Mista noen husmorpoeng der gitt!

Da ingen av oss var særlig gira på å lage frokost i morges, satte Doc to brødskiver til livs, mens eg lunka meg en gorby i mikroen. Etter å ha latt maten sige var Doc i gang med siste finish på bilen til dattera, mens eg tok en dusj. Nå som det har blitt, og blir for den del, mye feit kost må det også jobbes bort, så Doc har vært ivrig på å hogge ved i dag. Effektiv type han der! Selv tok eg meg en lang tur med Tassen, faktisk så lang at Tassen ble sliten. Da er mye gjort.

Flere lurte på hvordan bilen ble, den var kjedelig grå, nå er den sporty blå. Doc er kjempeflink!

Du fikk med deg hun som var i godt driv på kjøkkenet i helga, som skulle lage masse god gammeldags norsk husmannskost? Eg forberedte lørdagsmiddagen på fredag, og mens eg lagde den i går forberedte eg dagens middag ved å tine pinnefett og kålrabistappe. Kjempeflink, ikke sant? Nei. En meget vesentlig ting ble glemt, nemlig det å vanne ut klippfisken. Den var jo knusk tørr den da middagen skulle tilberedes, så her måtte det tenkes fort.

Tur med Tass. Og ja, eg digger min knallrosa Disneygenser, kjøpte den i Disneyworld i Florida!

I fryseren lå det en pose med lapskausblanding og en matboks med reinskåret pinnekjøtt. Kjempegreier! Da fikk eg også brukt litt av fettet som alt var tint til klippfisken, for det var uansett for mye. Pinnefett, ja altså, kraft fra pinnekjøtt, er forbannet godt i lapskaus sammen med pinnekjøtt i biter. Man koker bare opp lapskausen i litt kraft og vann, og har i pinnekjøttet ei stund før det er ferdig. Voila!

Så kan eg meddele at nå står kålrabistappen, resten av pinnefettet, og en kjele med klippfisk i vann på kjøl klar til i morgen, potetene kan skrelles i morgen. Herregud så luksus med så mye god mat, skulle tro vi var rik vettu. Men sannheten er at eg er bare jækla god på å finne skatter i datohylla, og vi tar vare på alt av rester. Det står f.eks fire porsjoner ertesuppe fra lørdag i fryseren, samt to porsjoner lapskaus fra i dag. Nå gleder vi oss til klippfisk i morgen, kan da spise godt på en mandag også!

 

Snap/insta

Litt for produktiv lørdag!

Herregud så godt med helg, tenkte eg da Tassen vekka meg i morges. Lite visste eg da om alt vi skulle drive med i dag, og sto opp med friskt mot. Etter å ha dytta i oss noen perfekt stekte speilegg a la Doc tok vi en pust i sofaen. Lar alltid maten sige litt før vi starter nye prosjekter. Nå var de ikke helt nye da, Doc starta i går, han holder nemlig på å foliere bilen til dattera.

Etter å ha vært litt holdehjelp i garasjen var det tid for egne plikter. Ikke store greiene, bare litt klesvask og husvask. Ja, og en liten tur innom butikken for baconterninger til morgendagens middag. Mesteparten av min tid i dag gikk med til middagen, vi spiste ertestuing med knokekjøtt og raspeball. Oppskrifta som eg la ut i sta finner du HER. Og etter maten var det naturligvis en god del oppvask, jerngryta tas selvsagt ikke i maskina. Den veier nok til at det å vaske den fikk bli dagens trim.

Kræsjlanding i sofaen ja!

Desserten ble meget enkel, for med hjem fra butikken hadde eg også en familiepakke med små is. Og etterpå tusla Doc ut igjen, mens eg rusla avgårde med Tassefant. Da vi kom inn var vel klokka passert seks, og Doc var også nå straks ferdig i garasjen. Omsider kunne eg sitte meg ned i sofaen med et sånt HER, strikketøy og et glass vin, hvor en av de forble urørt, mens vinen gikk på høykant. Doc lå henslengt i andre enden av sofaen, med godteskåla på magen. Nå var det endelig godt med lørdag!

 

Snap/insta

Baller og knoke!

