Hadde satt vekkerklokka på i morges for å ha god tid, men våkna nesten en time før likevel. Var som om alt i meg var forberedt på dagen, vi visste hva den skulle bringe. Mens eg sto opp gikk Doc med Tassen, og etterpå fikk vi en god frokost inne hos mamma og pappa. Nå var det bare å gjøre oss klar, eneste eg hadde i fjeset var DENNE dagkremen, og vi kledde oss i de svarte penklærne.
Eg vil ikke skrive for mye her av hensyn og respekt for de nærmeste, men kan si så mye at vi har vært i en begravelse. Vi har tatt farvel med et utrolig fint og godt menneske, en person som vil bli dypt savna av mange. Samtidig som det er både ubegripelig og trist, så var det også en fin og verdig begravelse.
Eneste bilde eg har fra i dag er fra kveldsturen med Tassen.
Resten av dagen har blitt tilbrakt med nære og kjære, og vi har fått slappa av. Det er som Doc sier; man blir sliten av en sånn dag. Derfor har det vært veldig stille fra meg på sosiale media i dag. Har ikke hatt krefter til å poste. Nå er det natta her, men husk å ta vare på hverandre, man vet ikke hva morgendagen bringer.
Tassen sov faktisk lenge i dag, helt til halv åtte. Da gjorde vi kort prosess, sto opp, spiste egg og kjørte avgårde. Tok ikke lange tida før vi havna bak en annen bobil, der sto det UK, og vi skjønte raskt at sjåføren ikke var helt vant til høyrekjøring. Det gikk i rykk og napp, like før han fikk parkeringsbot i hver sving, og i tunnelene lå han midt i veien og trodde nok høyst sannsynlig at han var fem meter høy.
Det beste med turen var nok å endelig parkere!
Enda mer spennende ble det da han skulle åle seg mellom en stor flokk kyr og sau i veien. Dette ble underholdningen vår et godt stykke til vi starta på nedstigningen. Fjord og fjell var nemlig også nytt for vedkommende, som ikke slapp bremsa ett sekund. Tror ikke vi hadde kommet halvveis ned mot Aurland før de svingte av, sikkert for å kjøle ned bremsene. Det vil eg tro de måtte, for så forsiktig Doc er med våre bremser i underbakke lukta det godt svidd da vi stoppa ved veiarbeid lenger nede.
Vel vel, det gikk ikke lange stykket før en polsk turistbuss svinga ut rett fremfor oss, men denne underholdningen ligna mer en skrekkfilm. Først lå den langt under fartsgrensa, og brått dro den på helt til vi havna bak en semitrailer. På de lange fine strekningene holdt den seg rolig, men så fort vi kom i en knapp høyresving fullstendig uten sikt, da la den seg ut og kjørte forbi. Doc kom med gloser som ikke stammer fra Odalen, mens undertegnede lukka øynene og skreik!
Elgsteik, sjølplukka kantareller i fløte, saus på krafta, og poteter og gulrøtter fra Karmøy! Ikke mye ultraprossesert mat her, Doc skulle vært kokk!
Med minne av buss og semi side om side i sving friskt i minne tok vi det ytterst pent. Kom noen få km lenger, og der sto jaggu bussen parkert på en bensinstasjon. Så viktig var det altså å komme forbi ja. Derfra og hjem gikk turen rolig. Hjemme på Radøy var ingen hjemme, så vi låste oss inn og lagde middag. Dvs Doc lagde middag. Elgsteik med sjølplukka kantareller og masse annet godt, så mamma og pappa kom til duk og dekka bord. Dagen ble fin tross merkelig og skummel underholdning.
Eg har atter en gang innsett at det ikke blir noe lettere å stå opp etter ferier og sykefravær, så det var bare å bite tenna sammen og komme seg ut av den myke lune dyna. Nå har eg jobba tre halve dager (delvis sykemeldt ja), så det er på tide med helg igjen. Det vil si, vi planla sist uke å dra tilbake til familien på Vestlandet denne uka. Etter jobben dro eg derfor rett hjem for å gjøre meg klar.
