Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

Nå har vi bestemt oss!

Det ble en nervepirrende kveld og natt mens vi venta svar på budet. Vi hadde jo alt pruta greit på forhånd, så vi var usikre på om selger ville redusere prisen mer pga fukt. Etter lite søvn, mye nerver og en sånn HER fikk vi svar i morges. Selger ville ikke gå ytterligere ned i pris, hvilket vi i bunn og grunn kan forstå.

Vi ble veldig i beit for hva vi skulle gjøre. Så og si alt som ligger i den prisklassen er mer eller mindre garantert fuktskader, vi har runda finn.no. Nå hadde vi alt gått gjennom denne og sett hva som var, og visste hvilken jobb det ville bli å fikse. Det er heller ikke lett å finne bobil med fast seng uten alkove, og med fast do, dusj og i tillegg aircondition. Denne har alt, og alt virker, og den er perfekt for oss.

Så glade da vi bestemte oss!

Vi slo til og beholdt bobilen til den prisen vi skreiv i kontrakten, så tar vi noen dager og fikser den. Nå har den jo fått stå i to dager på full lufting i solsteiken her alt, og den er så og si tørr.

Doc har i dag gått gjennom og fjerna det som var av råte, og tatt de utvendige småskadene, mens eg har gått over med maskeringsteip rundt alle lister som skal tettes. Nå venter vi egentlig bare på at Biltema og Byggmax skal åpne så vi får handla det vi trenger. Om noen dager er nok denne bilen god som ny, og vi ser for oss tur til helga!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Det var for godt til å være sant!

Det sies at det er viktig å være litt impulsiv for å holde liv i ekteskapet, vel, da kommer vi til å være lykkelig til evig tid her. Det går nok litt vel fort i svingene hos oss begge, for når vi bestemmer oss for noe, skulle det helst skjedd i går. Da går man gjerne på en liten smell i ny og ne, som vi har gjort nå.

Joda, det er frustrerende…

Før vi kjøpte denne bobilen sjekka Doc fukt rundt alle vinduer og takluker, vi hadde selvsagt med fuktmåler, noe alle burde ha når de kjøper vogn eller bobil. Likevel kjente han ei rar innestengt lukt på veien hjem, og han vurderte å kjøpe denne HER. Men da vi parkerte på tunet her kom han på å sjekke under senga og rundt døra. Selvsagt! Der var det fukt vettu, og ikke bare litt heller.


Dette burde vi jo helt klart ha sjekka på forhånd, så det går rett i skolesekken for lærdom i livet. Vi avtalte med selger å levere tilbake bilen i morgen, og han tok det helt fint, for han visste ikke om fukten han heller. Dermed ble det ny runde på finn.no i dag, og blant annet en aldri så liten bomtur til Halden for å oppdage fukt også der.

Den passer jo egentlig inn her da…

Da slo det oss, det er egentlig lite sannsynlig å finne en 100% tørr bobil i den prisklassen og alderen. Hva om vi kan beholde denne bobilen til en redusert pris og heller fikse den? Joda, det er en del jobb, men til rette prisen er den verdt det. Ståa i skrivende stund er derfor at vi venter svar på nytt bud på denne bilen, så får vi da vente og se hva det blir til.

 

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Klar for tur igjen!

Herregud så mye kult som skjer om dagen! Aller først vil vi gratulere Erlend Gunstveit med seier i The Voice, det er rett og slett dritkult og helt rått at endelig en med ordentlig countrystemme vinner det! Gratulerer så mye! Nå håper vi å høre mye fra den kanten fremover, og kanskje til og med få en konsert eller to.

Verdig vinner! (Bilde er fra Erlend sin Instagram, følg han gjerne på @erlendgunstveit )

Så til det vi lovde å fortelle om. Den observante leser fikk nok med seg at vi solgte vogna tidligere i uka, for det var bare Doc som kunne kjøre med den. Vi er jo litt kjapp i vendingene, for det var på mandag vi begynte å snakke om dette. Alt da var eg inne på finn.no og titta.

Kontrakt er signert!

Vi snakka egentlig bare løst om bobil, og da eg fant to fine på finn ble vi litt gira. Doc ringte først på en, men den ble fort uaktuell. Noe motløs bladde vi litt mer i den andre annonsa, og bestemte oss for å ringe på den.

Sjarmerende bobil eller? Ja gubben også selvsagt.

