Det er ingen hemmelighet at mat fra bunnen er både godt og sunt, det er også blitt populært å både lage og skrive om akkurat dette. Derfor har eg valgt å vise en rett eg av og til lager fra bunnen, en skikkelig god gryterett som til og med gubben forsyner seg to ganger av.
Dette er en ganske enkel oppskrift, så eg ser ikke behovet for å skrive den ned her nå. Det kommer godt frem i videoen hvilke ingredienser eg bruker, samt fremgangsmåte. Denne retten er så raskt å lage at til og med de med travle hverdager får det til. Føler eg har vært skikkelig flink nå, samla godt med husmorpoeng, så eg håper dette kan være til nytte.
Snurr film og se Dask lage mat fra bunnen, og kom gjerne med tilbakemeldinger 😊
Har du et ønske eller tips til hva du vil se på neste ukes fredagsparodi? Sleng det inn i kommentarfeltet under, så legger eg det inn i notatene mine. Blir DIN ide brukt, vil din blogg bli linka til når parodien er ute 😉
Ja eg er ekte stril, altså øyfolk utenfor Bergen. Definisjonen på en stril har blitt tolka på flere måter, men den mest vanlige skal du få her; Bor du/eller er oppvokst på en øy utenfor Bergen, i den avstand at du i løpet av ett døgn kan ro inn til fisketorget, dytte unna bergensere for å selge dine varer fra egen gård, drikke deg full på overskuddet og gjerne slå ned en bergenser før du ror hjem – da er du en stril. For ordet stril kommer nemlig av ordet strid. Strilene var stridig mot bergensere, så for Guds skyld; ALDRI kall en stril for bergenser, da er hele inntrykket av deg som person ødelagt.
Områdene utenfor Bergen betegnes derfor som strilalandet. Her har vi samme tonefall som bergensere, men langt fra samme ord, setningsoppbygginger, bøyninger og endelser på språket. Eg vil her prøve å gi deg innblikk i språkforskjellene til bybanen og stril.
Forbindelsen mellom bymann og stril, Nordhordlandsbrua
Her kommer noen eksempler på forskjellig ordbruk, og som du ser er det en del store betydelige forskjeller på uttalelsen.
Av ordbøyelser og endelser er det også stor forskjell, hunkjønnsord får av og til en O til slutt på strilalandet, og ellers er det vel store og små forskjell på de fleste endelser.
Bergensk – Strilamål
jenten – jento
humlen – homlo
å være – å vera
dyrene – dyrna
nøtter – net
har gått – har gje
bilene – bilane
stuen – støvo
stranden – strandæ
hoppende – hoppandes
hun kysset han – ho kjøste han
Musikken på strilalandet blir gjerne beregna som “bryggesjau”. Det kan være sjømenn som har skrevet viser til havs, kystfolket inspirert av havet, bygdetullinger som spiller på de lokale bryggedansene. Johannes Kleppevik har en del fine viser, han synger selvsagt på sin dialekt fra Sund på søre Sotra, noe som passer de fleste striler. Så har vi jo morobandet Ausekarane, de reiser rundt og har show på strilalandet og i “bydn”. De hedrer jo Kleppevik, men har mye artige låter selv. Dette er ein typisk strilagjeng, og legg merke til “palahuena” deres, slike må alle ekte strilamannfolk ha. Doc har selvsagt fått ei av mine foreldre 🙂
Da har du kanskje lært nå at, hører du noen med tonefall fra bergensområde, spør HVOR dem er fra, og ikke om dem er fra Bergen. Da sparer du noen for unødig adrenalinforbruk. Men skulle du ha flere geniale eksempler på språkforskjellen her, legg de gjerne inn i kommentarfeltet under.
Slenger med til sist; Amalie Skrams beskrivelse av strilene er vel hvordan en typisk bergenser ser på oss, uten at dem tenker over hvor brautende dem er selv.
