Herregud for en dag det har vært! Starta brått da et nytt lys gikk opp for Forden. Det var ei oljekanne med en fastnøkkel i dashbordet, hvilket eg så for meg kunne indikere tid for service. Før eg kjørte valgte eg å ta bilde av denne lampen og sende Doc, egentlig bare for å informere. Bilde var nok ikke i tydeligste laget, for han svarte raskt at eg måtte stoppe med en eneste gang og peile olja.
Greit, den som sto i et kvarter på Borgen og venta for å peile olja, det var meg. Men hadde eg papir i bilen da? Neida, og ikke tenkte eg å tørke peilepinnen på klærne. Heldigvis har eg ikke kasta fra meg munnbind over alt, og hadde flere brukte liggende. Det funker nemlig utmerket til å tørke peilepinnen med. Og da eg kunne konstatere at det var mer enn nok olje, ja da var det bare å kjøre på jobb et kvarter for seint.
Sett noe så søtt?
Etter jobben stakk eg selvsagt innom Biltema og kjøpte olje, og videre på Mekonomen etter oljefilter. Det var forresten et veldig søtt og lite filter til den bilen.
Vel hjemme skifta Doc olje og filter, mens Tassen «hjalp» undertegnede å lage middag. Noen kyllingklubber seinere måtte vi ut og kjøre igjen, men da med Subaruen, for Doc skulle parkere firmabilen på kontoret. Og da ble vi godt forfrossen, for kupévifta blåste bare iskaldt.
Godt de har lang åpningstid.
Hjemme atter en gang så Doc at en slange til frostvæska ikke var kobla på, og med nesten tom frostvæsketank prøvde han å snigle seg til Biltema, hvilket gikk dårlig (godt den ikke gikk varm på E6 da). Eg kasta meg i Forden og kjørte etter, plukka opp Doc, før vi freste videre. Han gikk inn døra kl 20.58, og kom to min seinere ut med alt han trengte.
Subaruen ble fornøyd da Forden kom med fersk frostvæske rett fra Biltema!
Nå står han ute i garasjen og skrur for harde livet så han kanskje kommer seg på jobb i morgen, mens eg sitter inne og skriver for harde livet på en blogg som nok en gang blir forsinka!
La meg få snakke om gårsdagen. Altså, eg vet ikke helt hvor eg kan starte, så bær over med meg nå, det kan bli et hint av surr her. Joda, det starta vel for noen uker siden med mld og Mail fra strømleverandør med beskjed om planlagt strømstans 22.02.21 fra kl 9 til 14. Dette var vi godt forberedt på, selv om vi skulle være på jobb hele denne tida.
Vi rakk å se første del av Farmenfinalen før nyhetene i går, og da eg i løpet av Nyhetene skulle blogge litt, plinga tlf min at det minka på strømmen. Doc og Tassen hadde gått ut for å tisse litt, ja det var Tassen som tissa ute. Men i det eg plugga i laderen for å fortsette skrivinga, nei da gikk jo strømmen over hele Lund, et halvt døgn før planlagt. Veldig beleilig at Doc tok siste runde med bikkja!
Et alt for sterkt LED-lys midt på stuebordet
Det ble altså et rotteres for å finne lommelykter, her var det bek mørkt. Da Doc endelig hadde rigga med batterier i alle lykter blinka strømmen tilbake, da så han bra oppgitt ut. Og da det brått ble mørkt igjen utbrøt han «GUDSJELOV!». Ikke f**n om han hadde drevet med dette til ingen nytte nei!
Etter at alle lommelykter var strategisk plassert, kom dermed neste utfordring. Hvordan skulle vi få sett resten av Farmen? Tenkte selvsagt på iPad’en, men det var ei heller strøm til ruteren, ergo null nett. Det hele endte med at vi så finalen på Doc sin tlf, sånn halvveis blenda av ledlommelykta på bordet.
Og en noe mindre skjerm å se Farmen på.