Doc avtalte at vi kunne komme til Sandefjord i dag og se på den, og jaggu ble det signering av kontrakt og et «avstandshåndtrykk». Nå har vi endelig kommet hjem, og gliset står parkert på tunet. Det er en 92 mod Peugeot med Hobby bodel, og både størrelse og innredning er helt perfekt for oss. Både vi og Tassen digger den! Flere bilder kommer når vi har dagslys!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Møtte en skuespiller i dag!

Dagen begynte som dager flest, at eg stressa meg gjennom morgenstell og medisiner, for så å dra på jobb noen minutter for seint. Og her møtte kaffeautomaten meg med et bredt smil, den har nylig fått en service og vi slipper sloss for å få en tår. Da gikk jo dagen helt klart mye enklere.

Ja eg blir som en unge, se så mye fluff!

Etter jobb skulle eg endelig få møte en kar eg bare har sett på bilder hittil, hvilket eg naturligvis gleda meg til. Mulig noen av dere er observant og har fått med dere at eg har ei venninne som heter Mette. Dattera hennes har en fluffy katt som heter Sheriff, og denne Sheriffen er bare til å smelte av. Nå er han skuespiller i en film, og derfor er de i området noen dager.

Det blikket!

Dyr med masse pels og personlighet er til å dåne av, og Sheriff har begge deler. Det uttrykket han har når han ser på deg sier vel egentlig «drit og dra, jeg bestemmer selv». Han er bare helt rå, så det var artig å omsider få hilse på denne nydelige pelsklumpen.

Vel hjemme stekte Doc pizza på steinen på bålet, hvilket ei var braksuksess. En ting er nå at det tok fryktelig lang tid, en annen ting er at det på ingen måte smakte verken pizza, skinke eller kjøttboller av den. Pizzaen hadde nemlig blitt røykt, og smakte så klart deretter. Ytterst fascinerende smak kombinert med rømmedressing. Og siden har eg sovet på sofaen i noen timer, dermed kommer bloggen ut i bråhast nå.

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Har vi gjort noe dumt nå?!?

Siden det er lillelørdag kan vi vel si litt om hva vi har gjort, og hva vi har drevet med de siste dagene. Noen hint må da være lov før helga. Nå er det jo ikke til å stikke under en stol at vi er to brødhuer når det kommer til å gjøre ting på impuls, men det har jo gått bra hittil, så hvorfor ikke prøve en gang til?

Takk for mange fine turer, Tabbert’n!

De to siste helgene har vi brukt vogna, og begge gangene har vi vært på Vestlandet. Ergo mange timers kjøring, hvilket er krevende for en aldrende Doc som blir sliten av å kjøre med ei så svær vogn. Disse HER hjelper nok litt, men han har uansett fått nok.

En verdig feiring måtte til på Munnfull

I går tømte vi hele vogna, for på ei sånn ei kjøp- og salgsgruppe på fb var det noen som etterlyste stor og familievennlig vogn. Doc kontakta de og dermed var det gjort. Vi står altså uten vogn, men med noen lumske planer til helga.

Vel vel, salget gikk med profitt, og det måtte helt klart feires. Det ble bedre måltid på Jessheims nyeste spisested Munnfull, hvilket vi absolutt kan anbefale. Veldig behagelig atmosfære i pene og nyoppussa omgivelser, og ei meget oppegående og hyggelig servitrise ga oss menyen.

Et lekkert måltid
Frisk og god dessert

Doc valgte Fish n’ chips og Pepsi, og eg gikk for Laks i karri og ei cider, og det tok ikke lange tida før vi fikk dette servert. Herregud så godt! Er helt tydelig at fisken var fersk. Vi ga oss ikke der må du tro, når vi hadde fått kjørt i oss alt dette her og egentlig var stapp mett, nei da måtte vi jo teste desserten også. Her gikk vi begge for kokos panna cotta, og du dæven så friskt og godt! Trenger vel ikke nevne at vi rulla ut derifra, men vel verdt det!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Gangsperren måtte bare vike!

Denne uka starta meget oppegående, faktisk så oppegående at eg sleit med å sette meg ned. Har sånn gangsperr (støl på østlandsk) etter topptur at det ikke skulle vært mulig. Men da vet eg samtidig at eg har sjukt mye muskler, for hvor ellers er det man får gangsperr da liksom?

