Uka som gikk

Joda, stemmer det, skulle sånn i teorien ha kommet et innlegg i helga. Det ble glemt ja. Da tenker eg bare vi tar en recap av uka som gikk, for det var ei variert uke, altså ikke bare sofasliting.

Mandag var det igjen tid for medisin. Dro som vanlig først på jobben, og deretter på Ahus. Foruten kø for å få kølapp gikk det meste som smurt, så intet nevneverdig fra medisinrommet. Etter at Infleximab var innført i åra mi tok eg turen over på en annen avdeling, hvor eg skulle besøke fine gode Siw, ei venninne som har kreft. Da blir liksom mi halvdårlige helse en liten bagatell. Det var uansett koselig å få skravle litt med Siw, og å kunne gi henne en klem.

Bilde fra snap med filter for å føle oss litt freshe på Ahus.

Tirsdagen kom Tonje (dattera til Doc) innom med reisegaver fra Island, knallgod sjokolade og shotteglass med lava på. Da ble det selvsagt skravlings med historier derfra.

Reisegaver! Love it!

Onsdag var vi begge så plukk råtten og lat at middagen ble inntatt på Burgerking. Med burger på 850 kalorier gikk dietten litt skeis den dagen, kan man si. La gå, eg skulle raskt få opp pulsen igjen. Det var tid for å føre litt regnskap. Ikke største jobben, men så lenge blogg og sosiale media genererer litt cash må det føres. 

Sliten etter regnskap, tall tar på!

Da torsdagen ankom var det ikke noe poeng i å dra på jobb for min del, armene var vrak. I stedet for å dra på jobb ringte eg heller legen, noe som resulterte i sykemelding pga senebetennelse i begge armene. Ja, det var jo flott, da blir det ikke påskegenser i år heller gitt. Men eg stakk på apoteket og fikk tak i en god krem, og så handla eg. Skulle hatt vogn da ja.

Var vel Tassen som forbrant flest kalorier på denne, illsint vettu.

Fredags morgen gikk eg på vekta, og en milepæl var nådd. Eg hadde klart å gå ned 5 kg siden nyttår! På en måte var det litt teit på en fredag, for da kunne eg liksom fråtse i godteri og chips hele helga. Jepp, der røk flere dagers kaloritelling, så da prøvde eg å kompensere med litt husarbeid.

Løp og kjøp, den blir fort Utsolgt!

Lørdag fortsatte fråtsingen. Ute var det bare regn, og da blir man gjerne sittende inne og dunke nedpå sukker og fett. Dette resulterte selvsagt i kviser. Selv om eg nærmer meg 40 år (steike det ser mye ut svart på hvitt, men eg har et år igjen), så får man altså kviser av å spise så usunt. Doc var tok seg en tur på dagtid, og kom hjem med DENNE duften. Altså fy flate, skal du gi gave til en mann kan eg absolutt anbefale den uansett alder, fresh og ungdommelig uten å virke fjortis!

Søndag ja, du skjønner det at vi ble litt påvirka av Kompani Lauritzen i går, og skulle prøve oss på push ups. Doc kunne absolutt brilliere, men det sto verre til med meg. For ikke mange år siden tok eg over 20, så nå bestemte eg meg. Tiltak måtte iverksettes, men siden det er kleint å møte opp på treningsstudio aleine sendte eg mld til Tonje, og hun stiller gladelig opp. Hun har nemlig også lyst til å trene, så da kan vi være hverandres moralske støtte, og forbedre helsa gjennom litt styrke og trim ellers. DISSE toppene er forresten super til lett trening, det trenger ikke være dyrt vettu! 

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Hormonell sofasliter!

Herregud altså, er det søndag? Eg hadde planer om å blogge minst hver fredag nå som eg ikke skriver daglig lenger. Dette går ikke, her må eg strammes opp. Vel, det har for så vidt sine årsaker, og skulle du være litt skjør for sannhet og realitet kan det være lurt å klikke ut av denne bloggen, for her finnes ingenting tabu. Åpen som ei bok skal eg nå berette om siste uka, kanskje flere til og med kjenner seg igjen.

