Først Ahus, deretter gjester!

Av søvn kan det nok ha blitt litt i minste laget i natt da døgnet nærmest ble snudd etter Karmøyturen, så joda, det var hardt å stå opp i morges. Enda hardere var det å løpe ut i morgenkåpa og starte bil i -13,4 i morges. Spent på om våren i hele tatt dukker opp her på prærien, for det meldes blå grader så langt yr kan se. I fjor på denne tida satt eg ute i T-skjorte og strikka, det er bare å drite i nå, det blir nok DENNE ei god stund til, ja!

Det standard sykehusbilde vettu, bare nå også med glovarm panini!

Jobben gikk sin vante gang, bortsett fra at nå var det tid for medisin igjen. Etter fire timers sjauing på lageret dro eg dermed innover til Ahus. Mye rart å se på veien, og utrolig fascinerende hvordan kjøremønsteret brått endres så fort det er en lensmann på veien. På lab’en på Ahus pleier eg være i Øhjelp-køen fordi eg skal videre rett inn på timen min, men det tror eg de hadde glemt. Ble sittende i det vide og breide, og sulten pressa på som en rambukk mot låst dør.

Etter å omsider ha tappa noen glass var eg snar med å hanke i land en panini, hvilket eg begynte å gølve før eg rakk kjenne hvor varm den var. Med brent gane fikk eg i neste luke stotra frem «IBD?», og de sendte meg inn på medisinrommet. Her fikk eg vite at de ikke lenger brukte Øhjelp-kø, så eg må bare møte opp enda litt tidligere for blodprøver neste gang. Greit!

Mamma og pappa stod også for kveldsmaten i dag!

En pose Infleximab (biologisk medisin) seinere var eg alt på vei hjem. Det vil si, innom Kløfta først for å hente en pakke garn, og deretter hjem. På tunet sto en velkjent bobil, og på kjøkkenet dufta det snart mat. Mamma og pappa hadde ankommet, og Doc var godt i gang med en middag lagd på ribberester fra mamma og pappa. Dermed ble kveldens sysler skravling og strikking. Nå må eg få ferdig sokkene til Claes så eg kan begynne på genser!

 

Snap/insta

Det ble litt hardt

Jaggu ble det seint i natt, og da vi parkerte kom svigers med Tassen også. For en lykke og glede den lodotten viser etter bare ei helg da! Og så herlig av svigers å komme med han så seint, så vi slapp kjøre en times omvei. Det ble langt på natt før vi omsider kunne klore oss inn under dyna, så da vekkerklokka brølte i morges var det ikke et tema å adlyde. Slo den pent av og sov videre.

Eg hadde alt snakka med sjefen om å ta en fridag i dag, så den saken var helt grei. Eg sluntrer ikke unna på noen måte, det er mine egne opparbeida timer som ryker. Det går ikke akkurat hardt ut over samvittigheten, men det er likevel uvant å ha fri fordi vi ikke kom oss hjem i vettug tid. Dagen starta med en lang dusj litt for langt ut på dag, og eg ga ansiktet en real rens og god fukt med DENNE etter ei helg i bobil. 

Den stolen har vært god i dag, ja!

Så hva skulle da denne dagen brukes til, tenker du? Overhode ingen ting. Eller, det vil si, rydde ut resten fra bobilen, og få vaska klærne vi hadde med. Doc som var noe mer ivrig enn meg har vaska bilen utvendig, og fiksa på noen småting som har irritert oss. Som for eksempel treig vindusheis som gjør at han flere ganger har spytta snusklysa rett i vinduet.

Ellers kan eg meddele at middagen i dag bestod av friske kortreiste råvarer, som også fikk en lang reise i går. Jan, som hadde 50 årslaget, selger råvarer fra egen gård, og da er det jo klart vi måtte handle. Knallgode gulrøtter og poteter. Litt skralt i fryseren her om dagen, så det måtte bli en kjøttpudding med brun saus til dette herremåltidet. Etter middagen har eg bare sittet helligt i ro, mens Doc har trava litt frem og tilbake og drevet med smått og stort.

 

Snap/insta

Ei fantastisk helg er over!

Eg unna meg (som noen beit seg merke i) en bloggfri dag i går, vi var i et 50 årslag hvilket var mer moro enn å sitte med tlf og skrive. På Karmøy var det et nydelig vær i helga, og det grønne gresset fascinerte oss litt. Vi har fortsatt snø og vinter hjemme, mens her så det faktisk ut som vår på ekte. Litt vind var det, men den trossa vi og satt likevel ute ei stund, sola og D-vitaminene måtte utnyttes før festen starta.

