DOC OG DASK I KRIG!!

I snart to uker har vi nå vært syk, med noe som kan minne om influensa. Feberen har hoppa opp og ned hver dag, og vi hoster til vi gulper. Kjempedeilig, ikke sant? Vi har begge gått i jobb selv om vi har vært dårlige, fordi vi har klart det. Men i går stoppa det. Eg klarte ikke å komme meg på jobb, og Doc måtte reise hjem fra jobb. Vi skjønner jo det at å presse seg selv gjør oss ikke frisk så fort, tvert imot har det egentlig bare blitt verre. 

Kamferdropsene Doc kjøpte til meg i forrige uke (fordi han trodde eg var i overgangsalderen), har han snart spist opp selv. Prince mild er bytta ut med mentol sigaretter, og vi spiser Doc om kapp – ja halslinsene.

Ja vi har det riktig så fælt. Derfor tok eg turen til legen i går, og utrolig nok tok det bare halvanne time inkludert blodprøver på laboratorie. Men det kunne da konstateres en eller annen form for influensa, pluss en betennelse i luftveiene. 

Dette i tillegg til crohns, som er betennelse i fordøyelsessystemet, skaper jo full krig i kroppen. Virusene og de forskjellige bakteriene driver og sloss om hvem som var her først, og hvem som skal få bli. Mens eg selv ikke får ha et ord med i laget. Samtidig som kroppen ikke klarer å ta opp næring, da blir man godt sliten.

Doc sliter jo også med magen til vanlig, for han har ikke galleblære, av og til lurer eg på om han mangler lukkemuskel også. Når han da blir syk i kroppen, blir jo alt mye verre, han er jo mann. Han blir alltid mye verre enn meg, selv når eg har mye høyere feber. Når da eg sitter på do med mine problemer, og Doc kommer løpende og hamrer på døra, da kan du tenke deg krigen er i gang!

HADDE DET BARE VÆRT DICKPIC….!!

Føler det er på tide med et innlegg om alt det rare vi får tilsendt igjen nå, det er jaggu mange som ikke tenker seg om når dem sender noe ut til fremmede. Meldinger og snap av kaliber som egentlig ikke tåler dagslys florerer rundt om, og eg er garantert ikke eneste som får det. For all del, det aller meste eg får tilsendt på sosiale medier er superhyggelig, men innimellom lurer eg på hvor menneskeheten vil ende. Vi går rett på sak. 

Første eksempelet her er egentlig ganske mild, ikke noe å bli irritert av i utgangspunktet. Men får du dette spørsmål ofte nok kan det bli plagsomt. Svaret? Nei, eg sender ikke mine single venninner over til fremmede som spør ut av set blå, beklager. 

Noe annet som kan bli ubehagelig er å få alt for mange emojis med hjerter, greit ikke alle prøver seg på noe, men det blir bare too much. 

 

Så finnes der jo også mange som bare leser ETT ord uansett om det er en kort status eller et helt blogginnlegg. Tar for gitt at «sånn er det». Da må gjerne ting forklares med teskje. Innlegget om silikon som vedkommende her ikke gadd lese finner du //HER//

 

Folk som tror dem automatisk hadde hatt sjans om eg var singel. Ja det er nok av dem, og her er noen eksempler på det.

Noen er bare desperate og prøver alt dem kan, det er heller ikke noe hiss kan man si. Ton ned litt, vær ydmyk. Dessuten finnes det egne nettsider for sånt. 

 

 

Mens enkelte er skikkelig direkte, skyr ingen ting. At noen faktisk tror dette er opphissende, er for meg både forunderlig og skremmende. Hva tenker slike på? Det går forresten under paragrafen blotting og er straffbart. 

Andre ting eg får tilbud om har enda høyere strafferammer, det er ytterst kriminelt, og totalt uinteressant for meg. Har screenshot av profilen til vedkommende som sendte meg mld under her, så eg tar saken videre om nødvendig. 

Men likevel, det aller verste eg får på innboks i sosiale media er ikke kropp eller drugs, nei det er alle disse advarslene som folk sender hele tida. 30-50 sånne daglig, da blir man lei. Får du en sånn en, IKKE videresend, det er bare tull!

