bil – Side 4 – Doc & Dask

Meninger27.11.201928.11.2019

Hold deg unna meg for f***

Reklame |

Nå som vi er godt inn i høsten, og vipper mot vinteren, er det dårlig sikt ca 60% av dagen. I tillegg er det ruskevær og gjerne mye snø og slaps som kan gi utfordrende kjøreforhold. Det som da er viktig på dette føret er å vise litt hensyn, hold sida di på veien, unngå brå bevegelser, og ikke minst hold avstand til bilen fremfor.

Sistnevnte har eg mange eksempel på, men eg skal fortelle om dagens hendelse. Eg kjører vanligvis bak Lund skole, videre mot Algarheim og Nordkisa før eg parkerer på jobben på Hauerseter. Da eg svinga av mot Algarheim i dag hadde eg ikke rukket å komme bort til 60 sona før eg fikk en bil helt opp i ræva. Det var 10 cm våt snø i veien, og selv med 4wd var det utfordrende å manøvrere bilen, men det gikk tåelig greit å ligge i 60 på veien videre i 60 sona.

Bilen bak meg lå så tett at eg ikke engang så frontlyktene hans i bakspeilet mitt, så eg sakka ned flere ganger i håp om at han skulle kjøre forbi. Det turte han visst ikke, men eg er overbevist om at det på ett tidspunkt var under en meter fra mitt hengerfeste til hans støtfanger. Ikke i nærheten av tre-sekundsregenen. Dette var utrolig stressende og ubehagelig, hva om eg måtte bråbremse? Hadde det kommet en elg, eller noe annet uforutsigbart der, så hadde eg hatt en VW under Forden. Men hva skal man gjøre når vedkommende ikke ville forbi, enda eg sakka ned og blinka på flere strekninger?

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Like før kirka på Algarheim hadde eg sett meg lei av denne farlige kjøringen, så eg bremsa helt ned og stoppa bilen for å fortelle denne innpåslitne sjåføren at han enten må holde avstand eller kjøre forbi. I det eg tar i døra for å gå ut av min bil, kjører idioten forbi uten noe forvarsel, rett før en sving hvor det faktisk kom bil imot. Det holdt på å gå ille! På vei hjem fikk eg en Volvo opp i ræva, men han kjørte forbi ved første mulighet og fortsatte opp i ræva på en åttepaller.

Lettere frustrert over bilister på dette føret

Målet med dette innlegget? At folk snart skjønner at de MÅ holde avstand! Når man ligger så nært er det ikke bare kjedereaksjon du risikerer, men du har ikke sjanse til å se om det går mennesker eller dyr langs veien heller. Nå er eg møkk lei alle dere som nærmest ligger på hengerfeste mitt. Dere er tøff nok til å ligge så nært, men tydeligvis for pysete til å kjøre forbi. Se å hold avstand for f***, eller kjøp denne bilen HER til du har lært det!

6 kommentarer

Meninger19.11.2019

Heldigvis bare en vanlig dag…

Reklame |

En helt vanlig tirsdag i dag, vi har vært på jobb begge to, spist medisterkaker til middag, og vært i jacuzzi. Det siste var nok det smarteste vi har gjort i dag, godt for kropp og sjel. Tassen har fått en dose oppmerksomhet også. Eller han måtte faktisk holdes i bånd i stua, for eg klarte å knuse en ildfast form på kjøkkenet. Vi vil jo ikke at Tassen skal få glasskår i de fine små potene sine, så da måtte eg støvsuge kjøkkenet mens Doc holdt han i bånd i stua. Som sagt, en helt vanlig tirsdag hos Doc og Dask.

På vei til jobben i dag ble eg forresten godt skremt. Eg kom kjørende rundt en slakk sving hvor eg så refleksen i brøytestikkene videre bortover, og som vanlig holdt eg siden min godt fordi det var møtende trafikk. Veien eg kjører til jobb er breid nok til at to lastebiler kan møtes, men bredden når likevel ikke kravene for å få gule striper i midten. Dermed er det mange som ikke holder siden sin ordentlig, og eg må derfor ligge på hvitstripa når eg møter bil. Det har eg gjort meg vant til, men skvetter fortsatt hver gang eg tar ei brøytestikke med speilet. Men det er likevel langt fra det verste.

Da eg kom rundt denne slakke svingen, uten gatelys, smalt ei brøytestikke i speilet. Og akkurat da fikk eg se en skygge i veikanten litt fremfor bilen. Flaks at det ikke var glatt, eg klarte å bremse og svinge unna. Det var altså et menneske i mørke klær som gikk der! Faen tenkte eg, hva om den møtende bilen hadde kommet et sekund seinere, eller om de hadde vært glatt? Da hadde eg faktisk risikert å kjøre ned et menneske, fordi vedkommende ikke hadde på refleks. Heldigvis gjorde eg ikke det denne gangen, og kunne fortsette min helt vanlige tirsdag.

Reflekslue er ikke dumt, ser ut som ei vanlig grå lue i dagslys. Den kan du strikke med denne tråden HER.

