Vi ble redda!!

Som mange fikk med seg i går dro vi på hytta, og det gikk jo ikke akkurat som vi hadde håpa på. Vi som liksom skulle være fremme før det ble mørkt ankom hytta nesten tre timer for seint, med god hjelp av snøkaos og et aldri så lite havari. Vi endte opp på hytta uten bil, og uten noe videre plan på hvordan vi skulle komme oss herifra. Dagen i dag har dermed gått med til noen ringerunder for å finne en løsning.

Doc og Stig Einar på tur for å sjekke ståa med Forden!

Joda, vi har gjort andre ting også, vi har gått turer, vi har glodd på tv, eg har strikka litt, og driver med neglelakk nå. Tassen ligger som en hybelkanin bak i en trekkfull krok her og snorker, så vi lider ikke.

Tidligere i dag snakka Doc med Lill Hege hos Mjøsbil Gjøvik hvor de utrolig nok hadde riktig multireim liggende, vi måtte bare få den levert til Mjøsbil Fåvang. Der senka skuldrene seg litt, men det var midlertidig. Supert det om bilen kunne bli fiksa på mandag, men vi har ikke mer mat enn til i morgen, så da ble det litt leiting her. Etter å ha funnet både pasta og potetemos var det greit, vi fikk bare forberede oss på å ringe jobb.

Godt i gang med montering av reim!

Mens vi satt her og skulle akkurat til å skåle med en liten Råstoff, for å feire løsningen, fikk Doc mld fra en bekjent Stig Einar «Ikke drikk noe alkohol enda!» Hva? Jo, da hadde han meldt seg frivillig til å kjøre reima til Fåvang! Han har nå altså levert den der, og deretter henta Doc her. For vet du hva? Mjøsbil har pokker meg åpna verkstedet i dag bare for å fikse bilen vår, sånn at vi skal komme oss hjem igjen i morgen. Er ikke det service så vet pokker ikke eg!

Havner bilen din her trenger du ikke bekymre deg!

Mjøsbil på både Gjøvik og Fåvang overgår alt annet på service, tenk at de nå har satt himmel og hav i bevegelse bare for å hjelpe to tullinger som er stranda 900 moh med svake mengder mat. Helt rått, vi er utrolig takknemlige for at de har engasjert seg så mye for oss!

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Vi hadde en tyv på døra!!

Enda kaldere i morges, og enda mer frost på bilen. Men nå skal ikke dette bli enda en «episode» om været, eg har rast fra meg litt på snap i kveld, og lar det bli der. Med frisk luft i lungene våkna eg raskt og var klar for dagens dyst. Sånn foruten at det gikk bra på jobben i dag har det ikke skjedd kjempestore greiene her da, så la meg heller fortelle en vittig historie fra fordums tid.

Det var i de dager hvor undertegnede ikke hadde andre bekymringer enn hva skolesekken veide, og eg skulle få prøve et par ganger å være aleine hjemme noen timer om gangen. Det vil si, eg var ikke helt aleine, hadde venninna mi Veronica på besøk. Husker ikke hvor resten av familien var, men i alle fall ikke langt unna.

Siden eg ikke finner barnebilder av oss akkurat nå serverer eg et bilde fra noen år etter.

Veronica og eg var da stasjonert på rommet mitt, med en Amiga 600 hvor Giana Sisters (dataspill) skulle rundes for n’te gang over en pose TV-godt. Vi ante fred og ingen fare der vi satt som uskyldighetene selv, bare lo og fortalte skrøner, da Veronica plutselig skreik til! Hun hadde sett en person utenfor, på beite til kalvene bak huset, og var nå skremt opp. Selvsagt ble eg og skremt. Herregud, vi var bare 8-10 år!

