Her en dag kom eg helt ut av det blå på en rett fra svunnen tid, en rett eg mener å huske at det var fattern som ofte stod for. Sikkert fordi det var stauking involvert. Vanligvis blir denne retten lagd av rester, helt genialt for å unngå matsvinn. Vel vel, det finnes mange forskjellige varianter, og googler du det vil du sannsynligvis ende opp med å måtte lage saus også. Det trengs ikke her, denne oppskrifta er billig, enkel og god, og du kan til og med lure både grønnsaker og fisk i barn og vrange menn.
For 2-4 porsjoner trenger du: Ca 5 cm purreløk 1 sjalottløk 1 gulrot 6-8 poteter 400 g torsk i blokk / eller lettsalta torsk Ca 50 g margarin Noen dæsjer melk
Skrell poteter og gulrot, finhakk løk og skjær purre i skiver. Ha alt i samme kjele og kok som du vanligvis koker poteter. Til torsken koker du opp vann med ei god klype salt. Når det koker har du i fisken, den skal bare trekke i ca 10-12 min, så ikke la det koke opp igjen.
Når du siler av potetene kan det være greit å bruke dørslag for å beholde løk og purreløk. Ha i litt og litt margarin mens du stauker (moser), og litt melk underveis til konsistensen ligner litt tjukk potetstappe. Til slutt siler du av fisken (om ikke det er gjort alt), deler den i bittesmå biter, og blander inn i mosen. Smak til med salt og pepper før du serverer med flatbrød. Tips; det er godt med litt karri på også!
Og enda kaldere ble det, i morges var vi tilbake på -20 grader! Den morgenkåpa mi holder jaggu mål må en si, men tror ikke eg skal utfordre skjebnen ved å bli der ute, får holde med å løpe ut og starte bil. Men god er den i alle fall! I morges var eg så pass i svime at noe lunsj aldri rakk bli med meg, og da eg kom på jobb glemte eg å fylle kaffekoppen. Det var en sånn dag ja, bare å bite tenna sammen og gå på med nebb og klør!
Det ironiske er at det var ikke en sånn dag, da eg omsider fikk litt eliksir fra kaffeautomaten kom formen på løpende bånd. Dagen har gått fortreffelig bra, og det minker på smertene. Akkurat som man vil ha det, og da er det liksom helt ok å være litt svimete på morgenen.
Dro rett hjem etter jobben og slang ræva nedpå noen minutter. Rakk ikke mye hvile da det var min tur til å lage mat. I dag ble det ei god gammel oppskrift hjemmefra, hatt lyst på det lenge, det er billig og enkelt, så da var saken biff, eller fisk da. Eg lagde plukkfisk etter mamma og pappa sin oppskrift, og den er bare best. Doc tok til og med to porsjoner. Kan dele oppskrifta i morgen om ønskelig!
Ellers har eg funnet frem en ny neglelakk, vi sitter jo uansett bare her og sløver. Tror ikke det er noen tvil om hva som er favorittmerke mitt, og i dag blir det DENNE fargen. På meg da selvsagt, tror nemlig ikke Doc er så gira på rosa negler. Dytter først tilbake neglebånda litt, så vasker eg neglene med neglelakkfjerner for å få bort fett og sånn, og så er det bare å begynne. To lag lakk og ett lag med topcoat, eg foretrekker DENNE fordi den holder lenge. Nå får vi snakkes så eg får fikse disse klørne!
Nå er det fare for at det kommer en upopulær mening; Det at kvinnedagen fortsatt markeres er det største skillet vi har mellom mann og kvinne. Selv om det fortsatt er en del som ikke er på plass innen likestilling, selv om dagen skal markere hva man har fått til og hva man jobber videre med, så er kvinnedagen en helt egen dag for å markere at kvinner får fler og fler rettigheter. For hva gjør denne dagen annet enn å være en markering med litt ytringer, og å poengtere at vi er det svake kjønn egentlig?
Mange påstår vi nå er likestilt, og joda, på mange områder er vi det. Vi kan utdanne oss til akkurat hva vi vil, vi kan søke på akkurat de samme jobbene som menn, og i de fleste yrker er det nå likelønn. Ja, eg sier de fleste, for der finnes fortsatt en del forskjellsbehandling innen lønn.
