Ung og eldgammel i én kropp!

Det gikk hakket bedre for disse målene i dag, eg sto opp i vettug tid, og møtte på jobb til og med før tida. Energien holder seg på et overkommelig nivå, så selv om eg nå jobber litt lengre dager føles det ikke sånn. Følte meg et øyeblikk ung, og det kan eg like! I lunsjen spiser eg sammen med Amøben, ja litt intern humor, vi kaller hverandre amøbe når vi er trøtt, sier noe dumt, gjør feil osv, så vi har liksom bare blitt Los Amøbos.

Etter jobb dro eg rett hjem, Doc trengte bilen. Det vil si, eg måtte bare svare på noe greier først. Faktisk ganske så kule greier som eg skal fortelle mer om litt frem i tid! Mens Doc tok bilen ut på tur så eg mitt snitt i å få unna litt klesvask, merkelig hvordan den kørja aldri blir tom. Og mens maskina gikk begynte eg på middagen. Min gane er matlei, og nå var det dags for nye smaker; kyllingkaker. Akkurat som kjøttkaker, bare med kylling.

Kort fortalt er det en pakke kyllingkjøttdeig, ett fedd hvitløk, litt revet ost, salt, pepper, chili, paprikakrydder, garam masala, og potetmel. Ei halv teskje av hvert av disse, mos det sammen, form til kaker og steik. Dette spiste vi sammen med spagetti, og sausen var Toro kyllingsaus med litt stekt aromasopp i. Det var ferdig like etter Doc kom tilbake, så vi dytta nedpå til det ikke gikk å stue mer. Da var det greit at maskina var ferdig så eg fikk lea litt på meg ved klesstativet.

Bare elsker å ha energien tilbake og få gjort ting! Og ja, vi har camo tapet i halve gangen oppe.

Nå begynte Tassen så smått å nevne blæra si, det vil si, vi kjenner den klynkingen når han puster så hardt at han nesten piper. Siden eg ikke var motivert til en runde med strikken, du vet den eg trener med, ble det lang tur. Eg bruker forresten DISSE SKOENE på tur, utrolig gode og tåler all slags vær. Men da eg kom inn måtte eg bare tørke nesa med en gang, pensjonistdråpen meldte sin ankomst raskt på turen. Følte meg ikke ung lenger!

Etter innlegget om målene mente noen at eg ikke trenger fikse kroppen min, for den er fin som den er. Utseende er ikke problemet her, eg ser jo freaking smaching ut! Eller rettere sagt, eg lar ikke komplekser styre meg. Eg har smerter, og da pensjonistdråpen dukka opp for vel tre år siden, da skjønte eg at eg ikke var tenåring lenger. Pensjonistdråpen er den som alltid henger fremst i nesetippen på de ungdommen ser på som «gamle», og på meg!

 

Snap/Insta

Har innsett min avhengighet

Andre arbeidsdag og eg er alt utkjørt, dog noe selvforskyldt. Doc sovna litt på sofaen i går, og siden han nekter for at han snorker skulle eg benytte meg av den ypperlige sjansen til å filme han. Tja, for å si det sånn, eg våkna en halvtime seinere med tlf i hånda og snusen fortsatt i kjeften, hadde slokna selv. Det resulterte da selvsagt i at eg ikke fikk sove på kvelden, og dro da (som vanlig) frem tlf for å spille Candy Crush.

Det er min akilleshæl. Får eg ikke sove spiller eg meg i søvn, og det har skjedd så mange ganger nå at eg ikke husker hvordan eg sovner uten. Dette går ikke lenger, eg har innsett min avhengighet og bestemte meg brått og brutalt for å slette alle Candy Crush spillene eg har på tlf. Nå lurer eg bare på hvordan eg skal få sove i kveld, mens eg sitter her og vurderer å bestille DENNE. (Har prøvd diverse, og trenger ikke tips fra andre enn fastlegen som vet hva eg tåler)

Sitter her på dasslokket, trøtt som et uvær, spent på natta!