Upåklagelig utsikt med både søppel og monstermaster, men det holder landet i gang da.
Doc var så godt som klar, men holdt fortsatt på med smått og stort, så eg så mitt snitt til å steike meg litt servelatpølse. Hadde ikke spist annet enn ei klementin på jobb, og sto nå i fare for å bli både stressa og forbanna om Doc skulle begynne å mase. Vi trenger ikke at eg er sulten og sur på tur! Opplagt og mett kom vi oss avgårde, og begge var forundra over at vi ikke hadde glemt noe, hvilket vi ofte gjør. Den gleden skulle bli kortvarig.
Bikkjemat og pledd! Utbrøt vi begge i kor, Tassen sitt pledd og maten sto igjen i gangen, og vi var alt ved Nesbyen. Pokker! I all hast googla eg åpningstidene til Felleskjøpet på Gol, og vi hadde bare tid og vei for å rekke det. Det ble noen forbikjøringer der det er doble felt ja, og vi var passe stressa da vi sto i kø ved veiarbeid. Doc sin mage begynte nå å romle så fælt at panikken grep oss begge da vi nærma oss Gol, men vi måtte rekke det!
Det kvein i dekka da Doc svinga inn på parkeringen, og rykka i beltet da han bråstoppa. Uten ett ord ga vi hverandre et raskt blikk før eg løp inn på Felleskjøpet, og Doc løp bak i bobilen på do. Vi rakk det jaggu begge to! Tassen fikk middagen sin og et nytt pledd å jukke på, og Doc hadde en ny giv for å kjøre videre. Omsider fant vi en fin plass ved ei elv, vi aner ikke om det er noe stedsnavn i hele tatt her, men fint var det, og her står vi til i morgen!
Ikke noe enklere å stå opp i dag, men eg kom meg likevel avgårde i vettug tid. Foruten litt startvansker gikk jobben bedre i dag, eg sto nederst i kroken min og fikk faktisk gjort ganske mye, delvis takket være at kaffeautomaten virka igjen. Unna meg til og med en tur i kantina for et ferskt påsmurt frokostbrød, deilig altså! Tida gikk fort, og da eg skulle dra lyste en mld opp på tlf, det var Doc som hadde ærend til meg. Greit.
Svinga innom Biltema og plukka med meg det som sto på lista fra Doc, og så etter et kjelesett vi har lurt på å kjøpe. Et lett sett med to kjeler og to steikepanner som hadde vært genialt i bobilen, men det var bare ett minus. Da eg fant de var de mye mindre enn på bilde, faktisk latterlig små, kunne til nød fått plass til en karbonade i hver! Nei, det driter vi i, tenkte eg og stakk heller innom Holdbart. Der var det i alle fall noe eg skulle ha, selv om eg ikke trenger det like mye.
Tenk at vi har 25 grader i september! Måtte det vare!
Lays chips som vanligvis koster 32 til 52 kr kosta der 14,90, så det måtte bare bli fem poser gitt. Og litt mat hanka eg selvsagt inn. Hjemme hadde Doc kommet godt i gang i peiskroken, så han sto klar og venta på flislimen fra Biltema. Tassen var over seg av begeistring da mor kom med en bærepose full av chips, enda han vet han ikke får smake. Været måtte utnyttes, så eg og Tassen rusla oss en fin tur, fikk til og med skravla litt med gamlenabo’n på veien.
Dagens middag ble resten av lapskausen fra i går, med is til dessert. Ja, eg glemte å nevne is fra Holdbart, billig det også. Doc fortsatte å putle på med peiskroken, og eg begynte å leite etter de svarte skolettene mine. Kunne ikke finne de noe sted, og forhørte meg med Doc om han visste noe. Vi kom vel egentlig frem til at eg hadde kasta de fordi eg aldri brukte de.
Selv om det ikke er høst i lufta vitner jorde om at sommeren er på hell.
Greit, da fikk eg en unnskyldning til å dra til Jessheim. Eg måtte ha noen sko med litt hæl da den svarte buksa eg kjøpte lørdagen ble litt i lengste laget. Det tok meg fem min å finne pene gode sko, og da eg kom hjem holdt Doc på å vaske vinduer. Jaggu er han driftig den gutten der, han imponerer stadig. Da han var ferdig endte vi i sofaen med litt Lays chips, og nå er det jaggu kvelden også her.
