Måned: april 2018

I snart to uker har vi nå vært syk, med noe som kan minne om influensa. Feberen har hoppa opp og ned hver dag, og vi hoster til vi gulper. Kjempedeilig, ikke sant? Vi har begge gått i jobb selv om vi har vært dårlige, fordi vi har klart det. Men i går stoppa det. Eg klarte ikke å komme meg på jobb, og Doc måtte reise hjem fra jobb. Vi skjønner jo det at å presse seg selv gjør oss ikke frisk så fort, tvert imot har det egentlig bare blitt verre. 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Kamferdropsene Doc kjøpte til meg i forrige uke (fordi han trodde eg var i overgangsalderen), har han snart spist opp selv. Prince mild er bytta ut med mentol sigaretter, og vi spiser Doc om kapp – ja halslinsene.

Ja vi har det riktig så fælt. Derfor tok eg turen til legen i går, og utrolig nok tok det bare halvanne time inkludert blodprøver på laboratorie. Men det kunne da konstateres en eller annen form for influensa, pluss en betennelse i luftveiene. 

Dette i tillegg til crohns, som er betennelse i fordøyelsessystemet, skaper jo full krig i kroppen. Virusene og de forskjellige bakteriene driver og sloss om hvem som var her først, og hvem som skal få bli. Mens eg selv ikke får ha et ord med i laget. Samtidig som kroppen ikke klarer å ta opp næring, da blir man godt sliten.

Doc sliter jo også med magen til vanlig, for han har ikke galleblære, av og til lurer eg på om han mangler lukkemuskel også. Når han da blir syk i kroppen, blir jo alt mye verre, han er jo mann. Han blir alltid mye verre enn meg, selv når eg har mye høyere feber. Når da eg sitter på do med mine problemer, og Doc kommer løpende og hamrer på døra, da kan du tenke deg krigen er i gang!

I går testa vi det å leve som rikinger, vi brukte penger så man skulle tro vi hadde alt for mye. Er moro å prøve det også, men vet nå ikke helt om alt dette er i vår trivselsone. Det vi har brukt penger på er vi jo fornøyd med, men veien dit er ikke alltid bare moro.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det starta vel på jobben, da eg slo meg løs og kjøpte kake i lunsjen. Vanligvis er det jo bare salat, baguett eller suppe, så det var vel litt brutalt å slå til med den største sukkerbomba kantina hadde å by på. I tillegg smakte den ikke så altfor godt heller, men eg gjorde som rikfolk flest, bare kasta den i søpla. 

Etter jobb fikk eg haik til Lillestrøm av en kamerat, for eg skulle jo møte Doc på Røhneselmer. Vi henta endelig ut nybilen vår, og vi er nyforelska. Ja i bilen altså. Tenk å bare kunne gå inn til en merkeforhandler og bare plukke ut en drømmebil da! Men nå var servicen verdt nesten like mye som bilen der da, en skikkelig trivelig gjeng som kan faget sitt. Vi skreiv også navna våre på veggen der, en litt artig tradisjon hos Røhneselmer. 

Med ny bil i eie måtte vi jo ha nye klær også, da ble det shopping. Ja, faktisk så stakk vi innom senteret på Jessheim. Men eg kan ikke akkurat si det senteret er redneckvenlig, for det er umulig å føte seg på det gulvet i boots med lærsåle! Og vi måtte innom fem butikker før Doc fant bukse med bootcut. Selv fant eg to billige gensere, ene i camo, og nye Adidas sommersko. 

Men dette er ikke alt, for etter shoppinga måtte vi feire ny bil selvsagt, så da ble det middag ute. Den tok vi på Gamle Nabo på Jessheim, for der er vi alltid fornøyd. Doc valgte indrefilet med pasta, og eg tok pasta carbonara. Er ikke dyreste stedet å spise, og fantastisk godt, så det ble suksess. 

Ja sånn var det å være rikfolk for en dag. Tenker eg fortsetter med gamle vaner i kantina, og vi holder oss unna kjøpesenter ei stund fremover. Ellers er vi godt fornøyde begge to, og du skal ikke se bort i fra at vår neste bil også kommer fra Røhneselmer.

