Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

Det går seg til!

Synes ikke denne uka har gått så fort egentlig, ikke denne mnd heller for den saks skyld, er det 47. januar nå eller? La gå, eg dro nå på jobben i morges uten å ha noen forventninger for dagen. Natten hadde ikke bydd på den varige dype søvnen, og eg så ut som et vrak. På jobb kvikna eg raskt til egentlig, tross vond rygg var der overskudd å hente. Avtalte med sjefen å ikke ta de tyngste løftene, og kjenner at eg nå begynner å få tilbake energien i det minste.

Merkelige greier!!

Etter jobben planla eg en handletur. Nå var det ikke store greiene vi trengte, men eg trengte å se andre mennesker enn mann og kolleger. Og så hadde det jo vært artig om energien tillot det da. Halvveis skrensa inn på Kiwi da det lå en liten isflekk akkurat der, og baura meg frem med sånn kørg på hjul. Gidder jo ikke bære vettu. Lista hadde blitt lenger i løpet av dagen da Doc fikk bidra med sine innspill, og ved kassen endte det med to stappa poser.

Fikk slept posene og meg selv ut i bilen, hvor eg lempa det inn i passasjersete, for så å starte opp og sjekke tlf før eg kjørte. Gjør alltid det, for eg putter tlf i lomma på lydløs når eg kjører. Gidder ikke ha noen grunn til å plukke på tlf når eg kjører. Doc skreiv at middagen var klar, så eg kjørte rett hjem, satte posene på kjøkkenet, for så å raske med en tallerken med pølse og potetstappe før eg satte meg. Og der ble eg.

Doc rydda varene mens eg satt med beina i sofaen og spøtet i henda. Og forresten så kjøpte eg noe nytt i dag, Sørlandschips med smak av wienerpølse og ketchup! Følte for en belønning, og den så spennende ut. Vel, den smakte som McDonald’s, altså du vet de halvsure oversalta fries’ene deres dyppa i den merkelige ketchupen. Akkurat sånn, men jaggu fikk eg trua det ned! Nå er fredagen like om hjørnet, og ting går seg til her, så det er bare å ta rennefart inn i våren!

 

Snap/Insta

Godt motivert!

Nå som formen har begynt å komme seg og det bare er ryggen igjen er det så mye mer trivelig å se fremover, og kanskje få behandla den ryggen snart. Det skulle vare til i går kveld, for da kom en intens brennende smerte i magen. Smertestillende hjalp ikke, så eg ble liggende å vri meg i hele natt og forsov meg til jobb. Da eg sto opp og dro på jobb var smertene heldigvis borte, men de har kommet og gått i hele dag.

Med rett dosering av pauser fikk eg likevel gjort en del på jobb da, det eg ville kalla bra nok. Smertene ligger under høyre ribbein, så eg frykter gallestein, men om dette skulle vise seg å bare være crohns’n vil det gå over om noen dager. Motet er fortsatt oppe, og bakkestjerna står fortsatt, så ingen grunn til bekymring enda! 

Nå ser eg frem mot vår, bedre tider, og kanskje litt mindre snø over alt! (Alt blir ca en milliard ganger bedre uten snø)

Men tanken har slått meg; vi kronisk syke er gjerne borte fra jobb oftere enn andre, og vi har dårlige dager på jobb hvor vi ikke presterer optimalt. Er det noen arbeidsgivere som ser hvor mye vi faktisk ofrer, hvor mye vi presser oss, og hvor mye vi faktisk vil bidra, eller er det bare fravær og nedsatt innsats som blir lagt merke til? Lederen min ser i alle fall min innsats, hvilket motiverer stort! Vi har åpen dialog for bedre forståelse og samarbeid.

På vei hjem i dag stoppa eg i skauen hvor Doc driver med hogst, snart ikke et tre igjen der gitt! Nå var også han tom for skeier. Han har fibromyalgi, og derfor kaller eg huset vårt Casa Autoimmun. Vi stakk hjem og kjørte i gang en ferdigpizza da det var glemmesak for oss begge å stå over noen som helst gryter i dag. Og tror du ikke eg fikk trumfa gjennom en massasje ut på ettermiddagen også? Dæven det gjorde susen for ryggen, men nå skylder eg han en da!

