Doc & Dask

Storytime17.02.202117.02.2021

Derfor havna eg på Østlandet!

Denne uka skjer det fryktelig, ja faktisk helt ekstremt lite. Fantastiske ingenting, som forsvaret sier. Bare magen som overrasker innimellom, men det stoppes med disse HER. Derfor tenkte eg det kunne passe med en liten historie. Vi får jo ofte spørsmål om hvorfor en stril havna på Østlandet, hvordan eg takler det, og hva eg savner fra ville Vestlandet.

Eg har flytta litt rundt i voksen alder, på jakt etter lykken. Kan vel med en gang si at begge mine adresser innenfor bergen kommune ble rimelig kortvarig, selv om de var helt på utkanten. Det var for nære by’n, og det var for mye folk.

Men da ei venninne flytta til Sogn og Fjordane ble vi enige om at denne urolige sjela mi skulle søke jobb og flytte etter. Og jobb ble det på en solcellefabrikk, så eg måtte da selvsagt si opp min stilling på smelteverket til Rolls Royce i Åsane, fant fort et hus eg kunne leige i Lærdal, og så var alt klart! Mens eg bodde der ble eg kjent med en gjeng på Østlandet, det var jo ikke mer enn fire timer i bil for å bli med de på fest.

Lykken varte dog kort i Lærdal, da den kommunen stort sett bestod av et veikryss og en tunnel. En mellomting ville nok passe meg bedre, så i påvente av en god ide flytta eg hjem til Radøy – den grøne øya. Pussa så opp kjelleren hos muttern og fattern og lagde leilighet der, men her ble eg bare i to mnd før eg flytta over til en i den gjengen på Østlandet. Han hadde tross alt lovd gull og grønne skoger.

At han var en cowboy kan betviles, men han likte USA og countrymusikk. Det holdt for meg i starten, men så gikk eg nok på en real smell. Skjønte etterhvert at vi fungerte ikke sammen, nei der skulle han fungere og eg adlyde. Dette var verken gentleman eller cowboy, ingen gull, og i alle fall ikke grønne skoger, så eg kjøpte leilighet uten å si noe, og kunne flytte lykkelig for meg selv tre år seinere. Ja etter litt om og men, rusk og rask, men desto mer lykkelig singel.

Det stod vel bare om tid før det bare plutselig skulle bli oss!

God jobb hadde eg fått, og i tillegg blitt kjent med masse folk på Østlandet, så det var ingen tvil om eg skulle fortsette å bo her. Brått ble eg med på innspilling av en noget rølpete TV serie, hvor Doc også var med, vi likte overhode ikke hverandre, og resten av historien kjenner dere vel?

Noe av det beste eg vet, men det blir litt for sjelden…

Kløfta vs Radøy, eller Øvre Romerike vs Nordhordland, det kan ikke sammenlignes. Nordhordland har sjøen, familien og venner som eg savner fryktelig mye, men samtidig er stedet som en ballong hvor Nordhordlandsbrua er tuten. Det er langt å kjøre til alt. Eg fikk nesten klaustrofobi av å bo der, bare havet var åpent. Mens her på Kløfta er det helt fritt, og vi har mange veivalg. Og så har eg svigerfamilien her, de har eg virkelig vært heldig med! Her har eg virkelig funnet roen.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask16.02.202116.02.2021

Plugg og flatulens, en vanlig dag

Noen av dere minnes muligens at eg fikk en for tidlig julegave av Doc. Han hadde da sett seg lei på den evinnelige klukkinga mi over den hyppig tilbakevendende knuten på headsettet som følger med tlf. Eg mente det gikk greit, så lenge de fortsatt ga lyd på øret, mens Doc som mente det var på tide å fornye oss litt, kjøpte trådløse plugger til meg. Det var jo vel og bra dette, litt mindre knot og kaos i lomma for å høre podcast på jobb.

