Wohooo! Første søndag i advent, her i huset betyr det julepynt. Nå er det ikke alt som får komme frem, for annethvert år feirer vi på Vestlandet, og da gidder eg ikke dra frem alt. Litt må uansett til, så etter en god frokost stakk Doc ut i garasjen, og eg sto igjen med friskt mot og snikende julestemning.
Begynte først å se over hva eg har, hva som skal få komme ut i dagslyset, og hva som må stå over. Litt skuffa over at eg ikke finner igjen DENNE, så eg må nok ha ny, de er så fine. Men da eg begynte å dra det frem kom eg på at støv må først tørkes, og fant frem ei fille. Du så rotete her var, måtte bare rydde, og der sto det jaggu litt oppvask som måtte settes i maskina også.
Mens eg surra rundt på kjøkkenet måtte eg en tur på do, hvor eg så haugen med klesvask. Etter å ha trykka «play» på vaskemaskina snudde eg meg og fikk se meg selv i speilet. Dæven, på tide med morrastellet eller? Løp opp for å hente reint undertøy, og der sto jaggu den fine fjøsnissen. Rykka sju steg tilbake til start og julepynt. Men støvet måtte fortsatt tørkes, rot måtte fortsatt ryddes, og eg måtte fortsatt fjelge meg.
Fikk omsider satt ut litt nisser, en adventsstake som mangla et lys, og noen andre dekorasjoner som mangla batteri. Det fikk holde for i dag, tenkte eg mens strikketøyet slo følge bort i sofaen hvor eg rakk strikke to omganger før klesvasken var ferdig. På an igjen. Man trenger visst ikke adhd for å surre.