Noe som overhode ikke er på plass enda er kvinnehelse. Medisin er forska på av menn, lagd av menn, og tilpassa menn. Det er ikke tatt høyde for evt hormonforandringer i medisin nettopp fordi all testing skjer på hannmus da hormonene i hunnmus «forstyrrer» forskningen. To Paracet vil faktisk være litt for stor dose for de fleste damer. Visste du det?
Sånn er det med nesten all medisin. Til og med hjerteinfarkt er bare forska på menn, og alle symptomene du skal se etter gjelder menn, kvinner har ikke helt de samme symptomene og har derfor mindre sjanse for å overleve.
Prevensjon til damer er også lagd av menn. Tenkt tanken på hvorfor det er så mye prevensjon til damer og potensmiddel til menn? Fordi det alltid har vært menn som har lagd det. For noen år siden begynte flere kvinner å forske på dette, og det har resultert i at det nå eksisterer p-piller for menn. Disse kan dog ikke tas i bruk enda, for det er foreløpig «for mye» bivirkninger, jepp, akkurat de samme bivirkningene som man finner i p-piller for kvinner. Menn kan ikke bli utsatt for det samme som kvinner, må vite.
Tamponger og bind er også utvikla av menn, men heldigvis har kvinner fått lov å ha et ord med i laget i senere tid. De har klart å utvikle noe av det, og det har blitt noe bedre de siste 20 år.
Joda, vi har kommet langt, selv om dagens standardhøyde på kjøkkenbenken er det eneste som faktisk er tilpassa kvinner. Selv om sikkerhetsselen i bilene fortsatt er designa for menn, og plassering av blant annet sete og ratt, så kvinner har 47% større sjanse for å omkomme i bilulykke. Selv om arbeidstøy som er unisex er sydd etter menn, og det bare finnes noen få bukser tilpassa damer. Selv om vi må tåle å høre at vi er deilig, «tagbar», p*lbar, osv uten å få reagere fordi det er jo «hyggelig ment».
På tross av alt dette er det største skillet mellom mann og kvinne det faktum at vi har en helt egen dag, en dag som etter min mening burde hete Likestillingsdagen. Vel, man kan i det minste bruke dagen fornuftig og unne seg DENNE artige toppen da.
Skulle bli kaldere ja, vi merka det ja. Mens YR flirte hånlig med sine 13 blå, viste Forden realiteten med -18 da eg starta den i morges. Du kan sikkert se for deg hvordan eg hutra i morgenkåpa, i pingvingange på glatten, for å starte. Var rask inn igjen da, rett inn på varmekablene på badet. Kunne ikke bli der for lenge heller, så eg dro en klut over de mest relevante stedene, og tok noen tak med børsten før eg hoppa i den nytinte bilen og kom meg på jobb.
Det gikk helt ok på jobben, og med nye vernesko satser eg på at kroppen på sikt kan vise litt takknemlighet. Kan alltids nevnes at eg hadde brukt meg opp ei lita stund før eg dro hjem da, men da hadde eg til gjengjeld fått utretta en god del. Lykken var derfor stor da eg kom hjem til ferdig middag. Doc hadde stått over grytene og serverte en ostesuffle på høyde med håret til Eli Hagen. Smaken var dog uten Elnett, aldeles nydelig!
Etter mat skulle Doc bort en tur, han skulle bli noen timer, så eg så mitt snitt i litt egenpleie! Tenkte å være effektiv, så eg starta med å ta ny runde med DENNE lillasjampoen i håret. Den skulle sitte i 15-20 min, og dermed fikk eg tid til å farge bryn også. Eg bruker DENNE i bryna. Men nå var det derimot tomt for intelligens, virker som om det har en reell sammenheng med skjønnhet.
I rein iver begynte eg å smøre på DENNE, ei sånn maske som tar mørke porer. Det eg ikke tenkte på var at da gjensto det 10 min før eg måtte i dusje bort lillasjampoen, og maska skulle sitte i 30 min. Litt oppgitt over mitt eget nærvær stoppa eg ved haka, og lot det bli som det ble. Maska rakk såvidt å tørke da eg vaska bort brynfargen, og da gjensto det bare å rive den av før eg måtte hive meg i dusjen.
