskelig å se alder bak ei maske». Akkurat det valgte eg å ikke høre, eller i det minste tenkte eg at eg er fryktelig ung i panna! Kunne ikke annet enn å takke pent for årets kompliment, mens eg putta flaskene i pose, for så å rusle videre til frukten vi hadde glemt siden mandag. Nå fortjente vi den likevel!
Man nær en viss ung alder, så ønsker man å bli spurt etter leg. Før den unge aldern oppnås er etthvert spm etter dette dokumentet ei plage😉. Selv om vedklmmende som spør absolutt gjør jobben sin