Klare for fest!

Festen hadde et bredt tema da, cowboy, indianer, gammel bonde, og 50/60 talls, hvor de fleste var cowboyer. Selv er vi så ofte cowboyer at vi ville kjøre en helt annen stil, så vi kledde oss som Pink Lady og T-Bird fra Grease. Sa eg var Frenchie, hun fikk jo aldri helt dreisen på den beautyskolen, og håret hennes ble også gult. Må ærlig få si selv at vi følte oss ganske så stilige i de antrekkene.

Synes vi var fine eg!

Serveringen var gryterett med potetsalat, råkostsalat og loff, aldeles nydelig. Og festlokale var innreda med bare gamle møbler og pynt, det var ordentlig stilig, og ikke minst passende til tema. Skikkelig artig med en fest igjen nå, det er faktisk bare vår andre fest i år, så vi er jo nærmest underernært på livlige sammenkomster. Dermed ble det jo til at vi tok an helt ut, kosa oss masse, og la oss nok litt vel seint.

Godt vi har blåser i bilen, for her måtte vi pent sette oss til å vente. Klokka var vel nærmere fire i dag før vi kunne takke for oss, men det var vel verdt det. Skal nevnes at turen over Haukeli var lang i dag, og det er enda noen timer før vi er hjemme. Må bare beklage at eg ikke er så kreativ i skrivingen i kveld, er utav trening på dagen derpå!

 

Snap/insta

Et lite uhell på veien..

Jøss, våkna før alarmen i dag gitt! Det var riktig nok bare tre min før, men la gå, eg er fornøyd. Sto opp før Tassen rakk vekke meg, og da eg kom ned var han i harnisk. Han er ingen dum hund, skjønte at vi nå sto på farten, og hadde gira seg selv opp til det ugjenkjennelige. Da var det like greit å gjemme seg vekk på badet, så eg tok en dusj med lillasjampo og mye kur.

Svigermor kom og henta Tassen, for innimellom er det greit med tur uten å måtte stå opp kl 7 med han. Klokka 9.30 tok vi av fra tunet, og satte snuten vestover. Det vil si, først litt sør, så vest. Med oss hadde vi noe sånne HER i tilfelle trøbbel på Haukeli, de er geniale som ventesnacks, og veldig gode. Denne gangen skulle vi nemlig ikke hjem, men til Karmøy hvor det stelles i stand til 50 årslag, og vi gleder oss!

The Griswolds rides again!

Første stopp ble Notodden. Vi måtte ha pølse i kjeftamentet, begynte å bli rimelig hangry begge to her. Etter at pølsene var borte tok vi turen innom Kiwi for å fylle opp kjøleskap og godtehylle, og deretter var vi raskt på veien igjen. Når man skal over et fjell vil man gjerne bli fort ferdig med det, så vi satte ikke av tid til flere stopp før Haukeli.

Under stigningen både sludda det og snødde, så vi var godt spente, men på toppen var det faktisk opphold. Eneste sted det var glatt var i tunnelene, og dermed gikk turen knirkefritt. Det vil si, helt til vi var mellom Skånevik og Etne. Det var plutselig litt smalt, og da det kom møtende trafikk hørte vi bare et smell! Shit!

Jada, den ble grønn i vinter!

Doc stoppa på første rasteplass og løp ut, men der ble han bare stående å glise. Jaha? tenkte eg, før eg så det selv. For én gangs skyld hadde vi en smule flaks, det ble bare en mikroskopisk bulk i lasteluka. Det er ikke verre enn at vi fikser det med sparkel og folie. Puh! Turen videre gikk heldigvis greit. Nå har vi parkert, og vi skal være sosiale, så vi prates! Fare for at det blir delt litt utover på snap og instastory da.

 

Snap/insta

Potteklipp neste!?

I dag skulle gulskjæret til pers, så eg dro innom flere butikker og frisørsalonger på Jessheim for å få tak i en toner, men når ikke engang frisører skjønner hva eg mener og tilbyr meg lillasjampo, da begynner eg å lure. Behandling med korrigering koster 600-800 kr her i øst, mens frisører i vest tar 3-400 kr for samme jobben. Eg ble motløs, men dro videre til Kløfta hvor eg takka ja til en behandling med toner. Det var en lærling som skulle fikse dette kråkereiret, noe eg setter pris på da de har en tendens til å være nøye.

