Måned: juli 2017

Sommer! Det betyr all mulig slags mat på grillen. Svin, biff, lam, pølser, kylling osv, og det er så godt! Det er helt fantastisk hvor mange muligheter en har på grillen, gjerne noen grønnsaker og tilbehør også. Finnes ikke begrensninger. Bare å fyre opp og marinere alt en finner og la det godgjøre seg over glødende køl. Nam! 

 

 

Noen mener dette er barbarisk. Vi er kaldblodige mordere. Tenk å drepe et dyr som bare vil leve og ha kjærlighet, bare for å spise det. Ifølge en del veganere er vi nemlig fæle folk som dreper levende vesener bare for egen nytelse. Eg har fått høre det og lest mange meninger i det siste, og i følge disse menneskene finnes der ikke noen unnskyldning for å spise kjøtt – eller spise er drept individ, som dem sier. 

Men! Når sant skal sies. Eg var på gastroskopi for ei stund siden, og eg har tatt mange rare prøver siste året pga smerter her og der. Og flere spesialister har fortalt meg at kroppen min MÅ ha kjøtt. De næringsstoffene man får i piller og kosttilskudd vil ikke kroppen min ta opp, det blir oppfatta som falsk næring. Eg blir syk om eg ikke spiser kjøtt. Siste spesialist eg var hos ba meg om aldri å bli veganer. 

Derfor lurer eg, er eg en kaldblodig morder? Eller følger eg bare næringskjeden slik evolusjon og utvikling har forma meg? Er det synd på dyr som må dø for at eg skal få mat? Eller skal eg lide for å la vær å spise den maten som er beregna på oss mennesker?

Ja det er mange dyr som lider i verden, og som oppvokst bonde vet eg hvor ekstremt strengt det er med dyrehold i Norge. Norske bønder må faktisk bygge om fjøs så fort det kommer nye restriksjoner for å oppnå kravene til både høyde, romslighet og komfort for dyrene. Storfe skal også ha minimum 8 uker ute på beite, og eg vet mange får mye mer utetid og mosjon enn dette. I Sverige prøver dem å bli kvitt denne regelen, mens i Danmark finnes der ikke per dags dato noe slik regel. Dette er bare ett av mange eksempler på hvor mye bedre dyr har det i Norge enn ellers i Europa, og derfor kjøper eg konsekvent norsk kjøtt. 

Eg kan ikke si eg føler meg særlig barbarisk og fæl når eg spiser kjøtt, for hva er da ulven, løva, tigeren og alle andre kjøttetere? Dem river ihjel bytte sitt og begynner gjerne å spise på det mens det enda har puls. Eg spiser norsk kjøtt fra hovedsakelig gode norske bønder, som behandler dyra pent helt frem til de leveres for en human avliving. Derfor vil eg avslutte dette innlegget med å si; TAKK FOR MATEN KJÆRE NORSKE BØNDER, EG TRENGER DERE!

Legger ved noen bilder tatt av bøndene selv

Foto: Thorbjørn Arntsen

Foto: Tonje Jønnum

Foto: Nordåsen Gård

Foto: Anniken Gran Bratli 
 

Foto: Hanne Dragsnes

Og selvsagt meg selv meg selv på beite til Redneckfrue’s søster Foto: Redneckfrue
 

#bonde #mat #veganer #kjøtt #kosthold #helse #norgetrengerbonden 

Første dag på jobb etter ferien begynte bra. Faktisk så bra at eg bare fikk noen få timers søvn fordi Doc hadde totalt hosteanfall i natt, så eg la meg på senga i gangen. Det hjalp jo lite, for kl 5 kom sola gjennom vinduet der og rett i fleisen på meg. Vel det ble da noen timer før uret ringte inn hverdagen, og eg måtte stå opp. Kom meg på jobb til kl 7 og ble møtt av hyggelige kollegaer, og passe mengde varer å håndtere. Jobber jo på lager, så det varierer alltid med hvor mye vi har å gjøre. 