Holdt på å drite på meg da eg bråvåkna av en alarm i morges, skjønte ikke hva det plutselige bråket kunne være. Da mynten datt ned slumra eg tlf og sov videre, og dette gjentok seg 3-4 ganger før det i hele tatt gikk opp for meg at eg burde stå opp. Jepp, det var på tide å teste fotsengene i vernesko, eg skulle på jobb. Fortsatt med et noe uryddig hode etter forrige uke holdt eg på å dra iført bare DENNE! Kom eg meg omsider på jobb i riktig bekledning, og trøtt som eg var kverna hendelsene etter forrige uke godt i toppen.
Trøtt som et uvær var eg «klar» for jobb…
At kaffeautomaten ikke ville skjenke meg i morges hjalp ikke stort, så eg stilte meg nederst i en krok for meg sjøl. Var nok ikke stort snakkesalig akkurat, tenkte eg bare måtte fokusere på jobben. Det gikk forresten helt greit med føttene, blir bare litt sliten i beina av disse sålene nå da. Fornøyd med egen innsats på jobb dro eg hjem, via butikken hvor eg sanka litt frukt i håp om en sunnere høst.
Lapskaus og flatbrød med Kviteseidsmør er noe av det beste på denne årstida!
Hjemme dreiv Doc med alt mulig rart, så eg sto for middagen. Ble lapskaus, med flesk og sesongens grønnsaker. Nå hadde Doc fått det for seg at han ville pusse opp her, så etter middag gikk vi løs på brannmuren. Vi skrapa av ytterste laget på muren så støvskya hang som sigarettrøyk i en bil på 90 tallet. Og eg som tok huset i går, det var greit forgjeves. Jaja, eg støvsugde og Doc tok øverste laget med støv, og det blir sikkert verre igjen før det blir bedre.
Siden vi ikke fant noen gulvplate vi likte stakk vi til Kløfta og kjøpte fliser. Egentlig orka eg ikke det, men ville ha et ord med i laget ang flisene, tok ikke sjansen på å la han ta avgjørelsen aleine. Dessuten er det greit å la hode jobbe litt. Brannmuren har nå fått ny kalkmaling, og flisene er klare til å legges i morgen, det blir ordentlig fint! Og i vinter tenker vi å pusse opp resten av stuene, men tar det litt etter litt, er ikke akkurat gratis om dagen. Bilder til den nysgjerrige vil nok komme ut litt etterhvert!
Fortsatt tidlig på an den der hvite ulldotten som ved et raskt øyekast kan forveksles med en polarrev, ja det er Tassen eg prater om. Det er så uhyre viktig for han å samle gjengen til frokost, og da vi ikke lagde frokost fort nok i morges satte han seg fremfor Doc og begynte å pipe. Her var det bare å adlyde, så eg rakk ikke engang å dusje først. Den som ble sittende i morgenkåpe å gomle ostesmørbrød, jo, det var undertegnede.
Joda, eg ble ganske så riktig sittende litt lenge før eg gikk i dusjen. Maten måtte få sige og snusen måtte få virke, det sto ikke på unnskyldningene. Litt over halv 12 i dag kom eg meg omsider på badet, og da var dagen i gang. Doc gikk ut for å rydde garasjen, med seg hadde han Tassen, så eg fikk fred til å gjøre litt inne. Nei, det ble ikke noe heilag kviledag på prærien.
Nå var det på tide å sette i gang her!
Au pair’n hadde litt startvansker etter ferien, men så fort Doc godsnakka litt med den starta den. Ute gikk vaktmesteren sin vante runde over plenen, så den slipper vi tenke så mye på heldigvis. Mens eg venta på at au pair’n skulle bli ferdig å støvsuge satte eg på ei maskin med klær og gikk en god tur med Tassen, ja, selvsagt med de nye sålene mine. Ikke helt gode å gå på enda, men kommer seg.