Stranden var proppfull av lørdagseftermiddagstrafikken. Strilene kom i rekker, halveis sperrende gaten, menn og kvinner med armene om hverandres skuldrer og tiner i hendene. De stabbet ivei med de korte, stive ben i de veldige sjøstøvler, mens det brune sneslaps sprøitet op og til sidene, og strilelukten stod som en os omkring dem. Kom det noen i veien for dem, slapp de ikke taket for å gi plass, folk fikk hytte seg så godt de kunde. Kjerringer og småbarn som ikke hurtig nok sprang til side, veltet de over ende og skrevde urokkelig videre, uten så meget som å verdige de falne et øiekast. Efternølerne av Fana- og Nattlands-bøndene travet avsted foroverbøid med rømmebøtter i hendene og på ryggen tomme surmelksbøtter, som nådde dem fra nakken helt ned på de hvite vadmelskofteskjøter. … Tjenestepiker med kurver på armen, som skulde efter varmt brød til søndagen, da bakerne holdt hviledag, stod i klynger og sendte slagord og vittigheter efter sine arvefiender, strilene, som i uforstyrrelig ro hverken så eller hørte.
Hvem har ikke gått å vimsa rundt på festival eller camping og bært med drikke hit og dit? Man blir lett lei av bæreposen, og kanskje man setter den fra seg og glemmer den. Nå har vi løsningen her. Du slipper å bære noen ting, og du glemmer det garantert ikke!
Skal du på fest, festival, ett eller anna treff, eller camping i løpet av sommeren bare må du ha denne vesten. Den er lett anvendelig, plass til 12 “brus”-bokser, og meget praktisk. Det er one-size, justerbar, og passer de aller fleste 😊
Ja vi må jo ha klær på kalde dager vi som alle andre, vi er jo ikke naken over alt heller. Alle naturister er forskjellige, vi finnes i alle aldre og fasonger. Derfor har vi nok forskjellige stiler hele gjengen. Men når vi er på de stedene som myndighetene har gitt “nakenløyve” på, er vi stort sett like. Noen har gjerne en caps eller hatt mot sola, og vi må av og til ta på sko når vi skal ned til stranda. Eg har derfor laga ei lita “handleliste” til oss naturister, med forskjellige skotøy og hodeplagg som kan være fint på camping eller stranda. Dette passer selvsagt til bikini og badeshorts også, så du kan fint kjøpe det selv om du ikke er naturist 😉
Av sko til damer har eg funnet to par som ser ut til å være helt ypperlige til både camping og strand.
Disse fluffy slippersa fra Jeffrey Campbell er skikkelig søte og lett å trakke i når du skal ut av campingvogna en tur. De koster 449,- og kjøpes HER
Eller de fargerike sommerlige ballerina sandalene fra Gioseppo til 269,- som liver opp stranda. De finner du HER
Til herrene har eg funnet noen sandaler som passer like bra til tur som på camping og strand, for det er som oftest Doc som lufter bikkja når vi er på camping. Viktig at han har gode sko så eg slipper å gå 😜
Først vil eg vise dere disse sandalene fra Caterpillar til 749,- , de er jo råstilige og kan like gjerne brukes på en sommerfest. De finner du HER
Og så har vi den litt billigere varianten fra Yourturn, som nå er på tilbud til 239,-. Praktiske og tøffe disse også, de kan du punge ut HER
Av hatter kan eg anbefale den gode gamle bøttehatten fra Rockawear HER til 149,- og til henne Trussardi Jeans sin solhatt HER til 379,-
Håper disse tipsene falt i smak både med og uten bikini/badeshorts 😉
I fare for å miste lesere pga syting og klaging, skriver eg bare litt om hvordan det er å være 32 år i en kropp tilsvarende 70-80 år. Ja det var en naprapat sine ord for noen år siden. Når eg likevel sitter på venteværelse og kjeder meg, ja for det heter VENTEværelse for en grunn, så kan eg jo like gjerne knotte ned litt i notatappen til seinere posting 😉
Ja da var det jo endelig tid for å få denne konstruksjonen på EU kontroll og service. Har hatt en rar verk i ei skulder nå i 13 år, kommer og går hele tida, like ustabilt som Titanic. Siden det som oftest går over etter ei lita uke eller to og kan være borte i opp til to uker, så har eg ikke gidda å oppsøke lege til annet enn painkillers før. Men når armen ikke kan løftes mer enn 45 grader opp uansett frem, bak eller til siden, så har det gått “pikkande lite granne” for langt. Og så har det kommet slark i hoftene. Er vel på høy tid å få en liten utredning på dette.
Skal nevnes at eg har ikke gitt totalt faen i dette da, har prøvd tre forskjellige naprapater og en fysioterapeut siste fire år. Noen knadde litt, noen ba meg tøye, mens sistnevnte skulle ha meg til å trene. Jada, alt er prøvd. Uten hell. Da får vi se nå da, hva en lege og mulig noen spesialister kan ha å si om dette skroget, for slik gidder eg faen ikke gå lenger.
