Hvor norsk er egentlig feiringen?

Dagen starter for mange med champagnefrokost. Da med champagne fra Frankrike, eller den store folkefavoritten Prosecco, som kommer fra Italia.

Mange feirer Norges grunnlovsdag ved å parader med strøkne nypolerte amerikanske glis av noen biler og sykler i folketogene, dette er utrolig populært i de fleste bygder og utkantstrøk.

Folkedrakter, festdrakter og bunader er inspirert av 300 år gammel mote fra Frankrike, hvor bare overklassen brukte det. Romedalsbunaden er et prakteksemplar på akkurat dette, med et liv som er identisk med den franske fiffens penkjoler på 1700 tallet. Ellers er den vanlige fasongen henta fra franske kjoler fra samme tid. 

Rømmegrøten har på mange festbord måtte vike for Spansk tapas. Kongeloff som mange baker er heller ikke norsk, dronning Maud fikk oppskrifta med hjem fra England. Og visste du at pavlova er opprinnelig fra Australia og New Zealand, og at den er oppkalt etter den russiske ballerinaen Anna Pavlova?

Utover ettermiddagen nytes gjerne en dansk øl i sola, mens man slapper av og lar minnene synke inn. Og sangen som har satt seg på hjernen, «Ja, vi elsker», er opprinnelig skrevet på dansk av Bjørnstjerne Bjørnson som bodde store deler av sitt liv i Paris.

Det er også en hel del nordmenn som går rundt i helt andre land og krever sitt tog og stor markering for Norge som de ikke engang selv bor i.

Så mens vi sitter på vårt høye berg, og tror vi er nasjonalromantiske til tusen, er fortsatt en del nordmenn dypt krenka over at ukrainske flyktninger får lov å vise sin takk til Norge ved å vaie sitt flotte blå og gule flagg. Folkens; ikke gidd å vær sur på 17. mai for bagateller, skulle ikke vi være hyggelig og inkluderende?