2020 Archives

På bygda / DIY, Typisk Doc&Dask13.01.202013.01.2020

Når fossilt drivstoff er på tilbud!

Så! var det på an igjen, ja for sånne bloggere med full jobb er det ukestart med tidlige morgener og kalde biler. Så fort klærne var på og Tassen var ferdig på do kjørte eg ned til Ahus, denne gang bare for å avlevere prøver, og etterpå rake vegen opp igjen til jobb. Allerede da oppdaga eg at det minka på Dieselen, men ville ikke være lenger borte fra jobb enn nødvendig, så eg utsatte fylling.

Det var da eg skulle kjøre hjem fra jobben at problemet oppsto. Det lyste i dashbordet med en gang, og ved siden av sto antall km eg hadde igjen å kjøre på den skvetten som var igjen. 59 km, det skulle holde langt. Med vel viten om flere bensinstasjoner på vei hjem, satte eg Forden i drive og løyste fra. Rett oppe i første kryss flakka blikket mitt ned på dashbordet igjen, nede i 50 km nå, og det bare etter 800 meter!? Vel, eg fikk ta det rolig videre.

Ved første bensinstasjon var det tjåka fullt, bilene sto som pinn i kuskit i kø. Eg tok sjansen på å kjøre videre, selv om eg var så nervøs at eg kunne trengt ei sånn HER. Doc hadde meldt at middagen var i gang, og det tordna greit i buken. Litt videre var telleren nede på 43 km, rart hvor små kilometerne blir når man er på reserven, må være mannfolk som har kalibrert dette. Kanskje like greit at det var mye kø, for da gikk det rolig, og eg kunne rasjonere den skvetten eg hadde igjen.

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Omsider kom eg til siste mulige fyllepunkt. Skiltet ved veien kunne friste med diesel til 14,79 kr, noe som visst nok er lavt i disse dager. Dermed var det også kø her. Åtte biler sto før meg, men nå var eg nede på 40 km, og med så korte kilometere måtte eg fylle en slant. Heldigvis var de åtte bilene fremfor meg bare noen søte små eggeskall med tanker som ikke får fylt ei pampers engang, og dette fordelt på to pumper, så det gikk jo unna.

Så var det min tur da, og her viste prisen 13,69 kr. Han bak meg så litt skeptisk ut da denne svære Forden skulle få suppe. Med 80 liters tank, som alt var på reserven, hadde han rett. Eg begynte å fylle omtrent samtidig som bilen på den andre pumpa. Den bilen ble ferdig, og neste kom til. Den ble også ferdig, og en tredje kom til. Eg sto fortsatt og fylte, og prøvde å smile hyggelig til sjåføren bak, han så forståelig nok litt utålmodig ut. Da den tredje bilen på andre pumpa var ferdig, klikka det fullt også på Forden. 74 liter sto det i displayet på pumpa eg brukte. Da først fikk eg se et smil bak meg. Om han gliste fordi dette ble dyrt for meg, eller fordi han endelig skulle få suppe, det vites ikke, men eg kunne kjøre glad og lykkelig hjem med til sammen 80 liter fossilt drivstoff på Forden.

4 kommentarer

Helse12.01.202013.01.2020

Rista på hode av oss!

Reklame | Tail It GPS tracker

Hatt ei fin helg da? Det har vi! Vi hadde jo planlagt tur i skauen, og det skulle være en lang tur med grei forbrenning så vi kunne unne oss dette bakverket fra i går. Joda, dette skulle bli bra! Dagen starta med egg som Doc hadde kokt, og noen minutter i sofaen for å mote oss opp. Doc hadde på forhånd fått tips om ei rute på Mistberget, som skulle ta ca 2 timer å gå i bratt terreng. Dette hørtes lovende ut for oss som vil gå av oss julematen. Både leieboeren, Doc og meg skulle være med, så vi kledde oss godt, tok med Tassen og kjørte mot Eidsvoll.

