På stigende rus!

Våkna ikke fullt like tidlig i dag som i går, men derimot uthvilt. Tassen var ivrig på å få mor opp som vanlig, og det var bare å adlyde etter 10 min diskusjon. Det ble ikke store frokosten da ingen av oss var særlig gira på det, så Doc tok seg noen skiver før han rusla ut i garasjen. Eg ble liggende som et slakt på sofaen i bare ei sånn HER med eg glass sjokomelk. Den til Tine lettmelk er faktisk ikke så verst, og smører greit i halsen.

Etter å nærmest ha råtna bort i sofaen lurte eg i meg jogurt før eg deretter rusla i dusjen. Du vet du er slapp når dusjen blir et helsikes styr, og du må ha pause etter sjamponering. Det merkes nok på bloggen også at energien mangler og kreativiteten uteblir. Det får så være enn så lenge, eg er i det minste på bedringens vei nå. Når man har gått sulten i fem dager er det som å være full på rødvin, og får man i seg mat er det som en shot tequila for hjernen!

Tre små biter sjokolade gjorde også susen, men det ble ikke mer da det ga litt syre i bringa.

Da Doc begynte å tenke på middag ville han ha koteletter med potetstappe og duppe til. Eg var litt usikker siden eg vet hvor mye han krydrer både kotelettene og duppa, men da var han så snill å finne frem ei steikepanne til hvor han freste opp to grillpølser til meg, sånn at eg ikke skulle få i meg alt det krydderet. Han er jaggu god da!

Eg fikk i meg ei pølse og noen gafler stappe til middag, og litt vaniljeis til dessert. Den var bedre for svelget enn pølsa, men ut på kvelden tok eg likevel andre pølsa. Følte meg jo godt rusa! Fortsatt litt vondt å svelge, og synes det er veldig merkelig at Ahus nekter for at noe har skjedd når eg enda har vondt fire dager etter. Hatt gastroskopi mange ganger, både med og uten narkose, og aldri opplevd denne smerten så sterkt før.

 

Snap/Insta

Avfeid av Ahus

Da eg våkna i morges var motet friskere enn resten. Eg testa kjapt med litt drikke og mat uten hell. Sa fra til sjefen at det hadde null hensikt for meg å jobbe på maten fra søndag morgen. Deretter ringte eg Ahus. Etter å ha blitt satt over fem ganger fikk eg forklart situasjonen, hvorpå legen der avfeide meg. Det var ikke nevnt noe om komplikasjoner i journal eller rapport, så det kunne ikke være så ille. Merkelig svar da Ahus pleier ta ting seriøst. Fikk beskjed om å heller kontakte fastlegen.

Pålagt avslapping!

Greit, eg ringte legekontoret og forklarte det samme der, pluss hva legen på Ahus hadde sagt. Fikk inntrykk av at det ikke var første gang, så fastlegen skulle ringe når han hadde tid. Da han ringte opp igjen var han hakket mer bekymra enn han på Ahus. Eg måtte ta det rolig og ikke anstrenge meg for mye, og ringe tilbake i morgen om eg fortsatt sleit med mat. Ble sykemeldt 100% ut uka.

Da var vi der igjen da gitt. Det lille hintet av toppform sist uke var blåst bort, og eg satt igjen i sofaen med null energi. Her måtte eg gjøre noe, var både sulten og slapp. Skreiv ei liste over ting eg ville prøve å få i meg, og stakk på butikken for å hamstre. Supper, jogurt, proteinpudding, og smoothie. Ting med næring og god gli for sårt svelg.

Nå skal det bli etagilde!

Prøvde det ene etter det andre, men svelget var fortsatt vondt. Det er ikke selve halsen som verker, men litt lenger ned. Kjennes som knivblad blir dratt nedover bringa når eg svelger, samme om det er vann eller mat. Men eg ga ikke opp enda må vite, dette matvraket klarer alltid å få i seg noe på ett eller annet vis. Etter mye om og men kan eg nå skrive hjem om én proteinshake, noen skeier gulrotsuppe og noen skeier jogurt. Sistnevnte var som velur mot halsen, hvilket gjør saken noe enklere.

 

Snap/Insta

Smerter etter undersøkelsen

Som forventa ble natta lang, og med nøyaktig null minutters søvn var eg ferdig dusja og klar da Doc sto opp kl 6. Slapp jo å forsove meg da. Satt klar i sofaen og mimra tilbake til de glade fjortisdager da døgning var spennende og moro, da vi satt oppe hele natta i sånne HER uten en bekymring i verden, mens eg nå ikke kunne fatte at eg en gang digga det. Det som var mest spennende i natt var om eg rakk en dusj mellom doturene. 

