Nå er det fare for at dette om mulig kan bli et noe surrete innlegg her, dette på grunn av et slitent hode på sukkerkick. De siste dagene har gått i ett fra morgen til kveld, og da vi i tillegg har kjørt i oss masse kaker i dag, da blir vi litt kokko her. Men altså utelukkende bare i positiv forstand.
Dagen starta vel egentlig så som så. Eg gjorde det store kunstverket å komme alt for seint på jobb, og denne gangen skylder eg med god samvittighet på Tassen. Han er ikke noe dum hund, han vet nemlig at eg ikke drar før han har lagt morgenkabelen sin. Vanligvis legger han den rett over veien her, men i dag valgte han å knipe igjen, og først etter en god halvtimes tur klarte han ikke holde igjen lenger.
Vel fremme på jobben var det min tur til å løpe på do, men det er ikke verre enn en vane, en av gledene ved crohns. Ellers var dagen meget oppegående. Da Doc sendte mld og lurte på når eg kom hjem skjønte eg at han skulle stå for dagens middag, og det klistra jo helt klart et stort glis på mitt tryne.
Men da eg kom hjem var middagen klar fordi Doc skulle ha meg med videre, vi måtte bare gølve det. Han har nå fått hjemmekontor og har derfor fått midlertidig firmabil for de oppdragene han må på når han ikke sitter hjemme i denne HER, så når han da skulle hente sin bil på jobben hadde ikke eg annet valg enn å bli med. Men vi dro ikke rett hjem etter det heller, for svigermor har bursdag i dag og det vanka kaker.
Det var veldig trivelig da, svigers hadde ordna med masse kaker og boller, da kom gliset fra tidligere brått tilbake! Alltid artig å ta turen dit, for skravla går på oss alle, og spesielt nå som vi har litt ekstra behov for å være sosiale. Og så er denne gjengen både snille og morsomme, eg er heldig med svigerfamilien ja.
