Da er vi omsider på vei hjem etter ei meget trivelig helg på Vestlandet. Vi er godt slitne selv om vi faktisk har fått tid til å slappe av en del. Nå har vi valgt å ta turen via Hol, fordi vi er regelrett dritt lei både Hemsedal og Hardangervidda. Doc har ikke prøvd ut denne veien, så han er foreløpig veldig fascinert av smale veier og tunneler med 90 graders sving. Og jaggu snødde det trollkjerringer oppå toppen, godt vi ikke hadde satt på sommerdekk enda.
Denne helga har vi som vanlig tatt oss tid til å hilse på ei barndomsvenninne, Veronica, det er sånt som må prioriteres. Vi har jo tross alt hengt i lag siden vi fikk våre første par boots før barneskolen. Veronica er vel eneste venninna mi som aldri har lagt seg opp i stilen min med boots og sånn, det viser bare et vennskap verdt å ta vare på. Mann og barn var også hjemme, dem dreiv å snekra litt.
Ellers møtte vi på mora til Veronica på butikken, da ble det selvsagt skravling der også. Har jo mer eller mindre rent ned dørene deres fra eg var liten, foreldra til Veronica har vel vært reserveforeldre for meg til tider også. Og så kom en lærer fra barneskolen forbi, da måtte vi jo hilse på der også, veldig koselig. Når Doc lurte på om eg hadde vært en ramp, kunne han da svare at eg hadde vært den fineste eleven han hadde hatt. Hjelpsom, rettferdig, og i mot mobbing, det var hyggelige skussmål fra en tidligere lærer.
Det ble også tid til å la Forden smake på noe annet enn bare asfalt. Det skal vel egentlig ikke mye til, for asfalten på Radøy er til å le av. Vi fant et sted med noen gamle tømmerstokker, men kjørte ikke langt inn, bilen er fortsatt litt for ny til å ta sjanser. Du kan jo se bildene derfra da.
Veldig snasen bil :-)) Artig å reise «hjemom» en tur også, gjør seg det en gang i mellom :-)) Nyt resten av turen – om dere ikke er hjemme igjen enda. Og…kjør pent 😉
Jernbanefrua..: Takker! Er et par timer igjen enda, vi sliter oss gjennom turen :p hehe.. Ja alltid kjekt på ville Vestlandet 🙂