Bloggen fikk vi jo ut med nød og neppe, og noe dusjing var bare å slå fra seg. Det var bare å legge seg, og plugge ladere i begge tlf i håp om at strømmen skulle returnere i løpet av natta. Var helt greit å krype under dyna, men da vi sånn nesten hadde sovna ble vi nærmest skremt opp igjen! Det var høylys dag og mye lyder, strømmen var tilbake og nesten alt sto på! Så den som måtte ta slokkerunde i bare trusa i fullt belyst hus, jo det var meg, mens flere bilister utenfor fikk seg et syn for guder! Dette finnes det forhåpentligvis ikke foto av…
Ja da vi skulle legge ut blogg i kveld gikk strømmen, og vi ble litt i beit om eg skulle spare strøm eller peise ut bloggen. Nå begynner det å bli seint, og det minker på strømmen, så vi beklager på forhånd om dette blir rotete! Og vi må bare ha sagt at det er meget frustrerende at strømmen ble borte i kveld, når det faktisk er planlagt (og meldt fra om) å jobbe med den i fem timer i morgen!
Sånn så vi Farmen i kveld.
Mye fin lesning fra dere, men kan Doc skrive mer på bloggen?
Takk! Joda, han skriver litt i ny og ne. Nå er han av et helt annet kaliber, og kan ikke skrive bare for å skrive, det må liksom være en grunn. Du får skremme vettet av han om du møter han, så får han kanskje noe å blogge om!
Undres på om vedkommende som spør her muligens er av den yngre garde, så vi får holde oss kortfattet. Vi prøver helst å unngå banneord, men når det må til bruker vi bare noen få gamle «tradisjonelle» banneord.
Har skjønt at du sliter med flatulens, hvor du noe tips mot det?
Ja, det er jo en del av crohns. Eg har to ting som pleier være ganske sikker. Om det ikke funker med surmelk og kavring tar eg en sånn HER, da gir det seg ganske så fort heldigvis. Kjedelig om man ikke klarer å holde tilbake en fis blant folk liksom.
Hvilken chips er favoritten?
Vel, eneste kravet er at den må være sprø og krydra. Kan man si alle? Eller ikke Maarud med ost og løk, den smaken minner mer om penicillinen eg måtte ta når eg var syk som liten.
Oss vestlendinger er jo ganske brautende, hvordan takler Doc det?
Snakk for deg sjøl da! Er bare bergensere som er brautende, vi andre er autoritære nok til at vi slipper heve stemmen. Skal nevnes at lydnivået kan øke i takt med inntak av brennevin, hvilket er naturlig for de fleste. Men det har vi snart glemt hvordan fungerer nå.
Vi er jo barnslige begge to
Hvor stor aldersforskjell er det mellom dere og hvordan takler dere det?
På papiret er det 14 år mellom oss, men i hode er vi begge 15. Jo eldre man blir, jo mer utjevner alderen seg. Eneste må være at Doc begynner å bli litt gubbete der han sitter her med brillene på nesa, men hvem er eg til å si noe på det, som selv har brukt briller siden eg var fire år?
Jeg må fjerne tarmen pga sykdom og vet ikke om jeg ønsker det. Har du noen tanker ang stomi?
Må bare beklage, men stomi har eg ikke peiling på, men tenker jo at det er verdt det for de som sliter mye med IBD. Selv er eg på biologisk medisin, og er nok i bedre form enn gjennomsnittet med IBD.
Hva er ditt beste sexleketøy?
Vet ikke om eg er heldig eller kjedelig, men eg trenger ikke det, og kan ikke huske sist eg har brukt det. Så her må vel det nærmest riktige svaret være Doc?
Har dere gått opp i vekt i løpet av pandemien?
Mhm…. Det er ikke til å stikke under en stol at vi sitter mer stille og spiser mer fett og søtt. Men det gjør vel ikke noe? Går jo bare ut over oss selv, og vi er ikke så opphengt i hva vi veier.
Har dere noen tips til hvordan man som par ikke skal bli uvenner nå som ingenting moro er lov?
