bil – Side 3 – Doc & Dask

Mat05.02.202105.02.2021

Fare i trafikken og brød i kø!

Denne fredagen starta fryktelig dårlig altså. Doc skulle på fyllinga, så for å slippe å grave hengeren frem fra frost og faenskap skulle han ta Forden. Det betyr at eg måtte kjøre Subaru til jobb. I utgangspunktet er ikke det noe heft, og Doc satte jo på motorvarmeren i går. Da eg gikk ut for å kjøre til jobb, sto Subaruen der like kald som innsida av en Hennig Olsen disk. Takk høyere makter for denne HER da! Doc kunne siden fortelle at han hadde stilt timeren på kl 5.30 om kvelden i stedet for morgenen!

Jepp, eg har hatt maks flaks for en gangs skyld!

Ikke nok med at eg kom alt for seint til jobben, for da eg kjørte hjem igjen fikk eg virkelig hjerte i halsen og forbrenningspuls! Min største skrekk på veien var i ferd med å skje, panseret lå og hoppa, så eg vrengte inn på ei busslomme. Det var åpent og hang bare på den kroken man vipper litt for å åpne helt! Hva om det hadde blåst opp i 110 km/t på E6? Jepp også dette var Doc sitt verk, han hadde ikke lukka panseret ordentlig i går.

Eg lukka det og dobbeltsjekka tre ganger før eg kjørte lettere skjelven hjem. Måtte selvsagt mobbe Doc litt for tabbene hans, og han var rask med å beklage bak et lurt flir – det gikk jo bra, gjorde det ikke? Og nei, han prøvde ikke å kverke meg med vilje, hehe! Så kunne eg endelig lage middag, noe eg utrolig nok har gleda meg til for en gangs skyld. Eg skulle lage en av barndomsfavorittene, Smørbrød i kø. Hjemme kaller vi det bare Brød i kø, og det er skikkelig god og enkel snaddermat fra 80-90 tallet. Fikk mange spm om oppskrift, så her kommer den:

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Lagde halv porsjon til oss siden vi bare er to.

Du trenger

1 oppskåret loff

1 pk piknikskinke eller bogskinke

2 tomater

Persillesmør:

100 g smør/margarin

1/2 fersk kruspersille hakket

1 dl revet ost

1 ss ketchup

1 ss sennep

1/2 dl fløte

Først mikser du sammen alt til persillesmøret, og smak til hvor mye persille du trenger. Ca 3/4 av dette smør du på alle brødskivene. Så skjærer du skinke og tomat i ca 3-5 mm tykke skiver og fordeler dette på annenhver skive. Kle en ildfast form med alufolie som du siden skal brette oppover. «Monter» skivene to og to så det blir smørbrød, og plasser de på rekke i formen, før du pakker alufolien opp på sidene som støtte. Dytt resten av smøret (og gjerne litt ekstra revet ost) utover toppen og steik det på 200 grader i ca 15-20 min midt i ovnen. Nytes gjerne med duggfrisk Pepsi max!

2 kommentarer

På bygda / DIY07.07.2020

Ubalanse i hverdagen…

Nei det var egentlig ikke noe enklere å stå opp i dag, men etter en kald luftetur med Tassen kom eg meg greit på jobb i det minste. En kjapp kaffe, så var mye gjort. Litt sliten tenker eg det er lov å være, men det var litt bedagelig også der eg gikk i egen verden med podcast på øret.

Nå som hverdagen er tilbake og vi ikke har vogn bak, kan vi jo ligge i fartsgrensa på E6, og da merker man gjerne ting man ikke merker med vogna bak, for da er det ikke lov å kjøre i mer enn 80 uansett. Nå rista og skrangla det så fælt i begge bilene våre, at vi måtte få sjekket dekkene.

Til og med Tassen var misfornøyd med ubalansen!

Da er det greit å kjenne «Arbeidskar» (YouTube HER) på TireShop (Instagram HER) når man mistenker ubalanse etter ferien. Han mente dette var en smal sak, og ba oss stikke innom. Eg stakk derfor rett fra jobb innom han, hvor Doc alt var på plass. Man kan vel trygt si at begge bilene var i ubalanse, for nå er dekkene på begge bilene avbalansert, og vi kan kjøre komfortabelt videre.

