Doc & Dask

Typisk Doc&Dask02.02.2021

Når diesel blir ventesuppe…

Ny dag nye muligheter – ja til å gå på veggen. Frykter mine kolleger kan ha blitt vettskremt av mitt trøtte åsyn i dag, for eg så virkelig ut som et takras. Og det er helt greit at posene under øynene av og til er på størrelse med ryggsekkene i «71 grader nord», og at eg ser gal ut når eg prøver å stotre frem et hei bak et sløvt smil. Etter to kaffekopper blir i det minste humøret bedre, og ut over dagen kommer resten seg utrolig nok også.

De fleste kan vel til tider få litt hengetryne etter 10 mnd med smittevern, når eneste underholdning er gamle repriser og håndarbeid, og eneste sosiale liv på fritida er i apper på en telefon. Da er det i alle fall greit at denne HER kan hjelpe litt.

I manko på bilder fra dagen får dette duge som illustrasjonsfoto. Var jo litt pent da.

Vel, når vi først er inne på fritida, på vei hjem fra dagens bidrag til samfunnet måtte eg fylle litt suppe på Forden. Kjørte inn på stasjonen, hvor eg ble stående et fnugg av et øyeblikk og vente på en bil som sto parkert ved pumpa. Dette førte til at eg måtte kjøre rundt hele stasjonen for å komme til på andre sida av pumpa.

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ga et blikk til vedkommende i den parkerte bilen i det eg betalte og putta diesel på tanken min. Først da eg var ferdig med å fylle mine 70 av 80 mulige liter, la endelig vedkommende i den parkerte bilen fra seg tlf for å fylle litt fossiler på sin tank. Altså, skal man dille med tlf i et kvarter før man fyller, da parkerer man litt unna.

Nok om det, hjemme ble vi enige om pizza til middag, for nå er vi så matlei at fantasien stopper ved den halvfulle fryseren. Skulle du ha noen sjukt enkle middagstips kan du gjerne legge igjen oppskrift i kommentarfeltet under her, blir like glad for alle tips!

4 kommentarer

Typisk Doc&Dask01.02.202101.02.2021

Tassen og Doc rista på hode!

God aftens godtfolk! I dag er faktisk humøret meget oppegående, det er mandag og ny måned! Ja, eg er faktisk fornøyd med denne mandagen, og det uten at det har skjedd noe spesielt. Det var helt greit å reise på jobb i dag, og like greit at eg var tre ganger på dass før lunsj. Vi er jo en måned nærmere vår, hvilket betyr mer camping og sosialt liv!

En liten demper for gleden var den shoppingturen etter jobb. Ikke nok med at eg er overbevist om at kjøpesentre er djevelens verk, men eg måtte kjøpe potesokker til Tassen da det nå er så kaldt at man kan risikere å fryse på seg lausunger av mindre. At det er så kaldt nå gir en ikke akkurat vårfølelsen, men servicen i nye dyrebutikken på Kløfta hjalp på humøret da. Kjøpte disse HER, grei pris og kan absolutt anbefales.

Både Tassen og Doc rista på hode av sokkene eg hadde kjøpt, men når Tassen får isklumper og frost på de bittesmå tottelottene sine orker han ikke å drite, da er det faktisk bedre med sokker. Tror seriøst han hadde hata meg enda om det ikke hadde vært for lomma mi som var fylt med tørka lever. Men da han fikk prøvd de på tur ble han mer imponert, dette var visst ikke så teit likevel.

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ellers har eg forsøkt meg på dette hersens puslespillet igjen i dag da, det vil si, eg satt i godt over en time, og fikk plassert sju brikker til før TV overtok interessen min. Nå skal Tassen få hate meg litt til, for nå er det tid for siste tisseturen her, og da med sokker selvsagt.

0 kommentarer

På bygda / DIY31.01.2021

Noe var faktisk bedre før i tida…!

Ble mektig imponert over at eg klarte å lure Doc med på en hjemmedate i går, med både biff, penklær og streamkonsert av Sissel Lunde. Nå ble det riktig nok to små glass vin i går, men det må vel være fordelen med pandemi, at vi ikke har vært fyllesyke på så lenge vi kan huske. Våkna frisk og rask da tenna til Tassen satt i nesa mi, og lukta av Doc’s nystekt omelett kom sigende opp trappa. Nydelig!