Fikk raskt starta opp PC’en, og kom knapt i gang før ene kollegaen kom bort med de nye verneskoene eg bestilte før ferien. Ja med alle de skavankene eg har hjelper det faktisk med nye sko av og til. Pakka de opp og fikk de på, svarte og rosa av alle ting. Kult! Litt stive til å begynne med, og etter to uker på ræv i en campingstol, ble eg fort sliten i beina. Hva hjelper da? Jo, eg kjøpte meg ei cola og satte radioen på P10 country, da glemmer man vonde føtter og setter giret opp et hakk. 

 

 

Lunsjen var ikke verst i dag heller, noe kalkunsnitzler og potetbåter med salat til. Det gikk på høykant før en prince mild, og så var det på an igjen. Dagen gikk faktisk fort, bare siste halvtimen som var litt treig. Er vel vanlig det. På slaget 15 slo eg av min PC og rydda kjapt rundt meg, for så å stemple ut og kjøre hjem via kiwi. Ja melk og sigaretter må man ha. 

Vel hjemme fant eg Doc i vogna, han var stolt og fornøyd fordi han har kobla anlegg der i dag. Så nå kan vi høre på Hilljacks der også. Så kom naboene bortom en tur, og vi satt på trappa og prata ei stund før eg starta på middagen. Det skulle være noen pølser med chili og paprika, mac&cheese og maiskolber. Nå har vi jo bare laga mat utendørs i ferien, så eg bomma litt på noen tidspunkt. Vi spiste pølser og mac&cheese rundt kl 18, da var ikke maisen ferdig. 

Ellers har eg tatt igjen min kvote søvn på sofaen, sovna tvert etter middag og våkna i 20 tida for å spørre etter maisen, som da Doc hadde tatt ansvar for. Den hadde nå stått i over to timer, og tro det eller ei, den var perfekt. Godt med smør og krydder, og og borte ble den. 

Nå nærmer det seg kvelden her, og eg skulle så gjerne hatt en bit sjokolade, men den har Tassen smakt på i dag. Det holdt at Doc snudde seg bort i et øyeblikk, så da har vi ikke sjokolade likevel. Ei god hånd potetgull og et stort glass med cola til en dårlig film, er på sin plass nå før leggetid. Det er bare å stålsette seg for natta, for nå har virkelig bronkitten tatt tak i Doc!

Kunne nok trengt ei uke ferie nå ja…

 

Hva Doc fant på Netflix i kveld….
 

#jobb #mat #sjokolade #potetgull #hverdag #mais #vernesko

Ja det hender jo det blir noen dikt på do, der får eg fred til å være kreativ. Skjønner ikke alltid selv hvordan eg virker, for når eg sitter der og gjør mitt fornødende, da renner det inn med ideer og rim. Har alltid vært sånn uten at eg vet hvorfor. Nå som det har vært ferie har eg jo fått skrevet litt, så hvorfor ikke dele?

Det har vært en helt fantastisk ferie, på camping med venner. Egen live musikk fikk vi jo av noen Hilljacks. Vi har hatt sol og feit god mat hver dag, unger som har bada og lekt dagen lang. Vi voksne har gjerne kosa oss med sprudlebrus på kveldene, og det har hele tida vært noe å le av.  

Det å sette seg fast i ei vaskemaskin som man må betale for å få åpna, eller å bli livredd for en kanin med røde øyner. Noen har bomma på spillvannstanken med vann som sikkert inneholdt all inclusive. “Noen” kokte av hanken på lokket til tekanna, og limte fast en tube lynlim på fingeren. Nei vi har ikke kjeda oss ett sekund. 

Her får dere et halvseriøst dikt fra do torsdagskvelden, og noen bilder fra ferien under. 

 

Burde sova no

Men skriv et dikt på do

Ikkje trøtt men må

Mørke gjer lufta rå

Alle går til ro

 

Livlig gjeng med dram

Men mørket gjer oss stram

Har det jo så artig

Folk er vorten fartig

Sjølv om lufta har blitt klam

 

Alle har blitt trøtt

Og vil sova søtt

Berre eg er våken

Sjølv om noko spjåken

Slik er det støtt

 

Nei no er det nok tull 

Me kan ikkje verta full

Må roa campingboet

Ta ti min som doet 

Det er barnecamp, ikke vannhull

 

Ja ti min på do

Er nok lurt no

Kanskje får eg sova

Og våkna tidlig som lova

I Doc’s armkrok så god

 

 

 

 

 

HILLJACKS

#ferie #camping #venner #familie #doesi #doet #poesi #dikt #mat #musikk

Skreiv doesi i går kveld, det var siste tur på do før vi sovna. Ja etter dram blir man gjerne litt luftig, og man vil gjerne unngå å slippe løst slikt under sin kjæres dyne. Det er slikt man gjerne tenker etter noe godt i glasset, og hos meg kommer jo ofte tankene ut som poesi når eg sitter på do. 

