Standard prosedyre i morges, Tassen vekka meg med tungekyss i nesa før han la seg på puten til far. Da vi sto opp var det pølser og speilegg klart på benken, og dagen kunne starte. Nå hadde eg egentlig fint lite planer i dag, men vi skal hjem til Vestlandet i helga, så Doc var i gang med å forberede bobilen.
Eg luska meg rolig rundt inne hvor eg fant frem litt klær å ha med. På denne turen tenker eg å kjøre full komfort, så ingen stramme dungribukser, eller andre moderne klær ble bært ut i bobilen. Eg går for store myke ullkjoler, DENNE er favoritt i år som i fjor! Tar også med ei løs turbukse bare i tilfelle det skulle være behov, og en genser.
Kan ellers meddele om at eg øyner en tendens til bedring her, det vil si, snørret og feberen har roa seg. Nå er eg mest sliten, litt vondt rundt om, og tung pust med utbrudd av tørrhoste. Dermed vågde eg meg utomhus i dag. Nå har Doc stått for all handling siden fredag, og du vet, mannfolk kommer sjelden hjem med det man faktisk ber om, så da må jo kjerringa ut før eller siden.
Det ble ikke store greiene, bare noen par med sokker, samt det vi trenger å ha med av mat. Det holdt egentlig, eg var plutselig en del av samfunnet igjen. Skal ikke mange dagene til under pledd før man mygler helt bort vettu. Nå skal eg ikke anstrenge meg en døyt på Vestlandet i helga, bare kose meg, så eg krysser fingrene for å være på jobb igjen mandag.
God tur vestover:-)
Takk 🤠