Mange vet fra før at eg har crohns, hatt det i nok år til å kjenne kroppen og diverse reaksjoner nå. Får god hjelp og medisin på Ahus, så null trang etter kjerringråd. Dette deles for åpenhet og sammenheng med resten her. Været denne vinteren har vært oppskriften på å få alle symptomer, så DETTE har vært mye brukt. Så fort kulden ga seg kom det både regn og vind. Det gjør sitt med et allerede rustent skrog, så eg har blitt enda bedre på hvile og klinisk latskap.

Utenom jobben har det bare vært sofakos med denne karen her.

Autoimmune sykdommer hjelper ikke stort på det kvinnelige fenomenet mensen. Du vet det som vanligvis skjer hver måned for at vi kjerringer skal kunne ruge på og sende nye mennesker ut i verden. Og før fingrene dine nå klør etter utgåtte vitser, eller råd som passer best til ei på 12 år, husk at mensen er individuelt, og dette er ikke min første rodeo. Er hormonell og kan komme i fare for å svare sarkastisk. Eg har aldri hatt regelmessig mens, det kommer i tide og utide, og varer i alt fra to dager til tre mnd, og derfor drevet og utsatt det med piller noen år til i fjor sommer.

Nå er eg på dag 11 i denne omgang, og har brukt opp tre pakker bind i tillegg til tamponger og nattbind. Er svimmel, surrete i toppetasjen, hodepinen kommer og går, og hjertebank som om eg skulle vært en nyforelska 14 åring. Jepp, der er nok forklaringen på hvorfor dette innlegget er seint ute. Men slapp helt av, det går helt fint, eg skal til Ahus i morgen, så da tar vi det derfra. Skulle du oppleve lignende, ta kontakt med legen din i stedet for å høre på kjerringråd. Blodmangel er ikke til å spøke med.

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Folksomt på sjukehuset!

Eg var ikke aleine om å være tungstarta i morges, Forden ville heller ikke stå opp da eg vekka den. En halvtime seinere var eg påkledd og stelt, og Forden nesten tint. Ja, så kaldt var det at eg måtte skrape is enda den hadde stått i gang en halvtime. Vi kom oss på jobben, dog noen minutter forsinka. Mens eg gjorde min innsatts for økonomien der, dro Doc til Sverige for å forvalte økonomien, ja altså, han handla inn til jul.

Han skulle egentlig bare handle snus, men etter hvert som eg sendte mine ønsker fra både bolag og kolonial ble det selvsagt flere stopp. Spent på å se dagens bytte når eg kommer hjem. Akkurat nå sitter eg på Ahus og får medisin i armen, kom plutselig på det i sta at eg hadde time, og måtte bare dra fra jobb. Samme skjedde sist, at eg nesten glemte timen.

Sitter her og blomstrer mens eg får meg en juleboost!

Må si eg fikk sjokk da eg kom inn på Ahus, for der var det virkelig kø på laben. Var sikkert 20 mennesker i kø for å få kølapp, der må man jo si navn og sånt i luka for å få lapp, så det tar litt tid. Da eg fikk lapp var det ikke mindre enn 30 før meg på køen for øyeblikkelig hjelp, så etter 45 min venting fikk eg tatt blodprøver.

Regner alltid en halvtime der, men det var altså ikke nok. Vel vel, da eg kom til skranken for å melde meg var eg i feil bygg, og måtte bare hive meg videre. Lettere stressa kom eg dermed for seint til timen min, men kom til gjengjeld raskt inn, og har nå 15 min igjen med intravenøs før eg kan dra hjem og se hva Doc har hanka i land fra Charlottenberg! Det er ikke noe alvorlig, bare vanlig biologisk medisin (Infleximab) eg får hver sjette uke mot crohns.