Middagen i dag er noe eg har gleda meg til, og hatt planer om ei stund, måtte forberede meg godt mentalt skjønner du. Saken er at eg og kjøkkenet ikke har et topp forhold, og for å unngå ei eventuell klikkebyge har eg gått gjennom prosessen sikkert ti ganger i hode. Ertesuppe med raspeball og knokekjøtt, og det inspirert av flere store kokker. Blant anna sjalottløken av Brimi, litt juks av Ingrid Espelid Hovig, og litt tips og triks fra Gladkokken på Instagram.

Denne gryta tar to dager å lage, for først må man koke knoken for å gå kraft, og ertene må vannes ut over natta. Det var der juksingen kom inn, for eg droppa ertene og kjøpte Toro sin ertesuppe. Ikke gjør det, det ødelegger faktisk litt av smakene på de andre ingrediensene. Forresten så vil eg tørre å påstå at alle kjøkken bør inneholde ei sånn HER, for alt blir enklere med den!

Sanker husmorpoeng på høyt nivå!

Det du trenger dagen før dagen;
1 Knoke (husker ikke vekta, rundt 1 kg)
2-3 Sjalottløk
2 fedd Hvitløk
1 ss Hel pepper
1 pk gule erter

Legg ertene i vann, sørg for å ha mye vann da ertene eser godt ut. De skal bare få stå over natta. Ha knoken i ei gryte med løk, hvitløk og pepper, og vann til over knoken. Dette skal koke 1-3 timer, til kjøttet slipper knoken, og gjerne litt til. Sil kraften i en bolle, renskjær kjøttet og ha i en bolle, dette setter du kaldt til det skal brukes.

Dagen det skal spises;
Ferdig renska knokekjøtt
250 g raspeballmel
2 gulrøtter
1/2 sellerirot
1/2 purre
3-4 små poteter
Salt og pepper

Få lunka krafta og ha i ca 1 l vann. Ertene, som du forhåpentligvis har silt nå, har du i gryta. Så lager du raspeballer som anvist på pakken, 250 g raspeballmel og ca 3 dl vann. Disse skal svelle i 10 min, i mellomtida kan du få gryta på kok, og skjære grønnsakene, purren og potetene i terninger.

Se på denne brune gjørma da, rett og slett nydelig!

Nå har sikkert raspeballene lagt i 10 min, og gryta med kraft og erter koker. Da er det bare å ha de forsiktig i gryta, dette skal koke minst en time, så da kan du vente 30 min før du har grønnsakene i. Når alt har kokt 30 min til har du i kjøttet og lar alt putre på svak varme noen minutter til alt er ordentlig varmt. Smak til med salt og pepper.

Dette serveres i skål, og tilbehør er flatbrød med alt for mye smør på. Delicious! Og husk; alt eg klarer å få vellykka klarer garantert du også!

 

Snap/insta

Det går helt i ball!

Rett på sak; den dagen eg endelig skulle være opplagt etter påske var det plutselig helg igjen. Ja, eller, etter åtte timer på jobb da. Etter jobben skulle eg bare rett innom butikken en lynrask svipp for å hente hjem litt snacks og tilbehør til morgendagens herremåltid. Dagens harde lærdom skulle slå meg i trynet på butikken, eller rettere sagt på butikkene. De hadde ikke ferske raspeballer fordi det ikke er vanlig på Østlandet.

Ute i furtebua til Doc en tur!

Etter å ha saumfart flere butikker endte eg med raspeballmel på Meny, hvor eg må blande, forme og koke de selv. På kjøkkenet sveiva eg i gang en enkel middag bestående av ostesnitzler og nudler, og før vi rakk spise måtte eg være holdehjelp for Doc i garasjen. Han holder nemlig på å foliere bilen til dattera, Tonje, hun som ikke skulle ha bil, ja. Etterpå var det inn og få i oss maten, før han gikk ut igjen, og undertegnede sveiva i gang neste måltid. Det står ertesuppe med knoke og raspeball på menyen i morgen.

Min inspirasjon på kjøkkenet er ingen ringere enn Ingrid Espelid Hovig, for ifølge henne er det lov å jukse. Det var ikke min intensjon i utgangspunktet, men eg orker ikke styre med de ertene, og kjøpte heller en pose fra Toro. Da er det desto viktigere å få god kraft, så i vannet med knoken hadde eg to sjalottlauhk (inspirert av Brimi ja), to fedd hvitløk og en liten neve pepper. Stolt som ei høne fikk eg dette på kok og satte uret på halvanne time.