Det var hardt å jobbe også, naturligvis, og da eg skulle på do var det opptatt nede så eg måtte opp i garderoben. Du kan tro eg sleit opp de trappene, og da eg endelig nådde øverste trinnet, hengende i rekkverket, slo det meg; det blir verre å gå ned igjen etterpå. Og sånn gikk nå dagen, fikk gjort det eg skulle både på veslekontoret og på avdelingen.

Du er ikke sterk før du kan kjenne alle musklene i kroppen ved hver bevegelse!

Vel hjemme ble det bare svidd en pølsepakke, begge hadde mest lyst å bare bli på sofaen. Men som de sier, det enkle er ofte det beste, og med ordentlige hotdogsbrød i stedet for disse tørre lompene som alle østlendinger elsker, samt sprøløk og saus type rød og gul stripe, så ble det jaggu en fullverdig middag i dag også.

Ellers har vi drevet med mye rart her i dag tross gangsperren, noen ting går gjerne litt på impuls, og dette lover vi å si mer om i helga når ting er bankers! Og så har Nina og Jonny vært innom en tur i kveld, veldig trivelig å se de igjen etter gammelt, for nå var det jaggu lenge siden sist. Men nå er det nok natta her, vi tales ved!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Bildene som ikke burde vises

Dæven for en pinse det har vært! Vi har kosa oss skikkelig på tur, det er så greit med campingvogn og bobil, for da trenger man ikke menge seg for mye med andre selv om man er på tur. Men det skal nevnes at vi er overraska over hvor lite folk bryr seg om smittevern rundt om.

Når høydeskrekken plutselig tok meg var det bare å ta pause for alle mann (og hund), det skiltet der hjalp ikke akkurat på. (Periodevis skredfare)

Tror ikke mange i Åndalsnes har tatt i bruk antibac, og enda færre hadde skaffa seg munnbind. Da MiniJacken skulle klatre i klatrestativet på campen måtte han forklare en annen unge at de måtte vente på tur og holde avstand, dette hadde ikke de andre barna der hørt noen ting om. Men så lenge vi selv har vært ytterst forsiktige bør dette ha gått greit.

Var visst greit vi hadde bobler med til han som sto og grua seg, ikke mye høy i hatten her!

Nå er vi omsider hjemme igjen, og det har minka kraftig på håndspriten til både reisefølget og oss, men vi har likevel bare gode minner fra helga. Topptur og greier, hvem hadde vel trodd at eg, Doc og Tassen skulle gå Rampestreken? Tenkte vi skulle legge ut noen av de mindre heldige bildene fra turen, bare sånn for ærlighetens skyld. Og så står dere fritt til å le om det føles riktig.

Nesten verre å gå ned, særlig med ei bikkje som drar og vil hjem! Bratt som f…

Selv om vi nå er støl både Doc, bikkja og undertegnede, så er vi klare for å gripe fatt på denne uka. Og måtte den gå fort som lynet, for i helga skjer det noe vi er meget spente på! God uke så lenge!

Joda, eg må nok gå litt mer om eg skal nå målet.
Eg rund og rødsprengt, og Doc piss redd, vakkert minne!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Sånn feirer vi bryllupsdagen!

Dagen starta bra da Doc vekka meg så eg skulle være klar til frokost, og den ble tatt i fellesskap med reisefølget. Det var viktig å få i oss godt med næring siden vi skulle på topptur, ja du kan jo begynne å lure på hvordan vi faktisk feirer bryllupsdagen, men sånn ble det nå bare.

Gjengen fit for fight!

Ståle kjørte oss bort til foten av Rampestreken, han skulle nemlig ikke være med, for han var opptatt med helt andre ting enn å slite seg ut i et fjell. Vi andre, det vi si, Karina og MiniJacken, Doc, Tassen og meg, vi gikk på med friskt mot!

En av «pausene til Tassen»

Det skulle ikke gå lang tid før melkesyra meldte seg, og Tassen fikk høydeskrekk, men vi begge trossa oss gjennom det. Eneste bekymringen til Karina var i midlertid om eg skulle bli negativ, så hun var i utgangspunktet skeptisk til å ha meg med. Vi har gått tur sammen før, for si det sånn.

Var ikke høy i hatten noen av oss her!

Litt over halvveis begynte eg å bli svimmel, og magen prøvde å si fra at her skjer det ting. Prøvde med både en sånn HER, vann, cola og kvikklunsj, men det var ikke før eg spytta ut snusen at det gikk over. Da vet man det, ikke snus på topptur.

Karina på plass!

