Seks uker har gått siden sist, og det var igjen medisindag. Får jo, som mange har fått med seg, biologisk medisin i armen hver sjette uke, hvilket foregår på Ahus. Men det eg ikke har nevnt før er hvilken prøve eg må ta nesten hver gang, og hvorfor skal det være så tabu egentlig? Nå skal eg ikke gå i detalj, men alle med crohns og ulcerøs kolitt vil kjenne seg igjen. Det kalles fekalprøve, og tas kort fortalt på do. Er du mer nysgjerrig kan du Google det.
Vanligvis er det ikke noe heft å gå på do for en med inflammatorisk tarmsykdom, det er når det må skje for en grunn at utfordringen kommer. Her måtte en katalysator til, hvilket pleier være lite søvn og sterk kaffe. Sto opp en time tidligere enn vanlig og blanda meg en kopp med noe som minna om gammel motorolje. Da eg endelig var ferdig skulle eg vært på jobb for en halvtime siden, og bilen hadde gått på tomgang i 45 min.
Dro avsted og jobba som pokker noen timer før turen gikk videre mot Ahus, hvor eg måtte ta blodprøver minst en halvtime før timen min. Panikken greip meg da labben ikke fant blod på tredje forsøk, og eg ble sittende å vente på at neste sykepleier skulle få prøve lykken. På fjerde stikk fikk hun omsider tappa nok og eg fikk sett på klokka, da senka skuldrene seg. Eg hadde feilberegna en halvtime, og hadde fortsatt god tid til å kjøpe meg en Frappe før timen min.
Resten gikk helt som normalt, eller nesten da, det nye var at eg hadde med spøte. Eg rakk å strikke noen runder der eg satt, med veneflon og en pose på stativet, og har dermed passert halvveis på pannebåndet. Hjemme ble det pizza til middag, og eg har slappa av mens Doc har fiksa litt på badet. Det er nye vegger på gang, hvilket eg synes er dritkult, mens Doc, han mener det ligner Koreapanel. Vel, vi får se da, når sluttresultatet er innen rekkevidde.