Det gikk ikke mange dagene før ene pluggen valgte å gi opp. Etter endt lading satt nemlig halve pluggen igjen i etuiet, og gentlemannen Doc tok den med og bytta for meg. Om han var gentle i butikken vites nå egentlig ikke, men han kom da smilende ut med en ny pakke til meg, og eg kunne igjen høre på pod.

Plugg i øret = ingen smalltalk, eg vil jobbe i fred

Dette har jo vart vel og lenge, og som ellers vanlig starta eg arbeidsdagen også i dag med å hente meg kaffe for så å plugge ene øret med pod.

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Nå har det seg slik at eg, som helt sikkert tidligere nevnt, jobber på et svært lager. Eg behandler skaffevarer og registrerer inn det som skal gjennom lageret, og etterhvert som eg gjør dette flytter eg selvsagt ferdige kolli over på egen pall.

Da eg litt ut på dagen i dag sto i spagat over en pall mens blodkar sprengtes og flatulensen fikk fri flyt for å løfte en tung kartong, kom eg borti denne pluggen i rein fortvilelse så den løsna. Med et lett lite byks gjorde pluggen et hopp fra øret, via denne pappkartongen, før den traff gulvet, for så å gå i stykker. «Du tålte ikke en halvmeter nei?» utbrøt eg, men ingen verken hørte meg eller var nærme nok til å bruke som frustrasjonspute.

Det første eg gjorde var å sende bilde til Doc, for noen måtte eg jo si det til. Sliten og vondt i hoftene, og en mage som ikke er klar for samarbeid, da blir man litt fortere arg. Men snarrådig som eg av og til kan være, klarte eg å montere dette spetakkelet igjen, og kunne fortsette resten av dagen med lyd på øret.

Bare for å ha nevnt det, vi får bare ha lyd på ene øret på lageret av sikkerhetsmessige årsaker, og da eg er så og si døv på venstre øre er eg desto mer avhengig av at høyre plugg er oppe og nikker.

0 kommentarer

Helse15.02.2021

Tror Doc ville bli kvitt meg…

Da har endelig stemninga landa litt etter helgas baking og alt det medfølger. Ble jo helt klart en aldri så liten rengjøringsprosess av både mel, smelta margarin, og krem. Doc løy ikke mye da han forklarte i går hvordan det så ut, men smilte like bredt da han fikk bolle med krem. Anser det som flaks at min innsats på kjøkkenet i det minste smakte bra.

Mandag = sløvt blikk, fett hår samla lengst unna fjeset, og mye kaffe.

Mandag betyr jo å stå opp før fuglene fiser, og dra til inntektskildene våre, hvor vi gjør vår innsats for samfunnet i åtte timer. Men resten av dagen var i utgangspunktet ingenting planlagt, annet enn pølser i lomper, så vi satt nå her som to slaver i transe fremfor titteboksen da eg brått kom på at eg måtte ut og kjøre. Eg skulle til fysioterapeut og få has på disse hoftene, og kom i samme øyeblikk på at eg ikke hadde dusja siden lørdag. Joda, en pandemi påvirker mer enn en aner.

Selv om både fysioterapeuten og undertegnede bruker munnbind kunne det være greit å skåne henne for det verste, så eg måtte løpe gjennom en lunka stråle mens eg røska med meg sjampo og såpe på veien. Doc løp ut og starta Forden for meg, så det var virkelig teamwork for å få meg ut av huset i dag.

Eg som trodde eg kom for seint til timen kl 19, kom dermed for tidlig til timen som egentlig var 19.10. Det var jo beleilig. Etter mange nye, og ikke minst tunge øvelser, kunne eg dra hjem, dog noe mer svett enn før eg dusja i sta. Men det positive var at eg i dag klarte (i motsetning til sist) å holde igjen flatulensen! Er jo ingen hemmelighet at crohns gjør meg litt ekstra luftig på kveldstid, så kanskje det var derfor Doc var ivrig på å få meg på dør?

0 kommentarer

Mat14.02.2021

Skremmende merkedager!!