En gammel, en for salg og en ny…

Nå har våren kommet over oss her, det minker på snøen, og det går an å drive ute igjen. Fugene kvitrer, og Tassen har gravd frem alle lekene som forsvant i fjor. Sneipene etter fem mnd med en meter snø, begynner å dukke opp. 

Doc har plutselig fått opp energinivået sitt, og da må han drive med noe hele tida. Selv blir eg stressa fordi mitt energinivå er så mye lavere, at eg sitter rolig i dag. Men eg har hjulpet han litt da, vi har taua hjem Patrioten. 

Før påske eksploderte clutchen på denne, som om ikke det var nok at den sto til sammen 7 mnd i fjor, eller at vi brukte over 60 høvdinger på reparasjoner i fjor. Da parkerte vi den og kjøpte ny bil. Men nå vurderer vi å selge den, kanskje fikse den først, eller plukke den i deler og selge, for alt er jo nytt nå. Skulle du ha lyst på en Patriot, eller deler, kom med bud!

Ellers har vi jo fortsatt en evig trofast (bank i bordet) cherokee, gammel røver fra 90 tallet. Denne har i dag fått vårstell av energiklumpen Doc, altså sommerdekk og Dab radio. Da er mye gjort, og bilen blir kjekkere å kjøre både på asfalt og i grøft. Nybilen får ikke på sommerskoene før i neste uke, fordi den i helga skal brukes over fjellet, men den klarer vel å vente. 

Praktisk info om den som er for salg:

Vår 07 mod Jeep Patriot selges høystbydende over 20 000,-

Bilen har nylig fått nye hjullager bak, ny turbo, travers, bærebru, ny elektronikk med startsperre og frem til starter, bremser er bytter og bremseskiver foran samt det meste i forstilling, bilen er påkostet ca 60000,- det siste året og den er EU OK frem til 2019. Ett par feil er det jo lekker servo olje og clutchen må byttes. Bilen har ca 311000 km på teller?n. Bra sommer- og vinterdekk.

AKETUR ENDTE I VANNET!

Festen fortsatte i går, med samlingspunkt på fellesterrassen mellom rommet vårt og rommet til Rita og Jarle. Det er vel sånt som skjer når baren åpner før frokosten er over, dem la lista høyt der. Det var sol og herlig temperatur, skyhøy stemning, og store forventninger til dagens aktiviteter. 

Første aktivitet vi skulle få prøve oss i var Beerpong. Der settes det opp lange bord med 10 kopper på hver side, hvor to lag skal kaste pingpongballer opp i motstandernes kopper. Vanligvis er det øl i koppene, og motstanderen må drikke koppen som ballen havner i. Men sikkert for å unngå rølp, ble ølet bytta med vann. 16 lag var påmeldte, og spenningen var til å ta og føle på. 

Første runden vant vi faktisk, og gleden var stor. Vel inne i kvartfinalen steig spenningen, for det var bare tre kopper igjen på hver side lenge. Det er neimen ikke enkelt å treffe oppi de koppene, men da motstanderen vår traff med begge ballene i ene koppen vår, røk jaggu tre kopper, og vi tapte. 

I neste aktivitet skulle vi kle oss ut litt, vi hadde med oransje fangedrakter, så vi skifta klær og gjorde oss klare. Det var den gode gamle Ta Sjansen dem hadde laga til, vi skulle ake rett ut i et basseng, for så å komme oss over på andre sida og ringe i ei bjelle. Det ble tatt tid fra hoppet ved bassenget, til alle på laget hadde ringt i bjella. Mange lag hadde meldt seg på, til og med Arly Karlsen & Sons var spreke nok til å bli med. 

Doc var passe nervøs, for vi har ei kjelke som går meget bra. En halv skiboks med gamle treski skrudd på under. Eg tenkte ikke så mye over det, men da vi sto på toppen klar for action, kom angsten. Det var sinnsykt bratt! Men men, vi kunne jo ikke trekke oss, så vi satte utfor med beina nedi der det gikk fortest. Det gikk jo rimelig fort, og bare på et øyeblikk hang vi i lufta før vi traff vannet med bråstopp. Doc klatra på land og sprang rundt til bjella, mens eg kava meg frem i bassenget for å nå bjella. Vi kom gjennom uten noen skader, men det var kaldt nok da. 