Og mens vi likevel var der fant Doc ut at han skulle «råne opp» Forden litt, så han fant nye ventilhetter. Selv mente han de var sjukt tøffe mens han stolt skrudde de på, og joda, de var ganske så artige. Og med det er vi begge klare for å rulle videre.

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask17.06.2020

Uhell kommer aldri aleine her!

Nå burde vel egentlig Doc skrive dagens innlegg, men det tror eg faktisk ikke han gidder. Har tydeligvis vært en lang dag for han, med uhell på uhell. Kanskje han bare skal slappe av ut kvelden, så skal eg fortelle dere alt som har skjedd.

Det starta jo med at han skulle slå plenen, og det gjør han med sittekløpper. Det gikk ikke lange tida før han ble varm, og t-skjorta røyk av. Den la han fint rundt rattstammen, sånn at han skulle ha den tilgjengelig. Men det han ikke fikk med seg var at den sakte men sikkert glei av, og da rett i knivene under. Det ironiske er at det i dag er nøyaktig fem år siden han kjøpte akkurat denne t-skjorta på Graceland i Memphis.

Litt seinere var han ute på en kjøretur. Han merka at noe var galt, og kjørte pent hjem igjen. Han var ikke mer enn akkurat kommet seg inn på gårdsplassen før det stoppa. Dynamoen var helt kaputt. Ja så kaputt at hjulet som skal holde viftereima var knekt helt av, da er det ikke mulig å kjøre mer.

Ikke nok med det vettu, for da han sto der med panseret oppe for å skru ut dynamoen, da oppdaga han at dekket var helt flatt. Han hadde i tillegg punktert. Ja dette må da være maks uflaks på en dag?

Repkit til plugging har vi liggende, så dekket skulle ikke bli noe problem. Det skulle bli mer jobb med dynamoen. Ny dynamo koster 11 laken, noe vi ikke var lysten på. Men Doc fikk jaggu tak i en brukt i Brumunddal til under en fjerdedel av prisen, og vi tok turen dit. Her stakk vi også innom Deli De Luca og velfortjent unna oss både burger og is, før turen gikk hjem, da via Biltema. Måtte ha ei kjølematte til Tassen i denne varmen.

Vel hjemme knota og styrte vi vel og lenge, men uten hell. Joda, dynamoen fikk han på, men vi sleit med viftereima, den var for stram til at vi fikk den på. Gode naboer kom til unnsetning, og bilen ble brått god som ny. Dekket kunne endelig plugges, så nå skal alt være på stell (bank i bordet). Ja det ble en lang dag, men jaggu godt det ikke var midtvinters og snøstorm!

3 kommentarer

Storytime15.05.2020

Mitt seriøst dummeste bilkjøp!

Eg har alltid vært bilinteressert, selv om man kanskje ikke skulle tro det med den shabby 249’en eg hadde som første bil. Den var da god selv om den hadde sine kosmetiske feil, kunne fint hatt en lignende igjen. Eg har jo alltid sagt at det må være svensk eller amerikansk når det kommer til bil. Er da kvalitetsbevisst!

I min skjøre ungdom hadde eg tre drømmer, det var å eie en tøff amcar, en cabriolet, og en gammel veteran. Satt dag inn og dag ut og titta på finn.no og drømte meg bort i biler eg aldri kunne fått råd til. Men så hendte det noe en dag. Eg hadde utrolig nok ordna meg fast jobb, var vel rett over 20 år, og trodde eg nå var skikkelig voksen og ansvarsfull. Der dukka den opp, bilen som hadde alle tre ønsker i ett!

Eg ringte på annonsa, fikk med meg ei venninne, og reiste fra Radøy til Toten for å hente denne. Det var jo bare en seks timers kjøretur. Litt i overkant ivrig sjekka eg ikke bilen så nøye, men bra stolt da eg klarte å prute den ned noen høvdinger. Alt gikk litt fort i svingene der, og venninna som var med hadde jo ikke lappen. Så gamlebilen måtte parkeres hos noen bekjente i nærheten, henta den et par dager seinere.