Da vi var hjemme bytta eg skuff på au pair’n så den kunne vaske litt også, og i mens kosta eg de gulvene den ikke kommer til. Mens Doc monterte en pizza og fikk den på steik, så svinga eg jaggu vaskefilla og fikk bort litt støv også, før eg rakk henge opp klesvasken. Godt slitne kunne vi sette oss og nyte pizzaen sammen med en serie på Viaplay, og ut på ettermiddagen rakk eg jaggu å pusse opp neglene på både tær og fingre. Snakk om å ha vært driftige, og nå er eg klar for å prøve meg på jobb igjen også.
Tassen var tidlig på an i dag gitt, han er fortsatt i bobilmodus, altså oppe før fuglene fiser. Da var det bare å stå opp og starte dagen. Vel, i det minste forflytte dette knirkende skroget ned på sofaen mens Doc lagde frokost. Fortsatt sliten etter alt som har hendt i det siste, men nå er det på tide å ta fatt på hverdagen før den løper fra meg. Begynner i det små, tar litt og litt, så eg starta med å sette på ei maskin med klær.
Ble sittende i sofaen og glane tankeløst mot skjermen på veggen. Planen var å bære inn litt klær fra bobilen, men det skjedde ikke. Da vaskemaskina var ferdig hang eg det opp og satte på ei ny, og endte deretter tilbake i sofaen. Igjen ble eg sittende og glane tomt på en skjerm til maskina ble ferdig så eg kunne henge det opp, men da kunne eg ikke bli sittende lenger, så eg tok med Tassen på tur.
På shopping med fett hår og en genser som sikkert burde vært vaska…
Nå var eg på en måte i gang, og middagen kunne planlegges. Mangla bare et par ting, og dessuten trenger eg et svart antrekk nå. Da ble det en tur til Jessheim hvor eg oppdaga at eg dro på shopping i turshorts og en gammel Disney hettegenser. Er visst ikke bare Tassen som er i bobilmodus, men så er eg sliten i utgangspunktet. Gikk ikke lange tida før eg fant DENNE toppen, og ei bukse eg ikke finner link til fra KappAhl. Tror det blir fint.
Ellers ble det en tur innom Rema for å hanke inn resten av ingrediensene til både dagens og morgendagens middag. Det ble Bali kyllinggryte i dag i alle fall, og deretter sofaen og godteri ut kvelden. Får se om eg holder kviledagen i morgen hellig, eller om eg gjør litt mer her. Nå tar vi i alle fall kvelden på prærien.
Det har vært ei lang og tung uke, men også med noen fine stunder innimellom. I dag bestemte vi oss for å dra hjem til Kløfta, men skal tilbake igjen til familien på Vestlandet til uka. Etter en god frokost med mamma og pappa, og epleslang hos søstera, satte vi kursen østover. Stille begge to, også Tassen. Han lå rolig i sofaen baki, noe han sjelden gjør. Han merker nok stemningen han også.
Litt usikre på hvilken vei vi skulle ta, men kjørte uansett mot Voss. Tanken på Aurland-Hol lå og lurte siden det var lenge siden sist vi kjørte der, men det ble til høyre mot vidda da vi kom til Voss. I Eidfjord begynte magene å romle, og Tassen romsterte litt, så det passa med et stopp der. Etter et godt måltid thaimat fra en food truck og tur med Tassen kjørte vi videre.
Litt godt å komme hjem til egen sofa også nå.
Foruten en tysk bobil som ikke klarte å bestemme seg for om de skulle svinge av eller ikke, eller om de skulle prøve å komme opp i fartsgrensa, så gikk turen ganske så bra. Et stopp på vekta på Gol for å strekke på beina, kan vel nevnes. Ca 8-9 timer etter vi forlot Radøy parkerte vi hjemme på Kløfta, det tar sin tid over «haugen», men det går greit når vi tar litt pauser underveis.
Ser at dette bare ble oppramsing i stedet for en interessant tekst, men det får så være. Vi er slitne, og nå skal vi få oss litt søvn. Var godt å ta kvelden i DETTE sengesettet nå. Så kan helga brukes på å hente oss inn litt igjen.