Så her har dere litt doesi fra doeten Dask. 

 

Har litt luft i magen

Prøvde å sleppa det i hagen

Fekk det ikkje te’

Nokon kunne høyra det

Heilt på tampen av dagen

 

Gjekk ein tur på do

Kjente fredens ro

Slapp ein susar stilt

Det lukta ikkje mildt

Heilt aleine no

 

Klar for seng og natt

Godt luften fort ut datt

Klar for søvn og kvil

Utan luft og tvil

På at det blir skratt

 

 

#dikt #rim #luft #dram #do #kveld #doesi #doet #poesi #poet

Starten på resten av ferien er i gang, med ny gearolje på sheriffen selvsagt. Siden vi starta første del av ferien så bra med å ta med live musikk, fortsetter vi i samme stilen og har med musikere også nå. Denne gang var vi så heldig å fikk følge av vokalist og gitarist i Hilljacks, Karina og Ståle, og guttungen deres. Med fulle tanker og vomfyll var vi klare for avreise mot bedre vær.  

 

Turen denne gang går sørover, ja så langt som til Telemark. Det ryktes om bedre vær og kjentsfolk der, da var jo valget greit. Faktisk så er det ei ungdomsvenninne, Leni, som satt og trippa der, hun ville jo hilse på igjen, og da var ikke vi vanskelig å be. Har hatt så mye moro sammen med hun, ja vi burde vel blitt æresmedlemmer på polet før fylte 18. 

 

Med køntri på popanlegget freste vi nedover mot sola. En stopp i Notodden ble det jo, kjøleskap måtte fylles opp. Her fant eg også noe som Leni og eg konsumerte litt av for ca 15-16 år siden, Passoa, det måtte jo kjøpes. Nei vi var kanskje ikke gamle nok, men hvor mange har ikke smakt litt før 18 årsdagen? Men vi så foreløpig ikke noe sol på turen. 

 

 

Vi kom trygt frem, etter at Karina og Ståle hadde ergra seg ei stund over snilefarten til Doc i tre timer. Fikk ned støttebein på vogna, og Ståle vatra bobilen to ganger for sikkerhets skyld, etter å ha snudd bobilen en runde. Moro gjensyn med Leni og familien, og et felles måltid før vi fant noe godt i glasset. Fortsatt ikke sol. 

 

 

Jaggu hadde vi alle noe å prate om, og timene ble seine. Ungene til våre campingvenner la seg litt etter litt, og det var bare vi “voksne” som ble sittende igjen. Men du verden så vi har kosa oss. Natta henta oss inn til slutt, og vi kunne legge oss i vår oppvarma Bjølseth. Ja gasskamin er undervurdert, selv på sommeren, for sola skinte jo så det plaska i gresset. Men først en dotur mens Doc og Tassen gikk og la seg. Da eg kom tilbake ble Tassen så skremt at han bøksa opp på do en runde (ja portapottien), før han kasta opp to steder på gulvet. Heldigvis tok Doc ansvar og tørka opp så vi alle tre kunne legge oss. Det har altså nå slutta å regne. 

 

Nå er det visst morgen igjen, og vi samles til mat igjen. Formen er ikke så verst, bortsett fra noen voksende myggstikk. Men nå er det pinadø sol! Camping er virkelig livet. 

Link til Hilljacks

#tekstencamping #telemark #tur #ferie #hilljacks #camping #bjølseth #venner #dram #kos

 

Tirsdags morgen fortsatte vi ned mot Vinstra. Med feber og bronkitt, men vi ville gjøre et forsøk i allefall. Stoppa og handla litt, måtte jo fylle opp kjøleskapet igjen etter flere dager på tur. Og så bar det rett ned i køen til countryfestivalen, der vi møtte Monika (Redneckfrue) og Kristian. Der hadde jo folk stått fra mandagen, så vi kom oss ikke helt fremst i år heller, men mer enn godt nok vil eg påstå.  