Siden eg kjenner Doc og vet han har et eget tempo som eg ikke alltid klarer å følge, hadde eg lurt en Tail It chip i lomma hans. Det er verdens minste GPS trakker, så da hadde eg i det minste sporing på gubben. Den kan du lese mer om HER. Den er egentlig beregna på f.eks. bikkjer og ting man er redd for å miste eller bli frastjålet, men funker også på vimsete mannfolk.

Med bilen parkert var det bare å gå på med nebb og klør, hvilket skulle vise seg å være bokstavlig ment, opp fjellet. Første stykket var en brei vei med 20 cm snø og skare, men vi gikk ikke langt før vi kom inn på en smal sti dekka av stålis. Vi møtte noen på veien, og en del som tok oss igjen underveis. Siden vi synes det begynte å bli både bratt og glatt, og vi ikke hadde brodder, spurte vi flere av de om forholdene videre oppover. Det ble jo litt latter da, og noen bare rista på hode av mangel på brodder. Vi lo med, for vi skjønte jo at vi hadde gått på en liten smell.

75% av følget vårt er fra Vestlandet (ja om vi regner med Tassen), vi har aldri hatt behov for brodder på tur, og tenkte at dette fikser vi. Dermed fortsatte vi oppover i god tro på at vi skulle nå toppen. Det var ikke bare lurt. Doc hadde antiskli vernesko, og Tassen som dro han, så de forsvant oppover. Leieboeren og eg hadde noe større utfordringer, vi gikk på alle fire utenfor stien for å ikke gli bakover. Da vi endelig fant et stødig sted å stå, kunne vi sjekke på Tail It appen hvor Doc var. Der sto den blå prikken helt stille. Han hadde ikke kasta den, som vi først trodde, han hadde bare stoppa og venta på oss ved ei gruve. Snill gutt det.

Vi fortsatte litt lenger, kryssa den samme grusveien som vi gikk på i starten, og like over var det en utkikkspost. Her stoppa vi igjen, også denne gangen møtt av andre turgåere som rista på hode og lo av at vi ikke hadde brodder. Og vi lo med, igjen. De fraråda oss på det sterkeste å fortsette uten brodder, og da bare snudde vi og starta på nedstigningen. Der vi skulle krysse grusveien valgte vi å heller følge den veien ned, så slapp vi å krabbe på alle fire ned igjen også. Nei vi nådde ikke toppen på Mistberget i dag, men det går helt fint, vi fikk da jaggu nok trim som Bambi på fjellet likevel. Vi kunne også konstatere at Tail It trackeren funka, noe som kan være betryggende til fremtidige turer når vi har skaffa brodder.

Et lite bildedryss:

Fotografen bak noen av bildene, posisjon er viktig!

4 kommentarer

Mat11.01.202011.01.2020

En utfordring eg misliker sterkt!

Søndag var leieboeren og eg en tur i Sverige for å handle snus og røyk, og da handla vi like greit inn mat også. Pleier være nøye på å handle norsk mat vanligvis, så eg er ikke over grensa mer enn 4-5 ganger i året. Denne gangen var det en del melk som sto på lista, og vi tok med 4 liter. Da første kartongen ble åpna ved en seinere anledning, oppdaga vi at dette ikke var melk, vi hadde altså 4 liter surmelk i kjøleskapet.

I usikkerhet over hva vi skulle gjøre med dette spurte vi i snapstory og fikk inn flere hundre svar med tips, men en av de var mer enn tips og oppskrift. Det var en trofast og observant følger som har fått med seg hvor elendig eg er på kjøkkenet, og hvor sterkt eg hater å bake. Derfra kom det så klart en utfordring, at eg måtte bake noe av dette selv. Greit! Eg så gjennom oppskriftene, valgte ut den enkleste, og fikk med leieboeren på ingrediensshopping.

Da takka min 11 år gamle slikkepott for seg, kjøkkenet viser stadig sin avsky for meg på nye måter

Ingredienser til ca en halv langpanne

3 dl sukker

2 ss kakao

1/2 ss natron

75 gr smeltet smør

4 dl surmelk

5,5 dl hvetemel

Til venstre; surmelk + natron. Til høyre; alt det tørre. Fremst; smelta smør.