Har siste uka gått sykemeldt. Kjedelig å gå hjemme, så eg har prøvd meg på noen gjøremål. Støvtørking ble med kjøkken og halve stua. Klesvasken har vokst og støvsugeren adlyder ikke venstre arm like bra. Har blitt noen kjøpemiddager og ferdigpizza i det siste, så eg er sikker på at Doc også ser frem mot bedring her.
Og jaggu ble det en liten lekkasje på maskineriet også, for “er det ikke det ene, så er det det andre” – sa kjerringa som begynte å blø neseblod. Vel vel, da sitter man på venteværelse da. To min forsinka pga neseblod selvsagt, men det gjorde ikke noe, for det er jo litt venting her. Tror eg enda har til gode å komme inn på avtalt tid, det gjelder alle legekontor alle steder eg har bodd. Så da sitter man her da, og venter i kø bak to andre pasienter.
Ja neseblod
Hadde time kl 10.15, kom inn kl 11.15, noe som tyder på at legen er populær fordi han er dyktig og nøye. Det ble noen rare tester og øvelser på skuldra, og det ble oppdaga en del andre mangler og feil. Dette resulterte i ny sykemelding, 7 glass fra blodprøven, time hos MR og time til røntgen. Da får vi vel bare vente i spenning da, på om eg blir godkjent på etterkontrollen heller..
Legger merke til at hver gang ei ulykke har hendt, er det noen som sier “det kunne ha vært meg”. Var du involvert? Ble du skadet? Nei? Da kunne det ikke ha vært deg da. Hvorfor skal alt dramatiseres så veldig? Eg har selv opplevd at bilen bak meg ble borte i fronten på en møtende lastebil, men det kunne ikke ha vært meg, for eg satt ikke i den bilen. “Det kunne ha vært meg som ble tatt av bomba i Paris, for eg var i Frankrike to mnd tidligere”. Nei det kunne ikke ha vært deg da.
Og så har vi jo dette med nesten. Det er et så vidt begrep at det burde ikke ha vært i bruk i heletatt. Ble nesten påkjørt. Vel, ble du påkjørt eller ikke? Eller vi vant nesten kampen. Hvordan kan dere nesten vinne en fotballkamp? Det mangler uansett et mål, samme hvilken innsats dere ga. Rakk nesten polet! Ja da blir det edrukveld da, om du ikke har egen brenner i kjelleren. Og dette med “en bekjent av en i vennekretsen tanta mi hadde på syttitallet, vet om en som nesten ble tatt av lynet i 1987!” Det er heftig det, for da er du alt annet en interessant å høre på.
“Holdt på å…” er også samme type uttrykk. Holdt på å bli kidnappet. Ja det var nok ubehagelig, men du ble ikke kidnappet. Holdt på å miste bussen. Du sitter på bussen fordi du visste hvordan du kunne løpe… Holdt på bryte av hofta. Vel du glei kanskje på isen, men hofta er like hel. Og så har vi denne; Holdt på å miste lappen! Hm, OK, du lå i 80 i 60 sona, der må man ligge i 86 km/t for å miste lappen. Det var heller ikke politi der. Hadde det vært politi og du lå i 86km/t kunne du kanskje ha mista lappen.
Ellers har vi jo fantastiske uttrykk som liksom. Er det for å lette på trykket til hva personen faktisk mener? Han var liksom helt gal. Var han kanskje ikke så gal likevel? Bilen svinga liksom rett i grøfta. Gjorde den det eller ikke? “Det kunne ha vært meg, for eg holdt liksom på å bli påkjørt, av den bilen som nesten traff meg!” Ser/hører du en sånn setning kan du banne på at bilen var i en annen kommune.
Vel vel Norge, vi holdt på å forbli under tysk okkupasjon vi! Men vi ble frigjort! Gratulerer med dagen folks! 🇳🇴
Alle har vel sin mening om hvor vidt man skal være påkledd eller ikke blant folk. Noen vil ikke vise mer hud enn fjes og hender, mens andre dekker seg bare med caps og slippers. I det langstrakte Norge finnes det en del egne steder for Naturisme, så ingen påkledde mennesker skal behøve å føle seg støtt av nakenheten. Men hva er egentlig nautrisme?