Tja, er nok en fordel å ha en garasje, så man kan jage gubben ut når det står på som verst. Doc driver å restaurerer en Durkopp fra 1937 nå, så da får eg mye fred inne. Ellers er det nok lurt å faktisk ta det som er av husarbeid når det trengs, i stedet for å påstå at det ikke er din tur til å gjøre det. Lag god mat, kos dere med ting på TV, gi litt etter for hverandres meninger og ideer.
Har dere brutt noen koronaregler?
Nei. Ullensaker har vært blant de strengeste kommunene i landet pga Gardermoen, så vi ble raskt vant til dette. Vi har selv valgt å også følge alle anbefalinger i tillegg til regler, og vi har nesten ikke sett folk annet enn på jobb og matbutikk på et år nå. Eg er i risikogruppa pga hjertefeil, og da ville det vært idiotisk om vi skulle bryte anbefalinger og regler. Og derfor er det samtidig provoserende når andre driter fullstendig i både smittevern og oss som faktisk kan risikere å bli dausjuk, eller evt stryke med av dette.
God aftens godtfolk og galskap! Meget mulig noen av dere har sett på snap tidligere i kveld at eg dreiv å sminka meg? Jepp da så du helt riktig. Eg har faktisk sminka meg i dag, med glitter og det hele, og eg føler meg nok så fresh, samtidig er det veldig rart.
Ble egentlig veldig fornøyd
Kjenner du meg vet du at det skal være en meget spesiell anledning til før eg gidder bruke tid på å jåle til trynet mitt med sånt fjas, og nei det er ikke på grunn av Melodi Grand Prix. Her ligger det nok noe større bak. Eg hater ikke sminke, bare bryr meg ikke, trenger det ikke for å føle meg vel.
Naturlige farger, bokstavlig talt
Nei grunnen til at eg har pønta meg med glitter og fjas er mer morsom enn formell, for eg har endelig funnet en sminkepalett som passer meg perfekt. Og da snakker eg ikke om fargene, men navna på fargene. Navna på øyenskyggene eg har på akkurat nå heter nemlig Fart box, Butt truffle, og Shits and Giggles, og så har eg markert litt under øynene med Skid mark.
Jepp, paletten heter «You’re the shit” og er kjøpt hos Celinaspookeyboo på insta/TikTok. Da eg så denne paletten var det ikke tvil om at eg måtte ha den, for det kunne ikke passa bedre til meg som har crohns! Fargene var så pass lett å påføre og blende at det for første gang var moro å sminke meg, men nå håper eg bare de varer lenge, for det ble fort utsolgt!
Ja du leste riktig. Jeg stoppet på en butikk for å gjøre noen enkle innkjøp i dag, i et jævlig føre med snø og slapps. Litt dårlig tid hadde jeg og i det jeg kaster meg inn i bilen. Ryggekamera var dekket av vinter, og bakvindu er det jo ikke på denna bilen. Sjekket speil og trodde alt var i orden, river så bilen i revers og begynner å rygge, og får høre en helvetes tuting.
Bråstopper så for å gå ut og se hva dette var for et spetakkel, og tror du pokker meg ikke det står en bil bak meg du da, med ei illsint kjærring inni, og en masse banneord og gud vet hva?! Og jo, selvsagt hadde hu langefingeren trøkkt godt opp i vinduet, så det var liten tvil om hva hu mente om meg som sjåfør. Jeg beklaget meg så godt det lot seg gjøre, og tenkte det er godt vi har sånne perfekte sjåfører som aldri har holdt på å rygge på noen eller lignende.
Det var her det bare var så vidt plass til et hårstrå mellom!
Joa, jeg holdt på å rygge på henne, det var nok ikke mere plass igjen enn til det berømte håret. Så litt flau satte jeg meg pent inn i bilen igjen. Kjørte litt frem så hu kunne komme seg frem, noe hun gjør med gassen i bånd og full spinn på hjula. I det jeg på nytt setter bilen i revers så hører jeg et stort smell, og tenker hva faen, traff jeg noe? Men neida, tror du ikke denna illsinte kjærringa hadde trøkkt seg godt inn i bilen på andre siden av meg da?
