«Før i tida» da bestemor, eller Superbestemor som hun het i min barndom, hadde hytte, fikk vi låne den etterhvert som vi ble store nok til å ta bittelitt ansvar. Husker spesielt en gang søstera mi Monica skulle få låne den med ei venninne. Eg var så drita sjalu fordi eg og ville på hyttetur, ja selv om hytta bare lå ca 10 min kjøretur hjemmefra. Men eg måtte vente noen år.
Så var det en dag da eg var rundt 14 år kanskje, at bestemor sa eg kunne ta ei venninne med og låne hytta ei helg. Fra den dagen av var eg voksen! Inviterte med meg barndomsvenninne mi, Veronica, og vi var klare for ei hel helg aleine. Vi pakka alt vi mente vi kunne få bruk for, og muttern kjørte oss bort. Hun forklarte nøye alt vi trengte å vite, men vi var nok litt for oppspilt av tanken på å få låne hytta til at vi fikk med oss alt.
Mamma dro, og vi var aleine. Vi hadde jo mobil tlf med nye kontantkort begge to, så dette skulle ikke bli noe problem. Husker ikke alt hva vi fant på, men da vi skulle lage mat fikk gi ikke vann ut av springen. Heldigvis var dette i påskeferien, så det var snø ute. Dermed fikk vi da smelta nok snø til å koke makaroni, og mat ble det, bare noen timer seinere enn planlagt. Men da muttern ringte dagen etter for å høre hvordan det gikk, og eg fortalte dette, lo hun godt av oss. Hun hadde jo fortalt og til og med vist hvor vi skulle slå på vannet.
Med vann litt lettere tilgjengelig kunne neste dag begynne litt bedre. Men det ble med det. Det var jo sol ute, så vi bestemte oss for å ligge oss ut i hagen på soling, i BH og stillongs dratt over knærne. Eg kan ikke huske om det var kaldt, men eg husker vi ikke fikk ligge i fred særlig lenge da vi plutselig ble truffet av flygende småstein. Da vi titta over hekken fikk vi se naboens strutser som faktisk spytta stein på oss, og vi måtte bare løpe inn med halen mellom beina.
Ellers husker eg ikke mye fra denne helga, bortsett fra overdose av godteri, og vi har dessverre ikke bilder av denne turen. Nei det at vi var voksne var nok bare den følelsen vi fikk av å ha ansvar ei helg, tror ikke foreldrene våre mente vi var like voksne. Men uansett et artig minne av vår prøvelse av ansvarlighet!
Hehe, minner litt om min og bestevenninna mi sin første hyttetur. Bortsett fra strutsen da. Vi var litt eldre, men allikevel….. Det ble en liten overraskelse da vi skjønte at vi måtte tømme utedasset og grave det ned. Jeg ler den dag i dag når jeg tenker på hvor komisk vi så ut, der vi sto å grov med lange nylakkerte negler, krøllete hår og designerklær, hahaha!!
Haha ja det må ha vært litt av et syn 😉 Vi hadde heldigvis snurredo på den tida 😅