Det stakk i oss begge da det like etter ringte på døra, og vi gikk arm i arm for å åpne. Utenfor sto ei eldre dame med bustete gult hår, litt merkelige klær, og ei stor skinnveske. Hun snakka så gebrokkent at det eneste vi skjønte var at hun ville inn, og hun ville ha bilen. Vi trudde det var en tyv! Som de livredde oppskremte jentungene vi var smalt vi igjen døra, vrei om låsen, og ringte mobiltelefonen til mamma og pappa.

Tok ikke mange minuttene før de var hjemme, og etter en rask beskrivelse av utysket satte pappa seg i bilen og kjørte på leiting. Da han kom hjem hadde han et flir om munnen, han kunne da ganske lattermild fortelle oss at det ikke var verre enn ei polsk dame som solgte bilder. Muttern brøt ut i latter og fikk stotra frem «dere to altså», og vi pusta letta ut. Men jaggu var vi redd den dama i flere dager etter!

 

Snap / Insta

Kø for harde livet!

Fortsatt kalde grader på morgenkvisten her, så eg må enda ut og starte Ford før eg går på badet. Det har plagd meg i hele vinter da det aldri har vært Forden som har stått nærmest døra. Eg har måttet sprade rundt på gårdstunet når vindkastene har jagd meg og morgenkåpa. I sta tok Doc Forden ut en tur, og selv om det var ledig rett utenfor døra parkerte han ved bobilen. Fader altså, da måtte jo eg ut og flytte den. Og så har eg selvsagt nevnt tema for han igjen.

Rød strek går nordover, lilla sørover, og blå tar bakveien. Blå lager kø for oss som skal nordover ved å ligge seg i venstre for tidlig.

Tilbake til dagens morgen da, for nå var det kø, lang kø. Dette er kraftig irriterende for oss som skal nordover på Kløfta. Er det kø sørover og folk velger bakveien legger de seg over i venstrefeltet sammen med oss som skal nordover, enda de kunne ha venta to rundkjøringer. Dermed ankom eg 17 minutter for seint på jobb, men ellers gikk det helt topp. Like før eg stempla ut ringte Doc, han måtte ha noe på Wurth som stenger kl 16. Det var bare tid og vei, så han ringte og bestilte varer som eg skulle hente.

Selvsagt hadde ikke eg fått med meg at Wurth hadde flytta, så eg kjørte feil og endte i kø nr to for dagen. Med hjerte i halsen under saktegående kø rakk eg akkurat Wurth. Kjørte videre for å fylle opp både bil og kjøleskap, hvor eg havna i kø nr tre. Fader så mange biler som var på veien i dag da, tenkte eg i håp om å få litt avlastning inne på butikken. Men nei, der hadde de samla seg alle som kunne krype og gå, og eg er sikker på at alle hadde med flere kull med arvtagere.

ENDELIG hjemme fra kø!

Etter å ha stått i kø for hver bidige vare, og i kassen, kunne eg endelig kjøre hjem og sveive i gang middagen. Du kan tro lykken var stor da Doc ville ha pølsegryte. Bare å dra ut Toroskuffa, velge en pose å få på kok, deretter kutte pølser og koke makaroni. Så enkelt og så godt! Siden har eg bare sittet i godstolen og sikla på kjoler, DENNE er så fin! Doc har skrudd Subaru i absolutt hele dag, den er nå endelig klar for etterkontroll etter å ha venta uendelig på deler. Blitt mye garasjetid på han nå, stakkars!

 

Snap/insta

EU kontroll på Rolls’n!

Herlighet altså! Doc har nesten ikke sovet i natt, og selv har eg nok sovet passe urolig! I dag var det tid for EU kontroll på Rolls’n, og du kan tro vi begge var spente. Da eg dro på jobb sto han opp for å gjøre seg klar, så eg ble gående og trippe halvnervøs på jobben. Ha i bakhode at Rolls’n har stått i ca 15 år, og Doc har jobba iherdig med den i vinter for å få den i stand, og nå skulle dommen komme. Eg hadde til og med klort av meg lakken på to negl!

