For ei helg dette har vært! Fredagen fikk vi med oss at Erlend gikk videre på The Voice, og det ble helt klart ei heidundrende stemning. Men det siste eg gjorde fredagskvelden ga heftige konsekvenser, eg tok nemlig et dårlig valg. Sissel bød meg inn på frimerkesamlinga, altså hjemmelaga tyrkershot. Det var ikke så lurt å takke ja til den, for det resulterte i fire timer stillesitting på do og en sånn HER i går.
Forresten, mens vi satt en gjeng på campen fredagen begynte mamma å rope på meg og Doc, det var visst noe vi måtte se. Det var pokker meg Sonja og Bård som kom! Alle hadde visst om det uten meg og Doc, og vi har ikke sett de på snart et år, så det ble helt klart felt noen gledestårer!
Det var ordna musikk på dagtid for de som satt på uteserveringa. Men da var eg uggen og trengte en pause, måtte jo være klar til kvelden vettu.
Etter at magen hadde stabilisert seg var det jo på an igjen, for det var gårsdagen som var den store happeningen. Never Mind var hyra inn for å spille på puben. Det er et lokalt band som eg ikke har sett siden eg var russ, så dette var skikkelig artig! Det var minner på flere måter, minner fra yngre dager samt minner fra før pandemien.
Det hele er egentlig litt surrealistisk, for i vår kommune har alt vært stengt og fryktelig strengt siste månedene, og så kommer vi på dans på Fedje hvor vi knapt merker smittevern. Joda, vi har vært forsiktig uansett, holdt oss med gjengen hele tida.
Dagen i dag er mer laber, alle er nok litt slitne. Vi har fått servert rømmegraut og spekemat hos muttern og fattern i dag, for i morgen reiser vi østover igjen. Så får vi se hvor langt vi kommer, har uansett fri tirsdagen også.