Fått nok av gult hår!

Joda, nøye var hun, flink også, og det sto tre andre frisører i nærheten og råda underveis. Men eg må si eg reagerte litt da hun ene kalte håret mitt sterkt da eg sa det ikke tålte mye. Hva de hadde i håret mitt vites ei, men at det var sterke saker er sikkert! Ikke hadde de balsam i der håret faktisk er slitt heller. Da håret ble børsta mens det ble føna ble eg bekymra. Men man stoler jo også på fagfolk, så eg ville ikke mase mer. Hadde jo alt sagt flere ganger hvor fryktelig tynt og slitt det var etter flere runder bleiking.

Ikke helt fornøyd etter korrigeringen hos frisør, eg sa eg hadde vanskelig hår…

Da vi var ferdig var håret fortsatt gult. Ikke fullt så gult som før, men gult nok. Hjemme gikk eg rett i gang med lillasjampo i tørt hår, og da eg begynte å fordele det så eg hvor slitt det faktisk hadde blitt nå. Altså, det er 10 cm lange tuster som stikker ut over alt, og eg har plutselig pannelugg. I morges var det bare noen få tuster fremme på ene sida.

Etter kveldens økt med lillasjampo ble det greit. Fortsatt vått, og likevel mindre gult!

Når tre frisører og en lærling har fått til dette, da skjønner du vel hvorfor eg ikke tar i mot tips fra folk som ikke kjenner håret mitt. Eg kommer ikke til å si her, eller svare noen hvilken salong dette var, for de er veldig flinke ellers, eg vil ikke gi de dårlig rykte bare fordi mitt hår er så vanskelig! Har du en sterk trang til å fortelle hva som funker i ditt hår er det fritt frem, men eg hører uansett bare på hårguruen min Veronica så eg ikke ender opp med potteklipp!

 

Snap/insta

Var bra spent på resultatet!!

Jess, da var det lillelørdag, halvveis til helg og alt det der. Det har vært strålende regn i hele dag, så mesteparten av snøen er bytta ut med ei real skøytebane utafor. Kjekt med litt spenning i hverdagen, f.eks som når Tassen er ivrig på tur og eg kommer på stive bein etter. I dag var det planlagt en aldri så liten frisøraktivitet. Vel, eg skulle ikke til frisør, men nå skulle gulskjæret bort fra ragget mitt. Eg dro derfor innom Jessheim og henta Tonje, og to pizza hun hadde bestilt, og videre hjem.

Nervøst glis!!!

Det ble et etagilde med påfølgende middagshvil, ja altså, vi måtte la maten sige før vi gikk løs på håret. Da vi var klar var det bare å blande bleikemiddelet. Vi brukte DENNE, for den skulle ta ordentlig. Håret mitt er merkelig, bare såvidt antydning til rødskjær naturlig, men de røde pigmentene er veldig dominante. Nå hadde eg uansett kura det godt noen uker etter det mislykka forsøket sist, og det var på høy tid å korrigere det heftige gulskjæret eg da endte opp med. Hva som skjedde sist kan du lese HER.

Vi kjørte på med bleiking på det som hadde vært ettervekst før forrige runde, og satt i 30 min før vi dro det ut i resten av håret. Da satt eg bare i 5 min for å jevne ut overgangen uten å knekke disse tynne tjafsene. Skal ærlig innrømme at det ble ganske varmt i hodebunnen, så vi var godt spent da eg spylte ut dette middelet. Ville håret overleve? Var gulskjæret borte? Ville eg i hele tatt klare å børste håret?

Fortsatt noe gulskjær, men det er null problem å fikse.

For sikkerhets skyld ga eg håret en runde med DENNE lillasjampoen fordi den er en av få som ikke tørker ut håret, og DENNE kuren fordi det er den jækla god. Da eg var ferdig og hadde fått tørka håret litt i håndkle var eg veldig spent, så eg venta ikke lenge med å titte i speilet. Jepp, det var myyye lysere, men fortsatt noe gult. Lot det tørke helt og sjekka igjen. Dette kan eg leve med! Det er ikke så veldig gult likevel, ikke verre enn at den lillasjampoen bør klare å ta det. Hvis ikke, så har eg tre andre typer lillasjampo stående.