Er spennende med gammel bil, men vel verdt det!

Selv så spent som eg var gikk jobben mye bedre i dag enn i går, men eg gikk jo og venta på tlf fra Doc, så noe lavere konsentrasjon måtte nok bare påberegnes. Da tlf ringte litt over 9 var kontrollen ferdig alt. Mens eg sto nervøs i ene enden sto Doc og dro det ut for å bygge opp spenningen i andre enden, så lettere irritert ba eg han pent om å se til helsiken å komme til poenget!

Steike for ei skute!

Joda det var noen feil, men det var bare småplukk som å feste et bremserør, noen pakninger og litt sånt. Ikke verre enn at halvparten alt er fiksa, så det gikk mye bedre enn forventa! Da kunne eg endelig sette inn høygiret på jobb og få gjort noe fornuftig. Men da klikka det fullstendig i nakken. Låste seg helt så eg ikke fikk bevegd venstre arm, eg ble for ivrig og måtte kapitulere en time før tida.

Og med det tar eg helg! (Ja, faktisk)

Dro rett hjem og la meg hvor eg sov i 3-4 timer. Det gjorde underverker, for nå kan eg bevege meg igjen. Da ble det til at eg lakka neglene på nytt her, noe måtte eg jo gjøre, var rastløs. Mary Ann og Magne er her enda, så vi bestilte pizza og ble sittende å skravle og kose oss utover kvelden. Virkelig trivelige de to altså, gode venner! Magne har også hjulpet Doc litt med Rolls’n i dag, sikkert kjekt med litt selskap i garasjen.

 

Snap/insta

Velkommen til UP!

Jess, da er våren her for fullt, i alle fall om vi ser bort fra eventuelle kommende humørsvingninger hos værgudene. Fuglene kvitrer, himmelen er blå, et ukjent antall is er fortært, humla surrer alt, og ikke minst; asfalten er tørr. Folk har venta et halvt år, pussa og gnikka på sykler og biler, og er nå i full gang med å teste ut sine glis.

Klart vi liker motor, bare stas det! (Foto: eub.no)

Det er ordentlig stas å sitte på terrassen innsausa i DENNE og høre brummingen og brølingen av både Harley og gromme biler som cruiser pent forbi. Er mye sjarm i lyden av vedlikeholdt gammel og stor motor, spesielt når man vet at den som kjører koser seg på turen. Og så er det helt topp at de kjører rolig så eg får høre motorduren ordentlig, dere må gjerne bråke og støye så lenge det ikke er risiko for liv.

Men ut på ettermiddag og kvelden byttes de koselige cruiserne ut med mer ivrige sjåfører, da er det en helt annen gjeng som tester asfalten på Lundsletta. Det er faktisk såpass at eg har begynt å bli litt skeptisk når eg går siste turen med Tassen. Da er det nemlig tid for å teste krefter, og det med både biler og sykler. Vi rekker ikke engang se de før de har peist forbi, og den sletta er lang. Ikke bare testes farten, men noen har også fått det for seg å leke GTA, eller noe sånt.

En kveld eg var ute og rusla kom det intet mindre enn tre biler i bredden. De lå riktig nok noenlunde i fartsgrensa, men tre biler veksla på å ligge to og tre i bredden over hele sletta. Kan ikke folk bare bruke motorveien om de vil kjøre fort eller ligge flere i bredden? Der er det nemlig litt bedre forutsetninger for det, og det hadde vært litt tryggere for oss som bor langs sletta. Vi nevnte grisekjøring i fjor også, og UP dukka opp et par ganger. Nå er de hjertelig velkommen igjen fra kl 20 og utover, kan få stå i innkjøringa vår om de vil, så kan de få nystekte vafler.

 

Snap/insta

Strikking og råning!