 

Snap/Insta

En slags valentinsdag!

Det var med raske skritt eg spratt ut av senga og ned på do i morges, ikke litt opplagt engang, men følte meg likevel fresh etter bare 15 min med DENNE mens eg gjorde meg klar. Hadde avtale med dattera til Doc om å kjøre henne et sted før jobb i dag, så eg ville ikke være sein. Kom meg raskt av gårde, men på vei til henne var det veiarbeid. Ble stående på rødt lys, gløtta eg på tlf og så en mld tikke inn. Timen hennes var avlyst og eg kjørte rett på jobb.

Fornøyd med dagen eg.

Ankom naturligvis jobben i bedre tid enn forventa. Gikk greit i starten, med kaffe som skolda nebbet, jogurt til nedkjøling, og podkast på øret. Hører på mye rart på jobb, debatter, lærerikt innhold, og ikke minst humor! Da går jo dagen vanligvis unna. Ryggen hater meg litt mindre i dag enn i går, den er vel påvirka av valentinsdagen, da er det i så fall eneste bit av meg som anstrenger seg for det!

Vi pleier ikke gjøre stort ut av den dagen her, elsker man ikke hverandre resten av året så hjelper det ikke stort å late som i 24 timer. Har hendt at eg har kjøpt sånne Lovehearts eller sjokoladehjerter, men det spiser vi ellers også bare fordi det er godt. Nei, vi hadde andre planer enn roser og pledd i dag. Etter jobb henta eg dattera til Doc, stakk innom Fuji og henta middag, og dro hjem.

Det ble veldig koselig med litt familietid. Vi kosa oss med sushi hvor vi hadde litt for mye wasabi i kikoman’, og etterpå skulle dattera til Doc lekeslåss med Tassen bare fordi det er sånn søsken gjør. La meg minne dere på at hun er bare fem år yngre enn undertegnede. Etter noen tips og råd fra Doc til datter, litt strikkeprat, og ellers den obligatoriske skravlinga om alt mulig, kjørte eg henne hjem igjen.

Så vi har faktisk hatt en veldig koselig og morsom valentinsdag selv uten å gå inn for noe feiring. Hvordan har din valentinedag vært?

 

Snap/Insta

Kom meg for så vidt på jobb da!

Det var duket for siste dag på medisiner mot magesåret da eg sto opp i morges, så eg hadde en ny giv. Var ute av huset alt kl 6.40 og var klar for action og jobb. Ryggen var noe kranglete, og høyre arm dermed ubrukelig, men med et par Paracet sirlig plassert ved lunsjen i taska skulle vel ikke dette bli noen utfordring. Skal nevnes at eg sjelden tar Paracet før bilkjøring av den enkle grunn til at eg spiser så lite sånt at eg faktisk blir svimmel av det.

På jobben kjørte eg på med både Paracet og kaffe, men det hjalp ikke stort da, ble bare litt surrete. Kort sagt ble det ikke gjort like mye som ellers, og bare lette varer ble løfta, men eg sto da der som ei bakkestjerne, rak i ryggen og gjorde mitt beste. Holder eg ut på jobb til lønn, så skal eg jaggu unne med DENNE, blir så nydelig til sommeren! Lunsjen var høydepunktet i dag for å si det sånn, hadde med rester fra kjøttpuddingen.

Verdens mykeste nakkeputen i denne sofaen! Her satt han nok og lurte på tur med sporadisk fising.

På vei hjem skulle eg skynde meg å svinge av i et kryss før det kom bil, og da rakna ryggen tvert. Hørtes i alle fall sånn ut. Det som derimot faktisk skjedde var noe lignende det en kiropraktor gjør, og plutselig funka høyre arm igjen! I god tro så eg smerten som over, men det varte bare til eg skulle gå ut av bilen. Vel vel, smerte er ikke farlig så lenge bevegeligheten er tilbake.

