At eg i dag var i ustand og ikke kom meg på jobb tross denne HER, var nok en konsekvens av trefellinga etter jobben i går, men eg skulle uansett innom Ahus i dag for medisin rett i armen. Eneste utfordringen på Ahus ble å finne ledig parkering, ikke nok med at det var kaos av gretne bilister som krangla hver gang noen kjørte, men ei halv rad var opptatt av taxier som bare sto der og venta på tur. Lurer på om dette i hele tatt er lov på en parkering man må betale på.
Etterpå stakk eg innom butikken for å kjøpe poteter til fiskepinnemiddagen Doc så pent hadde spurt om. Eg derimot, ble mest frista av rotgrønnsakene, og klarte å trumfe gjennom en lapskaus. Vel hjemme begynte eg raskt å kutte opp grønnsakene, og fikk de på kok. Synes det ble litt lite persillerot, og skulle bare nett ha i litt mer, noe eg brått skulle få angre på.
Den tjukke enden på rota var så hard at eg la hele min stigende pandemivekt på kniven. Da gikk kniven tvert gjennom både persillerot, tommeltupp og negl! Det var utrolig nok ikke vondt, og lite blod, men kvalmen bredte seg i hele kroppen. Måtte til og med sette meg, dæven så pinglete eg er da! Tror faktisk eg svima av et øyeblikk der, og Doc som prøvde å hjelpe meg med rensing og plaster mens eg stritta i mot, sleit virkelig med å holde latteren tilbake.
Det var nok et rart syn, meg som sto på kne og hang over kjøkkenbenken, mens Doc måtte holde meg fast for å stoppe dette kuttet. Joda, etter å ha polstra tommelen og konstatert i fellesskap at eg er alt annet enn tøff angående egne skader, kunne eg omsider kutte resten av den hersens persillerota og pølsene. Lapskausen ble heldigvis mer vellykka enn mine kokkekunster.
