Når venner blir familie

 

Vet ikke helt hvor eg skal starte, for denne helga har vært så formidabel at vi er målløse begge to her. Vi er nå på vei hjem fra Vestlandet, hvor mamma og pappa har hatt skalldyrfest for en flott vennegjeng og familie. 

Vi reiste jo onsdagen, og med en overnatting var vi fremme torsdagen. Turen over og overraskelse av mamma og pappa kan du lese mer om HER. Det falt jo i god jord, de ble glade for å ha oss på plass en dag tidligere. 

Ellers fikk vi tatt en tur til ei barndomsvenninne og snylta litt kaffi, og skravle litt. Da vi kom hjem hadde Heidi, Tom Arne og Kjell Vegard kommet, så vi satte oss alle i gapahuken til mamma og pappa. Kvelden gikk med til musikk, stemning og mye latter. 

Fredagsmorgen når vi sto opp diska fattern opp med egg og bacon til hele gjengen, og da vi gikk ut for å ta en røyk kom det jaggu en fremmed bobil på tunet. Det var Barbro og Dag som var så redd for å måtte tilbringe to netter i polettaen til Monica, at de hadde kjøpt seg bobil! Men selv om dem kom tidlig, hadde de ikke kjørt hele natta, nei de kom så seint at de tok ei natt på Bunnpris på Sletta. Helt normalt.

Ut på dagen ble det en svipptur til Manger med Barbro og Dag, for vi har nemlig fått pol på Radøy. Det måtte jo sjekkes ut, og de hadde det mest nødvendige. Tilbake hos mamma og pappa ble det en kveld til i gapahuken, med ertesuppe, raspeballer og knokekjøtt, og da med ei tante og mann på plass. Vi åt oss jo selvsagt forderva, så når Heidi sang for oss etter mat, ble hele stemninga en ren nytelse. Vi kvikna fort til når Kari og Torfinn plutselig sto utafor, da ble det jo jubel og klemmer. Denne kvelden ble noe seinere. 

Lørdags morgen var det også egg og bacon til alle, mamma og pappa vet å være gode verter, ingen tvil om det. Etter litt avslapping måtte vi en tur tilbake til Manger, vi hadde jo tømt forrådet vi handla fredagen. Kari, Torfinn og Tom Arne ble med denne gangen, så vi tok en liten sightseeing med det samme. Vi måtte jo vise de den amerikanske byen i bygda vår. Ja det er faktisk ei kirke, Town Hall, fengsel, skole og diverse bygg som ene onkelen min var med til Nord Dakota for å hente hjem. Her ligger det også mye informasjon om emigrantene som reiste til mulighetenes land USA. Meget fascinerende. 

Så til festen vi alle hadde kommet for; Skalldyraften på løo (låven) til søstera og svogeren min. Pappa og svogern min har jo vert utpå sjøen flere ganger denne uka for å sette teiner, så det ble vel rundt 45-50 krabber. Muttern hadde diska opp med masse tilbehør, både reker, makrell og laks, og ellers mye godt. Plutselig dukka ei god venninne av mamma opp, med mannen, og eldste dattera hennes med sin mann også. Begge søstrene mine var selvsagt også på plass. Alt var klart for å spise oss ihjel. Vi kasta oss over maten som noen utsulta kattunger, og dytta nedpå det vi fikk plass til. 

Som vi kosa oss, spiste, prata, lo, og bare nøt tilværelsen. Da folk begynte å bli mette gikk Heidi til mikrofonen, hun ville takke for god mat og flott vertskap med en sang. Igjen målbandt hun oss, helt nydelig å høre på. Tom Arne og Kjell Vegard fulgte også på med sang etter hvert, fantastisk dyktige alle de tre. Og plutselig kom “Birger” innom, altså en revyartist, og prata om jobben sin “Radøy Snigleri AS”. Han rydda brunsnigler, men det gikk så bra at han måtte avle de og slippe de ut igjen for å ikke gå tom for jobb. Det endte jo med at ene sneglen ble så svær at han sto med dn 2″4″ i kjeften og fresa til Birger. Han hadde også sett Reddenekk på TV, og mente det var bra eg hadde ei tomflaske med i hønekokeren (som han mente var ei heksegryte), for da hadde eg jo oksygen i det eg gikk under. Han mente jo også det var greit at Doc tatoverte Doc i stedet for doktor, for da hadde ikke symmetrien stemt. Det hadde vel ikke vært så farlig med Doc uansett, kom han frem til. 

Ut på kvelden fikk vi også oppleve både Doc og Dag ved mikrofonen. En gjeng skulle starte nytt parti, og kampropet var sangen Alt for Norge, så Dag måtte jo synge den. Festlighetene gikk ut i de sene nattetimer, med skåling og dansing, og ikke minst mye latter. Vi fant jo også ut at alle som var der hadde på en eller annen måte adoptert hverandre, så denne vennegjengen er faktisk familie nå. 

Søndag var det kokt egg til alle, og formen var som en dårlig festivalsøndag, bare ekstra støl i lattermusklene. Litt etter litt begynte folk å vende hjemover, og det ble mange runder med klemmer og takking for laget. Noe så trivelig er det vemodig å reise fra, men vi kan nok leve hele vinteren på minnene fra denne helga, for dette var helt perfekt. 

#venner #familie #skalldyraften #krabbe #reker #fest #gapahuk #låve #vestlandet #radoy #norskerednecks #birger #radoysnigleri-as #gønnhild #skalldyr

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top