Bilder av nybilen, Ford Ranger Wildtrak 

Brøytekantene er borte, og det begynner så smått å våres her. I helga bestemte vi oss derfor for at denne uka skal syklene ut, frem fra den gjengrodde garasjehulen sin. Vi skulle kle oss i rosa trikot og sjekke hvordan vi lå an i løypa, bokstavelig talt. Siden vi begge skal sykle Birken i år, er det på tide å starte treninga nå. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det var bare en ting som satte en stopper for denne planen i går, formen var ikke på topp. Vanligvis kan man fungere noenlunde selv om man er litt slækk, så eg reiste på jobb en tur. Etter å ha stirra i en PC skjerm i to timer, med stigende feber og økende skallebank, dro eg hjem. Eg hadde i det minste prøvd. 

Med denne formen passa det jo å lage suppe til middag, og når det står 5 min koketid på posen – hva er vel bedre enn det? Tja, man kan vel aldri stole på Toro, for etter 15 min var fortsatt makaronien i tomatsuppa stein hard. Det ble en tålmodighetsprøve, men omsider kunne eg slurpe i meg ei brennheit suppe som satte spor i ganen. 

Doc derimot lå på sofaen og mente at eg måtte henge opp klær. Greit, eg gjorde det. Enten så trodde han ikke på at eg var syk, eller så ga han blaffen. Enkelte dager går det nemlig sport i latskap her i huset, selv om det heldigvis er svært sjelden. Men sånn bare for å bevise min sykdom, fikk eg leita frem det gamle trofaste termometeret vårt og putta det under armen. Etter endt piping viste det 38,8 grader celsius, da er man jo temmelig nær ei manneinfluensa. Så gårsdagens planlagte sykkeltur ble da bytta ut med halslinser, mentolrøyk, pledd og Paracet. Passa egentlig greit når det regna trollkjerringer.

I dag derimot har feberen sluppet taket alt, og sola skinner som bare det. Men fortsatt litt snufsete, hosten sitter i enda, og det blåser godt ute. Tenker vi venter et par dager til før sykkelen lures frem, men innen ei uke skal sykkel og Superselma sykkeldrakt ha blitt testa!

Vil du bli med å sykle Birken for å gi lysglimt til kreftsyke barn? Ta en titt //HER//

Doc har masa lenge om å gå på kino, og det er jo forståelig. Vi er nok ikke de hyppigeste kinogjengerne da vi trives godt i sofaen, hvor vi kan røyke eller pisse når det passer oss. Men nå har vi jo vært nysgjerrige på Norske Byggeklosser ei stund, så da måtte vi teste dette.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Doc fiksa billetter på mobilen, og der fikk vi til og med velge seter. Eneste som var sånn noen lunde midt på var på bakerste rad, og fremst da for dem som liker å ha nesa i sky. De bakerste setene var til og med tosetere, sikkert ment for unge nyforelska par, men de funka for oss også. 

Det var ikke noen på denne klinebenken som hadde tid til å kline på dagens kino, for Anne Marit Jacobsen gjorde sin rolle så bra at vi rakk ikke annet enn å le. Den dama fikser alle roller hun får, og må være noe av det beste Norge har å vise på lerretet. 

Filmen handler om paret Merete og Jens som bor hos mora til Jens (spilles av Anne Marit), som er noe aldrende, glemsk og vimsete. Merete arver huset etter sin filletante etter en sprengingsulykke, og de flytter inn i et oppussingsprosjekt. Den som gjør hele filmen verdt kinobillettene, er jo denne vimsete mora, som liker varme litt for godt. 

Det er en morsom og varm film, med noe moral innimellom, og mye man kan kjenne seg igjen i. Er forresten sikker på at manusforfatteren må være redneck, for den uflaksen Merete og Jens har med huset, minner om Doc og min sin uflaks med bil. Og sprengningsbasen minner skremmende mye om Daniel. En film eg lett kan anbefale andre å se også.