 

Etter ei stund ble køen lang bak oss, og det gikk gjetord om kjentsfolk bakover. Vi tok en ruslerunde og fant en kamerat, Stian, som vi satte oss med. Da kom det plutselig dinglende to karer som spurte “There’s a man laying behind your camper, is that someone you know?” Og vi måtte forklare etter beste evne at vedkommende bare tok en blund fordi han var full. Etter litt om og men skjønte vi hvem disse amerikanerne var, Doug Adkins og gitaristen! Da måtte dem pent takk spille for oss der vi satt, se video av dette under her. 

Ja dans på “løo” ble det, til langt på natt for noen. Det var jo suksess det, så bra at vi var mer eller mindre sengeliggende søndagen. Skulle egentlig til Åsane og se Eidsvoll 1814’s U17 spille kamp, ja amerikansk fotball, men ingen var kjørbar dessverre, og alle var litt uggen i formen. Søndagen gled bare rolig forbi egentlig. Eneste nevneverdige var vel at Doc måtte se Brann – Vålerenga sammen med tre Brann-supportere, og heldigvis for husefreden ble det uavgjort.  

Både Barbro og meg hadde sminka oss til låvedans
 

Monica hadde forresten handla seg poletta her om dagen, så hun og vår eldste søster, Jannicke, reiste til Sandnes for å hente denne. Hele familien gleda seg til å se “nyvogna”, men måtte vente til mandagen. Da hun kom hjem ble det jo selvsagt litt spøking og latter, for solseilet var jo større enn vogna. Og overmadrassa til Monica fikk ikke plass i vogna, så den arva vi. Polettaen var jo faktisk fin og romslig tross sine 10 kg i nyttelast, passende fin vogn til Monica. 

Selfie med polettaen
 

Mandagen kom forresten litt bust på, selv i ferien. Det var klesvask, dotømming og lett rydding i vogna. Ellers litt dilling og avslapping frem til pappa kom fra jobb. Vi fikk i oss en god middag og reiste innom bestemor, eg reiser ikke fra Vestlandet uten å hilse på hun, superbestemor. Etter en visitt der snudde vi bilen østover igjen. 

Turen gikk strålende et stykke, bortsett fra den golfen som vingla mellom 60 og 90 hele veien til Gudvangen. Vi hadde jo sett skilt langs veien, om veiarbeid og kolonnekjøring i Gudvangatunnelen fra kl 20. Det er for så vidt greit det, men med en kokende bil tok frustrasjonen oss fort. 

 

Noen km inn i tunnelen ble det bom stopp, og sheriff’n kokte. Doc fikk satt bilen i park, løp frem og fikk kobla ut vifta før møtende kolonne kom. Ja denne bilen har misforstått ett og annet, når vi kobler ut vifta begynner den å gå. Bilen fikk kjølt seg litt så vi kunne fortsette i kolonna. 

Men det var ikke som skiltet viste nei, for det var veiarbeid og kolonne i nesten alle tunellene til Aurland. Automatgir og vogn bak, opp og ned i fart, mye nedoverbakker med bremsing. Vi kjente jo det lukta svidd, og regna med det kom fra semien fremfor. Men ved neste kolonnekø løp vi ut og sjekka, og ganske så riktig var det vår bil det lukta av. Tomt for bremse på høyre fremhjul. Vi holdt god avstand ei stund da ja. Først i Lærdalstunnelen begynte bilen å bremse jevnt igjen, vel, da var den heldigvis bare varm. 

Fortsatt ved friskt mot
 

Veiarbeid nesten sammenhengende fra Gudvangen til Lærdal. I fellesferien. Arbeid i alle tunneler, men ingen med maske eller noe for eksosen. Kokende motor og varme bremser, sure turister. Dette burde ha vært klart på våren! Resultatet ble mange stygge forbikjøringer i Lærdalstunnelen, av både personbiler og lastebiler. 

