Null kontroll!

Så utmatta er det lenge siden eg har vært gitt, men eg klarte å kamuflere litt med DENNE. Nå tar magen helt av her, så eg klarte knapt nok jobbe i dag. Må være rekord for minst gjort på fire timer dette, eg er verken stolt eller fornøyd, men la gå, ikke alle dager er like. Det er sjarmen med crohns det, varierte dager. Ikke fått i meg de helt store mengdene mat i dag heller, for det er vondt. Mat blir raskt til mageknip her, så dette ser eg på som en ypperlig anledning til å gå ned i vekt.

Etter jobben stakk eg innom apoteket for å fylle medisinskapet hjemme, og da slo det meg. Når man har kroniske plager som må medisineres livet ut, hadde det ikke da vært steike lettvint med løpende resept? Altså da tenker eg sånn at vi slipper fornye den hver fjerde gang. Joda, det har blitt lettvint i dag å bare be om det på Helse-Norge, men samtidig hadde det vært mye enklere å slippe det hele tida.

Da går det noen uker til!

Hvor mange her har glemt å fornye? Kanskje ikke fått med seg tellinga at man faktisk er tom? Og så står man der på apoteket, som et dass uten kontroll på livet, og ikke får ut medisinene. Helst skjer jo sånt på en fredag, og man må gå hele helga uten medisiner. Er ikke det typisk? Det har i alle fall skjedd meg et par ganger. Eg har vanligvis grei struktur på livet, men når man er mye sliten, og bruker mange medisiner, da er det ikke alltid like enkelt å huske på alle.

I dag hadde eg ny resept på alt, for det bestilte eg sist uke etter å ha gått tom for flere. Gikk fra apoteket med full pose, og kunne gjenoppta full medisinering. Nå har det bare vært to dager opphold, så det har lite med dagens form å gjøre heldigvis, men greit å ha fått det i hus før det blir verre. Så får eg se om eg husker å fornye før eg er tom neste gang da.

 

Snap / Insta

Blir aldri vant til mandag!

Endelig mandag! Eller hva? Nei, så glad er eg ikke for å stå opp kl 6, og det er heller ikke Doc som må våkne de seks gangene eg slumrer vekkerklokka. Men greit å ha rutina med å komme seg opp og ut i ukedagene. Den lange arbeidsbuksa har nå erstatta shortsen, for eg har ingen planer om å fryse, men det som møtte meg i ytterdøra i morges var regn som piska meg i fleisen, og åtte grader. Slapp i det minste å skrape is!

Med poser store som tortillalefser under øynene, og en kaffekopp fylt til randen i lanken, var eg klar for jobb. Dog med noen startvansker. Mulig å være så sliten da? Jaggu. Uten å ha fått de store talla på statistikken dro eg rett hjem på sofaen etterpå, og gleden eg kjente på var at vi hadde handla over grensa i går så eg slapp handle i dag.

Det bar rett i morgenkåpa etter tur med Tassen da klærne ble gjennomvåte!

Hjemme satt Doc og Tassen i sofaen. Det var lite som skjedde der egentlig, ingen av de var særlig ivrige på å gå ut i regnet. I hele dag har det veksla mellom yr og pøsregn, så vi rakk med god margin å se hele sesong 3 av Ragnarok, hvor vi begge ble skuffa av slutten. Den ligger forresten på Netflix.

Dagens middag ble flesk og duppe, men det ble da fordøyd et ukjent antall brødskiver utover kvelden også. Trodde flesk og duppe skulle ha metta lenger liksom, det legger seg jo som betong i magen. Planen min om å bli flinkere til å gå tur har falt i vasken da eg er alt for trøtt og sliten enda, men om dette regnet ikke varer for lenge utover skal det nok bli noe av.

 

Snap / Insta

Høstglamping!

Tro meg, det gjorde godt å møte denne gjengen i helga altså. Det er så mye kjærlighet og glede i disse folkene, og ikke minst latter. Dette trengte vi absolutt! Fredagen dro vi over grensa for å være der i helga, og etter et lite stopp på bolaget parkerte vi på Västra Ämtervik Camping i Sunne. Her var det alt mye folk, både bobiler, vogner og busser, samt noen innlosjerte i hovedhuset. Det var duka for høstglamping.

