Derfor funker ikke nyttårsforsett her

Jess, da går vi inn i årets første helg med to kjedeligheter (om det i hele tatt er et ord). Dette med nytt år og nye muligheter, folk skal bli en bedre utgave av seg selv, nyttårsforsetter og sånt, det har virkelig aldri vært noe for oss. I alle fall eg har alltid minst to uhell tidlig i januar hvert år. Og ja, eg kaller feber og halsbetennelse uhell, for det er jo ikke akkurat planlagt. Måtte til og med kapitulere og reise hjem fra jobb en time før eg skulle, for eg klarte ikke verken konsentrere meg eller stå oppreist lenger.

Ikke tenk på snusleppa, bilde er bare for å illustrere hvor synd det er på meg med feber og greier

Vel hjemme ble det noen minutters innhenting på sofaen før eg kokte meg tomatsuppe. Matlysten er det for så vidt ikke noe å si på. To skåler suppe med store mengder makaroni, og fortsatt like sulten. Vanlige mennesker mister matlysten når de er syk, men neida, ikke denne budeia, nei her dobles matlysten (en av grunnene til å droppe slanking som nyttårsforsett). Greit at noen ting er vondere å spise enn annet, og det da går i suppe som utelukkende bare funker som vomfyll, men likevel. Tenkte fort at dette gidder eg ikke, eg skal bli frisk, og fyrte nedpå en Paracet. Eg som er skeptisk til medisiner og nesten aldri tar noe med mindre det ikke står om livet, fyrte nedpå en Paracet. Hjalp ikke mye, men eg ble i det minste litt svimmel på en fredags ettermiddag. Satser på det kommer seg når eg klikker hjem en sånn HER!

Ble muligens litt mye makaroni i denne suppa ja…

Ellers venter vi fortsatt på denne leieboeren vår, hun står nemlig værfast på andre sida av fjellet. I dag ble samtlige fjelloverganger stengt. Heldigvis var deler av familien på hyttetur i Myrkdalen, så hun får campe der i natt. Det er jo litt betryggende, for eg hadde jo blitt litt bekymra om hun skulle prøvd seg på et fjell aleine i bilen i denne stormen. Det kunne nok også blitt veldig kjedelig for henne å stå på Borlaug i kolonnekø og venta, i håp om å komme over. Nei det er nok greit å vente til i morgen.

Ellers hadde eg planer om å rydde bort jula denne helga, men spørs om eg gidder det med denne formen. Kanskje eg kan sette leieboeren i jobb om hun kommer seg over i morgen? Nei det er vel best å la henne slappe av første dagen, så hun ikke tar helt skrekken her. Vi trenger ikke starte leieforholdet med å slite henne helt ut, det skal vi nok få til etterhvert! Så får vi bare vente og se om det kommer flere uhell i januar #bankibordet !

Snap / Insta

Herlige eller helvetes hverdag?

Endelig tilbake i jobb etter en lang og fin ferie! Ja det var faktisk helt greit å få lea litt på seg igjen, for nå har vi mer eller mindre sittet på ræv og spist sammenhengende i nesten to uker. Klær blir trange, og man får flere vondter i kroppen – ikke bra! Da er det toppen med fysisk jobb, eg hadde i allefall fått problemer om eg skulle sitte på kontor nå.

Når Doc nevner husarbeid etter første arbeidsdag etter ferien… Joda vi driver da på!

Starta dagen med en kjapp visitt på legekontoret for de vanlige blodprøvene, etterfulgt av ei forfriskende pølse til frokost, før turen gikk til jobb. Det var jo hyggelig å se igjen kolleger, men ikke fullt like hyggelig å trakke åtte timer på betonggulv etter ferie. Nå er det egentlig game over fra knærne og ned, og leieboeren vår kommer i morra. Her må gjesterommet vaskes ned, må bytte på senga etter sist hun var her, få et kjøleskap ut vinduet – bokstavlig talt, og rett og slett gjøre det levelig der.

