Som mange alt vet har eg en god stund jobba 50% pga Morbus Crohns, og Doc har gått ledig litt nå. Dette har jo funka fint for meg, da eg har vært mye sliten. Eg har fått slappa av mye sånn at betennelsene i magen har roa seg ned. Doc har vært flink og tatt mesteparten av det huslige, en riktig så god husfar som han er. Kan ikke klage på det.
Men den tid er nå over. Doc begynte i ny jobb på mandag, samt at formen min har blitt såpass at eg har økt arbeidstiden min en del. Jobben han har begynt i får han fortelle om selv en dag, for eg har ikke helt skjønt hva det går ut på. Det er uansett ikke relevant akkurat nå. Vi jobber altså begge to mye mer, hvilket bringer meg til hvordan min dans på roser er over.
I det siste har jo klær blitt rene av seg selv, gulvene har stort sett vært rene, lite støv har det også vært, og i tillegg har eg kommet hjem til duk og dekka bord så godt som hver dag. Det er nettopp dette som stopper nå, min sofatid skal krympes betraktelig ned. Ikke bare fordi eg selv jobber mer, men fordi Doc også jobber mer.
Nå må vi altså fordele både husarbeid og matlaging. Eg må ikke bare jobbe mer på jobb, men også hjemme. Greit nok, formen min er mye bedre nå enn den var i sommer, og nå tåler eg faktisk kaffe med litt melk i, så eg holder meg til og med våken. Tenker det i bunn og grunn kan være greit å leve et litt mer normalt liv fremover, så lenge formen holder seg blir det kanskje fortsatt en dans på roser, bare en annen type roser. Ja selv om husarbeid er gørrkjedelig.
Snap
Dette fikser du glatt😃
Kronisk sykdom er ikke «bare bare» det er vanvittig utmattende og vondt. Folk utenfor ser bare de gode dagene – de dårlige er i alle fall jeg inne bak våre vegger. Jeg sto på til jeg spydde både før, under og etter jobb. Jobbe skulle jeg, men dagen det stopper seg har det med å komme. Regner med at du tar vare på deg fremover og finner grensa før den finner deg :-)) Men det og er jo «bare» noe jeg kan si fordi jeg aldri fant min. Vi står jo på, vi med jernvilje. Klart det skal gå. He he. Det er tøft.
Veronica: Jada, eg har ikke tenkt å gi opp 😉
Jernbanefrua..: Ja nettopp, folk ser oss bare på de bedre dagene 😉 Og mange reagerer på at eg av og til er ute blant folk i helgene, men ingen ser at eg ligger rett ut i 5 dager for å hvile meg opp til det 😛 Nå er eg uansett litt bedre, så eg prøver forsiktig 😉
Dette fikser du/deree utmerket.:)))
Det er akkurat det, det folk ikke ser. Kjenner meg igjen i det jernbanefrua skriver, ingen som så at jeg kasta opp på jobb, ingen som ser at etter en tur på butikken må jeg ligge i to timer etterpå, ingen som ser smertene som raser i kroppen… osv…. sender over en god klem<3
Stå på
Garman: Ja regner da med det 😉
Orkidedatter: Sant det.. Er stort sett bare Doc som ser meg på mitt verste 🙂
Er godt å komme i gjenge igjen, selv om man blir litt bortskjemt i slike situasjoner. Har selv vært delvis sykemeldt i nesten et år, og hadde min første dag tilbake i 100% stilling i dag. Det feiret jeg med 2 timer overtid… Hehehe…
Uff..høres ikke noe bra ut…du skulle kanskje ikke økt arbeidsmengden akkurat når du fikk mer å gjøre hjemme også….man skal jo tross alt ha en fin hverdag…men..håper det ordner seg…Er en lunefull sykdom det der…stakkars…Håper du fortsetter med gode dager fremover! lykke til!
#bikerpus: Haha grei feiring det da 😀 Ja det er veldig greit å kunne «være med» litt mer 🙂
Toini: Det går egentlig veldig greit, kan jo være bra å faktisk kunne bidra litt mer også 😉
Aw det er jo koselig at han har stått på hjemme mens han har vært arbeidssøker da. Men fint å komme seg ut i jobb igjen. 🙂 håper dagene fremover går fint og at husarbeidet blir delt godt. Håper dere klarer dere bra fremover. Godt å se du har blitt bedre. Ingenting er bedre enn det. Ønaker dere begge en flott dag. 🙂