Tre glade jordbærpiker!

Det var mørkt da vi kom, og regnet spruta, så vi gikk ned til hovedhuset hvor det var god stemning. Der har de et stort festlokale med langbord, sofakroker, scene og bar. Her satt folk litt spredd, så eg og ei venninne plasserte oss i en sofa sammen, og etterhvert kom flere og satte seg. Og så mingla vi jo selvsagt litt, mange å hilse på. Det ble også karaoke på scenen, i denne gjengen er det uten tvil mange talenter.

Boblefrokosten eg forsov meg til i fjor fikk vi endelig tatt!

Sto opp lørdag til egg og bacon a la Doc, før vi satte oss bort til noen andre. Her ble vi faktisk hele dagen før vi gikk ned til hovedhuset på kvelden. Været var bra og latteren satt løst. Er det én erfaring vi tar med videre må det være å aldri legge en ulåst tlf innen Kristian sin rekkevidde, han har tydeligvis vært innpå både min og Doc sin fb! Fikk oss en god latter da vi oppdaga det!

I dag ble det faktisk burger til frokost, Doc var ikke så gira på egg og bacon, og stekte heller burger. Godt det og. Etterpå ble det som søndager flest på sånne turer, litt rydding, skravling og mye klemming. På turen hjem stoppa vi og handla litt i Charlottenberg, og etterpå tok vi middagen på kinarestauranten i Kongsvinger, da sammen med en del av de som var på høstglampingen. Alt i alt, ei fantastisk helg!

 

Snap / Insta

Bare å innse det!

Etter jobben i dag var eg innom legekontoret for en rask kontroll disse krokete føttene mine. Nå har eg gått med såler noen uker, og det er faktisk mye bedring å spore. Dritten nå er at det har skjedd så mye i sommer at crohnsen er helt på bærtur, og eg er utslitt. Med fire glass blod mindre, noen rykende ferske resepter og fortsatt 50% dro eg hjem igjen.

Siden vi trenger å le litt nå bestemte vi oss for å ta en tur til Sverige og møte en god gjeng, og få opp humøret. Tror vi trenger det begge to. Vet ikke hvor mye eg får oppdatert her på bloggen, men skal prøve å dele litt på snap innimellom. Ellers kan eg meddele at nå har sommerkjolene måtte vike til fordel for ull og parkas, for nå er sommeren over for alvor! Bare å innse at det blir et halvt år med ull.

Dette antrekket funker fortsatt da!

En etter en dro eg frem de gamle favorittene, og kan vel konkludere med at de fleste kjolene har gjort sin nytte. Nuppete og fæle, så da eg bare har igjen to stk som tåler dagslys lurte eg meg inn på nett og snoka litt. Der fant eg to kjoler som lokka greit, så det ser ut til å bli shopping på neste lønn. DENNE var veldig fin, og så blir ikke Tassepelsen synlig! Og DENNE som er ordentlig fresh i fargen. Skikkelig fine!

Vel vel, vi stoppa på Sanngrund og spiste en bedre middag mens vi velta på vårt reisefølge, Monika og Kristian. Nå som de er her tar vi helg med god samvittighet. Vi krysser snart grensa til det store utland, og da blir vi travelt opptatt med å være sosiale. Kos dere og god helg!

 

Snap / Insta

Vi hadde en tyv på døra!!

Enda kaldere i morges, og enda mer frost på bilen. Men nå skal ikke dette bli enda en «episode» om været, eg har rast fra meg litt på snap i kveld, og lar det bli der. Med frisk luft i lungene våkna eg raskt og var klar for dagens dyst. Sånn foruten at det gikk bra på jobben i dag har det ikke skjedd kjempestore greiene her da, så la meg heller fortelle en vittig historie fra fordums tid.

Det var i de dager hvor undertegnede ikke hadde andre bekymringer enn hva skolesekken veide, og eg skulle få prøve et par ganger å være aleine hjemme noen timer om gangen. Det vil si, eg var ikke helt aleine, hadde venninna mi Veronica på besøk. Husker ikke hvor resten av familien var, men i alle fall ikke langt unna.

Siden eg ikke finner barnebilder av oss akkurat nå serverer eg et bilde fra noen år etter.