Eg ser daglig folk uten refleks langs veien, både til og fra jobb. Mest vanlig ser eg at de står på busstoppet og venter under et gatelys, men hvor langt måtte de gå for å komme dit uten refleks? Tenker de noen gang på hvor dårlig sikten blir i mørket? Spesielt når det regner i tillegg, sånn som i dag. Og hvorfor går folk uten refleks? Du er ikke ukul med refleks, men du er det uten! Hvorfor tør noen i hele tatt gå uten refleks? Det kan fort bli farlig. Om du tar et valg å gå ut i mørke, eller skumring, uten refleks, da er det ikke bare deg det kan gå ut over. Bilisten som en dag ikke ser deg, eller ser deg for seint, kommer til å måtte leve med det resten av livet. Så få få deg en synlig refleks og gjør både deg selv og kjørende en tjeneste.

Har du ikke refleks? Da kan du kjøpe et enkelt refleksbånd HER. Må gjerne dele, vi vil møte folk, men ikke treffe de.

0 kommentarer

Storytime29.10.201929.10.2019

Kjørte i grøfta!

Har helt glemt å fortelle dere om hva som skjedde her om dagen! Det vil si, det som hendte nå var nok ikke så alvorlig, men eg fikk veldig flashback fra noe ekkelt, og litt rart, som skjedde vinteren 2006. Det skjer ofte at eg er langt utenfor de hvite stripene fordi det kommer en tulling midt i veien rundt en sving. Det går greit når det er en liten bil, men hva når det er en buss?

De aller fleste lastebilsjåfører holder sida bra, men eg møter oftere busser som ligger en god meter fra hvitstripa. Det skjedde igjen for noen dager siden. Hvor og når nevnes ikke, vi skal ikke henge ut noen. Men det var altså på en sidevei uten gul midtstripe, der kom det plutselig en buss greit over fartsgrensa, bokstavlig talt midt i veien i en sving. Det smalt greit i speilet mitt da eg tok brøytestikka som sto i grøfta der, for ja, eg måtte i grøfta.

Min gamle Kia. Beklager for dårlig bilde, det er fra 2006…

Heldigvis var det ikke noe dyp grøft, og eg har en bil som tåler litt grøft. Men eg fikk skikkelig flashback til en gang det ikke gikk like greit. Det var i 2006 da eg jobba på Rolls Royce Marine Foundry, altså et smelteverk i Åsane utenfor Bergen, at eg ikke var like heldig. Eg var på vei til kveldsvakt og hadde kjørt litt tidlig siden det var veldig glatt. Bilen eg kjørte var en liten Kia (jepp eg har hatt Kia, så var det sagt), veien besto av is og hardpakka snø, det var smalt (bare ett felt, må rygge når man møter bil) og svingete. Eg lå i 50-60 i 80 sona for å unngå de store risikoene.

Denne gang var det en lastebil som plutselig kom rundt en sving over en bakketopp. Han lå midt i veien i langt høyere fart enn meg. Tusen tanker gjennom hode mitt på ett sekund, før eg skjønte at eg hadde to valg. Grill eller grøft, var for glatt til å bremse. Eg vrengte bilen i grøfta for å unngå grillen på lastebilen, og det eneste eg så var lastebilen som bare fortsatte å kjøre i full breisladd videre. Han så meg i grøfta og valgte likevel å bare kjøre videre. Idiot. Vel vel, heldigvis kom det en hyggelig mann i en liten Micra og spurte om eg trengte hjelp. – Tja, klarer Micraen å dra meg opp da? spurte eg. Mannen lo, kledde av seg denne Micraen, og LØFTA fronten på Kiaen min opp på veien igjen, og eg kunne kjøre videre! Hell i uhellet. Han redda dagen min, men eg fikk aldri navnet.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask26.12.2018

Bare 108 mil…

Da er vi altså på vei hjem igjen fra ville vesten, og det har vært noen fantastisk fine dager med familien og venner. Enorme mengder mat har vi dytta i nebbet, så joggebuksene er flittig brukt. Vi er takknemlig for de kreative, fine og morsomme gavene vi fikk, det kommer til nytte alt sammen.

Vi fikk hver vår dialektkopp. En fikk fra Radøy, så når noen kaller meg bergenser kan eg vise koppen min og vise alle ordene en bergenser aldri hadde forstått. Doc fikk med ord fra Odalen, der sleit eg med å skjønne en del. Ellers fikk vi kjøkkenklut, sjokolade og en liten dram fra nissen, en genial høyttaler med «levende» LED lys til vogna, og til og med Michelin-stjerner til saloon. Den har kællen til Monica laga selv, en Michelingubbe med lys, og perla stjerner. Helt fantastisk! I tillegg har vi fått noen flotte julekort.

Ellers er vi nå på vei hjem, noe som ikke er gjort i en håndvending akkurat. Det er ganske nøyaktig 54 mil fra huset til muttern og fattern på Radøy og hjem til huset vårt på Kløfta, så denne jula legger vi til sammen 108 mil bak oss. Ja det er langt, men verdt det. Muttern har fora oss med smultringer, delfiakake, godteri, frukt og capri-sonne å ha på veien. Vi lider ikke noe nød akkurat.

Tassen ligger baki buret og pørker og sover, han elsker å kjøre bil og er null problem å ha med. Nå har vi passert Lærdalstunnelen og begynner å bli rastløse, men er snart i Hemsedal hvor vi skal dytte enda mer feit mat i nebbet. Det blir nok godt å komme hjem i kveld, selv om man gjerne kunne hatt noen dager til på hotell Blommedal på Radøy.

Follow my blog with Bloglovin

6 kommentarer