Doc hadde lagd kjøttkaker til middag, virkelig nydelig altså. Det er ikke mye som slår norsk husmannskost altså, og alt med brun saus er godt. Resten av ettermiddagen ble vekselsvis tilbrakt i sofaen og på tur med Tassen. Burde nok ikke gå så mye på asfalt, men jordene er så mørk at eg ikke ser om en elg brått sniker seg innpå. Tar ikke sjansen der gitt, er oppvokst med å være livredd hjorteflokken i dalen hjemme, da gidder eg bare ikke løpe fra elg i full panikk med denne ryggen.

 

Snap/Insta

Ta ikke fra meg identiteten min!

Eg er en ganske åpen person, Doc også for så vidt. Vi er på ingen måte woke, vi tåler mye og blir ikke lett krenka, men vi har ingen ting i mot å lære om ting vi ikke vokste opp med. Nå for tida merker eg mye snakk om kjønn, hvor mange kjønn det er, og hvor mange forskjellige legninger. TikTok har mange videoer om temaet, og det er akkurat der eg har fått inspirasjon til dette innlegget.

Sånn eg ser det (min personlige oppfatning) er det bare to kjønn. Man blir født som hun eller han, innover- eller utovertiss. Og om noen graver opp likene av oss om noen hundre år vil de bare kunne slå fast hvilket genetisk kjønn vi hadde, altså mann eller kvinne.

Hva man identifiserer seg som er en helt annen sak, det kan være så mangt. Noen velger å bytte kjønn også, og det må man gjerne gjøre om det hjelper. Null problem for meg. Det er som muttern pleier å si; man trenger ikke forstå alt, men man bør kunne respektere det uansett. Klok dame det.

Doc er mann, eg er kvinne, enkelt og greit.

Men det er en ting eg reagerer på, som eg synes har gått litt langt. Vi som identifiserer oss som det kjønnet vi ble født i og er hetero, vi begynner nå å miste vår identitet som det vi faktisk er, nettopp kvinner og menn. Om du er født kvinne, identifiserer deg som kvinne, og liker menn, da kalles du i dag ciskvinne. Er du født mann, identifiserer deg som mann, og liker kvinner, da kalles du i dag cismann.

På TikTok blir vi såkalla ciskvinner omtalt som «person som kan føde» eller «person som menstruerer». Hva i alle dager skjedde her? Eg verken føder eller menstruerer så lenge eg bruker p-piller, eg nekter å bli fratatt min identitet som kvinne. Og eg er sikker på de aller fleste menn ikke vil bli omtalt bare som «person som kan befrukte».

Hva nå enn andre måtte føle seg som, identifisere seg som, eller operere seg til, så er vi fortsatt menn og kvinner. Eg respekterer hva du måtte gjøre og hvilken legning du har, men da må også du respektere at eg identifiserer meg som ei helt vanlig kvinne, dame, jente, eller hva enn. Eg er så mye mer enn en menneskeproduksjon eller månedlig bløder. Gjør hva du vil med din identitet, men vær grei å ikke ta fra meg min identitet, for da kan den gjensidige respekten bli utfordra.

 

Snap/Insta

Ukeslutt og morsdag!

En litt mildere drøm igjen i natt, men det er fortsatt rart å våkne og tro man er på samme plass som i drømmen. Vel, det var ingen anna råd enn å stå opp når Tassen bestemte det, så da flytta eg meg ned i stua. Noe matinntak ble det ikke med det første pga medisinen, men etterhvert stekte Doc litt falukorv som vi hadde på skiva. Det skjerper med noe stekt mat vettu, og så er det jo godt da.

Modifiserte oppskrifta til muttern!

Kvalmen har avtatt så pass at eg ikke har trengt de akupressurbånda i dag, det er jo vel og bra. Nå er det derimot ryggen som gir prøvelser, klarer nesten ikke løfte høyre arm for det er så vondt. Det er da eg tenker på den bakkestjerna som enda står rakrygga, det skal jaggu eg og gjøre! For å holde ut har eg tatt det helt piano i dag, eneste eg har gjort var noen turer med Tassen, og å lage middag, da sto kjøkkenmaskina for verste jobben. Oppskrift på min kjøttpudding finner du HER.