Siste dag påske, det er med vemodighet i fingrene at dette innlegget startes. Her har vi gått siden jul og gleda oss til noen dager fri, til å nyte en påske i godt lag og god stemning, til å rett og slett ta en fest. Og så er den over med et poff. Hva skjer med at alt som er gøy skal gå så fort da? Litt snurt over at det er jobb i morgen, men nå har vi alt begynt å glede oss til neste sammenkomst.

Dagen i dag starta da Tassen stakk snuten i nesa mi i morges. Nede dro Doc i gang steikeovn og komfyr, så det ble nystekte rundstykker med egg til frokost. Planene mine om å komme meg i dusjen dro jo litt ut kan du si. Er litt for bedagelig å sitte i morgenkåpa på formiddagen, men da en bil hørtes spratt eg opp. Tonje kom innom for å få hjelp til bilen, og hun skulle få slippe å se dette kråkereiret.

Litt glad i kake..?

Etter en dusj ble eg og Tonje sittende og skravle mens Doc bytta dempere på bilen hennes. Vi strikka og spiste kake, som to halvgamle kjerringer. Hun hadde bakt ei helt nydelig vegansk gulrotkake som vi ikke klarte styre oss fra. Trengs ikke alltid mer enn pinner og noe søtt for å holde liv i oss, og da var nok Doc like glad for å drive i garasjen.

Da bilen var fiksa stakk eg og Tonje på en liten rånerunde. Skulle bare ha brød, snus og gass da. Så forresten tre elg på veien også, godt kamuflert i grøfta. Men det var den gassen da, eller først en søndagsåpen butikk, bare for å være helt korrekt. Vi prøvde på gassautomaten på Jessheim, men den var tom for 5 kg kompositt, så vi rota oss opp til Dal.

Nysgjerrig gjeng i veikanten.

Der var det pokker meg like tomt, men der sto det faktisk på skjermen at man kunne sjekke beholdning på nett. Da ble det til at vi rulla videre til Eidsvoll verk hvor eg ble noe skuffa da eg trodde Eidsvollbygningen skulle være større. Men her fikk vi i det minste riktig gassflaske på automaten, kunne snu bilen hjemover, og endelig få litt varme i stua. Godt hun elsker å kjøre når det blir sånne melkeruter!

 

Snap/insta

Microferien er definitivt over!

Våkna før fuglene feis i morges. Tassen har like mye overtenning i bobilen som Frank Løke har i konkurranser, så der var det opp og hoppe i senga og vekke oss før kl 7. Doc tok ansvar og gikk med Tassen, så fikk eg sove litt lenger. Smart trekk, han har erfart flere ganger hvor morgengretten eg kan bli. Da de kom inn igjen slengte Doc seg galant ned på senga igjen, det var nok for tidlig for selv han på en søndag.

Når Doc får beskjed om å ta bilder til bloggen…

Neste gang vi våkna var vi sultne, så da sto vi opp. Sjekka ståa i nabobilen før vi rusla ned i hytta til Siw og Johnny, hvor vi ble servert en ordentlig god cowboyfrokost. Microferien vår var nå over, og vi skulle hjem igjen, eg må jo fortsatt på jobb i morgen. Men søndagen var ikke over, og det var ikke vårsola heller, så nå skulle det utnyttes. Doc fikk kjørt ut Rolls’n, nå var det nemlig min tur til å ta et tak.

Vi ble enige da vi kjøpte den, at han skulle være mekaniker og undertegnede skulle stå for renhold, fordeler det der vi er god. Endelig skulle eg gå i gang med min del, og det var ingen liten jobb, for her var det mye av det værste eg vet! Eg holdt på å kaste opp flere ganger av det groteske synet som møtte meg da eg tok ut setene og mattene. Det må ha vært over en liter museskitt i den bilen altså! Under hvert sete var det minst en håndfull, og støvsugeren fikk virkelig kjørt seg.

Denne nyter alt den kan få av sol!