Dette gikk egentlig greit unna, men da Doc måtte ta pause hvor han skylda på at Tassen var sliten, da kunne eg også ta pause med god samvittighet. Det var ekstremt bratt og tungt, men vi var alle ivrige på å nå toppen. Da vi så selve Rampestreken stikke ut rett over oss var det nesten som tårene pressa, for helt ærlig, eg var usikker et par ganger underveis.

Litt romantikk og bobler måtte vi ha på toppen!

Høydeskrekken eg aldri har hatt før meldte seg brått, og Karina måtte faktisk holde meg i hånda noen meter på det verste. MiniJacken hadde også litt høydeskrekk, men vi var så tøff at vi begge kom oss opp likevel.

Se den utsikten da!

Vi nådde toppen i godt humør alle mann, og etter ca 20 min i kø fikk vi tatt mange nydelige bilder i rekordfart, med høydeskrekken i bakhode, og noe godt i glasset. Etterpå venta eg og Doc mens Karina og MiniJacken gikk et stykke videre. Jaggu godt å ha en Tass å skylde på! Og turen ned igjen gikk virkelig unna, her var det stort sett bare noen vonde knær her og der, men intet problem.

Heldige med været også!

Nå har vi dusja alle mann, og har grilla, så nå skal vi bare kose oss resten av dagen. Så er du med eller? Skål for oss, for både pågangsmot og bryllupsdag! 

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Da er vi omsider på plass!

Ja det ble visst tur igjen. Karina og Ståle, og miniJacken, inviterte oss med for å finne sola siden det regner hjemme, nei ikke Sola i Rogaland, sola bak skyene. Denne pinsen ville vi ha godvær, så vi takka pent ja uten å tvile. Alt ble pakket og klart i går kveld, så for første gang på sikkert flere år satte eg vekkerklokka på 7 på en lørdag.

Da klokka slo 9 og vi skulle kjøre satt eg selvsagt på dass, som seg hør og bør med jevne mellomrom. Vi ble et kvarter forsinka ut fra innkjøringa, men ankom likevel avtalt møteplass i tide. Det er nok fordi Doc alltid beregner alt for god tid.

Gjengen som vet å kose seg!

La gå, vi dura på oppover i godt driv, og etter et par stopp for mat og do ringte reisefølget for å meddele at Åndalsnes camping var fullstappa. De ringte litt rundt og fikk plass på Trollstigen camping, så her står vi altså nå. Veldig fin plass, mellom bakkar og berg, og vi har sittet i shorts og singlet helt til fjellet slukte sola rå.

I morgen skal vi feire bryllupsdagen på spektakulært vis, men det som blir mest spennende for gjengen blir om eg kommer meg frem dit vi skal. Klarer du å gjette hvor vi skal feire? Skriv svaret i kommentarfeltet her på bloggen. Vi tales ved, nå skal vi kose oss litt til før det er kvelden!

 

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Lang dag gitt!

Jada, nå er vi seint ute med oppdatering her igjen, nå som vi var inne i en god steam da. Vel, det har stått på i hele dag. Det starta jo da eg begynte å få bivirkninger etter gårsdagens vaksine, ble veldig trøtt, og fikk hodepine og tørr/sår hals utover dagen. Etter jobben fikk eg hvilt ut litt før det bare var å gi gass igjen.

Selv om halsen fortsatt var sår var det verste nå over, og med en sånn HER i gapet var det bare å kaste seg over noen mer viktige gjøremål. Har fått unna mesteparten at regnskapet til denne bloggen i dag, og det er jo en lettelse å forhåpentligvis unngå en smell der. Og ja, det var litt mer jobb enn eg hadde sett for meg. 

Klar igjen!

Ellers har vi pakka i vogna igjen, det blir en spontant bestemt tur i morgen. Og da har vi faktisk noe å feire! Vi satt her og diskuterte bryllupsdagen i går, begge mente det måtte være i juni. Det endte med at vi måtte sjekke Facebook for så å oppdage at vi ikke bare hadde feil dato, men også feil måned. Jaja, da får vi feire bryllupsdag på søndag da. Godt det er pinse!

Helt sånn på tampen her, ERLEND GIKK VIDERE TIL FINALEN! Dæven så kult! Vi trenger virkelig litt country i monitor her, er jo alt for lite av det på skjermen. Og forresten, kjenner du Matoma må du be han la Erlend ta en ordentlig countrylåt i finalen. Uansett, vi gir oss ikke med å heie før dette er over og Erlend forhåpentligvis har vunnet hele The Voice!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top