Det obligatoriske sykesengbilde, klar for action!

På vei innover var det litt kø, men vi rakk det greit. Det vil si, eg løp inn mens Doc kjørte videre på noen ærender. Ble møtt av en travel gjeng, de dreiv å flytta litt på avdelingene, så eg fikk seng på en annen avdeling. Der fikk eg den tradisjonelle lange skjorta og en vakker shorts med åpning bak, og fikk det på meg i en fart. Følte nesten eg hadde glidd rett inn på Granka i dette antrekket da det minna om tunika og tights.

Det gikk ikke lange tida før eg kom inn. Der fikk eg en spray som bedøvde halsen, og heftig sovemedisin i armen, og borte ble eg. De kunne sikkert ha gjort hva som helst med meg, men eg stoler jo greit på fagfolk da, og lot det stå til, de skulle bare ta koloskopi og gastroskopi. Eg våkna i toppform, og da de etterspurte formen kunne eg stolt svare «som tre Jack og cola». De flira og sa det var bra. Etter ei stund spurte de igjen, og da eg svarte «som én Jack og cola» trilla de meg tilbake til første rommet.

Her på ca tre «Jack og cola».

De så ikke noen merkbare forandringer, og da det ikke er mulig å teste for long covid ble det ikke dratt noen konklusjon i dag. De sa bare at det sannsynligvis var long covid som gjorde det. Etterhvert fikk eg gå, og gikk da rake vegen ned på Narvesen, nå skulle eg ha MAT! Kjøpte ei ekstra stor ostepølse og rusla ut på parkeringen hvor Doc nå venta.

Synes det var litt rart at den pølsa ble så vond å svelge, men fikk trua den ned. Hjemme titta vi litt på TV før eg slokna fullstendig, litt usikker på hvor lenge eg sov, men trengte det virkelig. Da eg prøvde å spise ut på kvelden var det komplett umulig. Nå er det så vondt i bringa at ikke engang spagetti glir ned, og det er litt uvanlig. Hatt gastroskopi mange ganger, men aldri med sånne smerter etterpå. Fortsetter det i morgen ringer eg Ahus, må jo ha mat!

 

Snap/Insta

Oppdatering fra kosekroken!

Jess, da er vi direkte inne fra ramma. Her er vi åpen og ærlige, og de som synes akkurat dette blir for mye info må tenke over om det kan være de som gjør det så vanskelig for mange å ha slike sjukdommer. Det er nemlig dritt nok fra før, om det ikke skal være ekkelt og tabu i tillegg. Vi er ganske så mange med diverse fordøyelsessykdommer, det er ikke så unormalt.

Rett fra kosekroken!

Grunnen til faste og tømming er, som nevnt i forrige innlegg, at eg skal undersøkes på Ahus i morgen. Eg gruer meg ikke til selve undersøkelsen, men til å sitte halve natta på dass, og å måtte møte opp så tidlig som 07:30. Morgener er sjelden det beste en med crohns vet, så det å stå opp tidlig etter lite søvn blir nok det verste.

Nå kommer ikke eg til å merke stort uansett, for eg får koloskopi og gastroskopi i full narkose. Før fiksa eg det greit uten, men etter en hendelse der slangen butta i halsen, og flere holdt meg nede så det hele ble traumatisk, har eg ikke klart det. Synes uansett det er helt topp å ikke vite hva som skjer, og ikke merke noe. Det morsomme blir jo selve innsovningen og oppvåkningen, det er alltid litt merkelig, og faktisk moro.

Doc har sagt seg villig til å kjøre meg, så den delen er i boks. Han har noen ærend han kan få unna i mellomtida, to fluer i en smekk der. Så er eg bare glad det er Narvesen på Ahus, for etter undersøkelsen skal eg ha den feiteste ostepølsa de har liggende, helst med bacon rundt og overlast av ketsjup og sennep! Gud eg er sulten nå!

 

Snap/Insta

Derfor faster eg!

Siden så mange spør hvorfor eg faster i dag bestemte eg meg for et ekstra innlegg som bare forklarer det. Lover å holde det kort og uten avsporinger.

Dette er det eg får av næring i dag. Smaker ikke ille, men blir fort sulten igjen!