Etter en runde med litt hjemmetrening og tur med Tassen lagde Doc middag, og da den hadde sunket til riktig nivå og lå trygt plassert i magesekken tok eg et undrende skråblikk på dette puslespillet. Det har lagt uåpna i snart seks år, og i all kjedsomhet bestemte eg meg for å gjøre et tappert forsøk.

Ikke som Disney puslespillene fra barndommen.

Nå har eg ikke pusla siden eg gikk på barneskolen, og i mitt svake minne kunne eg erindre at dette var en morsom og enkel aktivitet. Satte meg til med spisebordet og begynte å sortere ut kantbrikkene, da de var funnet starta eg å sette de sammen. Men dette var ingen enkel oppgave slik eg kunne huske, nei her var nesten alle brikkene like, og tålmodigheten ble virkelig satt på prøve.

Som om ikke dette var utfordrende nok, kom eg frem til at eg er fryktelig dårlig på å sortere, for eg mangla 12 brikker. Eg hadde etter en time satt sammen de få som var da Doc titta rundt hjørnet for å poengtere sarkastisk «Ja dette går unna ser jeg!».

Tar tid dette, men så var jo meninga å slå ihjel litt tid da…

Da begynte eg å sortere på nytt, og etter å ha sett gjennom alle brikkene fire ganger mangla eg nå bare ei brikke. Men nå hadde skuldrene og nakken fått nok av min iver etter å pusle, så det ble en selvpålagt pause fra brikkene mens eg innser at dette er en av de tingene som var bedre før i tida.

0 kommentarer

Mat30.01.2021

Fikk viljen min – litt utspekulert!

Puslespillet lå klart da eg sto opp i dag. Tassen vekka meg som vanlig, ved å komme rett fra tur med iskald snø i pelsen, opp i senga for å sleike meg i nesa. Han hoppa rundt i senga som en gal for å få meg på beina, for han vet hva som venter hver morgen når vi er hjemme. Doc hadde nemlig satt egg på koking, og Tassen får alltid rester!

Formiddagen gikk med til husarbeid, mens Doc dro på handling og var litt ute i garasjen. Joggebuksa satt løst og ledig, mens håret satt stramt i en rotete knute på toppen. Nok en helt vanlig pandemilørdag hittil.

Det kom derfor som lyn fra klar himmel da Doc på ettermiddagen utbrøt «Får vel ta meg en dusj og pynte meg da, så kan je lage biff til oss!». Jøss, eg ble satt ut og spurte hvorfor han hadde ombestemt seg, og svaret burde være en selvfølge, han hadde ikke flere reine joggebukser.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lite visste han at like før han gikk i dusjen bretta eg sammen ei nyvaska joggebukse, men valgte nonsjalant å holde helt kjeft om dette. Og dette har han ingen aning om før han leser det her! Nå har vi da altså spist biff i litt penere klær, og eg har til og med sminka bryn og vipper. Og puslespillet? Det forblir uåpna ut kvelden, for nå har eg funnet meg et glass vin!

1 kommentar

Typisk Doc&Dask29.01.2021

Når Doc nekter å pynte seg…

Tja hva skal man si da? Doc mente det var tull å pynte oss for å være hjemme. Men altså, det er han som klager på at denne HER er så stygg og totalt usexy. Dette var jo ment som et avbrekk fra denne inngrodde pandemistilen, for å piffe opp litt. Men nei, det var bare å glemme.

Greit! Da får en finne noe annet å drive tida med da. Spurte på snap etter litt inspirasjon til noe å fordrive tida med, og svarene var så pass ensformig at de trygt kan deles i tre kategorier. Håndarbeid, drikking og tv/film/serier. Nå har det seg sånn at vi pleier ikke sitte å drikke bare på måfå, det må gjerne være en fest eller bedre grunn enn bare helg for å sitte oss til å drikke.

Det verste er at eg faktisk er litt flink!