Snap / Insta

Tanker fra sykehuset…

Hele dagen i går var litt merkelig. Svimlebygene fortsatte, eg var trøtt og sliten, og på ingen måte i form, men stilte på jobb i håp om bedring. Det gikk egentlig greit da eg ikke tok den tyngste jobben, og eg visste at eg skulle på Ahus og få medisin igjen. Turen til Ahus var jo et kapittel for seg selv, for først glemte eg tida og kom meg først avgårde et kvarter for seint. Heldigvis gikk trafikken greit uten forsinkelser.

Da eg ankom Ahus var parkeringa full. I tillegg til alle bilene som sirkulerte i håp om ei lita luke, sto det mange taksameterbiler der og bare oppholdt nonsjalant flere plasser. Etter å ha forsøkt i 20 min å få parkert kjørte eg bort til parkeringshuset. Der er det alltid plass, og faktisk litt billigere, men det blir jo et stykke å gå når man sliter med vonde bein i utgangspunktet.

Kjører arkivfoto da eg glemte å knipse bilder i går.

Endelig inne ved lab’en var det bare fem nummer før min kølapp, hvilket lover godt da eg sto i køen for Øhjelp. Men den gang ei, den vanlige køen ble prioritert, så den som sto og trippa og måtte ringe avdelingen for å si eg kom for seint, det var meg. To glass blod fattigere kom eg opp på «min» avdeling for å få medisin. Der gikk alt helt greit, og en halvtime seinere var eg «fylt opp» med ny boost.

Da eg var ferdig ville eg besøke ei venninne som var på en annen avdeling, og kontakta henne. Hun satt med cellegiftbehandling på grunn av kreft. Eg ga henne en klem og vi skravla litt, før eg dro. Det setter ting litt i perspektiv. Her gikk eg og syns synd på meg sjøl fordi eg ikke finner parkering og må vente på blodprøve. Sånne ting betyr jo så lite i den store sammenhengen, tenker mer på hun som satt med cellegift stakkar, og ønsker bare at hun blir bra igjen!

 

Snap / Insta

Sårt trengt medisin!

Hællemåne!! Våkna ikke før klokka var kvart over sju i morges, skulle vært på jobb for et kvarter siden! Det var bare å få på meg fillene og kaste meg i bilen, heldigvis dusja eg i går kveld. Ja, eg må benytte meg av muligheten til å få skryte av DETTE vidunderet som frisøren min anbefaler mot slitt og tørt hår. Etter mange uker i bobil er ikke håret bra, men den gir meg englehår igjen. Ellers kan eg meddele om et sprengt blodkar på øye, var nok derfor eg kjente puls der i går kveld.

Helt normalt etter litt stress og sånn… Vakkert?

Som gjentatt til det kjedsommelige har eg vært mye sliten i det siste. Det er noe som går ut over crohnsen, hvilket gjør meg enda mer sliten. En artig liten rund sirkel det der. Da passa det utmerket at eg skulle på Ahus for ny dose medisin i dag. Der fikk eg vite at eg også hadde legetime. Den hadde jo eg helt glemt, hjelper lite med et varsel på Helse-Norge to mnd før. Men nå regner eg med å våkne opp mer uthvilt i morgen.

Bare meg og isteen som er klar for å sitte en halvtime med nål i armen!

Hælene begynner å komme seg, men de lærde ville nok strides om eg skal tro på disse sålene videre da beina ikke blir bedre. Vel, eg velger å prøve litt til, enten blir eg helt skakk, eller så blir eg bedre. En risk eg er lett tar. Da var det ekstra trivelig at Doc hadde satt på ei maskin med klær som eg skulle henge opp. Så susete som eg var presterte eg å brette pent sammen halvparten før det gikk opp for meg at det faktisk skulle henges på tørk!