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Vi kunne da glade og fornøyde starte på hjemveien i min nyinnkjøpte bil, som var en 68 mod VW Boble ombygd til amerikansk roadster! Den var både veteran, cabriolet, og på en måte litt amcar da.

Turen begynte bra den, men det skulle fort bli verre. Det var ikke varme i bilen, og taket var bare en kalesje med trykkpatenter over frontruta, så det trakk jo godt inn. På vei opp Filefjell måtte vi ta en pause, vi holdt på å fryse løsunger på oss. Dette var jo i mars, og da finnes det ikke mye lunk i fjelluften.

Etter innkjøp av luer, hansker, skjerf og pledd kunne vi omsider fortsette. Ene patenten spratt opp hele tida, så det var liksom alltid en liten trekant som var åpen på passasjersida. Dette var egentlig ikke noe problem så godt kledd som vi var, men da vi møtte på en ulv på veien var vi ikke høye i luene. Kunne ikke kjøre fort heller, for her var det mye snø, og eg kjørte på veldig breide sommerdekk.

Foruten et lite motorstopp gikk resten av fjellovergangen fint. Det var ikke før eg kom i Lærdalstunnelen at eg fikk det neste sjokket. I vognkortet sto det jo at bobla hadde en 1600 boxer, og det føltes jo som vi kjørte skikkelig fort. Synes jo det var litt rart å ha et vogntog helt på fangeren da speedometeret viste 120 km/t, tenkte at sjåføren måtte ha kødda med fatrssperra. Men neida.

Måtte jo ta bilde da eg stoppa i tunnelen!

Plata som viser «Din fart» lyste opp med hele 69km/t på full gass. Passe forfjamsa svingte eg av i det ene opplyste rommet i tunnelen, og intet mindre enn fem vogntog passerte og tuta som takk.

Neste overraskelse skulle komme på Nordhordlandsbroen, den ble mye mer pinlig. Oppå toppen før man kommer ned på selve flytebroen blåste det litt, så da eg møtte et vogntog ble det så sterk vind at taket blåste av. Eg måtte dermed stoppe for å hente taket mens køen vokste, og nå var eg så pass nærme hjemme at det høyst sannsynlig var mye kjentsfolk i denne køen. Rødsprengt i trynet fortsatte eg siste tre mil hjem, med taket i baksetet. Hadde da brukt ni timer fra Toten og hjem!

Etter å ha hatt denne bilen noen måneder, med mye cruising, tenkte fatteren at det kunne jo være greit med en NAF test på denne gamle kjerra. Vi visste jo ingen ting om hvem som hadde bygd den om, fantes ikke andre papirer enn vognkortet.

Hos NAF tok det ikke lange tida før de ba meg anmelde selger for drapsforsøk. Ja dette er helt sant. Bunnplata, som skal være bærende konstruksjon, var nesten borte, bare litt rust var igjen. Skjermene hang bare i lakken, og den 1600 boxeren var bare en halvråtten 1300 +++ Da snakker vi katta i sekken!

Med god hjelp fra mutteren og fatteren fikk vi levert tilbake bilen, heva kjøpet og pengene tilbake på bok. Men det viktigste, en heftig erfaring rikere! Har du kjøpt katta i sekken før? La oss få høre om det så vi kan være flaue sammen!

6 kommentarer

Storytime11.05.2020

Eg kjørte fra politiet!

Nå har vi blogga i snart 6 år, og denne bloggen har vi hatt i litt over 3 år, HER er faktisk vårt første innlegg på denne bloggen. Når man har holdt på så lenge, er det ikke alltid like lett å huske hva vi har fortalt om og ikke. Men i gårsdagens innlegg lovde eg et eget innlegg om hvorfor eg ble kalla Speedy Gonzales i russetida, og det får du her.