I dag er det pokker meg både morsdag, valentinedagen og fastelavn på en og samme dag. Mor har selvsagt fått en sms, og valetins blir som dagene flest, ikke noe ekstra her. Er valenties hver dag her, og når Dragen fant ut at det var fastelavn, ja da skulle det pinadø meg bakes boller med krem og alt mulig.

Kenwood’n ble dratt frem fra glemselen med brask og bram, og jeg forsto fort at dette kunne bli en dag der husfreden ville være fraværende. Deretter ble alt av inngridienser kastet opp i tilhørende beholder, det var mjøl, gjær og gud vet hva. Da ante jeg at dette kunne bli høylytt med gloser og strofer få før har hørt.

Jeg vurderte å sette på tv boksen og sette meg i stua, men fant fort ut at det muligens var tryggest i garasjen. Som sagt så gjort. Etter en kort stund hørte jeg lyder helt ut i garasjen. Det kunne høres ut som et middels bruktbart hjemmesnekra garasjeband, men skjønte raskt det bare var Dragen som hadde starta maskina inne på kjøkkenet.

Du vet det er best å holde avstand når denne står på benken!

Lyden stilnet litt etter hvert. Jeg tenkte at det kanskje var mulighet for en smaksprøve, og ruslet stille og rolig inn. Men «gud bedre» tenkte jeg når jeg kom inn på kjøkkenet, og jeg sa til meg selv «håper ikke lensmann kommer nå». Det så jo ut som Pablo Escobar hadde hatt en sikkelig fest med tilhørende hvitt pulver! Første tanken var å få låst døra og finne frem støvsuger’n før jeg i hele tatt vurderte å spørre om smaksprøve. Og neste år blir det valentinsgave til Dragen, hun får dette HER!

Deigen som var akkurat ferdigheva, og så ut som noe Dragen har operert bort flere ganger, ble raskt dytta i ovnen for noen minutters bruning. Og i mellomtida sto Dask og piska krem som om den hadde sagt noe dumt på fylla, før hun dytta den full av jordbær og sjokolade.

Dragen hadde gjort seg flid med to typer krem da!

Selv om ferdig form på delikatessene ser ut som noe tassen kunne dratt inn, så var det velsmakende nok til at vi nå sitter her og nyter noe som skal forestille fastelavnsboller. Det er jo smaken som teller, og så lenge de gjør nytten trenger ikke utseende alltid være så perfekt.

Ha en flott fastelavn!

– Doc

2 kommentarer

Innlegg av Doc, Meninger12.02.2021

Trist skjebne

Mye vondt å se langs gatene i Norge også. I dag sto jeg parkert på en bensinstasjon i Oslo, og tok lunsjen min bestående av et par fristene pølser i brød, med mye godt tilbehør samt godt drikke og litt varm kakao i koppen.

Det var ikke bare meg som syntes det var en grei plass å ta lunsjen på. Vi sto vel en tre fire stykker på rad og gaflet i oss god mat og drikke. Sånn sitter vi da i våre egne tanker og nyter, da får jeg plutselig øye på en ungt gutt komme gående med en bærepose med tomflasker, med sine møkkete gamle klær roter han rundt i søpledunkene.

Jeg følger litt med på de som står parkert rundt meg. Ser en som rister på hode og smiler, og noen andre som bare sitter med sitt uten å ta noen notis av det overhode. Jeg ble sittende å følge litt med på han for å se om han kom nærmere, for jeg hadde noen tomflasker liggende i bilen jeg tenkte han kunne få. Kjente jeg ble mere og mere trist av å se han rote rundt i søpledunkene.

Han kom bort til den søplekassa som sto rett foran meg, og begynte å rote oppi dem uten en gang å ta notis av at jeg sto der. Jeg rasket sammen tomflaskene mine og var på vei for å gå ut til han med, men i det jeg tittet opp fikk jeg se han fisket opp en halvspist bauguet for å spise. Det var akkurat som noen slo meg i brystet, jeg ble så trist å tenke på at han skulle spise den mens jeg satt å spiste varm god mat.