Ja, du skjønner kanskje hvorfor eg ble glad for medisin i dag da, det hjelper på så mangt. Men eg blir trøtt av den, så resten av dagen har eg tilbrakt vekselsvis på sofaen og på tur og lek med Tassen. Doc har stått for middagen, og ellers vært passivt selskap på sofaen hvor vi har stirra tomt mot skjermen på veggen. Det passer oss begge utmerket. Så er vi mer klar for morgendagen, hva enn den måtte bringe.

 

Snap / Insta

Mange skjebner…

Det var ingen enkel sak å stå opp i dag heller, faktisk hakket verre enn i går, men med DENNE føler eg meg alltid fresh nok til dagslyset, den gir en fin glød. Som i går var det topp å se kolleger, topp med rutine, topp å føle meg nyttig, mens beina hater meg litt mer. Finnes det ei heks der ute, som kan kaste en trolldom over betennelsen i beina mine? Evt en healer som ønsker å motbevise meg om at det kanskje funker likevel? Hadde vært artig å kunne gå uten å se ut som eg har gjort i buksa.

Vel vel, etter jobben dro eg innom Ahus for å få bukt med en annen utfordring. Du legger merke til at eg skriver utfordring i stedet for problem? Et problem begrenser, mens en utfordring åpner muligheter! Ikke lås deg inne med problemer, speid heller etter muligheter. Det var igjen tid for medisin mot crohns, du vet den eg får hver sjette uke. Stikk i venstre for blodprøver, og stikk i høyre for infusjon, grei prossess.

Null stress i arbeidsdress, eg rakk det med god margin, og da eg kom ut fikk eg se flere bekjente. Ble selvsagt stående og prate med de ei stund. Der og da slo det meg at mine utfordringer er minimale, magetrøbbel og vondt her og der er nada med tanke på hva andre har å stri med, og det var godt å kunne gi en klem til ei som trenger det mer enn meg nå. Er mange skjebner der ute, ta vare på hverandre, vær grei og vis omsorg og empati.

Jaggu dukka sola opp ut på kvelden. Husk å nyte alle fine øyeblikk!

Hjemme lagde Doc noen fantastisk gode kyllingburgere som vi fortærte nærmest i andakt før eg slokna på sofaen. Må være noe sovemedisin i den infusjonen eg får. Noen ganger sovner eg tvert, mens andre ganger blir eg lys våken av den. Det fine er at eg alltid føler meg kvikkere dagen derpå alt, og er klar for å erobre verden. Men akkurat det står nok og henger på føttene mine nå da, så vi får da se når eg går i gang der.

 

Snap / Insta

Ahus og etterkontroll!

Med et mot friskere enn øyelokkene dro eg på jobb i morges. Hadde glemt lunsjen hjemme, men så kom eg på at eg skulle inn på Ahus i dag og rakk ikke lunsjen. Jobben gikk unna, vi var effektive som få hele gjengen, og i ni-pausen bestilte eg DENNE til 17. mai, blir kul til bunad. Da tlf ringte litt ut på formiddagen begynte sommerfuglene å kvikne til i mellomgulvet, det var Doc, og eg visste hva det gjaldt. Rolls’n har vært på etterkontroll, og nå var eg spent! «Da er’n godkjent!» jubla Doc, og eg jubla med!

Heisbilde når det ikke er speil blir bare vanlig selfie.

Klokka slo 12 og eg måtte dra innover. Som vanlig var det linet opp taksameterbiler over halve parkeringa, og eg måtte be de flytte seg for å kunne parkere. En smilte og en ble sur, men akkurat det driter eg passelig i, de har faktisk ikke lov å stå der. Inne ble eg tappa for tre glass blod, og dytta i meg den faste lunsjen på Narvesen, før eg deretter gikk opp på medisinrommet.

Gammel bil gjør ung frue lykkelig!