Etterpå gikk eg på med klut og svamp, vaska og tørka, shina og polerte. Nå er alt innvendig så godt som klinisk reint, ser nesten nytt ut, og bilen er ett skritt nærmere vårklar. Eneste som nå gjenstår er en ordentlig rens på trekket i taket og å smøre skinnet, men det tar vi etter å ha kjøpt riktige produkter. Vi vasker ikke en Rolls Royce med hva som helst heller da! Men Gud som vi gleder oss til å cruise nå, de tørre veiene skriker!

 

Snap/insta

Shopping og litt feiring!

Enda trøttere i morges, sløv i både blikket og loftet da eg leita etter nøkkelen etter eg hadde starta Forden. Er så mygla for tida at eg snart ikke vet forskjell på kvikklunsj og rislunsj, men godt er det begge deler da. Kom meg på jobb og gjorde en dugende innsats for samfunn og fedreland før eg tok helg. Fredag er virkelig ukas beste dag, da vet man at de neste to morgenene skal den hersens flyalarmen på tlf holde godt kjeft.

Trøtteste fredagstryne i morges!

Får jo alltid spørsmål om eg hater jobben når eg nevner helg. Liker jobben min eg, trives som pokker, men når pulsen går i forbrenningsmodus og man blir svett av å gå ut og starte bil i -5, da trenger man helg mer enn noensinne. Vel vel, tilbake til fredagen, etter jobben skulle eg møte Tonje, dattera til Doc ja. Vi skulle på en annerledes shopping i dag. Hun bestemte seg for en stund siden at det var på tide å ta lappen, nå var hun klar som et egg.

Oppkjøringen var i går, og hun bestod med glans. Med rykende ferskt sertifikat i hende ble hun naturligvis ivrig på neste steg, og det endte med at hun og Doc dro og kjøpte bil, og nå skulle hun gjøre den litt personlig. Vi møttes selvsagt på Biltema, hvor hun skulle ha interiørrens, ladekabel til tlf, spylervæske og litt sånn diverse. Så lykkelig da vettu, og med meg diltende etter som verdens stolteste stemor!

En liten gratulasjonsgave til sjåføren!

Etterpå kjørte hun hjem til oss, mens eg stakk innom butikken. Kom brått på at vi hadde glemt spylervæske, så eg kjøpte det med til henne, og da eg kom hjem fikk hun den og en sjokolade som «grattis med lappen» gave, bare for moro skyld. Etter å ha beskua gliset ei stund, fått litt hjelp av Doc og pappa, kjørte hun videre på jobb. Hun har i mange år klart seg med tog og buss, men eg lurer på om hun kanskje har tatt tog til jobb for siste gang nå. Og nå feirer eg med et velfortjent glass vin!

 

Snap/insta

Virkelig på tide med den sprøyta!

Snakk om å være sløv! Så fort eg hadde slått på pc’en slo eg den jaggu av igjen, skjønte ikke om det var morgen eller ettermiddag der eg sto med kaffekoppen under armen. Det var nok stengt for både lys og vann i penthouse’n. Fikk tips om å sjekke matboksen, og om den var tom kunne eg dra hjem, men tror du denne vimsa hadde fått med seg noe mat i dag da? Nei, i sekken lå bare et eple og ei halvfull vannflaske.

Humøret er som været, lyst og livlig, men litt guffent!

Eg slo på igjen pc’en og ble værende på jobb, og sa fra til de andre at eg måtte dra litt før fordi eg hadde legetime kl 14. Dette gikk over all forventning, eg var så motivert og ivrig i tjenesten at da klokka var 14.15 greip panikken meg. Legetimen! I all hast rydda eg opp etter meg og spurta mot parkeringen, men med crohns skal det ikke mye stress til før man nærmest panisk må ta en u-sving tilbake til dassen.