Vi vant ikke den aktiviteten heller, men jaggu var det artig å prøve da. Og etterpå ble det flere konserter, dermed fikk vi forbrent noen kalorier på dansing. Mye bra musikk, og mye gøyale folk gjorde dette til ei super helg. Og ene puben hadde dem laga beachparty av, altså fylt den med sand, skrudd opp tempen og satt inn strandstoler. Nå har vi endelig kommet oss hjem, og er slitne som pokker. Tenker vi slapper av ut kvelden.

 

 

 

 

DASK TOK EN DOC!

Ja så havna vi på hotell da, nesten hele redneck gjengen. Vi er altså oppi en eller anna fjellheim i Hallingdal, for vi ble lova festligheter. Jaggu har lovnadene innfridd, for vi koser oss her. Hotell er jo aldri feil, og baren åpna like etter frokosten, så da er det pur lykke. 

I går kjørte vi like etter jobben, i retning Jevnaker. Vi skulle kjøre sammen med «mannen til mannen min» Kristian, og Monika. Dem kjørte fremst, og vi like etter, dem kunne veien. Eller GPS?n kunne veien da. Det gikk radigt unna, for Kristian var tørst. Helt greit, det var jo for så vidt vi også. 

Vel fremme fikk vi ordna oss et bra rom like ved Jarle og Rita, med felles terrasse. Kanskje ikke lurt, men moro, for her ble det jo samlingspunkt. Eg tror samtlige på hotellet her har vært gjennom rommet vårt for å komme til terrassen, er jo for så vidt hyggelig med besøk da.

Litt utpå efta i går sa eg til Doc, «nå er det min tur til å bli Doc-drita, for du er syk». Joda, han mente det var greit han, så lenge han har tilgang på øl er jo han lykkelig. Så eg drakk og kosa meg skikkelig, med masse venner og morsomme folk rundt oss. Det var live musikk og åpen bar så lenge eg husker. Sikkert litt lenger enn det også. 

I dag skjønte eg egentlig lite når eg våkna, hvor ble det av festen liksom? Doc bare glisa fornøyd, for han hadde klart å skjenke meg skikkelig i går. Det var visst morsomt for han, at han for en gangs skyld huska mer enn meg. Ja for Guds skyld, vanligvis er det jo omvendt, men la gå, vi koser ræva av oss her uansett vi. Snart skal vi teste akebakken her også, med isbad i enden. Håper bare den skiboksen vår flyter, og at Arly ikke blir forkjøla til konserten, for han skal jo sitte på!

 

EN DAG SOM RIKFOLK – Ny bil fører til så mangt

I går testa vi det å leve som rikinger, vi brukte penger så man skulle tro vi hadde alt for mye. Er moro å prøve det også, men vet nå ikke helt om alt dette er i vår trivselsone. Det vi har brukt penger på er vi jo fornøyd med, men veien dit er ikke alltid bare moro.

Det starta vel på jobben, da eg slo meg løs og kjøpte kake i lunsjen. Vanligvis er det jo bare salat, baguett eller suppe, så det var vel litt brutalt å slå til med den største sukkerbomba kantina hadde å by på. I tillegg smakte den ikke så altfor godt heller, men eg gjorde som rikfolk flest, bare kasta den i søpla. 

Etter jobb fikk eg haik til Lillestrøm av en kamerat, for eg skulle jo møte Doc på Røhneselmer. Vi henta endelig ut nybilen vår, og vi er nyforelska. Ja i bilen altså. Tenk å bare kunne gå inn til en merkeforhandler og bare plukke ut en drømmebil da! Men nå var servicen verdt nesten like mye som bilen der da, en skikkelig trivelig gjeng som kan faget sitt. Vi skreiv også navna våre på veggen der, en litt artig tradisjon hos Røhneselmer. 