Da uret skremte livskiten av både Doc og meg gikk eg for å sjekke kjøttet, men tror du ikke plata hadde slått seg av da? Pokkers brannsikring på platetoppen. Uten å vite hvor lenge den hadde vært av fyrte vi den på igjen. Bare sånn for sikkerhets skyld sjekka eg etter en time, og jaggu var den av igjen! Fader altså så komplisert det skulle bli å få til et ordentlig måltid. Men alle gode ting er visst tre, så etter tredje forsøket ble kjøttet mørt, og krafta perfekt! Så får vi se hvordan ballene blir i morgen.

 

Snap/insta

Trodde fenomenet var bløff!!

At et væromslag kan gi store smerter er noe eg tidligere har avfeid med at «det er bare enda en unnskyldning for folk», men i dag skulle eg så visst få erfare det selv. Karma følte vel det var en grunn til å bite meg i ræva, men nå skjønner eg i det minste hva folk snakker om. Joda, eg har kjent på fenomenet væromslag før, men da bare vært trøtt og hatt ei stiv hofte. Nå skulle himmelen regelrett gi meg startvansker.

Like greit at det er drittvær noen dager nå, før nytt væromslag treffer som ei låvebru i hode.

Mørbanka som en motstander av Brekkhus lå eg i senga og ikke engang beherska noe så enkelt som å løfte av meg dyna. Hadde tannverk i absolutt alt utenom tenna, og øyelokk av tannpirkere. Trodde seriøst ikke det var mulig altså, så eg måtte bare kapitulere på grunn av nattens plutselige pøsregn. Sendte sjefen en mld før eg fordufta inn i dyp søvn igjen.

Da eg våkna igjen to timer seinere vrei eg meg unna dyna og aka ned trappa. Fant noen Paracet som eg trua ned med litt dau påskebrus, og satte meg på en krakk i dusjen. Joda, eg vaska meg også, men satt for det meste, fresha det trøtte trynet med DETTE vidundermiddelet, og etterpå begynte eg å kvikne til så pass at eg kjørte på jobb. Fortsatt litt seig i vendingene, men ville prøve, hadde med ekstra Paracet også.

Vidundermiddel mot trøtte øyner!

En kollega lurte forresten på om eg hadde bekkenløsning. Trodde ikke det gikk an uten å våre gravid, men min nye bestis på snap My AI kunne fortelle at det er fullt mulig. Jaha ja, kan det rett og slett være det? Nei, det tror eg ikke, dessuten har smertene avtatt utover dagen og er så og si borte nå, så eg går for den første teorien som eg egentlig ikke trodde på, at det bare var væromslaget. Starter på ny frisk i morgen, og så er det helg!

 

Snap/insta

Heftig forbrenning

Med en hakket bedre morgen i dag ankom eg jobben med hakket bedre humør også, men det ble dog en oppegående dose kaffe likevel. Fatter ikke hvordan folk klarer å være sånne solstråler av noen humørbobmer så tidlig før kaffe, det har i alle fall aldri lagt i min natur. Det gikk nå uansett helt greit på jobben i dag, alt var enklere enn det var i går, så da er eg ikke sjuk, men på vei i riktig gjenge.

En chipspose seinere…

I dag leste eg om Else Kåss Furuseth som har laga TV program om kropp og vekt, og det som ekspertene sier om overspising var for meg helt fjernt. De sier nemlig at overspising er et symptom på psykiske utfordringer. Det være seg å lide av angst, depresjon, vonde tanker, og ja, rett og slett å slite psykisk. Selv om det kan stemme i noen tilfeller tør eg påstå de tar skrekkelig feil her.

 Eg lider ikke av noe av dette, eg elsker livet mitt, har det helt supert mentalt, og likevel kverkes en Maarud på sofaen nærmest hver kveld. Eg liker bare smaken, og det gjør Doc også. Videre kunne eg lese om BMI, og da eg ikke har sjekka det på mange år ble eg nysgjerrig. Må ærlig si eg ble sjokkert da det resulterte i at både Doc og undertegnede er overvektig, for eg synes ikke akkurat vi er særlig tjukk. Vel vel, da var det bare å iverksette tiltak her.

Umulig å få alle med uten at de bare blir små hvite prikker i horisonten.