Veronica og eg var da stasjonert på rommet mitt, med en Amiga 600 hvor Giana Sisters (dataspill) skulle rundes for n’te gang over en pose TV-godt. Vi ante fred og ingen fare der vi satt som uskyldighetene selv, bare lo og fortalte skrøner, da Veronica plutselig skreik til! Hun hadde sett en person utenfor, på beite til kalvene bak huset, og var nå skremt opp. Selvsagt ble eg og skremt. Herregud, vi var bare 8-10 år!

Det stakk i oss begge da det like etter ringte på døra, og vi gikk arm i arm for å åpne. Utenfor sto ei eldre dame med bustete gult hår, litt merkelige klær, og ei stor skinnveske. Hun snakka så gebrokkent at det eneste vi skjønte var at hun ville inn, og hun ville ha bilen. Vi trudde det var en tyv! Som de livredde oppskremte jentungene vi var smalt vi igjen døra, vrei om låsen, og ringte mobiltelefonen til mamma og pappa.

Tok ikke mange minuttene før de var hjemme, og etter en rask beskrivelse av utysket satte pappa seg i bilen og kjørte på leiting. Da han kom hjem hadde han et flir om munnen, han kunne da ganske lattermild fortelle oss at det ikke var verre enn ei polsk dame som solgte bilder. Muttern brøt ut i latter og fikk stotra frem «dere to altså», og vi pusta letta ut. Men jaggu var vi redd den dama i flere dager etter!

 

Snap / Insta

Når Doc ikke er hjemme

Mens eg i går var fortumla over nesten tropevarme, svett i shorts og lovprisa den utholdende sommeren, våkna eg i morges til tre grader og frossen frontrute. Måtte tine bilen! Væromslag sa du? Ja, det merkes! Bare litt sur på meg sjøl for at eg gikk glipp av nordlyset i går, det er noe magisk over det som er så beroligende å se på. Håper det kommer flere kvelder! Vel, eg dro på jobben som vanlig, og gjorde en ærlig innsats med god hjelp av kaffe og et eple.

Etter jobben måtte eg innom butikken igjen. Føler eg er der annenhver dag, hvilket eg gjerne skulle ha endra på. Hver gang plukker eg med noe som ikke står på lista, ved å dra sjeldnere på butikken kommer eg sjeldnere hjem med godteri og is. Jepp, både penger og kalorier kan spares ved å huske alt på ukas første tur. Men neida, mandag glemte eg både brød og dasspapir, og kom derfor i dag hjem med både det, noen bær, og ostebriks. Vel, de kan brukes til lunsj.

Bare meg som luska etter grandis…

Hjemme satt husets herre og venta. Nei, ikke Doc, det var Tassen som møtte meg. Doc har vært ute på vift i dag, en luftetur for å slippe å gro fast her. Fornuftig, så ikke han går møkk lei trynet mitt. Han var hjemme i god tid før middag da, hvilket eg hadde litt delte meninger om. Så egentlig mitt snitt i å gølve en grandis i dag, for det er noe eg benytter meg av sjansen til når han er borte. I stedet ble eg mer glad for kyllingen han stekte til oss, den var bedre enn grandis!

Kvelden har blitt tilbrakt med fyr i peisen (ja, vi er der nå), strikketøy og TV. Og ja, eg holder fortsatt på med den fordømte genseren, sikker på det hviler en forbannelse over den. Ferdig med raglandøkingen og skulle bare telle over, men da det var forskjellig antall på armene, samt fremme og bak på bol måtte eg ringe en venn. Eller snappe da. Marianne er min strikkeguru, og etter et par misforståelser er eg på rett kjøl. Nå er det bare «kosestrikk» igjen før armene skal tas.

 

Snap / Insta

Sårt trengt medisin!

Hællemåne!! Våkna ikke før klokka var kvart over sju i morges, skulle vært på jobb for et kvarter siden! Det var bare å få på meg fillene og kaste meg i bilen, heldigvis dusja eg i går kveld. Ja, eg må benytte meg av muligheten til å få skryte av DETTE vidunderet som frisøren min anbefaler mot slitt og tørt hår. Etter mange uker i bobil er ikke håret bra, men den gir meg englehår igjen. Ellers kan eg meddele om et sprengt blodkar på øye, var nok derfor eg kjente puls der i går kveld.