Siste året mitt på videregående, i 2004, kjørte eg en (nesten) strøken hvit 87 mod Volvo 240 GLE. Den gikk ganske greit, og eg brukte faktisk sånne HER når eg kjørte, så sant det var strøm nok til å starte da. Noen døpte den «startkabelen» fordi eg titt og ofte var innom lærerværelset for å låne nettopp startkabler. Dynamoen var vel egentlig det eneste som svikta, bilen var ellers meget bra.

Klarte faktisk å rote frem et gammelt bilde av 240’en, var jaggu god bil det

Da eg alltid har vært et B-menneske rakk eg jo sjelden skolebussen, så lønn og stipend gikk ofte med til drivstoff. Bilen brukte jo 1,2 liter på mila, og det på fin kjøring, så budsjettet var stramt. Likevel ble det da til at eg tok «goførtien» til skolen nesten hver dag. Det gikk jo stort sett greit det, og av og til hadde eg passasjerer som også hadde mistet bussen. Eg bodde på Radøy, og skolen var på Austrheim, ca 15 minutters kjøring. Volvoen rakk å bli godt kjent i bygda, alle visste hvem som kjørte den hvite 240’en som mangla ei pyntelist.

Så var det en morgen eg var litt ekstra seint ute, og la meg bittelitt over grensa. Havna jo selvsagt fort bak ei sinke som lå i 70 i 80 sona, men kom liksom ikke forbi. Bilen fremfor kjente eg for så vidt igjen, det var jo gamle sivilbilen til lensmannen i bygda. Visste jo at den nylig var solgt, det var sånt som ungdommen fikk med seg raskt. Da var det jo ingen fare.

Da eg nærma meg brua fra Radøy til Austrheim gjorde eg meg klar, for midt oppå brua der er det nemlig god sikt flere km fremover. Det var klart. Eg gira ned og brente forbi den nylig solgte sivilbilen, og ga gass videre. Kunne jo ikke komme for seint til skolen vettu! Noen km lenger frem, det var da eg oppdaga det i bakspeilet. Føreren av den andre bilen var pokker meg lensmannen, og han holdt jo nesten følge med meg.

Lite skjønte eg, og trodde det med salg av sivilbilen bare var et rykte satt ut for å ta flere på veien, og bremsa dermed ned i tillatt hastighet. Da eg kom til krysset ved skolen, sto kollegaen av lensmannen, med blålys og det hele og vinka meg inn. Der sto eg med halen mellom beina, mens alle skolebussene, lærerne og elever ellers passerte med store øyner.

Fikk beskjed om å komme innom lensmannskontoret i storefri, for de ville jo ikke la dette gå ut over skolen. Lydig som eg var, stilte eg opp, kanskje ikke så høy i russehatten. Lensmannen var først og fremst imponert over hvor bra 240’en min gikk, før han gikk over til å prate om straff. «Eg lå i 140 og du dro i fra. Men vi må trekke fra noen km på margin. Nei skit og, vi skriver 90, så slipper du prikk, nyt russetida, og hils far din!» Og med det ble mitt russenavn Speedy Gonzales enstemmig avgjort av all medruss.

6 kommentarer

På bygda / DIY, Typisk Doc&Dask01.03.2020

Motorolje utover hvitt kjøkkengulv!

Enda ei rolig helg har det vært nå, og det var egentlig helt greit, jaggu godt å slappe av litt når kroppen begynner å bli gammal. Ja, for gammel føles den i alle fall, så fort magen begynte å roe seg, ble nakken slått ut av Pepsi Max.

Men verden går videre, og det gjør jaggu coronaviruset også. Synes personlig det blir litt vel mye mas om dette, og vi burde egentlig være imponert nå som Kina endelig klarte å lage noe som varer mer enn en mnd.

Doc har forresten gått over bilene i helga. Forden var det ikke noe heft med, men Subaruen var det noe bråking under. Var visst ikke store jobben å fikse, men veldig greit å få gjort. Ellers trengte Volvoen til leieboeren en liten service, og det er jo Doc som alltid får jobben med disse bilene da. Når han kan dette, hva er da vitsen med å gi jobben til noen andre?