Fremgangsmåte

Først blanda eg natron i surmelka og lot det stå litt, i mens blanda eg det tørre i egen bolle. Så smelta eg smøret og blanda det i surmelka før eg hadde i det tørre. Blanda godt og hadde det i en smurt form tilsvarende ei halv langpanne. Dette stekte eg på 180 gr i 25 minutter. Obs, pass på at redskapen du rører med er sterk nok, så den ikke knekker som min 11 år gamle IKEA slikkepott. Bruk gjerne en sånn HER, den bør virkelig tåle mer!

Glasuren er en USA inspirert frosting

75 g smelta smør

300 g melis

1 ss kakaopulver

1 ss kald kaffe

1 ss fløte

Ca 6-7 ss Hersheys sjokoladesirup

2 dråper romessens

Fremgangsmåte

Blanda først det tørre og hadde i smelta smør, rørte så godt det lot seg gjøre. Så kaffe og fløte, og rørte det inn. Deretter spedde eg på med sjokoladesirup til passe konsistens, og til sist noen dråper romessens. Dette var jo bare å kline utover kaka så fort den var avkjølt.

Kaka gikk nesten greit å bake, foruten den knekte slikkepotten og at eg var nær ved å gi opp noen ganger. Vi har smakt på røra underveis, men ikke på ferdig kake. Den sparer vi til i morgen, for vi har planlagt en lang tur i skauen, og trenger kaka som motivasjon og premie. Nå er det en helsikes oppvask som gjenstår på kjøkkenet her, vi tales!

Morgendagens tur kan du følge her:

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask10.01.2020

Leieboeren overraska i dag!

Dagen starta med en forsovelse, og da blir jo vanligvis resten av dagen helt ødelagt, hvilket eg følte den virkelig kom til å bli. Kasta meg rundt, fikk på klær, lufta Tassen, og freste avgårde til jobb. Der venta stemplingsuret og kaffeautomaten høflig, og med ett var dagen en kopp kaffe bedre. Utrolig nok gikk det uvanlig raskt å starte opp PC’n også, og med litt musikk på øret var eg klar for å gripe dagen, bare en halvtime for seint.

Resten av arbeidsdagen gikk fortreffelig bra, og jaggu fikk eg det etterlengta anropet fra Aleris. De kunne ikke fortelle annet enn at de venter selv svar fra LHL sykehuset, men da har eg i alle fall purra. Vel hjemme ble eg overraska av leieboeren. Endelig har hun begynt å gjøre noe her i huset. Hun hadde nemlig både gått tur med Tassen, og laga middag. Dæven steike, vi fikk kylling og fersk pasta, med – hold deg fast – grønnsaker til! Det er noe vi ofte glemmer skjønner du…

Etter middagen ble det jo en litt lengre tur igjen, Tassen, leieboeren og meg. Ja nå er vi virkelig i gang med SK2020. Vel hjemme sto fortsatt kjeler og tallerkner på kjøkkenet etter middagen. Joda flink leieboer som fôrer oss, men ryddinga måtte eg ta selv. Det var vel egentlig greit, eg kan gå ganske så langt for å slippe å lage mat, så eg tok meg av den ryddinga uten protester. Nå er vi tilbake i feiden over sofaen, for mens eg rydda la leieboeren seg i sofakroken, og eg må sitte oppreist. Og så har ingen huska å kjøpe chips engang! Men alt i alt ble det likevel en bra dag på tross av forsovelse og manko på chips.

3 kommentarer

Helse09.01.2020

Gode nyheter!

Beklager først for at innleggene kommer litt seint på kveldene, har faktisk begynt så smått å trimme. Det var denne helsa da, bare for å ha sagt det, dette er ikke et klage-innlegg, bare en statusoppdatering med oppturer! For å komme til det positive må eg først nevne det negative, for siste måneden har tilstanden forverra seg veldig. Tilbake til mageknip og smerter i ledd og muskler, pluss at crohnsen har krøpet opp i halsen. Føles mest som ei heftig influensa, bare uten feberen, og det viser ikke mye på crp. Mandag ringte eg Ahus i håp om å få en liten sjekk, og den hyggelige dama i tlf sendte hastemelding legen på sykehuset.