Jeg kastet meg ut av bilen å vinket han bort til meg, men han virket litt skeptisk, var sikkert vandt til å få kjeft. Jeg spurte han om han var sulten, noe han nikket ja til. Så fant jeg frem en hundrelapp til han, og sa han kunne få den til å kjøpe seg noe mat. Han tok litt forsiktig i mot den, men med ett av de største smilene jeg har sett. Han fikk selvsagt flaskene også. Han takket og bukket og ruslet sakte å forsiktig inn på en butikk. Jeg satte meg inn i bilen og fortsatte min lunsj, og tenkte at jeg har det utrolig godt som kan spise meg mett hver eneste dag.

I det jeg skulle kjøre videre fikk vi øye på hverandre igjen, han med en handle pose i ene hånde og med den andre hånda gå han meg tommelen opp. Jeg for min del hilste tilbake med en liten tanke om at jeg kanskje hadde gjort dagen hans et bitte lite hakk bedre. Håper i det minste han har en varm plass å sove.
– Doc

15 kommentarer

Rååsaa, Typisk Doc&Dask11.02.202111.02.2021

I beste Kari Jaquesson ånd!

Reklame | Doc og Dask Butikkene

Hva for noe spennende har vi gjort i dag da? Jo, vært på jobb og innom matbutikken. Det hendte til og med noe interessant i dag. Det var på en utflukt i det sosiale, i form av en handlerunde på kolonialen, da eg nærma meg kassakøen. Det var to køer, ikke så lange, men like mange i hver kø, og eneste som skilte køene var at i den ene var det flere korger enn vogner. Da var valget greit, eg stilte meg bak gjengen med korger og færrest artikler.

Snart var det min tur, bare ett vedkommende igjen før meg. Gikk jo radig dette, tenkte eg før eg måtte bite i meg den tanken. Kunden før meg gjorde den store oppdagelsen av en feil pris på skjermen, og for å gjøre den butikkansatte oppmerksom på dette, valgte kunden å bøye halve overkroppen rundt pleksiglasset, helt opp i nebbet på den ansatte for å si fra.

Siden det ville bli dumt å ta bilder av scenen som utspilte seg i kassen, får det holde med snap’en eg tok diskrét i all beskjedenhet.

Altså… Det er faktisk en grunn til at de har pleksiglass fremfor kassen, er ikke til pynt liksom. Og da den ansatte gikk gjennom tilbudene i kassen var det ikke lagt inn tilbud på denne artikkelen, men kunden sto på sitt. Det endte med at den ansatte måtte gå gjennom hele butikken for å sjekke pris fysisk i hylla. Den ansatte kom tilbake med samme beskjed, varen var ikke på tilbud.

Kunden som fortsatt sto nærmest innforbi pleksiglasset ga ikke opp av den grunn, nei ikke før så og si hele køen i andre kassen var gjennom valgte kverulantkunden å se slaget tapt. Så fort kunden fikk gitt fra seg litt kontanter, komplementert av noen skadende blikk i beste Kari Jaquesson stil, var det endelig min tur. Og selv om tålmodigheten min var som sunket i jorden valgte eg å smile og være superhyggelig, for dette var nok like frustrerende for den ansatte som for alle oss i køen.

Etter nok av lignende tilfeller, har vi funnet ut at det i alle fall ikke blir noe shopping utover mat. Så da vi ble kontakta ang et digitalt kjøpesenter på nettet var vi ikke vanskelig å be. Og ja, du leste riktig, vi har fått samla de butikkene vi bruker mest i et nettbasert kjøpesenter. Og ikke nok med det, de har opp til 60% tilbud i noen av butikkene!

Stikk inn på Doc og Dask Butikkene (Linken tar deg direkte til tilbudene) for å se om det er noe du har bruk for, her finner du ting til friluftsliv og hytta, bildeler, oppussing og hage, ting til hunden, noe kjøkkenutstyr til kona, og ellers masse artig. Dermed slipper også du å dra ut og risikere kverulerende kunder, tørrhoste og seinskader for både viktige og helt unødvendige «kjekt å ha» varer!