 

Snap/insta

Farlig luksus…

Da eg dro på jobb i morges var det litt yr i lufta, bare akkurat nok til at eg lot viskerne gå på laveste hakk. Østlendinger ville sikkert ha kalla det regn, men det var bare såvidt at det kilte litt på nesa. Eg var uansett strålende fornøyd, det smelta jo snøen mer og mer. Når man jobber inne på et stort lager ser man ikke så mye til været, men da eg satt i kantina fikk eg til min store forskrekkelse se fallende snøfnugg.

Når vinteren blir så lang at man sitter med lampen på hele kvelden, eg må ha lys!!!

Heldigvis var det så bløtt at det å kjøre opp nye skiløyper på dette ville vært bortkasta da rulleski ville vært eneste alternativ. Det kom ned ferdig smelta, la seg ikke, så eg tok det hele med knusende ro. Likevel følte eg et sterkt behov for litt sol og D-vitamin, det var jo fortsatt surt og grått ute, og nå som intervallene på medisinen min mot crohns har økt fra seks til åtte uker får eg mer eksem. Etter jobben stakk eg dermed til Jessheim for å ta sol, men først måtte eg handle litt.

Best å holde øynene lukka, bra bilde blir det ikke uansett i den kuvøsa!

Det ble en trivelig runde på polet, for vi skal jo i 50 årslag til helga, og da drikker vi ikke akkurat saft. Deretter tusla eg innom en matbutikk og henta hjem noen raske måltider, før eg gikk ned til solstudioet. Nå er ikke mitt mål å framsnakke og romantisere solarium her, eg tar hovedsakelig sol fordi eg har atopisk eksem. Eg holder det i sjakk med max 15 min solarium i uka, og det er ikke engang hver uke eg gidder.

Det gjør helt klart noe med vond kropp å ligge der da.

Det er ingen hemmelighet at solarium er veldig kreftfremkallende, spesielt i ung alder, men visste du at man også risikerer skader på synet? Om det er fargen du er ute etter vil eg absolutt heller anbefale DENNE da den er grei å bruke og gir fint resultat. Har du andre årsaker til å ta sol bør du snakke med legen din før du betaler 120 kr for å ligge 15 min i ei «kreftkuvøse» på Brun og Blid. Legen vil raskt kunne konkludere om litt sol kan hjelpe, eller evt ha motsatt effekt.

 

Snap/insta

Klar for tur!!

Mandag igjen, men eg ønsker den hjertelig velkommen. For hver mandag som kommer nå er vi nærmere vårværet, og det merkes kraftig på humøret og pågangsmotet. Jobben gikk som en lek, kaffen var god, tida fløy, og før eg visste ordet av det var eg på vei hjem. I bilen blir eg ofte fascinert over andres kjørestil. Her i område kunne de spart seg for fartsskilt, alle kjører i 70 uansett om det er 50 eller 80 sone. Hjem kom eg omsider uansett.

Doc var litt ivrig på middagen i dag, han har nemlig fått seg ei sånn fancy burgerpresse, så da gjetter du kanskje hva vi dytta i kjeftamentet i dag. Burgerne fikk perfekt form, var greie å steike, og lå vakkert i brødet. Den pressa kan anbefales, ikke var den dyr heller. Du finner den HER om det er av interesse.

Bare å presse til det tyter ut, da er den kompakt! Litt som meg, her tyter det ut over bukselinningen…

Som det gamle ekteparet vi er, satt vi i sofaen og stirra tomt mot den store skjermen på veggen. Da vi snakka om hvor fint vær det var, og at vi gleda oss til tur i helga gikk det brått opp for oss, og vi utbrøt nærmest i kor «skulle vi gjort klar bilen eller?». Og sånn ble det. Doc før og eg etter, marsjerte vi ut via sola og inn i bobilen. Her fordeler vi jobben etter kjønn, ja så gammeldagse er vi.

Så klar for tur!!

Doc som har mer interesse av det tekniske sjekka at alt virka, fylte vann og sånn. Undertegnede tok av sengklærne og vaska hele bilen innvendig. Hadde glemt hvor trangt det var å vaske badet, men det kan jo for såvidt ha blitt trangere i vinter da, vi eter godt, skal vite. Ei liste over ting som må fornyes ble lagd, samt ei liste over hva vi må huske å ta med. Deretter gikk ferden inn igjen hvor vi fant frem det vi skal ha med. Nå begynner det endelig å skje noe her!

 

Snap/insta

Traumatisk sykkeltur!