Her blir eg alltid møtt av blide fjes, de smiler og ønsker deg velkommen. Begynner å bli litt kjent med de nå, så tida går lett unna med litt skravling. Med ny dose i åra og blå sol på himmelen skulle eg bare handle litt, så kjøre hjem og lage middag. Doc hadde derimot andre planer, han ville nemlig ha kjøpeburger til middag. Greit det, nekter ikke for god mat eg vettu. Grunnen til at han ville ut og spise middag var nok for å få tatt en ekstra testrunde med Rolls’n, hvilket eg synes var en kjempeidé.

Lekt litt med farger!

Vi tøffa avgårde på jakt etter god burger, og endte på Kompis på Kløfta. De kommer aldri til å skuffe meg der, beste burgeren i mils omkrets! Deretter måtte vi ha dessert, og cruisa derfor videre til Jessheim hvor vi tok en is i drive thru. Hjemveien ble ei melkerute, men du vet, alt for å få cruise litt mer. Alt i alt en lang og god dag!

 

Snap/insta

Først Ahus, deretter gjester!

Av søvn kan det nok ha blitt litt i minste laget i natt da døgnet nærmest ble snudd etter Karmøyturen, så joda, det var hardt å stå opp i morges. Enda hardere var det å løpe ut i morgenkåpa og starte bil i -13,4 i morges. Spent på om våren i hele tatt dukker opp her på prærien, for det meldes blå grader så langt yr kan se. I fjor på denne tida satt eg ute i T-skjorte og strikka, det er bare å drite i nå, det blir nok DENNE ei god stund til, ja!

Det standard sykehusbilde vettu, bare nå også med glovarm panini!

Jobben gikk sin vante gang, bortsett fra at nå var det tid for medisin igjen. Etter fire timers sjauing på lageret dro eg dermed innover til Ahus. Mye rart å se på veien, og utrolig fascinerende hvordan kjøremønsteret brått endres så fort det er en lensmann på veien. På lab’en på Ahus pleier eg være i Øhjelp-køen fordi eg skal videre rett inn på timen min, men det tror eg de hadde glemt. Ble sittende i det vide og breide, og sulten pressa på som en rambukk mot låst dør.

Etter å omsider ha tappa noen glass var eg snar med å hanke i land en panini, hvilket eg begynte å gølve før eg rakk kjenne hvor varm den var. Med brent gane fikk eg i neste luke stotra frem «IBD?», og de sendte meg inn på medisinrommet. Her fikk eg vite at de ikke lenger brukte Øhjelp-kø, så eg må bare møte opp enda litt tidligere for blodprøver neste gang. Greit!

Mamma og pappa stod også for kveldsmaten i dag!

En pose Infleximab (biologisk medisin) seinere var eg alt på vei hjem. Det vil si, innom Kløfta først for å hente en pakke garn, og deretter hjem. På tunet sto en velkjent bobil, og på kjøkkenet dufta det snart mat. Mamma og pappa hadde ankommet, og Doc var godt i gang med en middag lagd på ribberester fra mamma og pappa. Dermed ble kveldens sysler skravling og strikking. Nå må eg få ferdig sokkene til Claes så eg kan begynne på genser!

 

Snap/insta

Litt mye stress i dag…

Fata tak i noe å ha til lunsj og frokost, og kasta meg av gårde til jobben i morges. Litt småstressa stempla eg inn rett over sju, men kom til gjengjeld raskt i gang og så for meg at dette ble en produktiv god dag. Det var først da klokka nærma seg elleve at noe ikke stemte, så eg sjekka lappen i lommeboka mi, og jaggu! Eg skulle på Ahus i dag, måtte kjøre seinest 11.15. Frokosten hadde eg fått i meg i ni-pausen, så eg slukte lunsjen mens eg rydda, og kom meg i bilen.

Ankom Ahus i god tid, men på parkeringen var det smekk fullt. Det vil si, eg spotta én ledig plass. Det var bare en hersens taxi som sto midt i kjørebana der, som de ALLTID gjør! Det var null reaksjon da eg blinka intenst med lysa, først etter å ha fløyta to tre ganger rygga han bak én meter. Men det var jo ikke nok må du tro. Etter å ha stått der og krangla i ti min flytta han seg endelig så eg kunne rygge inn. Eg nevnte dette i resepsjonen, og de var også møkk lei. Håpet er at avisa gidder lage en sak på det, kanskje det hjelper. 

