Husker du eg nevnte i går at eg føler meg gammel? Ja altså ikke hønngammel, bare merker at kroppen har slutta å bli bedre, og begynner å helle i feil retning. Det er ikke bare kroppen, men også hode. Nå har eg surra skikkelig her skjønner du, det skulle vel egentlig ikke være mulig!
I forbindelse med nettopp denne aldringen skulle eg nå gjøre små tiltak for å «redde det som reddes kan». Når man er bittelitt fresh føles ikke denne aldringsprosessen så krampaktig som ellers.
Eg hadde bestilt time til vippeløft, det vil si det samme som man gjør med vippetang, bare at det er utført profesjonelt og er permanent. I tillegg skulle eg farge vippene. Hadde faktisk gleda meg til å få dette gjort, det gir et våkent blikk med litt penere øyner uten noe ekstra dilldall.
Hvem tror du satt på plattingen her og solte slippersskille mellom skyene etter jobb i dag da? Tanken sveiv meg ikke, eg hadde helt glemt denne timen, og det er ikke det eneste eg har glemt denne uka. Når man bestiller time for å føle seg yngre, men er for gammel til å huske det, pinlig! Har en sånn HER liggende, kanskje begynne å ta den i bruk?
Man kan jo lure på om hodet også har bikka toppen! Og etter middag har eg lagt og sovet på sofaen som en lykkelig pensjonist midt i beste middagslur.
Greit, fatteren er nå pensjonert. Eg har hørt at partnere kan få sånne sympati-symptom når frøkna deres er gravid, men trodde ikke det gjaldt døtre av fedre som pensjonerer seg. Altså det må jo bare ha en sammenheng, nekter å tro at eg i en alder av 35 år begynner å bli gammel!
Har i det minste én fin pupp fortsatt!