Håndarbeid har eg null tålmodighet for, prøvde meg på geriljabroderi tidligere da. Det gikk så som så, lagde et skilt for at Doc skulle huske alarmen, da det var ferdig hadde han lært å huske den. Broderte også gamlevogna med en tidig tekst, da det var ferdig kresja Doc liften i vogna så den ble kondemnert. Og så et skilt til gangen med teksten «Stig på, dagen er likevel ødelagt». Da det var ferdig hadde vi plutselig en pandemi og besøksforbud…

Nei det er nok ikke meningen eg skal drive håndarbeid. Da gjenstår denne titteboksen som vi forøvrig er møkk lei av. Men så plutselig tikka det inn en snap som inspirerte litt, hva med puslespill da? Nå har vi riktignok et med 1000 biter som har lagt uåpna i snart seks år. Dattera til Doc gav oss det i bryllupet, og målet var at om vi klarte det uten å krangle kom vi til å overvinne alt. Det burde være forklaring nok på hvorfor det fortsatt er uåpna. Vi tør ikke.

Men! Nå er tida inne, i morgen skal eg åpne puslespillet og gi det et forsøk, for nå går vi både på veggen og på hverandre her. Vi har for mye tid, og kan like gjerne ta denne utfordringen. Er eg heldig holder han seg i garasjen i hele morgen, og da vil dette gå smertefritt. Men nå tar eg først kvelden og sover litt på det for sikkerhetsskyld.

0 kommentarer

Innlegg av Doc28.01.2021

Voldsomt til mas fra Dragen nå!

Fy fader nå begynner jeg å bli rimelig coronalei, savner å møte venner og følk tæll en sikkelig fæst med klemming, musikk og gøy. Trur jaggu at det snart rabler for kjærringskramlet au, nå foreslo hu jaggu at vi skulle ta å lage noe god mat til helga. Det er jo greit det da, men syntes da at vi lager god mat så godt som hver dag, og når hu i samma ånde drag mener vi skal pynte øss i tillegg, da kjenner jeg at hjerte gjør et kjempehopp å slør seg seg sjøl i ræva.

Er det noe jeg er mere redd for en coronadritten må det væra å pynte mæ for å sitta heme og eta. Je vil itte pynte mæ i mitt eget hus bare før å pynte mæ, nei nå vil jeg ut å danse stølle i halvfylla, ja gjerne i heilfylla au, er nesten så fyllearresten høres fristene ut, men bare nesten.

Men når det værste sjokket har lagt sæ etter detta forslaget fra kjærringskramlet, så faller jeg litt tilbake i coronasofaen og tenker at «vi nordmenn har klart oss igjennom mye verre tider tidligere» for så å gripe tak i fjernkontrollen. Trykker febrilsk for å finne noe som ikke har gått i reprise, mens jeg vurderer å brenne dressen. Jeg ler et litt atalt smil i tredagersskjegget og sier tell mæ sjøl «Noe pynting blir det nok itte! Hvorfor ikke lage noe god mat å rava halvfull rundt i Adamsdrakt i stelle?».

Uansett får vi prøve å gjøra som de lærde sier, og håpe dem drar øss igjennom dette dritte og at 2021 blir bedre enn 2020, så får vi bare krysse alt som krysses kan og håpe detta 50 årslaget mitt kan gjennomføres som je sjøl vil uta en heil masse regler og dritt.

0 kommentarer

Helse27.01.2021

Munnbind til besvær!

Når man går på medisiner over en lang periode er det helt vanlig med bivirkninger, og nettopp disse bivirkningene skulle eg sjekke hos lege i dag. Her måtte man ha maske på både fjes og føtter, sånne blå skondomer vettu. Og hvem hadde trodd at dispensere med hjemmebrent på alle vegger og hjørner en dag ville være påkrevd? Skikkelig stilfulle munnbind finner du forresten HER.

At tida drar ut litt på et venterom er intet nytt, og at det er folk som stadig kommer og går er også innenfor normalen. Men etterhvert som tida gikk begynte en sur rotten eim å snike seg innpå, det lukta rett og slett en god eggefjert. Helt automatisk så eg meg rundt for å se om noen så brydd ut, men neida, alle satt i egne verdener.