Eg har crohns, en autoimmun sykdom som gir kroniske betennelser i fordøyelsen, altså fra munn til fisering for å si det rett ut. Betennelsen kommer og går, og flytter stadig på seg. Alt dette gjør at hele kroppen jobber på høygir med immunforsvaret konstant, hvilket gjør meg mye sliten. Betennelse gjør også at tarmen ikke alltid tar opp riktig næring, så ledd og muskler verker i tide og utide.

De som vet, de vet! Ikke mitt favorittlegemiddel!

Eg lever vanligvis helt greit med dette, men da eg fikk korona i sommer ble eg verre, og har enda ikke kommet meg helt tilbake dit eg vil være. Korona kan nemlig angripe autoimmune sykdommer, og da vil det ta tid å bli kvitt det igjen. Dermed skal eg inn på Ahus i morgen og ta både koloskopi og gastroskopi for å se om noe kan gjøres, eventuelt endringer i medisin kan hjelpe.

Så til dere som sier eg er fin som eg er, og ikke trenger slanke meg; eg vet det! Eg gidder bare ikke være trøtt og ha vondt! Faster fordi eg må det før undersøkelsen.

 

Snap/Insta

Ahus og shopping i dag!

Skulle stå opp tidlig og greier, så eg hadde god tid før eg skulle innover. Nei, dette dovendyret sov akkurat litt for lenge, og hadde knapt nok tid og vei til å løpe gjennom dusjen. Mens eg sto der slo det meg at bilen sikkert var frossen, så eg skynda meg ferdig. Da eg slo av vannet hørte eg en svak dur i det fjerne, og tror du ikke Doc hadde vært så god og tatt ansvar da? Takka han pent før eg suste innover.

Har det ganske greit der eg sitter.

På Ahus gikk det sin vante gang, dog med noe lenger kø til laben. Etterpå var det bort på IBD avdelingen og medisinrommet. Føler eg sier dette ofte, men til nye lesere; eg har crohns og har fått biologisk medisin i armen hver sjette uke i fire år nå. Det funker helt greit, magen holder seg i sjakk, og det er bare utfordringer i ledd og muskler. Etter timen ble eg jo som vanlig sittende i bilen og vente på at de hersens taxiene skulle flytte seg da, de okkuperer fader meg halve parkeringen. Burde blitt bortvist!

Fikk mld av Doc om å huske delene som eg hadde lovd å hente til Forden, og svingte innom Røhneselmer. Joda, delene var der, men eg skjønte fort hvorfor Doc skulle ha meg til å hente de. Eg trodde de var betalt for eg, men der måtte kortet dras. Ok, det går fra samme husholdning. Og jaggu tror eg Doc ante et snev av dårlig samvittighet, for da eg på Kløfta fant de HER skoene eg ønsker meg til bursdag i mars fikk eg raskt klarsignal. Kanskje han bare er god som gull? Jepp, han er det.

Ellers måtte eg ha noen nye strømpebukser, for noen er slitt, og noen kan ha forsvunnet i feil pose i bobilen. Der har vi skittentøyposen og søppelposen side om side. Det har skjedd før. Uansett, eg fant strømpebuksene, noen billige truser, og i rein optimisme kjøpte eg DENNE uten å prøve, har jo en helt lik fra før. Så det ikke før eg kom hjem, at den faktisk er et nr for liten rundt. Vel vel, den går inn i samlingen av annet som er enten for smått eller stort.

Hjemme har eg rekt opp halve lua fordi fellingene så helt for j… ut, men jaggu har eg klart å fikse det og fått den helt ferdig nå, med dusk og greier. Så fornøyd da vettu, sikkert det enkleste for mange, men knot for meg. Nå har eg kjole og lue som matcher, og det skal brukes i juleferien. Kommer bilde etterhvert.

 

@docogdask

Nestenulykke på vei til Ahus!

Morgenen starta med noe som alle med crohns eller ulcerøs colitt er godt kjent med, en prøve eg ikke gidder gå i detaljer med. Dermed ble arbeidsdagen forskjøvet noe, men ikke verre enn at det var overkommelig. Jobben var helt ok i dag, og etterpå gikk ferden videre til Ahus. Var ikke store greiene i dag, måtte bare avlevere prøven. Men på vei innover ble eg sittende med hjerte i halsen.

Joda, humøret var oppe fra morgen til kveld, tross dagens prøvelser!

