Fy fader nå begynner jeg å bli rimelig coronalei, savner å møte venner og følk tæll en sikkelig fæst med klemming, musikk og gøy. Trur jaggu at det snart rabler for kjærringskramlet au, nå foreslo hu jaggu at vi skulle ta å lage noe god mat til helga. Det er jo greit det da, men syntes da at vi lager god mat så godt som hver dag, og når hu i samma ånde drag mener vi skal pynte øss i tillegg, da kjenner jeg at hjerte gjør et kjempehopp å slør seg seg sjøl i ræva.
Er det noe jeg er mere redd for en coronadritten må det væra å pynte mæ for å sitta heme og eta. Je vil itte pynte mæ i mitt eget hus bare før å pynte mæ, nei nå vil jeg ut å danse stølle i halvfylla, ja gjerne i heilfylla au, er nesten så fyllearresten høres fristene ut, men bare nesten.
Men når det værste sjokket har lagt sæ etter detta forslaget fra kjærringskramlet, så faller jeg litt tilbake i coronasofaen og tenker at «vi nordmenn har klart oss igjennom mye verre tider tidligere» for så å gripe tak i fjernkontrollen. Trykker febrilsk for å finne noe som ikke har gått i reprise, mens jeg vurderer å brenne dressen. Jeg ler et litt atalt smil i tredagersskjegget og sier tell mæ sjøl «Noe pynting blir det nok itte! Hvorfor ikke lage noe god mat å rava halvfull rundt i Adamsdrakt i stelle?».
Uansett får vi prøve å gjøra som de lærde sier, og håpe dem drar øss igjennom dette dritte og at 2021 blir bedre enn 2020, så får vi bare krysse alt som krysses kan og håpe detta 50 årslaget mitt kan gjennomføres som je sjøl vil uta en heil masse regler og dritt.