Jeg gikk på nytt ut av bilen for å se hvordan det hadde godt. Det hadde godt bra med følka i hvert fall, men kjærringa var ikke noe mindre sint. I det hu ser bort på meg for å si noe, så sier jeg før henne «Ja det er fort gjort», før jeg setter meg i bilen og kjører pent vekk. Kunne nå se i speilet at det kunne virke som det var to sinte kjærringer som sto igjen på parkeringa utenfor butikken. God helg og kjør pent!
Faen og, da har eg prestert å glemme å blogge i dag! Vi er blitt to pandemizombier som ligger i hver vår ende av sofaen, og aner knapt nok hvilken dag det er. Og hadde det ikke vært for jobben hadde vi ikke engang visst hvilket land vi var i, eller jo, grensa er stengt som alt annet som er moro.
Det vi har gjort i kveld er vel egentlig grunnen til at vi fortsatt liker lineær TV. Vi har nemlig sett hele serien «Ikke lov å le på hytta» på VG TV. Det er nettopp der problemet ligger, at vi ikke eier det spor av viljestyrke, eg har til og med forsømt både hjemmetrening og puslespill. For når vi begynner å streame en serie må vi bare se neste episode, og neste, og neste…
Men altså den serien kan uansett anbefales! Linn Skåber er helt klart dronninga, mens Bernt Hulsker ble fort vår favoritt, det er umulig å holde tilbake latteren der. Ramm må man kanskje like fra før av, han sier det til og med selv, at dette ble bare pinlig, men så er han også den som tar mest plass i gjengen. Ellers en grei samling av artige halvgalne mennesker, og vi har oppdaga noen komikere vi ikke har sett så mye av tidligere.
Joda, er jo behagelig dette, men skulle ha gjort andre ting også…
Nå tar vi kvelden før vi finner noe mer å se på, er ikke bra dette her. Egentlig mye enklere med lineær TV hvor det bare går kjedelige repriser man er møkk lei, og man slipper å gro fast i sofaen til en hel serie på rappen. God natt!
Denne uka skjer det fryktelig, ja faktisk helt ekstremt lite. Fantastiske ingenting, som forsvaret sier. Bare magen som overrasker innimellom, men det stoppes med disse HER. Derfor tenkte eg det kunne passe med en liten historie. Vi får jo ofte spørsmål om hvorfor en stril havna på Østlandet, hvordan eg takler det, og hva eg savner fra ville Vestlandet.
Eg har flytta litt rundt i voksen alder, på jakt etter lykken. Kan vel med en gang si at begge mine adresser innenfor bergen kommune ble rimelig kortvarig, selv om de var helt på utkanten. Det var for nære by’n, og det var for mye folk.
Fra min tid i Lærdal
Men da ei venninne flytta til Sogn og Fjordane ble vi enige om at denne urolige sjela mi skulle søke jobb og flytte etter. Og jobb ble det på en solcellefabrikk, så eg måtte da selvsagt si opp min stilling på smelteverket til Rolls Royce i Åsane, fant fort et hus eg kunne leige i Lærdal, og så var alt klart! Mens eg bodde der ble eg kjent med en gjeng på Østlandet, det var jo ikke mer enn fire timer i bil for å bli med de på fest.
Lykken varte dog kort i Lærdal, da den kommunen stort sett bestod av et veikryss og en tunnel. En mellomting ville nok passe meg bedre, så i påvente av en god ide flytta eg hjem til Radøy – den grøne øya. Pussa så opp kjelleren hos muttern og fattern og lagde leilighet der, men her ble eg bare i to mnd før eg flytta over til en i den gjengen på Østlandet. Han hadde tross alt lovd gull og grønne skoger.
At han var en cowboy kan betviles, men han likte USA og countrymusikk. Det holdt for meg i starten, men så gikk eg nok på en real smell. Skjønte etterhvert at vi fungerte ikke sammen, nei der skulle han fungere og eg adlyde. Dette var verken gentleman eller cowboy, ingen gull, og i alle fall ikke grønne skoger, så eg kjøpte leilighet uten å si noe, og kunne flytte lykkelig for meg selv tre år seinere. Ja etter litt om og men, rusk og rask, men desto mer lykkelig singel.