Hjertebanken har derimot vært noe mer rolig en periode, men kom tilbake for noen dager siden. Kan eg skylde på leieboeren? Eg var jo hos Aleris i november og fikk vite at eg har flere hjertefeil, og skulle da få svar i løpet av to uker på hvordan det skulle behandles. Det fikk eg ikke. Ringte de i går og purra svar.

Begynte å gå til fysioterapeut i desember, fordi smertene i ryggen ble for heftige, det ble vanskelig å jobbe. Dette er dekka av forsikringen på jobb, men det gjelder pr kalenderår. Rakk ikke mer enn to behandlinger før jul, men ble da satt opp på ny time i dag (9.jan) så eg skulle rekke å få ordna godkjenning hos forsikringa. Eg søkte på nytt for noen dager siden, men hørte ikke noe, så eg sendte Mail til fysioterapeuten om avbestilling av dagens time.

Da eg sto opp i dag hadde eg egentlig null forventninger til noe, fortsatt vondt, og sleit med startvansker på jobben. Men så litt ut på formiddagen ringte tlf, det var legen på Ahus. Han har så god kunnskap om sykdommen at han kunne skrive ut resept på noe som hjelper, bare etter en tlf samtale, og eg skal inn på Ahus mandags morgen, dette lover bra! Like etter ringte forsikringen, alt var klart for ny behandling hos fysio. Kasta meg rundt og ringte fysio, og jaggu var den avbestilte timen min fortsatt ledig. Der knadde fysioterapeuten meg som en grov pizzadeig, og han kunne konkludere med bedring allerede! Da venter eg bare svar fra Aleris nå, håper de ringer i morgen. Kryss fingrene folkens!

2 kommentarer

Helse08.01.2020

Leieboeren ropte på elgen!!

Da er vi midt i uka igjen, og foruten om at kollega klarte å skrive helt feil årstall (2030) så eg ble redd eg hadde gått glipp av mitt eget 40 årslag, har det vel egentlig ikke skjedd så mye spennende. Det går over all forventning med leieboeren, vi bytter søsterlig på sofakroken, og ellers merker vi knapt hverandre. Ja bortsett fra når Doc prøvde å skremme henne, men røpte seg med en promp da. Velkommen til vår hverdag!

Det positive med denne leieboeren er jo at eg faktisk får litt motivasjon til trim. Hun lever i den oppfatningen av at det er lurt å holde seg i form, noe eg ikke har vært så flink til. Da kan det jo være greit å få et realt spark bak, så eg kommer i gang med denne vektreduksjonen. Den har eg for så vidt vært i startfasen av nå i halvannet år. I dag bestemte leieboeren oss dermed for å gå tur, eg måtte bare kle på meg og dilte lydig etter.

Litt mørkeredd og klar med maglite i tilfelle elg eller ulv! (Forresten sjukt bra kamera på nye iPhone)

Vi starta med friskt mot. På med stilongs, lue, skjerf, hansker og selvsagt high visibility jakker. Det skulle ikke være noe problem selv om det var mørkt, men samtidig var det akkurat dette mørket som ble største utfordringen. Er jo ikke gatelys over alt på bygda, og med et rikt dyreliv her var det greit å ha ei «dadda» (slang for storesøster) med. Vi har vært på tur i tussmørke før vi, men det er en helt annen historie som kanskje får et eget innlegg en annen dag.

Vi bestemte oss for å gå den vanlige skauruta mi, det er jo for det meste åpne jorder rundt. Det første stykket langs veien er det noen gatelys, men det ble brått mørkt etter siste lyset. Videre bortover oppdaga vi at det ikke var så mørkt likevel, det var nesten fullmåne, noe som ga oss mer mot. Fortsatte ut på traktorveien uten noen problemer. Da vi nærma oss skauen begynte Tassen å være noe, han huka seg ned og så mot skauen, men etter å ha speida med DENNE lommelykta gikk vi litt til.