Da vi satt og så på Young Sheldon på HBO i går kom vi inn på 90 tallet, og hva vi gjorde da. Eg nevnte at eg fikk en fancy voksensykkel med 18 gir og greier på den tida, tror det var til 10 årsdag eller kanskje før det. Doc synes det var hysterisk morsomt, for han hadde selv hatt flere biler da. Artig for han å mobbe alderen min, men det er han som er gubbe. Men denne sykkelen har mye historie. Først og fremst brukte eg den til og fra barneskolen, men også til taxi, eller taksy som skiltet sa.

Dette var vel omtrent på den tida Doc tok lappen!

En del år seinere, vinteren etter min egen konfirmasjon, da skulle sykkelen for alvor settes på prøve. Eg var nå «voksen nok» til å få gå på dans, alkoholfri ungdomsdans da vel å merke, men det ble lurt inn snabelstoff, så vi var en gjeng som altså hadde fått prøvd oss på fylla noen ganger. Nå skulle eg ta ei venninne med på en hjemmefest, og vi tok syklene fatt da foreldre var bortreist.

I manko på bilde av riktig sykkel, her er en eg hadde noen år tidligere, bare for illustrasjon.

Dette gikk fint helt til vi skulle hjem igjen. På et tidspunkt der hadde eg så god fart at eg glemte å trø, sovna på sykkelen og traff fjellveggen med hode først. Venninna mi fikk liv i meg og surra en jakke rundt skallen min, lite skjønte eg hva som hadde skjedd, og prøvde å sykle videre. Fremhjulet mitt hadde fått en støyt og vingla litt, men det skulle eg fikse – i fart. Tok sats og sparka til, og med ett gjorde eg en salto og deisa på rygg i asfalten.

Veien hjem ble lang og tung, men på sett og vis klarte vi det. Da mamma og pappa kom hjem serverte vi en historie om at eg falt da eg sykla ned etter avisa, og de fikk meg til legevakten i all hast. Ingen alvorlige skader, men et hull som måtte limes i hode, og lettere hjernerystelse. Eg fikk aldri ny sykkel etter dette, men arret etter den natta kjenner eg den dag i dag. Moral? Det er ikke så lurt å sykle i fylla…

 

Snap/insta

Vårsyssel i regnværet

Ah for en deilig dag å våkne til. Tassen hadde bare stilt og rolig lagt seg på puten til Doc, han skjønte nok at mor trengte noen minutter til. Fra bak gardinene hørtes dråper som traff vannbrettet, og vitna om plussgrader og regn i luften. Snøen som fortsatte sin vårlige nedsmelting. Frokosten ble hotdog, bare fordi det er så forbasket enkelt! Doc hadde ting å gjøre, og forsvant ut døra ikke lenge etter frokosten.

Søndager er herlige om man ikke er fyllesjuk, og ikke tenker på at neste dag er mandag!

Tassen som er sykelig opphengt i Doc ble liggende i gangen og vente på far, og ble eg sittende litt for lenge og scrolle på TikTok. Nei, dette gikk ikke. Tok meg en rask dusj og kledde meg før eg tok bånd på Tassen og traska ut en tur. Ble ikke noe rusling på jorde i dag, den bløte snøen i skoene i går sitter litt for ferskt i minne, men en rolig halvlang snusetur hvor Tassen styrte løpet.

Litt jålete er eg jo…

Da vi gikk inn igjen tenkte eg det var på tide å gjøre noe med disse horrible vinterføttene, og satte i gang med vårstell. Her skulle det overhales ordentlig, og eg var nøye tross en noe motarbeidende fysikk. Deretter fant frem to neglelakker i nesten samme vårlige farge, DENNE til tærne, og DENNE til fingrene, faktisk eneste merke eg bruker. Fikk også spørsmål om tåseparatoren, HER finner du noen som sitter bra mellom tærne.

Ja, litt utenfor må påregnes med en fysikk som tilsier at man må ha rennefart for hvert strøk! 

Da Doc kom hjem stekte han kvalbiff. Trikset der er å ha masse piffikrydder på, steike det som en medium til godt stekt biff, og ha fløtepoteter og stekt sopp med purre til. Det er så godt det, og desserten ble kaka vi tok opp fra fryseren i går og glemte. Siden det ikke skjedde stort her i dag, har vi begynt å tenke på neste helg. Da skal bobilen luftes, og turen går vestover til Karmøy! Endelig skjer det ting, hvilket gir masse energi! Måtte denne uka gå fort!

 

Snap/insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top