Aggresjonen la seg vel oppe på Filefjell. De fleste andre biler kjørte mot Hemsedal. Vi skulle jo videre til Vinstra, da er raskeste rute via Beitostølen. Etter å ha bikka toppen var klokka rundt 23, og vi ble trøtte. Vi fortsatte likevel til Beitostølen, etter enda mer veiarbeid og omkjøring, og selvsagt begynte bensinmåleren å lyse. Ingen bensinstasjon på 3 mil! Med klump i magen og et fælt lys i dashbordet rakk vi akkurat YX på Beitostølen!

 

Noen liter suppe rikere på sheriffen, kjørte vi forbi sentrum og fant en rasteplass på Valdresflya for natta. Jaggu var det innafor å strekke ut beina. Og med ny overmadrass ble dette ei god natt. Men vi har kommet oss gjennom kokende motor, brente bremser, lysende bensinmåler i flere mil, og ellers diverse. Ja nå bør jo både lottorekka og nabolaget slå inn! 

#camping #låvedans #bensin #tabber #uflaks #flaks #bjølseth #beitostølen

En del av dere lesere har nok fått med dere at vi skulle reise på tur med vogna i sommer, og at det derfor ikke blir så mye blogging. Nå sitter eg i passasjersetet igjen og har tid til å knote ned litt oppdateringer til dere. Ferien er jo godt i gang, og vi har vært en tur på Radøy. Vi skal nå videre og slappe av litt i kveld før det braker løs på festival. 

 

Turen begynte rundt kl 15 torsdagen. Da måtte Doc levere budbilen så noen andre kunne kjøre i ferien hans. Den skulle altså til Roa som er på veien mot ville vesten, og eg måtte kjøre sheriff’n med Bjølseth’n bak i en liten time. Siden eg bare har kjørt med vanlig henger var jo dette noe uvant, og eg satt i 50 min med småpanikk for å få sleng eller noe. Mye kan jo skje, og skjer det når eg kjører er det min feil uansett. Kan jo ikke gi Doc noe grunn til å skylde på meg, så eg kjørte med andakt, og det gikk faktisk bra. 

Vi fortsatte videre med Doc bak rattet og meg som kopilot. Det gikk jo litt bedre for min del, for da kunne eg slappe av og ta noen halvdårlige bilder underveis. Midt på Hemsedal tok vi en pitstop og venta på Kjell Vegard som plutselig hadde ombestemt seg. Han skulle egentlig ha vært på Skjåk i helga, men ble lurt til å spille til dans på “løo” hjemme. Han var ikke langt bak, så vi møttes og kjørte videre. 

 

Det ble kveld, så vi stoppa i Lærdal og tok det helt piano. Frokosten sto Doc for, egg og bacon, det er aldri feil. Og så var det bare å trakke på til Radøy. Det vil si, det ble is på Voss på veien. Det gikk jo sånn någen lunde greit da, bortsett fra de kraftige bremsesporene rett ovenfor Trengereid. Ja der var det kø rundt en sving, og vi fikk erfare at bremsa på vogna virker. To sett bremsespor. 

 

Vel fremme på Radøy tidlig på dag, og muttern og fattern var på handling. Vi fikk da med søstera mi, Monica, til å overraske de. Tok med hver vår campingstol og satte oss i innkjøringa i dalen, med pils og sørstatsflagget. Mamma og pappa som da trodde vi fortsatt var på jobb, fikk seg jo en god latter. 

 

Barbro og Dag var også på vei. Eg spurte jo hvor dem var, og fikk svar at dem ikke visste hva det het der dem var, men dem hadde en fergebillett. Vi skjønte jo ingenting, i allefall ikke når dem plutselig sto utenfor like etter. Noen blir alltid lurt eller overraska når denne gjengen samles. Kvelden gikk deretter med på å prate og grille, og ja noe lurt i glasset selvsagt, i gapahuken. 

Noen av dere har kanskje sett videoen Doc la ut på fb av sangen han hadde laga. Den kan dere se på vår fb side Doc og Dask. Ellers kommer mer fra ferien en annen dag, for nå er eg sliten her. Vi tales. 

“Rist meg hjem”
 

#ferie #camping #bjølseth #veteran #hemsedal #låvedans #fest #dram #radøy #bygda