Det stod vel bare om tid før det bare plutselig skulle bli oss!
God jobb hadde eg fått, og i tillegg blitt kjent med masse folk på Østlandet, så det var ingen tvil om eg skulle fortsette å bo her. Brått ble eg med på innspilling av en noget rølpete TV serie, hvor Doc også var med, vi likte overhode ikke hverandre, og resten av historien kjenner dere vel?
Noe av det beste eg vet, men det blir litt for sjelden…
Kløfta vs Radøy, eller Øvre Romerike vs Nordhordland, det kan ikke sammenlignes. Nordhordland har sjøen, familien og venner som eg savner fryktelig mye, men samtidig er stedet som en ballong hvor Nordhordlandsbrua er tuten. Det er langt å kjøre til alt. Eg fikk nesten klaustrofobi av å bo der, bare havet var åpent. Mens her på Kløfta er det helt fritt, og vi har mange veivalg. Og så har eg svigerfamilien her, de har eg virkelig vært heldig med! Her har eg virkelig funnet roen.
Noen av dere minnes muligens at eg fikk en for tidlig julegave av Doc. Han hadde da sett seg lei på den evinnelige klukkinga mi over den hyppig tilbakevendende knuten på headsettet som følger med tlf. Eg mente det gikk greit, så lenge de fortsatt ga lyd på øret, mens Doc som mente det var på tide å fornye oss litt, kjøpte trådløse plugger til meg. Det var jo vel og bra dette, litt mindre knot og kaos i lomma for å høre podcast på jobb.
Det gikk ikke mange dagene før ene pluggen valgte å gi opp. Etter endt lading satt nemlig halve pluggen igjen i etuiet, og gentlemannen Doc tok den med og bytta for meg. Om han var gentle i butikken vites nå egentlig ikke, men han kom da smilende ut med en ny pakke til meg, og eg kunne igjen høre på pod.
Plugg i øret = ingen smalltalk, eg vil jobbe i fred
Dette har jo vart vel og lenge, og som ellers vanlig starta eg arbeidsdagen også i dag med å hente meg kaffe for så å plugge ene øret med pod.
Nå har det seg slik at eg, som helt sikkert tidligere nevnt, jobber på et svært lager. Eg behandler skaffevarer og registrerer inn det som skal gjennom lageret, og etterhvert som eg gjør dette flytter eg selvsagt ferdige kolli over på egen pall.
Da eg litt ut på dagen i dag sto i spagat over en pall mens blodkar sprengtes og flatulensen fikk fri flyt for å løfte en tung kartong, kom eg borti denne pluggen i rein fortvilelse så den løsna. Med et lett lite byks gjorde pluggen et hopp fra øret, via denne pappkartongen, før den traff gulvet, for så å gå i stykker. «Du tålte ikke en halvmeter nei?» utbrøt eg, men ingen verken hørte meg eller var nærme nok til å bruke som frustrasjonspute.
Det måtte vel bare skje…
Det første eg gjorde var å sende bilde til Doc, for noen måtte eg jo si det til. Sliten og vondt i hoftene, og en mage som ikke er klar for samarbeid, da blir man litt fortere arg. Men snarrådig som eg av og til kan være, klarte eg å montere dette spetakkelet igjen, og kunne fortsette resten av dagen med lyd på øret.
Bare for å ha nevnt det, vi får bare ha lyd på ene øret på lageret av sikkerhetsmessige årsaker, og da eg er så og si døv på venstre øre er eg desto mer avhengig av at høyre plugg er oppe og nikker.
Da har endelig stemninga landa litt etter helgas baking og alt det medfølger. Ble jo helt klart en aldri så liten rengjøringsprosess av både mel, smelta margarin, og krem. Doc løy ikke mye da han forklarte i går hvordan det så ut, men smilte like bredt da han fikk bolle med krem. Anser det som flaks at min innsats på kjøkkenet i det minste smakte bra.