Resultatet ble så som så, og håret er fortsatt gyllent i etterveksten. Det får bare være, Veronica ba meg kure det noen uker før ny behandling, og da hører eg på henne. Hun er faktisk den eneste eg stoler på angående denne spindelveven som kalles hår. Så får eg ta maske og bekler en annen dag, nå er det jaggu natta!
Sto opp i dag i god tro på at denne uka skulle bli helt knall, motet var på topp, ryggen noe bedre, bare ei hofte som svikta. Humpa ned trappa med ei rein truse under armen, mens eg lurte på hva denne dagen ville bringe. Det skulle eg straks få et innblikk i, for speilet skremte nesten vettet av meg! Håret mitt blir veldig fort fett, og når det er fett kommer påsken fortere. Så gult som det var hadde eg ikke annet valg enn å kaste meg i dusjen. Med DENNE blir håret sterkt igjen så eg snart kan ta en ny runde bleiking.
Da kjente eg at skuldra ikke hadde falt av i løpet av natta, men nekta å la det ødelegge dagen. Endte med at eg kom for seint også, men ei heller det klarte ta knekken på humøret. Det som derimot gjorde at motet skranta var at så fort eg inntok betonggulvet ble eg halt, hvilket er drepen for vond hofte. Da hjalp det ikke stort at crohns’n slo inn for fullt så eg måtte løpe på dass hele tida heller.
Eg jobba virkelig med å holde på hode hevet, enda utfordringene sto i kø. Dagens høydepunkt må nok regnes å være antall skritt på klokka etter alle turene på dass, og lunsjen som bestod av medbrakt kalkungryte. Ja, og da eg dro hjem selvsagt. Må si eg ble fascinert over bilen bak meg, han klarte ikke holde følge i 80 sona eller i svinger enda eg holdt fartsgrensa, men på alle rette sletter i 50 og 60 lå han klistra på hengerfeste.
Vel vel, hjemme ble både jobb og trafikk raskt låst ute. Tassen måtte få kos, og Doc sto klar med pølser og potetstappe. Der har du kjærlighetsspråket mitt, bikkje og mat. Kroppen verker og hode er oppbrukt for dagen, men med beina høyt og et tomt blikk retta mot TV får eg lada opp igjen litt til morgendagen. Mandager pleier riktig nok være litt harde, men det skal da mer til før eg bikker.
Som seg hør og bør starta dagen med en kald våt hundesnute langt inn i nesa mi i morges. Doc hadde vært ute med Tassen, og da er neste punkt på lista å få mor på føtter så vi kan spise frokost sammen begge tre. Ja, altså at Doc og eg spiser og Tassen nyter restene. Denne morgenen var det derimot andre planer. Doc skulle dra og fikse noe greier, så det ble bare Tassen og meg som fikk gleden av å dele en pakke nudler.
Uviten om hvor lenge Doc skulle være borte rydda eg kjøkkenet og satte på oppvaskmaskina. Og siden eg og Tassen var aleine ble det også vi som bestemte dagens middag, så eg tok fiskekaker ut fra fryseren. Hadde nok foretrukket fersk fisk, men det er ikke så enkelt å få tak i her. Med fersk fisk menes en man selv har dratt opp for under en time siden. Fiskekaker fikk duge, tenkte eg og satte de på kjøkkenbenken.
Deretter tok vi en halvlang tur på jorde, Tassen og eg. Det vil si, han ville ikke gå på jorde, og eg ville ikke gå på asfalt, så vi gikk tur i grøfta vi. Etter tur la Tassen seg langflat på gulvet mens undertegnede dro frem garn og pinner. Har nå brukt to mnd på skaft og hæl på denne sokken, og nå som rygg og skuldre kommer seg er det ingen unnskyldning.
Da eg noen timer seinere skulle på dass fikk eg se fiskekakene som snart begynte å svømme der de lå i solsteiken, de måtte reddes. Det var da eg kom på skåla med sjokolade i samme avstand og vinkel fra stuevinduet. Plasserte den i kjøleskapet, og «bare én bit» fikk raskt ny mening! Etter oppfordring fra Doc kunne eg starte på middagen, det ble med poteter, grønnsaker og hollandaisesaus. En god kombinasjon som også Doc likte.