En ting er nå den lille bilen fremfor meg, han brukte hele feltet, til og med litt av veiskuldra, og mye opp og ned i fart. Noen ganger kunne eg se tlf i hånda på sjåføren, hvilket forklarer kjørestilen. Bak meg hadde eg en som helst ville sitte på, lå og pressa hele veien. Men han ble borte da en lastebil la seg ut og nesten tok ræva på Forden, eg ga gass, og han bak måtte bremse. Greit å ha sånne HER i bilene om uhellet plutselig skulle oppstå!

Nesten halve bakerste rad var opptatt av taxier, pluss de som sto i kjørebana. At ingen gjør noe med det…?

Kom meg hel frem, men sleit med å finne parkering, for nå har taxiene begynt å stille seg på de oppmerka parkeringsplassene mens de venter på tur. Skjønner ikke at de får lov å holde på sånn. Men men, prøve avlevert, og snuten vendt hjem mot Doc som lagde flesk og duppe til middag. Glem diett, gi meg fett!

Så til dagens høydepunkt; vi har drevet og sett på Yellowstone, og etter lang venting skulle neste sesong starte i dag kl 18. Vi satt parat med seigmenn, spente som femåringer på julaften. Men du vet vår flaks, den lå ikke klar der selv om alle andre TV-leverandører hadde fått den ut. Telia skylte på SkyShowtime og SkyShowtime gadd ikke svare, men Telia skal ha det, de ordna faktisk opp til slutt. Tre timer seinere kunne vi endelig begynne å se!

 

@docogdask

Brått en tur på Ahus igjen

Så fort onsdagen er overstått og torsdagen ønsker god morgen øker motivasjonen i takt med den synkende energien, det kaller eg god balanse. Oppdaga ikke isen på bilen før eg skulle kjøre på jobb i morges, og det var da eg kom på at varmetrådene i frontruta ga opp for ca to år siden. Jaja, er det ikke verre enn det er det innafor, dessuten var det på 0-punktet og tok bare fem min å tine, så eg var good to go.

En helt ok dag på jobben helt til tlf ringte rundt kl 10. De hadde fått en avbestilling på Ahus, så eg kunne få timen kl 11.15 om eg rakk inn. Joda, det skulle eg da klare. Men eg kom på at eg hadde glemt å bruke DENNE i dag, og nå skulle eg plutselig bli undersøkt av lege! Gjorde meg ferdig og skulle til å dra, men da slo crohnsmagen inn for fullt. Etter en lynkvikk svipptur innom den hvite hest kunne eg kjøre. 

Det finnes snille mennesker enda! Vet det er mulig å stoppe betalingen ved å stikke kortet inn en gang til, men han som betalte hadde jo dratt for lengst, og eg fikk ikke sagt fra.

Vel fremme var det nesten fullt, men en kar holdt akkurat på å kjøre, så eg gikk inn for landing der. Men ikke bare fikk eg plassen hans, for fyren kom jaggu i lett jogg med en liten lapp i hånda. Han hadde fått den av en annen igjen tidligere, en som hadde betalt for nesten hele dagen uten at han trengte det. Flaks a gitt! Eg takka pent før eg la lappen i ruta og løp inn.

Der eg satt på venterommet hørtes en diskusjon i det fjerne. Brått gikk ei dør opp og eg fikk med meg uten å tyvlytte at det var snakk om dobbelbooking, så nevnes noe som hørtes ut som mitt navn. Frykten for lang ventetid steig, og magen begynte igjen å romle, men ikke lenge etter ble mitt navn ropt opp. Legen eg var hos i dag var meget hyggelig, hun tok tak i ting og har lovd å følge opp. Føler vi nå er på vei mot en løsning og kanskje bedring!

Gjengen som ikke ofrer en tanke til pasienter med egen bil.

Måtte innom lab’en en tur for blodprøver, og der ble eg sittende så lenge å vente at eg likevel legge inn 30 min i parkeringsappen. Ute på parkeringen var alt som normalt igjen, overfylt av taxier. Eg tok bilde av rekka som sto ved min bil, og ene sjåføren ble litt furt. Han lurte på hvorfor. I forbifarten glefsa eg bare tilbake; «Er møkk lei av at dere står der!» før eg satte meg i Forden. Starta opp, men han tok ikke hintet, og eg måtte blinke med lysa for å få en reaksjon så eg kunne kjøre derfra.