Nå blir du delt offentlig, men du er for god til å ikke deles!

Siden det er morsdag vil eg benytte meg av sjansen til å gratulere muttern, hun har gitt meg mye pågangsmot og er nok litt av grunnen til at eg ikke gir opp når dagene er fylt med møkkahelse. Den dama er jaggu fresh, holder seg godt, er med på alt som er moro, og ikke minst har hun nok verdens største hjerte! Kjempeglad i deg mamma ❤️

Nå er planen å klare å komme meg på jobb i morgen, er nummeret før eg begynner å pusse opp for å få litt forandringer her hjemme. Det blir vel noen Paraceter, så går det nok greit å jobbe. Eneste eg gruer meg til er dusjen da det blir spennende å se hvor reint eg får håret med venstrearmen. Og med det er denne uka også vel blåst, starter neste uke med nytt friskt mot, og satser på det går bedre. Ha ei fortreffelig uke!

 

Snap/Insta

Kjøttpudding a la Dask!

Middagen i dag ble hjemmelagd kjøttpudding, hvilket eg sto for. Har du ei sånn HER gjør jo den hele jobben, eneste kjedelige er å måtte vaske den etterpå, for eg er lat. Puddingen er passe fast, litt saftig, og veldig god! Du trenger

500 g kjøttdeig
0,5 dl melk
1 ss mel
1 ts potetmel
1 ss olje
1 egg
1 sjalottløk
2 fedd hvitløk
0,5 ts dijonsennep
0,5 ts rosmarin
Salt og pepper, og ellers krydder du liker

Ordentlig god søndagsmiddag!

Rasp løken smått og finhakk hvitløken, og ha alle ingredienser i en blender. Eg kjørte den i ca 10-15 min på middels styrke for å få en fin masse. Vil du ha det grovere setter du ned styrken eller kjører det litt kortere. Bare pass på at det blander seg godt.

Fordel deigen i en smurt brødform. Leieboeren vi hadde tidligere lærte meg det geniale trikset å «tørke av» smørpakken med papir for så å gni det i formen, lettvint og lite går til spille.

Dette steikes på 180 grader i ca 35-40 min, men følg litt med, ikke alle ovner er like dårlig som vår! Etter steiking er det litt kraft i formen, det er godt i brun saus til, og ellers poteter og det du liker av grønnsaker til!

 

Snap/Insta

Hadde dødsangst i natt!

Endelig lørdag? Tja, så mye eg har vært syk i det siste, og Doc uten jobb, så er nok det eneste som skiller helg fra uke dip til chipsen. Tassen var som vanlig på ballen og vekka mor i morges, når han vil noe er det bare å adlyde. Da eg sto opp trodde eg det fortsatt var grytidlig, men sannheten er at det var så langt ut på morgenkvisten at kvisten nesten knakk. Eg hadde nemlig ikke sovet mye i natt.

Nå har eg nemlig oppdaga enda en bivirkning på disse hersens pillene, ekstremt realistiske drømmer, og de er helt sjuke. De tre-fire siste dagene har eg blitt jagd av både dinosaurer og radikale terrorister, og når eg våkner er eg ikke i senga mi, men i ei grav. Dyna, puten og madrassa føles som jord, og det tar noen minutter før eg faktisk er våken nok til å skjønne hvor eg er. Var oppriktig redd for livet mitt, da blir det ikke mye søvn vettu.

Kvalmen er i det minste over, så eg får gjort noe!

Vel vel, sånn ellers har eg vært i ok form i dag. Doc dro for å felle flere trær, så da fikk eg fred til å vaske badet og kjøkkenet, og tørke litt støv her. Følte meg til og med flink. Eg lagde til og med middag til Doc kom tilbake. Ikke at det var store greiene da, vårruller med ris, men godt nok. Doc var da fornøyd han. Og så det vanlige da, godteri og snacks, det er jo lørdag!