Etterhvert som vi gikk langs denne skauen ble Tassen bare verre, han oppførte seg som om det var noe veldig interessant der. Da fant vi ut at vi hadde gått langt nok. Leieboeren som var någet skuffa over å ikke ha sett noe av dette dyrelivet, begynte å lokke på alle måtene hun trodde man lokka vilt, mens eg holdt på å pisse i buksa i frykt for at en elg plutselig skulle dukke opp. Så vi satte opp tempoet, og før vi visste ordet av det var vi endelig hjemme, uten verken elg eller ulv. Med vel to km gange og høy puls, kan vel dette trygt regnes som godkjent mosjon.

0 kommentarer

Festligheter07.01.202007.01.2020

Hva var det vi sa?!?

2016 ble siste gang vi var hele helga på Vinstra, i 2017 reiste vi fredagen. Delvis fordi vi begge ble syk med bronkitt og feber. Men de siste årene vi var der har det ikke vært like moro, nettopp fordi det det bare blitt mer og mer rølp, og mindre country. Folk går rundt med sånne HER og tror seriøst det har noe med country å gjøre. Etter festivalen i 2017 sa vi:

«Merk mine ord, denne festivalen har blitt så ødelagt at det ligner mest på et russetreff. 90% av gjestene vet ikke hvem de amerikanske artistene er, de vil bare høre norsk rølpecountry. Denne festivalen har blitt så rølpete at det skulle ikke forundre om selveste Staysman plutselig står på scenen her!»

Og alle bare «Dét er å overdrive, nå er du helt på bærtur» Vel, hvem hadde rett?
Nå har det jaggu skjedd, countryfestivalen Vinstra annonserte for ei stund siden at de ville åpne for gjesteartister i flere sjangere. «Jaha?» tenkte vi og lurte fælt på hvem som skulle få gjeste Vinstra. Så kom nyheten for noen dager siden, en artist med en ubestemmelig sjanger blanda av russemusikk, party, rølp og pop, skal spille på en av Norges største countryfestival. Tenker litt på de amerikanske artistene, de må jo få et forvrengt inntrykk av Norge nå?

Ikke misforstå meg for mye her, Staysman er helt sjef i sin stil og sjanger, han er en artig skrue som får til mye kult. Selv med 30 års fartstid i boots med Garth Brooks på øret, kan eg også fint høre på musikken hans. Det passer kanskje bare ikke helt inn på en countryfestival. Når han annonserer konserter er det hans egne ord at «det blir tidenes rølpefest». Ganske mange har alt klagd i flere år på at Vinstra har blitt for rølpete fordi band som Vassendgutane trekker folk som egentlig ikke hører på country, da er jo dette spikeren på kista for oss som vil ha ei langhelg med bare country.

Gjeng som ikke leker country, her fra 2016

Vi klandrer altså ikke noen av gjesteartistene, de er alle dyktige. Men hadde festivaldrifterne satt pris på oss som i alle år har vært der for musikken, hadde de satsa mer på den gode tradisjonelle countrymusikken vi aller helst vil betale for å høre. Det som nå skjer er at flere countrytilhengere trekker bort fra Vinstra, og søker mot andre festivaler, og de få ekte countryartistene står igjen og spiller for helt tomme tribuner.

22 kommentarer

Typisk Doc&Dask06.01.2020

Julerydding og sovende føtter

Nå finnes det tydeligvis mange tradisjoner for når man skal rydde bort jula, og alle har vel sin favoritt. Men hva er egentlig riktig? Jo det skal eg fortelle deg, det er den 13. dag jul, 6. januar, altså de hellige kongers dag, Kaspar, Melchior og Baltasar. At det i seinere tid også har blitt vanlig å vente til tjuende dag jul, 13. januar, er rett og slett fordi noen har blanda 13. dag jul med 13. januar. Eller som eg velger å tro, noen mangla viljestyrke til å kaste den fine pynten ned i kjelleren eller opp på loftet.

Endelig skal denne bort, nå er vi klar for vår!