Han fikk tappa bilen for olje, og skulle sette i nytt filter da han trengte holdehjelp. Leieboeren var ikke vond å be, det var jo hennes bil. Siden eg satt på dass tok hun med seg Tassen ut. Joda, han har vært med i garasjen før, men det var først i går han fikk en ordentlig innvielse i det å være en ekte garasjehund.

De kom inn igjen mens eg fortsatt satt på do, og da eg var ferdig og kom inn på kjøkkenet, fikk eg se svarte flekker utover hele det hvite gulvet! Sporene gikk videre inn i stua og sofaen.

Det var da vi så det, den svarte poten til Tassen, han hadde klart å trakke i olja fra Volvoen, og vi hadde dermed olje i hele første etasje! Eg bærte Tassen i dusjen og fikk vaska han skikkelig, med Lano faktisk, mens leieboeren vaska bort flekkene på gulvet. Og etterpå vaska eg hele sofaen, så slipper vi ødelegge klær med olje. Vi rakk dessverre ikke tenke på å ta bilder av dette, var bare opptatt av å få det bort før det var for seint, og det klarte vi heldigvis!

3 kommentarer

Helse25.02.202025.02.2020

Ekstra lang vei, gitt!

Siden eg nå har fått oppbluss, så eg slaget tapt og måtte ringe Ahus. Ringte i går og fikk time kl 9 i dag alt, og så for meg at hele mageknipen straks skulle fordufte. Men så enkelt er det vel aldri når eg skal gjøre noe? Neida. Våkna i god tid i dag, fjelga (stelte) meg kjapt, og lufta Tassen. Da eg nesten var klar tenkte eg å starte bilen, alltid greit å la den stå og gå litt når det er kaldt. Men neida. Bilen gadd ikke starte i dag den.

Lettere stressa ringte eg Doc og spurte om han kunne komme og kjøre meg, men han var jo på jobb. Prøvde så å ringe NAF, men de hadde ikke ledig bil så kjapt. Da eg sendte mld til Doc og skreiv at eg bare får ta taxi, ringte han naboen. Naboen var kjapp med startkabler, og Forden starta. I mellomtida hadde eg også prøvd å ringe Ahus for å si at eg ble forsinka, men etter å ha vært nr 1 i køen i over 20 min, ga eg opp.

Kom meg omsider frem til det berømte venterommet da!

Vel vel, eg kom meg av gårde en halvtime forsinka, tenkte det fikk briste eller bære. Da eg nærma meg ringte legen for etterlyste meg. Eg kunne jo da svare at eg var det om 10-15 min, noe som i realiteten kunne vært sant. Nei det var ikke trafikk. Men da eg kom frem var det kaos på parkeringen. Totalt kaos. Etter to runder på leit sammen med ca 15 andre leitende biler kjørte eg bort til parkeringshuset, men også der var det fullt. Bommen gikk ikke opp i hele tatt.

Tilbake på hovedparkeringen var det fortsatt fullt, men oddsen var noe bedre her enn i et parkeringshus man ikke kom inn i. Her åpna det seg en mulighet. Eg fulgte etter en kar som kom gående, han satte seg i en bil, og begynte å rygge ut. Da sto eg klar med blinklys på og gjorde tydelig tegn til at eg var først, og der skulle eg inn. Så klart kom det noen luringer fra andre sida, men så fort det lot seg gjøre, pressa eg meg fremfor den plassen, så ingen kunne svinge inn der. Det endte med at de andre bilene kjørte videre, så eg kunne få parkere lykkelig i fred. Kom inn på Ahus hele 50 min forsinka, de velger likevel å ta meg i mot her, det er eg ultratakknemlig for akkurat i dag!

They see me rollin… (Karianne sensureres fordi hun ikke følte seg fresh i dag)

Etter endt time ble vi enige om ny koloskopi (gjett om eg gleder meg), flere blodprøver, og fecaltest. Så får vi se hvor det bærer. Og så var det endelig tid for en visitt til venninna mi Karianne, som ligger inne nå. Hun har vært uheldig og falt av hesten sin, så hun hadde flere brudd i rygg og bekken. Ikke mye eg kunne gjøre med bruddene, men eg kjøpte med Kræsj Pink is så vi kunne skravle litt og kose oss før eg måtte kjøre hjem igjen. Altså en meget lang, rar, men også koselig formiddag.