“Naturisme er en livstil i harmoni med naturen og karakteriseres av praktiseringen av sosial nakenhet og med intensjonen for å stimulere til økt selvrespekt, respekt for medmennesker og naturen.”
I naturistmiljøet er det ingen som gidder å bry seg om hvordan man ser ut. Fasong, størrelser, proporsjon osv betyr ikke noe. Respekten for menneskekroppen betyr blant annet at en lærer å akseptere at mennesker har ulik kroppsform og at kroppen forandres med alderen. En naken kropp i naturlig sammenheng gjør det lettere å se selve mennesket enn å være opptatt av den ytre figur eller sosiale posisjon. Barn oppvokst i naturisme får gjerne et annet syn på kropp og kroppspress enn andre barn, de lærer å respektere hverandre på en helt annen måte.
Vi som er naturister har altså lært å respektere både oss selv og andre, som de menneskene og personlighetene dem er, i stedet for hvilken stil dem har. Når man lærer å respektere egen kropp og kaste klærne i sosialt samvær, skjønner man fort at dette over hode ikke har noe med sex å gjøre. Det finnes ikke noe perverst i det å gi faen i bikinien. Du slipper bare helt enkelt å bytte klær om du skal bade, bytte klær etter bading. Skal du i kiosken tar du bare femtilappen i hånda og går opp en tur. Tur med bikkja? Ta på slippers da vel 🙂
At eg og Doc valgte å kast klærne er det flere grunner til. Vi tenkte egentlig bare at vi ville prøve noe nytt. Hadde snakka om det ei stund å reise på en camping der ingen kjenner oss, og bare drite i verden ei helg. Det var da Doc nevnte Sjøhaug Naturistcamping. Eg var mer eller mindre målbundet, ikke helt klar for å sitte naken i campingstolen blant folk, for eg hadde selv denne vrangforestillingen om kropp, hud og sex. Vel, gutten fikk lurt meg med, og det ble fort en naturlig del av oss.
Det var jo ingen som gikk rundt i “giv akt”, ingen som glaner, ingen som prøver seg på noe. Det handler jo som nevnt om respekt og personlighet, noe som gjør at samholdet er sterkt i slike miljøer. Vi ser rett gjennom det ytre og blir fort kjent, og det skjer gjerne gjennom fellestid. Det blir felles måltider, felles leker, felles konkurranser, felles bading, felles dusj osv. Bli med da vel, kast klærne på nakengolf da. Kjenn på det å bli respektert og godtatt ut fra alt annet enn utseende og statur, kjenn hvor lykkelig du har mulighet til å bli der 🙂
Er det kaldt ute, kan man like gjerne kaste klærne inne
I dag har eg ikke funnet på noe lurt å blogge om, for eg er sliten. Dagen i går gikk med ute i sola der eg forsøkte å hjelpe Doc med prosjektet vårt, innimellom alle pausene mine. Skuldra mi verker fortsatt, så det var jo ikke så altfor mye eg fikk gjort da. Og Elvis dukka opp på på Kløfta ut på kvelden.
Naboen vår Linda kom innom en tur med Enya, bestevenninna til Tassen. Er jo viktig at de firbeinte får noen likesinnede å kommunisere med også, kan fort bli mye “NEI!” og “FY” ellers. Enya ville helst ligge rolig å passe på meg, for eg spiste banan, og Enya liker tydeligvis det.
Ut på kvelden kom en annen nabo, Smeen, innom, for vi skulle avslutte dagen på Elvis showet TCE på Kløfta, med Tony Nilsson. Da var det jo bare å spyle av seg svetten etter alle pausene i sola, fjelge seg litt med TCB øredobber og Sun Studio skjorta, og jekke ei kald ei. Gubben tok på si Sun Studio skjorte også, for når passer det bedre inn enn på Elvis show? Gubben hadde jo ordna med både sjåfør og billetter, så alt lå til rette for en fabelaktig aften.
Siden showet var på Kaffedilla ble det jo noen kaffekopper av slaget Irish Coffee. Vi planta oss godt ned i en sofa i bakerste hjørne og var klare for musikk. Med en forrykende åpningsmusikk kommer Elvis ut på gulvet og setter i gang med den råeste stemmen eg noensinne har hørt, det var helt rått! Eg og Doc var på Elvis show på Graceland, men Tony nailet det uten tvil mye bedre her på Kløfta! Det lirka og lurte i dansefoten, men pga skuldra mi måtte eg dessverre takke pent nei til de som bød meg opp. Ble sittende i sofaen hele kvelden, bortsett fra under røykepausene.