Inne hos legen var samme sneken, så tanken slo meg om det kunne vært pasienten før meg. Fikk ordna med det eg skulle, og fikk vite at eg sto på lista med risikopasienter legen har sendt kommunen pga hjertearytmi, og rykka dermed frem i vaksinekøen. Da eg sto ute i venterommet for å betale kom denne odøren sigende igjen, så eg skynda meg å betale før eg tok av skondomene og gikk tilbake til bilen.

Det var så kaldt ute at eg gjorde en sånn «brrrr» i bilen før eg hadde tatt av munnbindet. Det var da eg skjønte det. Det var neimen ikke noe fis! Det var selvsagt bare min egen ånde eg hadde kjent hele tida… Joda, eg pussa tennene før eg dro, men med crohns som sitter blant annet i spiserør og magesekk er det ikke alltid tannbørsten det står på.

Og med det sagt var det bare å stikke på jobb og få utbytta de siste timene der. Også her må vi bruke munnbind, så eg var glad det bare var tre timer igjen. Selv med godt over 200 ansatte er alle på min jobb veldig flinke med både avstand, antibac og munnbind, då eg føler meg helt trygg selv om eg i dag fikk vite at eg er i risikogruppa.

6 kommentarer

Blogg26.01.2021

Du vil bli dypt savna Trond

I dag våkna eg til nyheter som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen min. En traktor hadde gått gjennom isen under brøyting på Losna isbane. Det er ikke stort mer enn to år siden Trond holdt på å gå gjennom isen der, da hadde han kommet seg ut av traktoren i det den gikk ned. Det stakk i magen av å tenke på at det nå kunne være han som hadde omkommet, og da det tikka inn mld med bekreftelse på dette måtte eg bare sette meg ned.

Eg har kjent Trond hele min tid på Østlandet. Da eg sto som en bortkommen vestlending på Tretten første gang var det Trond som tok meg inn i varmen, han viste meg stolt rundt på Cadillac Diner mens han fortalte mange artige historier. Han var så inkluderende og oppriktig opptatt av at ALLE skulle føle seg velkommen hos han.

På Trettentreffene var han helt sjef, tok seg tid til å prate, spurte hvordan det gikk, og fortalte gladelig en morsom historie eller tre, selv om han egentlig var opptatt. Eg har aldri hørt Trond si noe negativt om noen, og aldri sett han sur, humøret hans var beundringsverdig.

Doc har også kjent Trond lenge, han har pleid å ta en matbit og slått av en prat på Dineren på vei til og fra hytta i mange år. Mye av grunnen til at det ble en tradisjon er jo Trond selv, fordi det har vært så trivelig å prate med han. Og vi har fortsatt denne tradisjonen etter vi ble sammen, stoppa på Dineren hver gang vi har dratt på festival, ferie eller hytta, for å hilse på Trond.

Vi skal fortsette å stoppe på Dineren hver gang vi passerer!

Trond har vært en stor humørspreder og en ildsjel for både barn og voksne, han har vært en bauta for motormiljøet. Ordna isbane på Losna for trening til utrykningskjøretøy, samt andre motorinteresserte som fikk kjøre der. Han var også veldig aktiv i amcarmiljøet hvor han hadde klubb og lagde store treff.

Vi er mange som kommer til å savne Trond, og nå gjelder det å stå sammen og støtte dattera. Det finnes en spleis hvor man kan bidra til blant annet begravelse, og videre drift av Diner’en som hun overtok noen år tilbake. Om du vil kan du gå inn på Til minne om Trond Bjerkestuen og lese mer om spleisen.

Hvil i fred Trond, vi har bare gode minner ❤️

4 kommentarer

Typisk Doc&Dask25.01.2021

Hårreisende forandringer i heimen!

Mens noe strammer inn og noe slakker opp går hverdagen mellom tiltakene sin vante gang. Man reiser på jobb, gjør det man skal og holder avstand, noen ganger innom butikken på vei hjem, og ellers er man bare hjemme. Vi er da tilpasningsdyktige og blir vant til dette, men nå må eg bruke munnbind også på lageret, og tanken på at dette bare drar lenger og lenger ut er unektelig litt kjedelig.