Utover kvelden fortsatte eg på sokken, besatt på å få den ferdig. Spøta så garn og pinner flagra, nakken stivna, og sokken pokker meg ble ferdig! Godt fornøyd satte eg meg tilbake i stolen bare for å kjenne at dette var dumt, ryggen tok støyten for sokken. Da var det bare å dra frem den der strikken og gjøre øvelsene, tydeligvis eneste som funker. Nå har eg forresten starta på sokk nr to, så da satser eg på å bli like besatt på å få den ferdig, og i tillegg holde meg i jobb!
Ny dag nye utfordringer! Min CV kan vitne om at eg har erfaringer med utfordringer, gjennom både lederstillinger og som verneombud, hvilket er mat for kreativiteten. Den nåværende utfordringen er dog mer krevende. Treningen har bært frukter alt, strikkøvelsene har gitt merkbare bedringer i ryggen på bare et par dager. Nå gjenstår det å fortsette, og snart begynne å trene hofte og kne. Det skal eg f**n meg klare! Gir meg ikke på tap.
Kreativ måtte eg i alle fall være da dette håret fortsatt var noe mer gyllent enn ønsket. Frisørvenninna mi Veronica anbefalte meg sterkt å bruke DENNE. Eg måtte bare påføre den i tørr ettervekst, og det med skuldre på halv maskin. Doc var ikke hjemme, så eg måtte klare meg sjøl. Heldigvis er badet vårt så lite at eg kunne sette et speil på motsatt vegg av speilet over vasken, og ha full oversikt over hva eg dreiv med i bakhode, uten å slite ut skuldra på speilet.
Skulle egentlig sitte med lillasjampo i 15 min, men det ble over halvtimen gitt, grua meg til å stå med armene opp og skumme det inn i dusjen. Det var nok det lureste eg har gjort, å vente altså, etterpå var nemlig gulskjæret så og si borte. Endelig! Ja, helt til eg var ute og gikk med Tassen, filma mens eg snudde på hode for å se det an i dagslys, da så eg hva Tonje hadde ledd så fælt av da vi gikk tom for bleiking. Herregud som eg ser ut! Men la gå, det er bak, eg ser fremover!
Nå var det også på tide med husarbeid. Au pair’n var lat, ville ikke starte. Frykta et øyeblikk å måtte dra frem gamle Miele, så eg trykka febrilsk på alt av innstillinger, og plutselig starta au pair’n. Klesvasken tok eg som trening og benytta meg av samme teknikken som i strikkøvelsene. Middagen ble ei heller noe problem, med god hjelp av Toro slapp eg røre så mye i grytene. Kort fortalt så ble dagen i dag mye mer givende enn gårsdagen, tross litt utfordringer, og godt er jaggu det!
Du hendelse for en hektisk og aktiv dag det har vært, strammere tidsskjema har eg ikke opplevd! Ja, det var selvsagt ironi, for eg kjeder meg så ekstremt nå at den berømte veggen er ihjelgått for lengst. Som du sikkert har skjønt nå er eg hjemme fra jobb i dag også, eg ble hjemme for å unngå betonggulvet noen dager i håp om å få komme i gang med denne ryggen.
Bare en time etter eg sto opp var eg godt i gang med kjedsomheten. Eg var ikke riktig proporsjonert, evnen matcha på ingen måte energinivået. Var ordentlig rastløs, men det å f.eks vaske vinduer eller rydde ut av oppvaskmaskina fungerte ikke, så eg satte meg fremfor glaneplata og så God morgen Norge. Det skulle visst ikke vare så lenge i dag, for noen ville stå på ski, og andre ville filme det og sende på tv. Greit.
Joda, kunne nok bytta kanal, men tok det heller som et tegn. Måtte få bukt med denne energien nå, så eg tusla rundt på kjøkkenet, sjekka skap og skuffer, og noterte flittig manko. Jepp, det var på høy tid med en tur på butikken. Varene fikk eg fordelt jevnt i to poser så eg ikke skulle bære skakt, og kom meg hjem igjen. Da var Doc tilbake fra EU-kontroll med Forden også. Ikke store greiene der heldigvis, så Doc bestilte deler og så var det glemt for nå.