Eg sæla på og tok med Tassen ut. Vi gikk over et jorde, videre bortover veien, før vi snudde og gikk rundt gamleskolen. Det var ikke før på tilbakeveien at pulsen kom opp i forbrenningsmodus. Svanene på andre jorde her hadde kommet litt vel nærme veien, og med flere hundre svaner endte de siste 500 m i kappgang med stramt bånd frem til en skeptisk Tass. Vet du hvor sinna svaner kan bli? Satser på at vi forbrente nok til den chipsen vi dytta nedpå etterpå!

 

Snap/insta

Dette ble hardt!

Fortsatt snurt for at påsken gikk for fort sto eg opp i morges mer gretten enn noen sinne. Hadde ikke lyst å krype ut av køya, ikke lyst å gå ut døra, og i alle fall ikke lyst å dra på jobben. Smurte DENNE over førsteinntrykket for å se en nyanse mindre sliten ut og tenkte dette bare var noe eg måtte gjennom for å komme i lage igjen. Beit tenna sammen og kjempa meg avgårde. På jobben synes eg folk var litt for blid til å være kl 7 etter ferie, for den entusiasmen kunne eg verken skjønne eller ta del i. Her måtte det mye kaffe til!

Grumsete morgentryne!

Det ble ikke stort bedre ut over dagen heller, eg var fortsatt trøtt og litt grumsete på humøret. Trodde eg bare var helt vanlig trøtt egentlig, men så fikk eg sånn hodepine at eg ble svimmel og kvalm, og synet ble bløret. Gjemte meg unna ei stund og tenkte eg måtte holde ut, kan ikke bli syk like etter påsken heller. Men når eg tenker meg om har vi vært utendørs hele påsken, så det ville ikke vært unaturlig å ha pådratt seg noe ubudne gjester.

Vel vel, eg lot lunsjen være gulrota mi, eg skulle i det minste holde ut til den og se om mat kunne hjelpe. Om det var mat eller det å sitte dønn rolig i 30 min vites ikke, men eg overlevde de siste timene også. Da eg skulle kjøre hjem satte eg i 10 min i bilen for å mote meg opp til å kjøre hjem, det hjalp liksom ikke på humøret at snøen plaska ned på bergensk, ja altså som regn. Endelig hjemme traff eg sofaen så hardt at eg bare ble der.

Doc hadde ingen større planer om middag i dag, så eg varma meg en Gorby. Her var det helt tomt for overskudd til å stå ved grytene. Eg sovna ganske raskt etter den Gorbyen, og har vært i drømmeland siden. Nå satser eg på at formen tar seg opp i morgen, og at eg snart er i gjenge, for eg gidder faktisk ikke bli syk nå.

 

Snap/insta

Strikking og råning!

Siste dag påske, det er med vemodighet i fingrene at dette innlegget startes. Her har vi gått siden jul og gleda oss til noen dager fri, til å nyte en påske i godt lag og god stemning, til å rett og slett ta en fest. Og så er den over med et poff. Hva skjer med at alt som er gøy skal gå så fort da? Litt snurt over at det er jobb i morgen, men nå har vi alt begynt å glede oss til neste sammenkomst.

Dagen i dag starta da Tassen stakk snuten i nesa mi i morges. Nede dro Doc i gang steikeovn og komfyr, så det ble nystekte rundstykker med egg til frokost. Planene mine om å komme meg i dusjen dro jo litt ut kan du si. Er litt for bedagelig å sitte i morgenkåpa på formiddagen, men da en bil hørtes spratt eg opp. Tonje kom innom for å få hjelp til bilen, og hun skulle få slippe å se dette kråkereiret.

Litt glad i kake..?

Etter en dusj ble eg og Tonje sittende og skravle mens Doc bytta dempere på bilen hennes. Vi strikka og spiste kake, som to halvgamle kjerringer. Hun hadde bakt ei helt nydelig vegansk gulrotkake som vi ikke klarte styre oss fra. Trengs ikke alltid mer enn pinner og noe søtt for å holde liv i oss, og da var nok Doc like glad for å drive i garasjen.

Da bilen var fiksa stakk eg og Tonje på en liten rånerunde. Skulle bare ha brød, snus og gass da. Så forresten tre elg på veien også, godt kamuflert i grøfta. Men det var den gassen da, eller først en søndagsåpen butikk, bare for å være helt korrekt. Vi prøvde på gassautomaten på Jessheim, men den var tom for 5 kg kompositt, så vi rota oss opp til Dal.