Man gjør det man må for å unngå både virus og mutant!

Nå har det gått så langt at vi til og med ser forandringer på oss selv, og ikke hvilket som helst forandringer. Nei dette er direkte hårreisende – bokstavlig talt.

For å få med hele poenget må vi tilbake til pre korona. Selv om håret mitt er så tynt at det ser fett ut innen fem timer etter vask, har eg alltid vært nøye med sveisen. Eneste som faktisk gjør noe nytte i rottereiet mitt til en overkommelig pris er denne HER. Enten skulle det henge rett ned med skillen nøye plassert til høyre, eller så skulle det dras så tynt det var bak i et stramt strikk for å skjule mulig fett.

Sånn har det vært i alle år, så enkelt som mulig, men samtidig tåelig velstelt. Etterhvert som koronatiltakene kom snikende, og vi ble mer hjemme, ble det et kjappere alternativ. Snørpla det i en løs knute bak. Så dro dette mer og mer ut, og det ble en litt strammere knute midt bak for praktiske årsaker.

Men nå? Nei nå er det så lite å pynte seg for, at nå er det en skikkelig rotete bestemorknute som oftest midt oppå. Om det er bustete og urokkelig gir eg en lang flat i, for det matcher uansett de gråmelerte joggebuksene som eg bruker når eg likevel ikke skal ut døra.

Og hva vi gjør her hjemme? Jo det har gått så langt at eg endelig har fått Doc med på å se Tiger King, ett år etter eg spurte første gang! Når han gidder se serier på streamingtjenester, da vet du det er på vei til å bikke over for oss begge her.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask24.01.2021

Kan jo ikke svikte!

Eg hadde faktisk tenkt å droppe bloggen i dag, fordi eg er litt lei av å fortelle dere hvor lite som skjer her. Men så har eg fått flere mld fra lesere i det siste, om at denne bloggen er ett av høydepunktene i denne kjedelige tida, og at det faktisk er hyggelig å se hva vi driver med her. Det er selvsagt stas å høre at man gjør noe positivt for andre, og hvis dette er til nytte kan vi jo ikke ta pause fra bloggen.

I mangel på bilder fra dagen får dere en reprise av sist trefelling.

Som vanlig har eg gjort fint lite i dag, mens Doc var møkk lei av både meg og sofaen, så han stakk ut for å felle noen trær. Egentlig er jo det litt vinn-vinn på flere måter, for vi går mer eller mindre på hverandre hele tida her. Mens gubben bare brummer spyr dragen flammer, ikke bra. Da er det nydelig med aleinetid.

Må ærlig si eg har vært ørlitegranne bekymra for gutten, for man hører ofte om folk som skader seg under trefelling. Da eg ikke fikk svar på mld måtte eg overbevise meg selv om at han var veldig opptatt, og ikke lå under en stokk. Og for å ikke tenke mer på dette tok eg en tur med Tassen, og tok en time med hjemmetrening.

Ikke så kaldt i dag da, passe temp for Tassen til litt lek i snøen etter tur!

Joda, du leste riktig; hjemmetrening. Det har seg sånn at eg har fått et program av fysioterapeuten, og det må eg gjennom tre ganger i uka. Satte på Melodi Grand Prix i NRK nett TV, fant frem stol, dette strikket HER og en tørkerull, og satte i gang. Tørkerullen var til å klemme sammen mellom anklene mens eg løfta beina. Nå er jo dette et program lagd for min ødelagte lårmuskel, så det har lite hensikt å dele dette med allmenheten.

Men eg må ærlig få sagt at noen av årets bidrag i MGP kan med godviljen se ut som en svak parodi på 80 tallets MGP. Hittil beste i år er uten tvil Raylee, TIX og Jørn.

Ellers er våre siste ord for kvelden at det er helt ok at polet i Oslo og omegn åpner Vinmonopolet igjen, må være mye bedre det enn å spre smitten utover alle nabokommunene. For det er jo helt tydelig at folk ikke klarer å overleve ei helg uten polvarer.

0 kommentarer

Sammen kan vi klare alt