Vel vel, litt om dagen i dag da, for denne tirsdagen var blåere enn mandagen gitt. Starta med at det slo gnister fra Forden da den sto på tining, som om eg ikke var mygla nok i morges, så en kan trygt si at uflaksen følger oss inn i nytt år. Det ble Subaru, og eg kom på jobb nesten i tide, men det hjalp ikke stort. Der kunne eg ikke begynne å jobbe riktig enda likevel, for der lå det lapp på pc’en min at etikettprinteren ikke virka.

Normal slitasje, så fort IT-ansvarlig ordna det kunne eg begynne. Utfordringa nå var bare nå at eg hadde 2,5 timer igjen, hjernetåke deluxe, og mye å gjøre. Eg fikk i det minste ros av skrittelleren, og det er vel det viktigste. På vei hjem måtte eg atter en gang innom butikken, hadde glemt ting å lage lunsj av i går. Hjemme prøvde eg å fyre i peisen siden det bare var 11 grader, og tok en risikofylt tur på glattisen med Tassen, før eg datt ned i sofaen, hvor Doc nå også befinner seg i kveld.

 

@docogdask

Lettlurte fjols

Nok en trøtt morgen nærmere helg gitt. Jobben går for så vidt greit, skal ikke klage for mye heller, og kaffen er helt ok. Men eg har lagt merke til de siste dagene at prisen på drivstoff har falt kraftig ned igjen. Dieselen under 20 kr/l og bensin til og med under 19 kr/l, og folk hoper seg opp i køer på forskjellige stasjoner. Man kan se desperasjonen i øynene på de som venter, håpet at de skal rekke å fylle før prisen stiger igjen er til å lukte på. Det er en trykket stemning.

Med fire fossiler på tunet blir det jo til at man følger med litt. (Fikk ikke Rolls’n med på bilde, den står tørt i garasjen)

Men hvordan har det seg at 19 kr/l har blitt som billig å regne? Og det samme med strømmen, hvorfor har vi begynt å se på 2 kr som lav pris? Vi må ikke la oss lure her. Jo, det er sant at Putin har stengt krana til Europa, og at etterspørselen derfra også gjør det dyrere for oss, men likevel må vi ikke falle i fella for å kalle dette BILLIG!

Det disse luringene på toppen har gjort, skjønner du, det forklarte Doc veldig fint her om dagen. Først skrudde de prisene opp i svimlende høye summer, lot det gå ei stund så vi ble vant til det. Og nå som de har senka det pikkande lite er vi skrudd sammen sånn at vi tror 19-20 kr for drivstoff og 2 kr for strøm er billig. Menneske er et vanedyr, vi blir fort vant, og er dermed noen meget lettlurte fjols.

I realiteten er dette svindyrt. Vi er på verdenstoppen som selvforsynt med både olje og strøm, vi burde jo nærmest fått det gratis her. Likevel godtar vi alt som skjer i dette landet. Eneste fordel eg kan se er at Oljefondet kanskje da varer til eg pensjonerer meg, selv om MDG muligens en dag skulle få viljen sin.


Lov å dele om du er enig!

 

@docogdask

Blir aldri fornøyd!!

Der gikk jaggu startskuddet for årets demolition derby! Her skal det skrenses, seiles og knuses, og det beste av alt? Det er like nytt og spennende hvert år! Selv var eg over meg av lykke da eg fikk øye på den halvannen centimeteren hvitt som åpenbarte seg da eg gikk ut for å starte bilen i morges. Det var så lyst og pent, ja selv om det hadde gått både YR og Storm hus forbi, så klarte eg selv å legge merke til disse lodne dottene i lufta og på bakken.

Synes dog det gikk litt vel treigt til jobb da bilen fremfor meg valgte å ligge side om side med lastebilen som lunka på frem i 80 fra Kløfta til Jessheim, hvor fartsgrensa er 110. Er man så redd for snøen som ikke engang dekker veien at man må ligge 30 under, da bør man holde seg i høyrefeltet, eller kanskje ta bussen. 