Med ny bil i eie måtte vi jo ha nye klær også, da ble det shopping. Ja, faktisk så stakk vi innom senteret på Jessheim. Men eg kan ikke akkurat si det senteret er redneckvenlig, for det er umulig å føte seg på det gulvet i boots med lærsåle! Og vi måtte innom fem butikker før Doc fant bukse med bootcut. Selv fant eg to billige gensere, ene i camo, og nye Adidas sommersko. 

Men dette er ikke alt, for etter shoppinga måtte vi feire ny bil selvsagt, så da ble det middag ute. Den tok vi på Gamle Nabo på Jessheim, for der er vi alltid fornøyd. Doc valgte indrefilet med pasta, og eg tok pasta carbonara. Er ikke dyreste stedet å spise, og fantastisk godt, så det ble suksess. 

Ja sånn var det å være rikfolk for en dag. Tenker eg fortsetter med gamle vaner i kantina, og vi holder oss unna kjøpesenter ei stund fremover. Ellers er vi godt fornøyde begge to, og du skal ikke se bort i fra at vår neste bil også kommer fra Røhneselmer.

Bilder av nybilen, Ford Ranger Wildtrak 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

OPP EN BH STØRRELSE TIL!

Jepp, du leste riktig! Det er tredje gangen at eg nå må opp en str i BH etter at eg gifta meg med Doc. Egentlig er vel det helt greit, er bare så synd at resten av kroppen også øker på. Men det er vel sånn det er når man absolutt skal være lykkelig? Noe kan helt klart skyldes den himmelske matlaginga til Doc, når fløten legges som et belegg på indre organer, og det er alltid bacon mellom tenna, lider vi jo ikke noen nød. 

Vel, nå skal eg sette en stopper for denne økninga, ja uten å måtte skilles så klart. Helsa har begynt å skrike mer og mer også nå. Det betyr bare at eg må bevege meg litt mer, noe som ikke burde være største utfordringen da «alle» andre klarer det. Så nå setter eg meg to mål her, helt åpent så alle kan se det, for da legger eg litt ekstra press på meg selv. 

I sommer skal vi jo sykle Birken for Superselma, og målet mitt der er å fullføre. Tidligere har eg sagt at målet er å være med og gjøre et forsøk, men nå skal det trimmes her. Eg må bare bite de baconfylte tenna sammen og tråkke på, for dette er noe eg virkelig vil gjennomføre for Superselma, og ikke minst trenger eg å gjøre det for min egen del. 

I tillegg har eg ei stang som har vært litt ensom i det siste. Eg og naboen tok jo et poledance kurs i høst, og eg kjøpte meg stang for å kunne fortsette med egentrening. Hvordan det gikk? Den er i alle fall ikke utslitt. Tok en times trening på den i går da, bare for å sjekke hvordan eg lå an, og alt eg har lært sitter faktisk enda. I tillegg utfordra eg meg selv med litt nye triks, og kan stolt meddele at utviklingen slettes ikke var verst. Derfor har eg nå satt med det målet at i løpet av året skal eg kunne fremføre en egenkomponert dans på stanga!

Det eg nå har å gjøre, er jo da å sykle som pokker, og svinge meg på stanga. Fra mandag av tenker eg at de dagene eg sykler under ei mil, skal eg ha en time på stanga. Dette gjelder selvsagt de dagene vi ikke er på treff og fest ja, altså ukedagene. Nå skal fett forbrennes, kunster læres, og helsa forbedres! Ønsk meg lykke til!

(Ønsk gjerne Doc lykke til også, for det er han som må leve med meg i denne perioden)

 

REDNECKTREFF – ET SIKKERT VÅRTEGN!

Tro det eller ei

Men nå er våren på vei!

Snøen smelter

Og syklistene frem velter

Med hjelmen på snei

Sola titter frem

Lyser opp hus og hjem

Utepilsen dukker opp

Varmer sjel og kropp

I hatt med stor brem

Lettkledde jenter så yr

Karer i full fyr

Frem med fiskestang

Kan sitte dagen lang

Blir det torsk eller lyr?

Festligheter øker på

Kalenderen går helt i stå

Rednecks møtes rundt bål

Med dram sang og skål

Hvordan skal dette gå?

