Vekkerklokka mi kimte hysterisk så eg fikk øresus i morges, og eg slumra den (som vanlig). Like etter var det ei beljing fra nattbordet igjen, og Doc dreiv og dytta i meg, for han hater lyden av vekkerklokke like sterkt som eg gjør. Men denne gangen var det Doc sin tlf som skreik, og eg dytta han tilbake. Jepp, endte med at han gikk først på badet, og eg kom noen minutter forsinka på jobb.
Egentlig protesterte absolutt alt i meg da eg svingte ut på veien, og det ble ikke bedre av at eg svingte ned til jobb. Du vet når du har influensa så verker alle muskler, ledd og organer i hele kroppen. Sånn var eg, bare uten feber og snørr. Det var ikke min dag, men eg holdt ut nesten hele dagen, og har vel nå funnet ut at crohnsen min ikke setter like stor pris på popkorn som det smaksløkene mine gjør.
Vel vel, da eg dro hjem fra jobben lufta eg Tassen, fyrte i ovnen og la meg på sofaen. Doc var ikke mye seinere enn meg, men han var nok mer sulten. Han ordna en ordentlig fredagsmiddag bestående av løvbiff, pomfri og bearnaisesaus. Fett og godt på alle måter, som seg hør og bør på en fredag.
Ellers har vi gjort fint lite her. Doc var heller ikke i kjempeform, og var fornøyd med en ordentlig sofakveld nå. Det er ikke til å stikke under en stol at vi har vært nysgjerrige på denne serien Squid Game fra Sør-Korea, det er mye om den på sosiale media. Dermed begynte vi å se det tidligere i uka, og så det ferdig nå.
Serien som ligger på Netflix består av 9 episoder. Saken er den, dette er ikke for sarte sjeler! Handlingen er så sjuk og grotesk at man bare kan lure på manusforfatterens mentale tilstand! Det går ut på at folk med stor gjeld, eller de som egentlig ikke har noe å leve for, blir kalt inn til et spill. Her skal de leke seks forskjellige barneleker, hvor taperne blir eliminert etterhvert – med ei kule. Gevinsten for å overleve er en gigantisk pengesum. Tåler du blod og vold er serien spennende!