Det fine med vinteren er å drikke kakao med marshmallows uten å få dårlig samvittighet!

E6 var nemlig godt brøyta nordover fra Kløfta, det lå ikke snø i veien. Motorveiene er høyt prioritert da risikofaktoren er størst der, og det burde være helt topp. Mange er imidlertid uenig, for det er stadig klaging på plogen, og det over alt. Enkelte mener den lille veien som bare bærer tre biler daglig burde vært brøyta nærmest åtte ganger før lunsj.

Ikke alle skjønner at snøen faller flere steder, og at alle plogene er travelt opptatt med å dekke alle veier. Og noen klager til og med på at plogen tar for mye, at den ødelegger gresset i grøfta. Enkelte kommer ALDRI til å bli fornøyd, de er nok festens midtpunkt, om de i hele tatt tar seg en fest.

Joda, eg har selv irritert meg, men forstår godt at mer trafikkerte veier går først. Vi bor mellom to kryss hvor 80 sona rett utenfor huset blir tatt sist, og hva så? Selv om det ikke meldes om snø på YR vet vi vel for pokker hvilken måned vi er i? Det er såre enkelt å titte ut vinduet, ta det pent, og reis litt før, eller kom for seint frem heller enn å ikke komme frem.

Vi må være mer takknemlig for at noen faktisk gidder ha vinterens mest forhatte og mest krevende yrke så vi i hele tatt har en sjanse til å komme oss frem! Synes du fortsatt de gjør en dårlig jobb? Ta deg en vakt og prøv å brøyte alle veier samtidig selv da.

 

@docogdask

Går rette veien!!

Er sikker på at det å stå opp i morges var sammenlignbart med å bestige Mount Everest, det var for meg mission impossible. Men som Tom Cruise fiksa eg det etter en hard fight, og kom meg på jobb i god tid. Så fort eg fikk i meg dagens kvote med kaffe ble eg uovervinnelig, motivasjon og pågangslyst på topp, ja, eg virka faktisk hele dagen.

Da eg kom hjem dreiv Doc som vanlig i garasjen. Han har vært så flink og tålmodig med denne Rolls’n vår, og nå har han til og med fått start på den. Du hendelse for en fremgang! Selv har eg i flere dager forsøkt å gå lange turer med Tassen, men med den sterke sure vinden som har vært, renner tårer og snørr så det svir i trynet.

Ser du godt etter legger du kanskje merke til Tassen som går i ett med jorde.

I dag hang vimpelen snorrett langs den modifiserte lyktestolpen vår og eg så mitt snitt i å trimme både Tassen og meg selv. Først kryssa vi et jorde for å få litt ulendt terreng i disse mygla hoftene, og kom inn på en annen vei. Tassen var den som først ville snu, så da gikk vi andre veien. Mens eg var i god driv var det Tassen som ble sliten, og da han prøvde å snu igjen for fjerde gang ga eg opp og vi gikk hjem.

Det ble da en god halvtime i det minste, og matlysten steig. Vi gjorde det enkelt, eg rota ihop noe grøntfôr som holdt på å bli gåent, hvitløk, litt pølser, makaroni og Toro kjøttdeigsaus. Fantastisk godt, og deretter slokna eg på sofaen hvor eg ble i dyp søvn i to timer. Sliten, men vel verdt det.

Formen min føles bra for tida. Det å snu tankesettet hjelper også på kronisk syke. Eg har både crohns og hjertefeil, begge kjører meg hardt til tider. Har smerter, utmattelse, et løpsk harehjerte og long covid, men å unngå å tenke på det (ja, det er jævlig vanskelig), og fokusere på alt det positive rundt meg, det funker faktisk, enten man tror det eller ei. Ja, så har eg mye utfordringer, men eg har også et fantastisk liv eg nekter å la gå til spille! Cheer up og kjør på!