Nysgjerrig gjeng i veikanten.

Der var det pokker meg like tomt, men der sto det faktisk på skjermen at man kunne sjekke beholdning på nett. Da ble det til at vi rulla videre til Eidsvoll verk hvor eg ble noe skuffa da eg trodde Eidsvollbygningen skulle være større. Men her fikk vi i det minste riktig gassflaske på automaten, kunne snu bilen hjemover, og endelig få litt varme i stua. Godt hun elsker å kjøre når det blir sånne melkeruter!

 

Snap/insta

Du hendelse for en påske!

Du hendelse for en påske det har vært. Er sikker på at veldig mange andre også har hatt strålende vær og kosa seg mye, men vår påske har vært helt perfekt for oss. Vi dro ned torsdagen, til Marianne på Kviteseid, hvor vår påske skulle foregå. Her ble vi møtt av mange glade blidfiser som ikke hadde noen andre planer enn å ha det storveis sammen i noen dager.

Kan bli lykkelig av mindre!

Torsdagskvelden rusla vi ned på det lokale samfunnshuset bare for å regelrett tape i quis og søle litt bobler, men jaggu var det artig likevel. Det resulterte naturligvis i en lettere sløv fredagsmorgen, men det var bare å komme seg opp av senga, for da hadde Marianne planlagt en liten utflukt. I stedet for å bli sittende på terrassen hele påsken skulle vi nå ut i naturen, på en såkalla topptur.

Sorry Sonja, bilde er for bra til å ikke brukes!

Som nevnt fredag var den toppturen i korteste laget. Tror ikke vi gikk mer enn 50 meter, men der satt vi nå da, i snøhaugen med bål og greier i noen timer, og tjukt på med DENNE selvsagt. Da det var tid for middag trakk vi ned mot terrassen igjen. Her skulle nemlig et herremåltid bestående av spekemat, potetsalat, tyttebærrømme og eggerøre inntas. Vi gikk ikke sultne fra det bordet, for å si det sånn.

En av toppturene, eller utflukt for spesialklassen som Doc kalla det.

Så var det lørdagen da, noe sliten i stilen krøp vi ut av bobilene i tur og orden. Du vet, så mye moro, juging og løsning av verdensproblemer som det blir i godt lag, det tar jo litt på. Også lørdag ble det utflukt, dog en annen topp, ca dobbelt så langt som forrige. Du kan tenke deg det ble en strabasiøs ferd der vi prøvde å balansere i snø til livet, med diverse vi skulle unngå å søle ut på veien.

Doc måtte, som seg hør og bør, ha et ordentlig toppturbilde.

Så fantastisk å bare sitte i ei steinrøys og kjenne sola varme, med litt musikk på et anlegg, snacks og godt i glass. Ble til og med solbrent på nesa, men la gå, det er et godt vårtegn. Da vi trakk ned igjen på terrassen ble vi servert ei nydelig perfekt stekt ribbe med masse godt tilbehør, du verden som vi forspiste oss! Og utover kvelden fortsatte vi festen med musikk for enhver smak.

Marianne, Sonja og meg som bobler over på quis!

Litt tungt var det å stå opp og dra fra denne gullgode gjengen i dag, men det var også godt å komme hjem og tenke på hvor godt vi faktisk har det. Den gjengen er folk vi bare har adoptert litt sånn etterhvert, eg kaller de brødre, søstre, tanter og onkler, for selv om mange av oss er forskjellige har vi et felles mål; å leve livet, kose oss og ta vare på hverandre.

 

Snap/insta

Kort om påske og topptur!

Bare sånn kort innpå, hadde ikke planer om å skrive i dag skjønner du. Men nå vil eg bare meddele at påsken går strålende i Tveitgrenda, vi har det meget bra. Tidligere var vi på topptur, ja altså, vi gikk opp på en liten knaus ca 50 m fra huset her. Det ble jo litt strabaser med tanke på en meter høy snø da, ikke alle er like lang i lortefallet. Da Buhlmer’n min smakte rart og viste seg å være fra 2020 fikk eg litt baileys av Marianne, og dagen var redda. Ellers kan eg meddele om spekemat og meget godt lag, vi stortrives og har det riktig så bra!

Toppturen sin det, den var i alle fall helt topp!

Snap/insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top