Men tilbake til Elvis, eller Tony da. Det var så steike bra at eg bestemte meg for å fortelle han dette i ene pausen. Ble jo nesten litt starstruck, så eg presterte å skryte litt; “Hallayen Elvis, eg og gubben har vært i Memphis og sett huset ditt, var ikke så værst”. Hvem finner på å si det til en Elvis imitator? Jo Dask på en blanding av naproxen og Irish Coffee. Vel eg redda det i land med å le litt så alle trodde det var en spøk. Han så i allefall ikke på meg som en gal stalker, for eg fikk tatt en selfie med han da. Doc fikk selvsagt også selfie. Konserten var over rundt kl ett, og da sto sjåføren klar til å frakte oss hjem. Rett i seng.
Det finnes mange dyktige Elvis imitatorer som ligner både i utseende og fakter, men den med mest lik stemme er uten tvil Tony Nilsson. Skal du ha noe show er det han du kontakter! Tony “Elvis” Nilsson kan kontaktes på [email protected]
Våkna i dag dårlig som fy, så eg tror ikke eg tåler krem og brunsukker. Må være der det ligger. Ikke løfta en finger i dag til annet enn å dytte i meg nesten to poser potetgull og en pakke nudler, før nå i efta. Svigers har vært innom, og muttern slo på tråden i sta, og jaggu var Smeen en tur å hilsa på, så litt sosiale har vi da vært. Begynte å kvikne til litt ut på dagen, så eg har i det minste henta Take away på Gamle Nabo på Jessheim da. Som god kone er, må eg jo fikse mat til mannen. Nå er det avslapping og bikkjekos før ei ny uke innhenter oss. Jaggu ble det jo litt å skrive om likevel. Ha ei flott uke, og måtte værgudene fortsette den gode jobben 😊🌞
Laga et dikt om mobbing for en stund tilbake, dedikerte det til Oss Mot Mobbing på grunn av den jobben dem gjør i det langstrakte land. Du kan lese mer om dem HER 😉 Det er nå også en avdeling i vest, den kan du se mer om HER 😉
Nå går eg sykemeldt og har tid til å taste ned noen ord. Men når eg går i full jobb pluss husarbeid og hagestell er det ikke mye tid igjen til å skrive. Men så hører man jo om småbarnsforeldre som ikke har tid til å verken spise, dusje eller bruke mer enn ett minutt på do daglig. Da er eg nysgjerrig, når får dere tid til å blogge? Eg trenger bare noen tips og inspirasjon av noen med erfaring innen tidsklemma.
Noen av dere sender nok barna på skole og i barnehage, men eg forstår det sånn at det også er en del bloggere som har barn hjemme hele dagen. Hvordan fungerer dette? Eg har jo ikke barn selv (eget valg), så eg ser jo for meg at dere går med et minimenneske på armen dagen lang, og får bare brukt ene hånda til daglige gjøremål. Ja små barn sover jo gjerne midt på dagen, men da er det vel om å gjøre å få seg en dusj og vaske gulv eller noe sånt?
Vanligvis reiser eg på jobben tidlig og kommer hjem på ettermiddagen, da skal middagsmaten lages og spises. Så må kanskje skittentøyskurven reduseres, lodottene til bikkja må støvsuges, og det er ikke ende på gjøremål i hagen. For all del, dette er koselige ting eg trives med, men det tar tid. Av og til må det også tørkes støv og vaskes, og jaggu er eg på trening i ny og ne også, så uka går jo med på dagligdagse gjøremål.
Derfor føler eg at eg bare må ta en pause og rable ned de ideene som plutselig bare dukker opp. Dette skjer gjerne på do, eller på sengekanten før eg sovner. Men når man har en liten på armen, kan man da bare ta sånne pauser? Når den lille har lagt seg, er det gjerne noen større unger som trenger oppmerksomhet ei stund. Får småbarnsforeldre den lille pausen i hverdagen? Og brukes da disse pausene til å blogge? All ære til dere foreldre som får disse 24 timene til å gå opp med alt som gjøres, for eg sliter med tiden selv uten barn 😉
Akkurat nå har eg pause fra lett hagearbeid, ligger strak på vår nye frontporch. Den får dere garantert se mer av seinere 😊