 

@docogdask

Kaos på Ahus!

Dagen starta på jobben, det vil si, eg var ikke våken nok til å ha minne før det, må ha kommet meg dit halvveis i koma. Gode kolleger gjorde dagen ganske så bra, så endelig litt opptur der. Da eg kjørte i meg en liten jogurt kom kvalmen sigende, har hatt litt kvalme i det siste faktisk, samt kaldsvetting. Tok en sånn HER, en pause og tenkte det fikk gå sin gang, for eg skulle uansett inn på Ahus i dag.

Om du nå tenker på å gli inn i kommentarfeltet med en gammel gravidevits, ikke ta deg bryet. Samtlige damer over 14 år har hørt alle vitser i forbindelse med kvalme, det er oppbrukt. Blir på ingen måte krenka, men det slutta liksom å være morsomt før eg passerte seksuell lavalder. Ingen ler av samme vits mer enn tre ganger, med mindre din egen fireåring forteller den.

Det var unektelig underholdende å se disse taxisjåførene drive å stresse frem og tilbake da de ble fløyta på!

På Ahus skulle det vise seg å være en utfordring å få parkert. Eg pleier stå på parkering ved hovedinngangen, det er enklest i forhold til de avdelingene eg skal på. Men der er det ofte trakkende fullt av håpefulle taxisjåfører. De har sin egen ventesone langs ene sida, men når den køen går gjennom halve parkeringen, sperrer gjerne 20-30 plasser og sinker pasientene, da er det på tide å få inn en parkeringsvakt.

Da eg endelig fikk parkert løp eg heseblesende inn til blodprøve, etterfulgt av en panini med ost fortært i regn på vei til IBD avdeling. Det gikk greit med medisinen, og eg fikk en samtale med sykepleier. Hun kom frem til at symptomene stemmer overens med enten long covid, eller overgangsalderen. Da får eg ta en blodprøve på det hos fastlegen, så blir eg seinere innkalt til gastrolege på Ahus.

Sånn er det på hele bakre rekke på parkeringen, og det blir fler og fler for hver gang eg er der.

Tilbake på parkeringen var det fortsatt fullstendig kaos. Det var ikke plass til at biler kunne møtes, for taxiene lekte fortsatt lang lang rekke. Folk sto og fløyta for å komme seg inn og ut av plassen. Eg hadde litt flaks nå, for fremfor bilen min var det ei lita luke som eg kunne lirke meg ut av, men det er sjelden. Det må da gå an å gjøre noe med alle disse taxiene, hva om en bil tar fyr? Aldri i livet om en brannbil hadde klart å lirke seg inn mellom alle de taxiene der!

 

@docogdask

Rom for bedring!

Du aner ikke hvor hardt eg gleder meg til helg nå! Og selv om det høres merkelig ut, så ser eg frem til mandag også. Ikke for jobben nei, men eg skal inn på Ahus og få neste dose medisin. Nå gidder eg ikke være sliten og ha vondt lenger, lei av å være sykemeldt også, så eg skal sørge for å få en samtale med lege mens eg er der. Når dette rustne skroget knapt nok fikser fire timer på jobben bør det være rom for bedring.

Etter jobben sto eg for middagen. Det vil si, kjøttkakene eg tok opp fra fryseren i går var rester fra tidligere, de lå alt i saus og trengte bare varmes. Eneste eg trengte gjøre var å lage potetstappe og ertestuing. For å lure grønnsaker i barn og vrange menn kan man mose ei gulrot eller to sammen med potetene. Klarer de å pirke det ut fortjener de å få slippe! Ellers har vi gått fra hermetikkerter til frosne erter til ertestuingen, og resultatet er som natt og dag. Til og med Doc sa det var godt!

Er det normalt med middagshvil i 30 åra egentlig? Eg trenger det i alle fall ofte for å ikke være i ustand. 

Etter middag tenkte eg å få fullført et nøste til på denne kjolen da, men i det eg satte meg med pinnene i henda slokna eg tvert. Tror eg må ha sittet sånn og sovet i over to timer, men det som imponerer mest er at Tassen ikke har prøvd å få tak i garnet. Han er nemlig halvt katt og elsker garn, han har forresten også litt kattete personlighet. Men da eg våkna var det såre enkelt å begynne strikkingen, eg satt jo alt klar med pinnene, og nå er snart nøste nr fem tomt. Håper bare å få tak i noen nøster til…

 

@docogdask

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top