Vemodig og rart…

I dag har eg vært på en annen avdeling på jobben, når det er lite å gjøre på egen avdeling er det helt topp å kunne hjelpe til andre steder. Er litt usikker på hvor mye man har lov å skrive på en offentlig blogg av hva man gjør på jobb, så la oss si det sånn; eg har stått høyt oppunder taket og jobba med varme maskiner. Har ikke frosset, for å si det sånn.

Etter å ha svetta mot betaling i 8 timer, stempla eg ut og bestilte take away. Verken Doc eller eg orka lage noe heftig middag, så det ble sushi på oss, etterfulgt av is til dessert i sola i bare denne HER. Tassen fikk plaska litt i nye bassenget, og mor ble gladelig med, selv om bassenget er i grunneste laget. 

Nå holder vi jo på å gjøre vogna klar for ferie, for etter jobb i morgen hekter vi på og setter snuten mot ville Vestlandet. Det er jo litt rart. Mens eg nå rydder inn flere par boots og westernklær fra vogna er det litt vemodig å tenke på at vi i skrivende stund skulle vært på vei til Skjåk. I morgen skulle vi stått tidlig i kø på Norges fineste festival.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi skulle samles mange tusen mennesker i campingvogner, bobiler, busser, og andre artige ekvipasjer, for å ta en heidundrende fest med enormt mye god musikk. Men sånn ble det ikke, og våre tanker går til arrangørene, musikere, innleide, selgere, og alle andre som hvert år står på for at vi skal kunne kose oss. Håper alle holder hode over vannet så vi sammen kan komme sterkere tilbake neste år!

Nå nærmer vi oss omsider klare her. Doc har kjøpt både markise og TV til vogna, og alt ligger tilrette for at vi likevel skal få en fin ferie med familien på Vestlandet. Eg endra jo litt på ferien så fort vi fikk vite at det ikke ble festival, så nå må morgendagen gå fort så vi kommer oss på ferie!