(Historien er sann, men alle parter holdes anonym for å ikke henge ut noen)

0 kommentarer

Underholdning10.02.202110.02.2021

Nå kan vi røpe det!!

Akkurat nå sitter eg og holder på å krepere av latter, hvorfor? Jo det skal eg si deg! Nevnte jo tidligere i uka at nå skjer det spennende ting, kan forresten trygt avkrefte rykte som noen hadde satt ut om graviditet, for det kommer ikke til å skje her! Nei dette er nok i en helt anna kategori, faktisk innen media.

Dro tidlig fra jobb i dag, rett hjem og lufta Tassen så han fikk legge noen bomber i grøfta, og da Doc kom hjem var det bare å kjøre i oss noen sånne HER og snu Forden. Vi skulle avgårde, og nå hadde vi det litt travelt, skulle helt ned til Fredrikstad midt i rushen.

Doc var nemlig invitert til å gjeste en podcast, og da er det klart «dragen» måtte bli med så ikke han skulle drite oss fullstendig ut når han tok «pod-jomfrudommen»! Og det er ikke noen hvilken som helst podcast heller, den er helt ny og heter Farskapet, du kan høre teaseren på Spotify alt nå. Farskapet er drevet av to halvgale kamerater som begge har koner og barn, og begge er aktive på sosiale media. Du finner de der du hører podcast, på farskapet.com, og følg gjerne Farskapet på insta.

Som gammel foliemontør måtte bilen til Tenåringspappa selvsagt inspiseres!

Du har kanskje hørt om Tenåringspappa og Jonasreven? Hvis ikke, må du sjekke de på TikTok og insta. Er de som har denne podcasten, og de har akkurat vår type humor, litt halvtørt, og noen ganger på kanten. Tenåringspappa er forresten bloggerkollega, tenaaringspappa.blogg.no er plattformen hvor han deler sine tanker og historier.

Trivelige folk med kjeftamentet helt riktig plassert!

Akkurat nå er vi på vei hjem igjen, spente på resultatet og støl i magen, for eg har sittet i en time og slitt med å holde latteren tilbake for å ikke forstyrre. Denne episoden kommer forresten ut etter vinterferien, så bare å glede seg, blir nok noen historier du kanskje ikke har hørt før!

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask09.02.202109.02.2021

Blotta meg ikke frivillig!

Hver morgen i ukedagene i år har eg starta dagen med å løpe ut i 8-25 blå bare iført denne HER for å starte Forden. Heldigvis har det vært bra vindstille, så eg har unngått å skremme forbipasserende. I fjor gikk det verre, da fikk et helt busslass se mi svære gode utvaska truse da vinden tok tak.

Er fryktelig deilig å kjøre på jobb i oppvarma bil, men det var da voldsomt så denne kulda skulle dra ut. En ting er at man fryser på seg hemoroider så fort skinka treffer et kaldt skinnsete, men nå er det nesten så man fryser på seg lausunger i tillegg, for ikke å nevne gikta. Til og meg bikkja må ha på sokker ute nå.

Like påkledd som en treåring i barnehage, føler meg som en også!

Er ikke sjokkert, vet jo godt hvor vi bor, men det betyr ikke at vi trenger å like dette. Og det er ikke akkurat som om vi får dratt til syden heller nå, er ikke tida for reise liksom. Joda, det er lov, men ikke anbefalt. På samme måte som det er fullt lovlig å knuse ei flaske Jack i eget hode, er det ikke verken smart eller anbefalt.

Vi velger i alle fall å følge både regler og anbefalinger, så vi får nok holde ut denne kulda, med både gikt og hemoroider om det må til. Vi får heller fyre i peisen, krølle oss under pledd og bli feite og fine her vi ligger urørlig i hver vår sofakrok med naglebet (neglesprett på fint mål). Tro om neglelakk kanskje varer lenger i kulda?