Tre kvarter forsinka møtte eg på legekontoret, og der ble eg møtt med dagens dose flaks, de hadde tid så og si med en gang! Eg skulle bare ha ei vitaminsprøyte i stjerten, så det var ikke store jobben. Du vet du trenger vitaminsprøyte når du er så sløv at du glemmer timen til den… Roa ned stressfaktoren på gode 17 min under livsfarlige UV-stråler til stiv pris, før eg dro videre på butikken og tok helgehandelen.

Dagens syssel for Doc

Hjemme var Tassen i harnisk, han hadde vært helt aleine i hele dag, det var bare å komme oss ut på langtur. Doc skrudde bil, eller banka bil, om du vil. Han fikk låne en hall med løftebukk for å bytte bremser på Forden, og de skivene hadde selvsagt rusta fast. Stakkars gutten hadde banka i fem timer på bare den ene da eg tilbød meg å komme med burger til han, men heldigvis løsna den så eg slapp dra avgårde igjen. Omsider kunne en sliten Doc montere nye bremser, og eg gjorde kort prosess, stekte bare en pizza til han kom hjem. Mat hjelper alltid!

 

Snap/Insta

Ung og eldgammel i én kropp!

Det gikk hakket bedre for disse målene i dag, eg sto opp i vettug tid, og møtte på jobb til og med før tida. Energien holder seg på et overkommelig nivå, så selv om eg nå jobber litt lengre dager føles det ikke sånn. Følte meg et øyeblikk ung, og det kan eg like! I lunsjen spiser eg sammen med Amøben, ja litt intern humor, vi kaller hverandre amøbe når vi er trøtt, sier noe dumt, gjør feil osv, så vi har liksom bare blitt Los Amøbos.

Etter jobb dro eg rett hjem, Doc trengte bilen. Det vil si, eg måtte bare svare på noe greier først. Faktisk ganske så kule greier som eg skal fortelle mer om litt frem i tid! Mens Doc tok bilen ut på tur så eg mitt snitt i å få unna litt klesvask, merkelig hvordan den kørja aldri blir tom. Og mens maskina gikk begynte eg på middagen. Min gane er matlei, og nå var det dags for nye smaker; kyllingkaker. Akkurat som kjøttkaker, bare med kylling.

Kort fortalt er det en pakke kyllingkjøttdeig, ett fedd hvitløk, litt revet ost, salt, pepper, chili, paprikakrydder, garam masala, og potetmel. Ei halv teskje av hvert av disse, mos det sammen, form til kaker og steik. Dette spiste vi sammen med spagetti, og sausen var Toro kyllingsaus med litt stekt aromasopp i. Det var ferdig like etter Doc kom tilbake, så vi dytta nedpå til det ikke gikk å stue mer. Da var det greit at maskina var ferdig så eg fikk lea litt på meg ved klesstativet.

Bare elsker å ha energien tilbake og få gjort ting! Og ja, vi har camo tapet i halve gangen oppe.

Nå begynte Tassen så smått å nevne blæra si, det vil si, vi kjenner den klynkingen når han puster så hardt at han nesten piper. Siden eg ikke var motivert til en runde med strikken, du vet den eg trener med, ble det lang tur. Eg bruker forresten DISSE SKOENE på tur, utrolig gode og tåler all slags vær. Men da eg kom inn måtte eg bare tørke nesa med en gang, pensjonistdråpen meldte sin ankomst raskt på turen. Følte meg ikke ung lenger!

Etter innlegget om målene mente noen at eg ikke trenger fikse kroppen min, for den er fin som den er. Utseende er ikke problemet her, eg ser jo freaking smaching ut! Eller rettere sagt, eg lar ikke komplekser styre meg. Eg har smerter, og da pensjonistdråpen dukka opp for vel tre år siden, da skjønte eg at eg ikke var tenåring lenger. Pensjonistdråpen er den som alltid henger fremst i nesetippen på de ungdommen ser på som «gamle», og på meg!

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top