Helt normalt etter litt stress og sånn… Vakkert?

Som gjentatt til det kjedsommelige har eg vært mye sliten i det siste. Det er noe som går ut over crohnsen, hvilket gjør meg enda mer sliten. En artig liten rund sirkel det der. Da passa det utmerket at eg skulle på Ahus for ny dose medisin i dag. Der fikk eg vite at eg også hadde legetime. Den hadde jo eg helt glemt, hjelper lite med et varsel på Helse-Norge to mnd før. Men nå regner eg med å våkne opp mer uthvilt i morgen.

Bare meg og isteen som er klar for å sitte en halvtime med nål i armen!

Hælene begynner å komme seg, men de lærde ville nok strides om eg skal tro på disse sålene videre da beina ikke blir bedre. Vel, eg velger å prøve litt til, enten blir eg helt skakk, eller så blir eg bedre. En risk eg er lett tar. Da var det ekstra trivelig at Doc hadde satt på ei maskin med klær som eg skulle henge opp. Så susete som eg var presterte eg å brette pent sammen halvparten før det gikk opp for meg at det faktisk skulle henges på tørk!

Ja, du skjønner kanskje hvorfor eg ble glad for medisin i dag da, det hjelper på så mangt. Men eg blir trøtt av den, så resten av dagen har eg tilbrakt vekselsvis på sofaen og på tur og lek med Tassen. Doc har stått for middagen, og ellers vært passivt selskap på sofaen hvor vi har stirra tomt mot skjermen på veggen. Det passer oss begge utmerket. Så er vi mer klar for morgendagen, hva enn den måtte bringe.

 

Snap / Insta

Mandagsblemmer!

Skikkelig rart å stå opp kl 6 en septembermorgen for å oppdage at det faktisk er 16,5 grader så tidlig. Ble litt overraska siden det nå var spådd surt og kaldt, hadde liksom venta ordentlig ruskevær. Jaja, lot ikke sommertemperatur på høsten stoppe meg, og dro fornøyd på jobben iført shorts. Jobben gikk overraskende bra i dag, men det skal dog nevnes at eg kjenner det godt i beina nå. Spørs om disse sålene var noe suksess i hele tatt. Da eg kom ut fra jobben var det grått og fukt i luften, men ikke veldig kaldt.

La gå, etter jobb måtte eg på handling. Var tomt for Gorbys i fryseren. Handlelista var faktisk lenger enn at eg gidder ramse den opp her, og eg hadde glemt pose. Lovde meg sjøl å aldri mer kjøpe de jækla overprisa bæreposene, denne vinner de altså. Men eg gikk nå inn og handla eg, og kjøpte en litt mer solid pose til å ha i jobbsekken, sånn at dette ikke skjer igjen. Kom ut av butikken med ny pose fylt med alt på lista utenom de fordømte Gorbys’ene. Pokker.

Passe sløvt mandagstryne som forsøker seg på et smil

Hjemme fiksa Doc middag, en slags pastagrateng med stekt raspa gulrot, kjøttdeig, og mye mer godt. Rasper du gulrot og steiker det vil du oppleve en steike god smak som kan brukes i det meste! Etter mat fant eg frem strikketøyet, men siden det var så grått ute så eg ikke en dritt og endte med å rekke opp en hel omgang. Kom på at vi har DENNE stående, og fikk da se at eg ikke hadde gjort feil likevel. Fader altså, sittet å dille med det der forgjeves!

Følte det var litt guffent og surt, og ble liksom litt frossen bare av å se hvor grått det var ute. Så med strikketøyet under kontroll tok eg en varm dusj og ei brødskive før eg fortsatte, en dusj hjelper på så mangt. Deretter en kveldstur med Tassen, og jaggu var det 18 grader kl 21.30! Nå ble det også litt mer fremgang i strikketøyet, er ferdig med raglandøkingen, og skal begynne på bol. Blir spennende i morgen om eg kommer til riktig antall, skal «bare» være 408 masker, og det gidder eg neiggu ikke telle i kveld! Og nå har eg jaggu pådratt meg hoste og vondt øye også.

Snap / Insta

Peisen og borgerplikten er utført!