Vel vel, nå som dere har fakta på bordet, er det bare å sette i gang, det har nemlig eg gjort. Først tømte eg treet for pynt, og treet ser forbaska nakent ut nå, mens gulvet har fått et grønt plysjbelegg. Ikke ei nål har falt av før eg begynte å rote meg borti det. Vel vel, med føttene godt planta i slippers, og mann og leieboer utav huset, kunne eg fortsette. Har fått bort det meste nå, men det skorter litt på plassen. Ett bord i stua ble brukt til å samle alt på før eg begynte å stue det bort. Heldigvis har vi beholdt mye av emballasjen, så det står trygt de neste elleve månedene. Om man ikke har emballasje er det fint med disse praktiske boksene HER til å oppbevare ting i.

Mens eg nå har sittet her på gulvet og stua pynt inn i en skjenk, så har pinameg beina mine sovna også. Da tok eg meg tid til å rable ned noen ord om denne julepynten, og eg har filosofert litt. Dette fenomenet med å bytte ut pynt hele tida, joda til jul er det jo greit, da står det fremme i flere mnd. Men eg ser jo folk som pynter til både påske, bursdag og 17. mai, og gjerne i tillegg bytter de ut pynt hver årstid. Glad eg ikke er sånn, for det hadde eg ikke verken orka eller hatt plass til. Hvor lagrer man pynt for fire årstider, alle høytider og bursdager? Tenker eg får gjøre meg ferdig her før det blir for seint, så kanskje leieboeren lar meg få plass i sofaen noen minutter før sengetid.

2 kommentarer

Spørsmål&svar05.01.202005.01.2020

Q&A (januar 20)

Nå er det vel på tide med et spørsmål og svar innlegg igjen. Eg og leieboeren har forresten vært i Sverige en tur og handla i dag, bommen var nede, men vi ble ikke tatt for noe. Etterpå skulle vi vaske bilen til leieboeren, og gjett en gang hva som skjedde da. Samme som i går, hele dritten stoppa! Igjen. Leieboeren ringte nr på veggen, og maskina fortsatte. Bilen ble rein, og vi kunne kjøre hjem og svare på disse spørsmålene:

Hvorfor reklamerer du for Doc’s trykk når det er stengt?

Nå har vi ikke reklamert for trykkeriet på en god stund, nettopp fordi Doc tok en pause. Det har vært åpent hele tida, men han har måttet takke nei til en del oppdrag pga helsa, og han har laget en del «faste» trykk som kan bestilles.

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Sett Norsemen på Netflix? Morsomt med de vikingene.

Hehe, ja vi så litt på det tidligere, artig det.

Hvilken brilletype bruker du?

Usikker på hva du mener, om det er merke eller styrke. Aner ikke hvilke merke det er, men eg er nærsynt, har skeive hornhinner og skjult skjeling. Doc er langsynt og bruker lesebriller.

Hvordan blir det å ha leieboer sånn om morgenen og sånn med ett bad?

Det kommer til å gå helt fint. Mulig det blir travelt om morgenen, men vi har alle sånne HER som vi kan bruke og kan gjøre andre ting mens vi venter på tur.

Noe TV tid på dere i år?

Ingen vet hvor høna sparker!

Fra Skjåk i fjor, klart vi kommer tilbake!

Festivalplaner i år?

Vi skal i alle fall til Skjåk, og på countryfest på Fedje. Ellers tar vi det litt som det kommer, må se an hvor mye av ferien som går med på de forskjellige turene.

Hvordan er Doc i senga?

Dette har vi vel svart på før? Han sover av og til veldig urolig, men ikke verre enn at eg også får sove.

Hvilke hobbyer/tidsfordriv liker dere å drive med?

Vi liker veldig godt å reise på camping, så det blir jo en del turer i løpet av sommeren da. Vi trives godt utendørs hele året, og prøver å gå litt i skauen i ny og ne.

Kan vi se trusa di?

Nei, trusa mi er til vask. Men du kan ta en titt på disse HER, kanskje du liker de?

Blir dere noengang flaue over de andre Redneck’er sin oppførsel, enten på TV eller andre sammenkomster?

Vi har faktisk ikke fulgt nok med til å kunne uttale oss om det, dessuten er det vel ikke greit å uttale seg for mye om hvordan andre velger å oppføre seg.

Hadde dere fin jule og nyttårsfeiring?