Er så bedagelig å sitte her at det var nummeret før eg sovna da eg var så stressa i dag!

Ellers gikk medisineringen greit på Ahus, og eg kunne kjøre hjem i et heise tett snøvær, da via butikk og apotek. Merkelig nok var det meste av tilbudsvarer blåst fra hyllene, men eg fikk da med noen godbiter. Ukas spenning blir å se morgendagens priser. På apoteket fikk eg bare ut to av fire medisiner. Ahus hadde glemt å lage ene resepten, og apoteket var tom for den siste. Da må eg innom i morgen også da, det er jo bare typisk.

Hjemme sjekka eg om klokka mi var ferdig lada. Den er så genial at man bare tar av reimen på ene sida og stikker der rett inn i usb-porten. Eneste problemet var at den løse reimen nå var helt borte. Spurte Doc om han kunne ha rydda den bort fra spisebordet. «Næææi, tror da itte det..?» Joda, det viser seg at han trodde det var noe søppel, og har pina meg prestert å kaste den i ovnen. Artig at dette er sånn billig klokke som ikke selger reimer separat da, men den varte da i to mnd, ikke verst det. Da var det bare å slenge seg i vater på sofaen, ingen teller skrittene mine likevel nå!

 

Snap/Insta

Prøveresultat fra Ahus, og henta bil!

Siste arbeidsdag denne uka, og det merkes, eg klarte det kunststykke å gå rett forbi kaffeautomaten og måtte gå tilbake etter eg hadde starta pc’n! Men det går foreløpig helt greit, alt er innafor forventningene. Det fine var at det gikk mot helg, og etter jobb hadde eg mange timer på meg til avslapping med DETTE før gjestene skulle komme. Trodde eg. Vel hjemme var Doc klar, nå ville han ut og lufte seg. Vi burde sikkert fått i oss noe middag, men i stedet dro vi til Kløfta på handling.

Ikke spist her enda? Gjør det om du har mulighet, verdt hver krone!

På veien ringte tlf til Doc, og ut fra samtalen hørtes det positivt ut. Eg ble naturligvis utålmodig av å måtte vente med å spørre hva det gjaldt, er kvinne må vite, nysgjerrig av natur. Da han endelig la på bare gliste han; Forden er klar, og vi kan hente den! Jaaa! Endelig to biler igjen! Men først måtte vi selvsagt handle, måtte rekke polet og litt diverse. Deretter spiste vi en nydelig middag på Kompis. Så bar det raka vegen mot Skarnes for å hente Ford! Digg med automat igjen!

Ellers kan eg meddele at eg har fått prøveresultatene etter gastroskopien sist uke. Det var ikke like kult egentlig. Vi har jo lurt på om koronaen har kødda til crohns’en og gitt oppbluss i bringa, så det var eg spent på. Nei. Det var ikke tegn til forverring av crohns, men derimot var det magesår – igjen. Ikke første gang, men smertene og allmenntilstanden er lett å forveksle med crohns. Da blir det hestekur i ti dager, og så må eg ta ting med knusende ro, null stress!

Eg er en person som lett girer meg opp. Er det travelt på jobb setter eg inn både ett og to gir ekstra, og i tillegg irriterer eg meg av rot og bagateller. Må nok dra på dyrebutikken og kjøpe meg skylapper. Og så passa det fryktelig bra at vi er en gjeng som skal på Hilljacks i helga da, men eg skal kose meg på eget nivå eg, så går det nok helt fint. Nå har eg ikke gjort en dritt etter vi kom hjem annet enn å lakke neglene med DENNE, og resten av kvelden blir i vater med julebrus i glasset. God helg!

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top