Forente Rednecks er best

Om du vil ha en artig fest

Så bli nå med på laget

Hvor trivsel er hovedfaget

Her smiler vi alltid mest

Hos oss i Forente Rednecks Norge er det gratis å bli med, vi krever ikke medlemskap. Inngangspenger fra treff går til artister og vedlikehold av samlingssted, nettopp fordi alle som blir med skal få den samme morsomme opplevelsen som oss selv. Nå er det foreløpig lagt ut to treff i Sumpen i år, om du vil bli med er det bare å følge linkene under her. 

17.mai i Sumpen på Redneckvis

OL i Sumpen

BYGDEFOLK (REDNECKS) BARE FYLLA?

Får igjen en del spørsmål om dagen, om det å være bygdefolk (Redneck) er ett spill og om det bare er flatfyll og alkohol . Til det vil jeg si at nei det er det virkelig ikke. For min del består det av mye mye mer, joa syntes det kanskje er litt mere gøy med skaufester og hagefester en snittet, samt lage tullball og moro ut av ting som er ment for noe annet. 

Som kanskje mange har fått med seg så brenner jeg og Dask for Superselma, som vi gjør så godt vi kan å hjelpe barn som har det vondt.

Får også en del spørsmål om vi bare driver dank. Nei Vi jobber og sliter akkurat som de fleste av oss gjør, for å betale vår del til statskassa, noe som faktisk er viktig. 

Så dere som tror vi er noen alkoholiserte slubberter så er vi faktisk ikke det he he he he , men som sagt så er vi ekstra glad i å møtes over ett bål og litt ekstra mye i glasset nå og da akkurat som de fleste andre 😉😉😉😉🤠🤠🤠🤠

Det å være bygdefolk(Redneck) er så mye mye mere for Dask og meg enn det som blir vist på skjermen.

Doc

 

 

 

 

#redneck #norskerednecks #superselma

HELT GREIT MED LITT FEBER

Brøytekantene er borte, og det begynner så smått å våres her. I helga bestemte vi oss derfor for at denne uka skal syklene ut, frem fra den gjengrodde garasjehulen sin. Vi skulle kle oss i rosa trikot og sjekke hvordan vi lå an i løypa, bokstavelig talt. Siden vi begge skal sykle Birken i år, er det på tide å starte treninga nå. 

Det var bare en ting som satte en stopper for denne planen i går, formen var ikke på topp. Vanligvis kan man fungere noenlunde selv om man er litt slækk, så eg reiste på jobb en tur. Etter å ha stirra i en PC skjerm i to timer, med stigende feber og økende skallebank, dro eg hjem. Eg hadde i det minste prøvd. 

Med denne formen passa det jo å lage suppe til middag, og når det står 5 min koketid på posen – hva er vel bedre enn det? Tja, man kan vel aldri stole på Toro, for etter 15 min var fortsatt makaronien i tomatsuppa stein hard. Det ble en tålmodighetsprøve, men omsider kunne eg slurpe i meg ei brennheit suppe som satte spor i ganen. 

Doc derimot lå på sofaen og mente at eg måtte henge opp klær. Greit, eg gjorde det. Enten så trodde han ikke på at eg var syk, eller så ga han blaffen. Enkelte dager går det nemlig sport i latskap her i huset, selv om det heldigvis er svært sjelden. Men sånn bare for å bevise min sykdom, fikk eg leita frem det gamle trofaste termometeret vårt og putta det under armen. Etter endt piping viste det 38,8 grader celsius, da er man jo temmelig nær ei manneinfluensa. Så gårsdagens planlagte sykkeltur ble da bytta ut med halslinser, mentolrøyk, pledd og Paracet. Passa egentlig greit når det regna trollkjerringer.

I dag derimot har feberen sluppet taket alt, og sola skinner som bare det. Men fortsatt litt snufsete, hosten sitter i enda, og det blåser godt ute. Tenker vi venter et par dager til før sykkelen lures frem, men innen ei uke skal sykkel og Superselma sykkeldrakt ha blitt testa!

Vil du bli med å sykle Birken for å gi lysglimt til kreftsyke barn? Ta en titt //HER//