Men eg vil dele en artig sak; Det sto ei bakkestjerne i grøfta på seinsommeren. Eg så den hver dag til snøen kom, da ble den helt borte i brøytekanten. Så smelta snøen og den kom litt til syne igjen. Etter mange brøytekanter, kulde og mye ruskevær, står den like fordømt enda. Dog uten blomster, men like rakrygga. Eg valgte å sammenligne meg med denne bakkestjerna, for selv om blomstrene mine visner når helsa får sine prøvelser, så kan du banne på at eg gir fanden ikke opp!

 

Snap/Insta

Trist, men fint

Jaggu vart det fredag igjen, og den er god akkurat nå. Kan være eg hadde fiksa å dra på jobb i morges, men det måtte uansett utgå. Vi sto opp i vettug tid, stelte oss og spiste en enkel frokost. Tassen var litt fortvila da vi hadde kledd oss i plagg vi ikke går i til daglig, han skjønte vi skulle utomhus. Eg hadde på DENNE buksa for anledningen, både fin, lang nok og komfortabel. Det var plussgrader, så vi slapp tine bilen, det var bare å dytte en dentastix i Tassen og kjøre.

Synes de har ei flott kirke i Sør-Odal’n

Turen gikk til Ulleren kirke, vi skulle i begravelse. Av hensyn til de nærmeste uteblir navn fra bloggen, det er ikke sikkert de vil ha det næreste av privatlivet smurt utover offentligheten. Men det som kan sies er at begravelsen var fin, det var en god prest, fine taler, og fin musikk. Det å sitte i kirka gjør helt klart inntrykk, selv for de mindre religiøse. Det gir en indre ro.

Da vi kom hjem tok eg med Tassen på en lang tur mens Doc fyrte opp og ordna noe greier med Rolls’n, og etterpå stakk eg på butikken for å handle litt. De varene eg hadde sett for meg ville koste 5-600 kr kom på over 800, det er helt sjukt hvor dyrt mat har blitt, rett og slett skremmende! Joda, litt godteri ble det jo, men hallo liksom!

Utover ettermiddagen tok vi det temmelig piano. Doc sto for middagen, flatbanka indrefilet rulla inn med ost, sjalottløk og paprika. Rett og slett nydelig, men vi var enige i at paprikaen satt litt for mye smak. Og siden har det blitt smågodt, chips og dip her. Nå har eg en pause i godtespisinga så eg kan ta medisinene rør eg legger meg. Heldigvis bare noen få dager igjen av kuren, så da blir formen mye bedre! Håper å komme meg på jobb mandag.

 

Snap/Insta

Pysete bikkje og sulten matmor

Nå blir dette bare et kort innlegg i kveld, skeiene er så og si oppbrukt her. Men! Det er et stort men her, formen er bedre i dag enn i går da! De lærde ville nok strides om eg bare blir vant til bivirkningene, eller om de faktisk avtar. Selv tror eg bare eg har blitt vant til de, for er er jo like kjørt i dette skroget i kveld som ellers denne uka da. Var i ok form da eg sto opp i morges, og Tassen var ikke sein om å rive i både dyne og fingre her.

Påskestemning vettu, mangla bare kvikklunsjen!

Doc har vært i garasjen i hele dag, om han faktisk skrudde Rolls, eller bare ville ha fred, det vet bare han langt der oppe, men det gav i alle fall meg fred til å få gjort noe inne. Vel, ikke så mye da, eg vaska litt klær. Og ellers har eg vært en del ute med Tassen, vi rusla litt rundt på jorde her. Gleden var stor da han fikk gå litt løs, men den bikkja er så pysete at han ikke går mer enn 20 m unna. Prøvde å kaste litt snøballer med han, men kasta eg for langt så han bare dumt på meg.

Det hvite gullet vårt er eneste som liker snøen!

Vel vel, ellers gror det snart mose på meg her i sofaen. Det blir jo mye avslapping da medisinen kødder til alle måltidene. Eg er vant til å spise når det passer meg, men tre ganger for dagen må medisin tas på tom mage, og eg kan ikke spise den neste timen. Det må jo bare bli helt krøll det, så nå er det snart natta her i casa autoimmun!

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top