 

@docogdask

Bare 14 år etter!

Arbeidsdagen i dag gjorde meg ikke veldig godt. Det hjalp jo helt klart at noen gode kolleger er humørspredere med min type humor, men sånn ellers tok det tid å få unna de fire timene i dag. Noen kopper kaffe og lomper med gårsdagens gryterett korta også ned litt av dagen. På slutten av dagen fikk eg varsel på kameraappen, og da eg gikk inn for å se ble humøret et helt annet!

Klarte ikke vente vettu, måtte begynne å «kose» litt med svampen!

Nå tar ikke eg med meg jobben hjem uansett, altså fritida er hellig, men det eg så på kamera ga meg nærmest hjerter i øynene, og jobben var brått et fjernt minne. Det var Doc som hadde fått henta hjem «nye» impulskjøpet vårt! Undertegnede har vel aldri vært raskere på labben før (i alle fall ikke etter korona), gjorde ferdig det eg holdt på med, og føyk rett hjem.

Der sto den vettu, gliset vårt. Doc hadde kjørt til Jessheim en tur, så eg fikk liksom litt privat bli-kjent-tid med bilen, og forelska meg fullstendig med en gang. Denne bilen skal vi nok få gitt mye kjærlighet og omsorg, det trenger den jo en del av fremover uansett. Doc er også selvsagt litt nyforelska nå.

Brått var vi en del av fiffen! 

Da Doc kom hjem dro han ut slangen mens eg fylte ei bøtte med zalovann. For hva er det som får Dask til å frivillig vaske bil i november? Jo, det er når Doc kommer hjem med sitt nye prosjekt, en Rolls Royce! Endelig kom den «firmabilen» eg har mast om, over 14 år etter at eg sa opp på Rolls Royce Marine Foundry i Bergen!

 

@docogdask

Herr og fru spontan eller?

Jobb og alt det der har gått som resten av uka, mye å gjøre og like mye smerter. Det endte med at eg måtte kapitulere en time før tida, men har da fått gjort mer enn om eg bare ble hjemme. Doc sto klar med middagen da eg parkerte, det ble en noe forenkla mix av taco og fajita. Vi inngikk et kompromiss for lenge siden om å gjøre det sånn, for han hater tacokrydder og eg elsker taco, og begge synes fajitakrydderet er helt greit.

Jaggu godt med helg, iste MED sukker!

Tok dagen i dag litt kjapt her nå, for vi har noe morsomt å fortelle. Hadde egentlig tenkt å vente til vi kunne vise den ferdig, men den tålmodigheten eier ikke noen av oss her, og Doc har alt delt litt. Det er såpass stas at vi nå egentlig også burde hatt DENNE sofaen bare pga prisen, for å matche nye investeringa!

Strøkent vettu!!

Du vet, vi har begge drømt om å ha en gammel strøken veteranbil, har sikla på mange merker, men utsatt det. Både prisen på sånne glis og ubesluttsomheten om hvilket glis har liksom stoppa oss. Her om dagen kom Doc over et tilbud det ville vært toskete å si nei til, så vi slo til og kjøpte oss intet mindre enn en 67 mod Rolls Royce Silver Shadow!

Da snakker vi låvefunn! Bedre bilder kommer når vi har henta den.

Er bare litt småplukk å fikse, så er den på veien! Tror du vi gleder oss til sommeren nå eller?? Tenk når fru Dask skal på shopping på Jula, så blir a kjørt av sin helt egne privatsjåfør herr Doc i Rolls’n, det blir stas vettu. Og når vi skal på finere middag på Biltema, ja, da må vi ha Rolls vettu. Men den vil bare bli brukt på godværsdager, for så fin som den er i lakk, krom og skinn, det skal en ikke tulle med.

 

@docogdask

Til deg med dødsønske

Eg er en person som sliter med å få sove om kveldene, ikke for noen annen grunn enn at eg er ultra B-menneske. Når man da har lagt i en time og veksla mellom å stirre i taket og på tlf, før man endelig siger sakte inn i drømmeland, og da bråvåkner fordi noen bruker Lundsletta til dragrace, da blir man frustrert!