Det ble en tur med Tassen nå da, tenkte at det kunne slå ihjel litt tid. Vi loffa bortover sletta her, et godt stykke lenger enn vanlig. Men da selvsagt uten forvarsel klikka hofta, den sa raskt fra at asfalt er ukult. Tilbaketuren ble dermed lagt over jorde, så var den utfordringen løst. Vel hjemme ble det varma opp middag fra i går, og siden har vi holdt oss i godstol og sofa. Ja, bortsett fra det kvarteret eg strakk strikken for å trene rygg da. I morgen må noe mer skje, ellers rabler det for meg!
I morges utgikk jobben til fordel for legetime, men eg sto likevel opp i god tid før. Trengte en dusj, og ville ta et oppgjør med gullhåret først. Uten å utbrodere noe fælt hadde eg Fudge Blonde i kun det gule i tørt hår, og det tok faktisk ganske så mye etter 15 min. Eneste eg ikke liker med den er at den tørker ut håret veldig, så eg har bestilt DENNE fordi frisørvenninna mi anbefalte den. Eg hører faktisk ikke på andre enn henne, for hun vet hvor utrolig vanskelig håret mitt er.
Hos legen ble det «hode, skulder, kne og tå», og han mente det sannsynligvis ikke var prolaps. Eg fikk den nedslående beskjeden at trening er eneste mirakelkur, og om det verste smertepunktet vedvarte måtte eg undersøkes mer. Den er grei. Og ja, eg vet at det eksisterer naprapat, fysioterapeut og kiropraktor, men det funker ikke alltid, og i alle fall ikke her.
På vei hjem måtte eg leite frem en vaskeautomat da den eg pleier bruke var nedlagt. Etter å ha kjørt rundt på Jessheim og stått i vaskekø i 40 min fikk eg vaska Forden, men da hadde hodepinen tatt meg igjen, så eg kjørte rett hjem. Der ble det en tur på jorde med Tassen, ulendt terreng ble riktignok også anbefalt av legen. Tror du ikke eg havna rett i godstolen da eg kom inn igjen da? Ble sittende og la meg friste av diverse shoppingsider på nett.
Noen som husker at eg ble sur da Cubus ble utsolgt for de gode trusene? Haha, nå har eg funnet en ny favoritt! DENNE er pen på, sitter godt, og holder til og med «håndtakene» på plass! Tre truser rikere begynte eg å tenke på middag. Dagens oppskrift ligger HER om du vil bli inspirert. Så fort middagen var fortært dro eg frem strikken. Måtte iverksette tiltak og gjorde øvelsene. Dette må eg faktisk få til. Det står bare på viljestyrken!
Tror kanskje eg har delt denne før, men den er så god at den kan deles igjen. «Hamburger helper» var en populær rett i sørstatene på 60-70 tallet da det var vanskelig å få tak i kjøtt, og det var dyrt pga manko. I USA får man kjøp den ferdig, man må bare tilsette vann og kjøttdeig. For oss som ikke bor i USA finnes det heldigvis oppskrifter, en enkel variant får du her, tilsvarer ca fire porsjoner.
Ingredienser 1 pk kjøttdeig 2 ss ketsjup 1 ts Dijonsennep 1 ts chilisaus 1 ts hvitløkspulver eller 2 fedd hvitløk 1 ts urtesalt 1/2 ts vanlig salt 1/2 ts pepper 3 dl ukokt makaroni 5 dl ferdigblandet buljong 2,5 dl rømme Ca 200 g revet cheddarost
Eg gjorde alt i jerngryta for å gjøre det enkelt. Du finner ei ganske god og billig gryte HER. Brun først kjøttdeigen og hell av overflødig fett, ellers blir konsistensen feil. Skru ned varmen og ha i alt krydderet, ketsjup, sennep, chilisaus, makaroni og buljong. Bland det godt og la det putre i 15 min, til makaronien er ferdig kokt. Da tar du panna av plata og rører inn rømmen, når den er blanda helt inn setter du panna tilbake på varmen og rører inn osten til den er smelta. Voila – server gjerne med noe brødmat!