Ja! Julaften var vi her hjemme med svigers, vi spiste ribbe og hadde det veldig moro, finnes et innlegg om det HER. Nyttårsfeiring hadde vi to av, først en fest i romjula, så en edru feiring med hele familien og barna på nyttårsaften. Vi hadde det veldig koselig, det kan du lese mer om HER.

Vært i Fredrikstad før?

Jepp, det er jo en fin by, liker meg i gamlebyen.

Har dere nyttårsforsetter?

Nei, overhode ingen. Funker ikke å prøve å forandre seg totalt over natta bare fordi man skriver et annet årstall.

Tassen = vakthund?

Ja, det er det ingen tvil om! Han sier fra så fort det er en lyd eller bevegelse i nærheten. Samme gjelder på camping, ingen får gå for nærme Tabberten hans. En mittelspitz sin jobb er jo å vokte og varsle.

Hvilke tips til mat, helse og livsstil har du til oss med crohns?

Har egentlig ikke så mange tips. Det er jo en veldig individuell sykdom, og alle reagerer forskjellig på mat. Skreiv et innlegg om dette tidligere, det kan du lese HER.

Lyger du om cellegiften? Du har jo ikke mistet håret?

Nei, sånne ting lyger man bare ikke om! Det er forskjell på cellegift, den eg har gått på er ikke samme som kreftpasienter får. Eg fikk også mye mindre doser, dette skulle bare bryte ned immunforsvaret nok til at kroppen klarer å ta opp den andre medisinen eg får.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask04.01.2020

Når Doc vasker Dask’s bil…

Mens noen har panikk for klima nå som det ikke er snø, tar vi det med knusende ro og nyter vårfølelsen akkurat nå. Tørr asfalt og blå himmel er bare helt nydelig, for nå er det vær til å endelig gi bilene en skikkelig omgang med vann og såpe. Doc vaska bilen sin her om dagen, og eg prøvde å få vaska min i går. Da den minste vaskekøen eg kunne finne var på fem biler ga eg blanke og reiste hjem.

Siden vi i dag skulle på handling tenkte vi at det passa fint å få to fluer i en smekk, og få litt møkk av bilen med det samme. Vi prøvde først en Esso stasjon. Her var det bare to biler i køen, flotte greier. Doc løp inn og kjøpte oblat til pickupvask, og vi stilte oss i kø. Vi begge begynte å reagere på at det tok så lang tid med den bilen som da var inne, men vi skjønte mer da vi fikk se en ansatt som begynte å trykke på knappene utenfor. I håp om at det bare var en bagatell ble vi stående litt til, men så kom denne ansatte, litt vemodig i blikket, og kunne meddele at maskina var ødelagt. Vi fikk refundert oblaten og rulla videre.

Neste forsøk var på CirkleK, også her var det to biler i kø. Doc stilte seg bak og gikk inn etter oblat. Vi måtte riktig nok vente i over 20 min på vår tur, men det tok vi oss tid til. Viktig å få bort litt dritt innimellom. Så var det endelig vår tur da, eg skreiv inn koden og Doc kjørte inn. Om du følger oss på snap kan du jo se Tassen sin reaksjon der, han var lite begeistra og tok det hele som et tegn på krig. Han ga virkelig alt, bjeffa og knurra, skreik for full hals. Og jaggu hjalp det. Tassen må ha skremt denne vaskeautomaten godt, for plutselig hørte vi et dunk før det ble stilt. Hele dritten stoppa, og børsten lå rett ut på planet.

En godt fornøyd Tass, en havarert vaskeautomat, og en børste på planet…

Det var nok ikke Tassen som hadde skremt automaten, selv om han stolt trodde det. Doc ringte et nr som sto på veggen, og det kom ut ei ansatt for å hjelpe oss. Hun nullstilte maskina og kom med ny oblat til oss, så vi prøvde lykken en gang til. Det rare var at nå starta maskina på en helt annen måte, sånn den skal starte på pickupvask. Bilen ble omsider rein, og vi kunne konkludere med at de måtte ha gitt oss oblat på en annen vask første gangen.

2 kommentarer