Skjønner det frister, men vær så snill å la være. På motorveien like ved kan du kjøre i 100, mens her er det 60, 70 og 80 sone.

Hørtes ut til å være en billig rånebil med hull i potta, men den føyk forbi i bortimot 200 fra lyden å bedømme. Lundsletta er lang, men likevel tok det ikke mange sekundene. Der ble eg liggende lysvåken igjen, men i stedet for å stirre funderte eg på hvordan vi kan få en fotoboks ca midt på sletta. Er nemlig ikke første gang noen tester farten her, dette er ei velkjent slette for disse gærningene, det skjer ofte og til alle døgnets tider. Med både bil og MC.

Denne kua har selv vært kalv, og det er gjennom erfaringer som kalv eg har lært hvor sjukt idiotisk det er å kjøre så himla fort. En av mine beste kamerater i ungdomsåra gjorde nettopp det, og han er dessverre ikke lenger blant oss nettopp av den grunn. Han kjørte mye og var en dyktig sjåfør, likevel er det så forbanna lite som skal til når man kjører fort. En liten forstyrrelse var nok. Og eg har flere bekjente som har mista livet på samme måten, det er ikke kult.

Skal du på død og liv (bokstavlig talt) kjøre så fort, gjør det på ei bane, eller et sted hvor det står folk klare til å hjelpe når du krasjer, så eg slipper å være den som må ringe nødetatene fordi du ligger klistra utover asfalten utenfor her. Du skjønner det at selv om eg er forbanna på dere som kjører så fort her blant både katter, bikkjer og barn, så ønsker eg dere ingen ting vondt, eg vil bare at det skal være trygt for både oss som bor her og dere som kjører her. Kom heller forbi i cruisefart med god musikk på dagtid, så skal eg vinke og smile om eg er ute!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Fotturen gikk bedre enn bilturen!

Visste du at vårens lyder, lukter og synsinntrykk produserer serotonin i hjernen som skaper en unik form for lykke? Eg blir i alle fall meget lykkelig av våren, mens Doc alt har begynt å grue seg til høst. Jada, eg nevnte en dag at innen få uker er det grønt, og Doc slengte tilbake «Ja, og innen seks mnd er det brunt!» Vi ble i år igjen enige om å bare nyte våren først, og bruke sommeren godt, så tar vi mørke og drittvær når det kommer.

Det er bedre å gå tur i dette været enn i 10 blå og sidelengs snøfall!

Det at man får energi av vårluften finnes ingen tvil om, for selv med merkelig rar form for tida har eg bikka 10 000 skritt tredje dagen på rad! Dette lover også godt for resten av fysikk og helse. Tassen synes jo naturligvis at dette er storveis, han får lenger tur og flere steder å markere. Turen i dag ble 50/50 asfalt og skau, selv om vi gikk i 40 min ble det ikke stort mer enn ca 2-2,5 km. Det skal snuses på alt! Greit, da får i alle fall Tassen utløp for energien sin.

Nei muttern, eg gidder ikke se i kamera! Hvorfor må du ta bilde av meg da? Du har jo ikke fler godbiter engang!

Ellers kan eg meddele at en som kanskje var litt lei sin bedre halvdel prøvde å skvise henne inn i fronten på Forden i dag. Eg kom fra vest, en annen bil kom fra øst, og vi begge skulle sørover. Altså, da eg nærma meg krysset, med blinklyset på, hadde heldigvis sakka ned for å svinge mot høyre, da kom denne utålmodige luringen i mot og svingte inn på samme vei rett fremfor grillen min.