Det var fortsatt mørkt ute da eg våkna, tenkte at dette gidder eg ikke, men var pissetrengt som pokker. Da eg fikk se at klokka ikke var mer enn 7 snudde eg meg, kneip eg igjen, og sov litt til. Hadde eg stått opp da hadde Tassen klikka og vekka far også, tenkte han skulle få sove litt til. Da eg litt seinere våkna hadde Doc lufta Tassen som nå sto i senga og beit meg i nesa. Det var bare å stå opp.

Har ikke noe før-bilde, men sånn ble det.

Nede lå flesk på tining, og Doc satt i sofaen med et forundra blikk. Han ville få ferdig peiskroken, men visste ikke helt om han skulle ta den før eller etter frokosten. Flesket var ikke riktig tint, så han gikk ut og blanda fugemasse. Eg satt på stedet hvil i sofaen, med makt over fjernkontrollen, titta på noe husjaktgreier. Mye fint å se, men ikke like kult som nye peiskroken vår da Doc etterhvert ble ferdig med den. Han brukte kalkmaling på muren, og la mørke fliser med svarte fuger. Og så la han flisene videre bort der vedkørja står. Synes det ble skikkelig tøft!

Valgets kvaler, eller kvalens valg?

Eg har forresten fått vaska klær i dag, som veldig mange andre dager, og så har eg tatt en svingom med gode gamle Miele. Etter murerjobben til Doc gikk eg grundig til verks i kriker og kroker hvor au pair’n ikke kommer til. Deretter tok vi oss en søndagstur, som det gamle ekteparet vi begynner å bli. Det vil si, valglokale var åpent også i dag, så vi har gjort vår borgerplikt og stemt. Kan ikke klage om man ikke bruker stemmen.

Ut på ettermiddagen kom svigers på besøk, så vi ble sittende ei god stund å skravle, veldig koselig. Ellers har det jo blitt noen turer med Tassen i dag da, som jo er helt normalt. En litt lenger tur også, sånn for å lette på samvittigheten for at han måtte sitte så lenge i sele i bobilen i går stakkar. Ja, han blir rastløs, en hund må få utløp for energien så de ikke blir tussete. Enten ved tur, lek eller hjernetrim. Da ble tur enklest.

 

Snap / Insta

Lang vei hjem

Ikke den beste søvnen i natt akkurat, men det var likevel godt å stå opp og ta en dusj. Mamma og pappa hadde frokosten klar da eg var ferdig, så vi spiste godt og prata ei lita stund. Det var tid for å dra fra Radøy tilbake til Kløfta, så etter en god klemmerunde var vi på vei, selv om eg helst skulle vært der ei stund til. Det har vært både tøffe og fine dager heime på Radøy.

Sliten alt etter første timen i bil.

Første stykket gikk greit, vi stoppa på Hylkje for å tømme dass og fylle diesel. Viere gikk turen mot Voss, og alt der begynte eg å bli sulten. Vi hadde egentlig ikke bestemt oss for hvilket fjell vi skulle krysse, så Doc svingte bare til venstre. Da var vidda utelukka, og vi satt igjen med Hol, Hemsedal og Filefjell. I Aurland klarte ikke eg mer, måtte ha vomfyll, så vi stoppa på Sogneporten og kjøpte lapskaus.

Joda, god den, men stiv pris. Og flatbrødene måtte spises uten smør, for det var så hardt at vi knuste første flatbrød i forsøket. Hvorfor skjønner ingen etesteder at meierismør må stå i romtemperatur? Mett i magen fortsatte vi mot Hol. Det er bittelitt kortere, og såpass dårlig vei at vi nesten er aleine der. Akkurat som vi liker det. Er jaggu godt vi har flere fjell å velge i, for Gud hvor lei man blir av samme veien etter 14 år på Østlandet.

Ikke mye til sauehund denne masekoppen her gitt!

Her ble vi vitne til sauesanking også, du hendelse for en kontroll den bikkja hadde. Men da vet man det er høst, når dyra skal ned fra fjellet. Resten av turen hjem gikk egentlig greit, sånn bortsett fra at Tassen var møkk lei og masa fælt de siste to-tre timene. Ikke engang mat, drikke eller reven hans fikk roa han, før vi hadde parkert og han fant veien inn i sofaen. Der ble han til siste dotur og leggetid. Nå er det også leggetid for tobeinte, og det blir greit nå.

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top