Og nå måtte eg jaggu gå med Tassen også, han maste om at han var dritetrengt. Han får vanligvis 4-5 turer daglig, så da trenger vi ikke gå så langt hver gang. Men nå har eg planer om å begynne å bevege meg litt mer fremover, for nå har eg nådd det ultimate max-punktet for hva eg godtar på vekta. Eg har gått mye opp og ned, men aldri så høyt, så nå må eg gjøre en helomvending. Nei, eg får begynne å gjøre noe med gjesterommet i alle fall, det er litt mosjon i det også, og være takknemlig for rutine og mosjon fra jobb og daglige gjøremål!

Ønsketenking

To nyttårsfeiringer og kaotisk trafikk

Da er vi omsider på vei hjem etter noen dager med familien på Vestlandet, vi starta med en visitt hos bestemor, det er alltid koselig. Siden dette visst nok skal være årets mest trafikkerte dag, og det meldtes om både stengte fjelloverganger og lange køer nesten over alt, valgte vi Filefjell i dag. Det var nok lurt, for her har det gått i fri flyt. Ingen trafikkuhell eller kø, bare litt dårlig DAB signaler. Kan vel telle på ei hånd de gangene vi har hørt en hel låt, eller hele trafikkmeldinga.

Etter en middag på Fagernes gjestgiveri steig da humøret i det minste. Eneste vi kunne sette fingeren på der var at personale burde kanskje hatt uniformer i stedet for hettejakke og vintersko med pels. De kunne også sett litt mindre bitter ut når det kom kunder, ikke et smil var å se. Ellers fint sted og god mat, bortsett fra posesausen på Doc sin biff. Rødspetta gled rakt ned i magesekken.

Meg, Veronica og Monica på første nyttårsfest. Strøkent!

Det fine med denne ferien er at vi rakk å hilse på nesten hele familien, og vi begynner jo å bli en grei gjeng nå. Bare broderen og dattera vi gikk glipp av. Vi har jo feira nyttår to ganger for at vi skulle få oss en fest og likevel være kjørbar i dag. Første fest var på søndag, da var begge søstrene mine og gemalene med, noen vennepar av familien, og sist og faktisk minst (ja hun er et hode lavere enn meg) Veronica med. Veronica er den eneste barndomsvenninna mi eg fortsatt har kontakt med, og da må hun faktisk være med når det er festligheter. Hun fiksa jo håret mitt tidligere på dagen, beste frisøren som finnes. Denne festen tok vi oss ut, hadde det utrolig moro alle sammen.

Sa jo at Veronica var den beste, her får eg vin til bleikingen!

Andre nyttårsfeiring var i går, da var barna med også, og et grandtantebarn. Siden dette var hos eldste søstra mi som skulle ha mange gjester, tok vi pinnekjøttmiddag hos mamma og pappa før vi gikk bort. Er ikke lange avstanden, ca 25 m, så vi lot bilene stå selv om vi holdt oss til brus. Det var søte gode kaker på bordet, og til slutt var det ikke råd å få ned så mye som en nonstop en gang.

Tidspunktet hvor det norske folk plutselig er så rik at man kan sette fyr på tusenlapper og se de eksplodere på himmelen var nådd, og for barna sin del hadde eldste søsteren kjøpt en sånn dyrevennlig pakke. Den var jo lydløs og veldig fin. Nå var det jo fire bikkjer på tunet ei stund, en pomeranian, en samojed, en papillon i tillegg til Tassen, er man ved sine fulle fem tar man hensyn til pelsbarna. Ingen bikkjer ble skremt, og vi kunne sitte og prate ei stund til før vi tok kveld.

Nei vi har ikke noe nyttårsforsett, men litt trim har vi ikke vondt av…

Nå nærmer vi oss hjemme, trøtte og litt slitne. Dagen har vært lang, og vi skal på jobb i morgen begge to her. Vi får tales ved i morgen!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top