Mandag = sløvt blikk, fett hår samla lengst unna fjeset, og mye kaffe.
Mandag betyr jo å stå opp før fuglene fiser, og dra til inntektskildene våre, hvor vi gjør vår innsats for samfunnet i åtte timer. Men resten av dagen var i utgangspunktet ingenting planlagt, annet enn pølser i lomper, så vi satt nå her som to slaver i transe fremfor titteboksen da eg brått kom på at eg måtte ut og kjøre. Eg skulle til fysioterapeut og få has på disse hoftene, og kom i samme øyeblikk på at eg ikke hadde dusja siden lørdag. Joda, en pandemi påvirker mer enn en aner.
Selv om både fysioterapeuten og undertegnede bruker munnbind kunne det være greit å skåne henne for det verste, så eg måtte løpe gjennom en lunka stråle mens eg røska med meg sjampo og såpe på veien. Doc løp ut og starta Forden for meg, så det var virkelig teamwork for å få meg ut av huset i dag.
Eg som trodde eg kom for seint til timen kl 19, kom dermed for tidlig til timen som egentlig var 19.10. Det var jo beleilig. Etter mange nye, og ikke minst tunge øvelser, kunne eg dra hjem, dog noe mer svett enn før eg dusja i sta. Men det positive var at eg i dag klarte (i motsetning til sist) å holde igjen flatulensen! Er jo ingen hemmelighet at crohns gjør meg litt ekstra luftig på kveldstid, så kanskje det var derfor Doc var ivrig på å få meg på dør?
I dag er det pokker meg både morsdag, valentinedagen og fastelavn på en og samme dag. Mor har selvsagt fått en sms, og valetins blir som dagene flest, ikke noe ekstra her. Er valenties hver dag her, og når Dragen fant ut at det var fastelavn, ja da skulle det pinadø meg bakes boller med krem og alt mulig.
Må alt se så perfekt ut da?
Kenwood’n ble dratt frem fra glemselen med brask og bram, og jeg forsto fort at dette kunne bli en dag der husfreden ville være fraværende. Deretter ble alt av inngridienser kastet opp i tilhørende beholder, det var mjøl, gjær og gud vet hva. Da ante jeg at dette kunne bli høylytt med gloser og strofer få før har hørt.
Jeg vurderte å sette på tv boksen og sette meg i stua, men fant fort ut at det muligens var tryggest i garasjen. Som sagt så gjort. Etter en kort stund hørte jeg lyder helt ut i garasjen. Det kunne høres ut som et middels bruktbart hjemmesnekra garasjeband, men skjønte raskt det bare var Dragen som hadde starta maskina inne på kjøkkenet.
Du vet det er best å holde avstand når denne står på benken!
Lyden stilnet litt etter hvert. Jeg tenkte at det kanskje var mulighet for en smaksprøve, og ruslet stille og rolig inn. Men «gud bedre» tenkte jeg når jeg kom inn på kjøkkenet, og jeg sa til meg selv «håper ikke lensmann kommer nå». Det så jo ut som Pablo Escobar hadde hatt en sikkelig fest med tilhørende hvitt pulver! Første tanken var å få låst døra og finne frem støvsuger’n før jeg i hele tatt vurderte å spørre om smaksprøve. Og neste år blir det valentinsgave til Dragen, hun får dette HER!
Deigen som var akkurat ferdigheva, og så ut som noe Dragen har operert bort flere ganger, ble raskt dytta i ovnen for noen minutters bruning. Og i mellomtida sto Dask og piska krem som om den hadde sagt noe dumt på fylla, før hun dytta den full av jordbær og sjokolade.
Dragen hadde gjort seg flid med to typer krem da!
Selv om ferdig form på delikatessene ser ut som noe tassen kunne dratt inn, så var det velsmakende nok til at vi nå sitter her og nyter noe som skal forestille fastelavnsboller. Det er jo smaken som teller, og så lenge de gjør nytten trenger ikke utseende alltid være så perfekt.