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask08.02.2021

Mer energi og spennende prosjekt!

Bare en kort oppdatering i kveld. Vi begynner endelig å få varmen i oss etter i går. Det vil si, vi frøs ikke så mye under hogsten, det var verre i dag, begge var like forfrosne da vi kom hjem fra jobb. Vi trenger definitivt sånne HER. Doc fyrte i ovnen mens eg lagde middag, gjorde det fryktelig enkelt her. Ketchup på tortillalefser, noen skinkerester og litt revet ost over, og ti min i ovnen. Mer enn godt nok sånn av og til.

Så mer frossen ut enn vi var i går, var mer frossen i dag…

Det merkes forresten at denne helga ga oss energi, ikke nok med at eg var produktiv som pokker på jobben, men i kveld dro eg til og med på butikken en tur. Eg hadde bestilt restemat på TooGoodToGo. Mye valuta for pengene der, ti boller av ymse slag, så da var det bare å vinke farvel til diett igjen. Og så har vi sett ferdig White Wall i NRK nett TV, steike spennende, men fryktelig irriterende slutt. Aksel Hennie i svensktalende hovedrolle til og meg.

Ellers kan vi berette at det skjer litt spennende ting denne uka, men hva det er kan vi ikke si noe om nå. Faktisk litt usikker på når vi kan si noe, men vi vet nok mer på onsdag. Dette blir veldig interessant både for oss og dere (tror vi), noe vi ikke har vært med på før! Dette kommer vi garantert til å skrike ut om så fort som mulig, men akkurat nå tar vi kvelden!!

2 kommentarer

På bygda / DIY07.02.202107.02.2021

Kald ræv og blodsvette!

Et strålende vær i dag, og med frisk energi fra gårsdagens sosiale samvær var det på tide å gjøre noe fornuftig her. Men først måtte vi ha frokost. Mens Doc varma opp en blodklubb tok eg resten av brød-i-kø fra fredagen, satte den på svak varme i ovnen og glante litt på TV i mellomtida. Da Doc en time seinere spurte om eg var klar for felle trær kom eg brått på smørbrødet som hadde lagt i ovnen over en time.

Etter å ha knaska i meg halvsvidd kavring med skinke og persillesmør var også eg klar, og ferden bar over jorde til en nabo. Det var ikke så kaldt i dag, -8 viste det i Subaruen, hvilket er perfekt til å felle trær. Og med denne genseren HER trenger eg ikke jakke heller!

Doc med motorsaga pent ramma inn av kvist, tømmer og sola

Etterhvert som trærne falt som fluer for Doc, gikk eg over med øks og tok kvisten, og du kan trygt si vi ble svett begge to. At veden varmer flere ganger er ingen myte. Men da vi var så dum å forsøkte oss på en ørliten pause ble vi straffa med kald ræv og frost på hele kroppen, så det var bare å kaste oss rundt og fortsette. Enda så tungt som det begynte å bli, både å hogge og rydde kvisten, turte eg ikke ta flere pauser, var livredd for å bli kald igjen.

Største utfordringen ble uansett for oss begge nesa. Doc dro stokkene sammen i hauger med tømmerkloa, mens eg rydda resten av småkvisten. Da vi begge gikk mye bøyd fikk nesene fritt spillerom, og flimmerhårene hadde ikke nubbesjanse til å holde igjen noen ting. Heldigvis hadde vi med en dassrull, for det må vi alltid ha med våre uforutsigbare mager, så vi kunne snyte oss underveis.

Ti trær tok vi i dag, og det har til sammen blitt 20 trær i år, så det begynner jo å bli bra. Det blir nok til at vi tar noen flere trær, og siden skal alt dette kløyves og stables i låven. Blir nok en grei mengde til neste vinter dette, og vi har fått kjørt både muskler og kondis underveis. Og utrolig nok ingen skader i dag!

Er jo litt idyll å få mulighet til å hogge egen ved i sånne omgivelser!

0 kommentarer

Sammen kan vi klare alt