Dekkene mine skreik mot asfalten der beinet mitt sto i spenn på bremsa, eg så knapt nok dama i passasjersete fremfor panseret. I tillegg hadde denne luringen en henger som nesten traff Forden der den hang og slang som et slips bak bilen. Og det som var mest ironisk oppi det hele var at eg ble liggende bak denne bilen hele veien hjem, så de hadde det ikke akkurat så travelt som den råsjansen tilsa. Kom uansett trygt hjem til mann og Tass.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Mamma, pappa og NAF enige!

I dag er det egentlig fryktelig lite å melde om, foruten minusgrader da vi dro på jobb i morges, hundedritt på buksa etter at Tassen rista seg på siste do-tur, og soving i halve ettermiddag, er det intet nytt å skrive hjem om. Derfor tenkte eg å fortelle en historie om dag eg virkelig bæsja på leggen og kjøpte katta i sekken så både muttern, fattern og NAF fikk sjokk.

At eg ikke lærer. Når Tassen har danglebær på tur må man holde avstand i tilfelle risting!

Eg var vel rundt et par og tjue maks, og hadde funnet drømmebilen på nettet. Eller det vil si; en liten forhistorie er nok på sin plass her. Da man er 16 år starter lærekjøringa begynner man lett å tenke på drømmebiler. Mens alle andre sikla på Porsche og BMW var jo eg det harry utskuddet eg alltid har vært, og hadde Volvo i tankene. Samtidig tenkte eg at en dag skulle eg kunne krysse av både amcar, cab og sportsbil på lista mi.

Nå hadde eg funnet en slags blanding av disse tre, trodde eg. Fikk med ei venninne og stakk til Toten, endte så opp med å kjøre hjem i ei 64 modell Boble cab, ombygd til amerikansk roadster, til den nette sum 60 høvdinger! Den var jo svintøff, og det var jo tre i en dette, røverkjøp! Eneste minus var at den mangla varmeapparat, så det var heftig over Filefjell en litt for tidlig vår på 2000 tallet.

Hvorfor ikke ta et bilde da eg likevel stoppa i Lærdalstunnelen!

Bobla gikk som ei kule, speedometeret var oppi 120! Eneste som var litt rart var det vogntoget som holdt samme fart. Da eg stoppa og slapp forbi i Lærdalstunnelen var det ikke vare ett, men fem vogntog. Og den plata som viser «din fart» knuste drømmen om at dette kunne være sportsbil, for da eg fikk den opp i 120 igjen viste den plata 69 km/t.

Neste utfordring skulle bli at den plutselig stoppa i underbakke, da måtte eg bare helle litt bly på tanken, så kunne eg fortsette. Det hadde tatt seks timer til Toten, og da eg nærma meg hjemme hadde det passert ni timer. Siste utfordring skulle bli da eg møtte vogntog på Nordhordlandsbrua og taket blåste av, så eg lagde kø da eg stoppa for å hente det.

Det var jo spotrsstyling i det minste!

Muttern og fattern var ikke hjemme da eg kom hjem, så eg benytta sjansen til å rydde garasjen og parkere der. Hadde nok ikke stått en bil der siste året før dette, så fatteren var regelrett sjokkert når det var rydda. Muttern var mer sjokkert over dattera som hadde reist så langt for å kjøpe en så gammel bil, for så å kjøre den hjem over fjellet i all slags vær.

Begge synes jo bilen var stilig, men etter nærmere befaring mente de eg burde ta en NAF test på den. Greit, fatteren ordna det for meg, og det viste seg at her var det mye feil og mangler, veldig mye! Det var så ille at NAF ba meg anmelde selger for drapsforsøk ettersom han lot meg kjøre fra Toten til Radøy i denne Bobla.

Hadde bilen på grava hjemme for å titte under, der var det ikke mye igjen… Bra langt i fra, men langt i fra bra!

Vel vel, enden på visa var at muttern og fattern tok affære, de fikk Bobla på henger, kjørte til Toten og fikk pengene mine tilbake for den. Det ble to morsomme mnd med en artig bil da, men moralen her er; har du ikke peiling – ikke kjøp bil uten å ha med noen med peiling!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top