Og så fikk vi endelig smakt på denne gourmet’en da!

8 kommentarer

Typisk Doc&Dask04.01.2020

Når Doc vasker Dask’s bil…

Mens noen har panikk for klima nå som det ikke er snø, tar vi det med knusende ro og nyter vårfølelsen akkurat nå. Tørr asfalt og blå himmel er bare helt nydelig, for nå er det vær til å endelig gi bilene en skikkelig omgang med vann og såpe. Doc vaska bilen sin her om dagen, og eg prøvde å få vaska min i går. Da den minste vaskekøen eg kunne finne var på fem biler ga eg blanke og reiste hjem.

Siden vi i dag skulle på handling tenkte vi at det passa fint å få to fluer i en smekk, og få litt møkk av bilen med det samme. Vi prøvde først en Esso stasjon. Her var det bare to biler i køen, flotte greier. Doc løp inn og kjøpte oblat til pickupvask, og vi stilte oss i kø. Vi begge begynte å reagere på at det tok så lang tid med den bilen som da var inne, men vi skjønte mer da vi fikk se en ansatt som begynte å trykke på knappene utenfor. I håp om at det bare var en bagatell ble vi stående litt til, men så kom denne ansatte, litt vemodig i blikket, og kunne meddele at maskina var ødelagt. Vi fikk refundert oblaten og rulla videre.

Neste forsøk var på CirkleK, også her var det to biler i kø. Doc stilte seg bak og gikk inn etter oblat. Vi måtte riktig nok vente i over 20 min på vår tur, men det tok vi oss tid til. Viktig å få bort litt dritt innimellom. Så var det endelig vår tur da, eg skreiv inn koden og Doc kjørte inn. Om du følger oss på snap kan du jo se Tassen sin reaksjon der, han var lite begeistra og tok det hele som et tegn på krig. Han ga virkelig alt, bjeffa og knurra, skreik for full hals. Og jaggu hjalp det. Tassen må ha skremt denne vaskeautomaten godt, for plutselig hørte vi et dunk før det ble stilt. Hele dritten stoppa, og børsten lå rett ut på planet.

En godt fornøyd Tass, en havarert vaskeautomat, og en børste på planet…

Det var nok ikke Tassen som hadde skremt automaten, selv om han stolt trodde det. Doc ringte et nr som sto på veggen, og det kom ut ei ansatt for å hjelpe oss. Hun nullstilte maskina og kom med ny oblat til oss, så vi prøvde lykken en gang til. Det rare var at nå starta maskina på en helt annen måte, sånn den skal starte på pickupvask. Bilen ble omsider rein, og vi kunne konkludere med at de måtte ha gitt oss oblat på en annen vask første gangen.

2 kommentarer

Innlegg av Doc, Meninger16.12.201916.12.2019

Nei, du vet ikke best!

Vi er så heldige å bo i et i-land, og at vi har i-landsproblemer. De aller fleste av oss har tak over hode og minst tre måltider daglig, vi har TV, Internett og smarttelefoner. Vi har mange eiendeler, hvilket fler og fler selger videre for gjenbruk, vi har blitt flinkere å minske overforbruket, noe alle burde være glad for. Det er kanskje bare en bagatell, men det som ofte skjer når man legger ut en gjenstand for salg på bruktmarkedet dukker ett av disse i-landsproblemene fort opp. Det skjer så fort man har noe man skal selge, og legger det ut på nettet.

Alt fra bil til julekuler, da dukker de opp alle disse besservisserne, som til en hver tid skal kommentere hva de mener. Og de har utrolig stor greie på alt som selges, spesielt bil. Skulle nesten tro de hadde levd lenge før mister Ford tenkte på å lage bil, for de har tydeligvis greie på alle merker og typer bil. Veldig mange av de som kommenterer er overhode ikke interessert i å kjøpe noe, de skal bare fortelle hvor dårlig salgsobjektet er. At den evt bilen du prøver å selge bare er en tidstyv for verksted, eller at det merket kan man skru seg ihjel på. Noen hadde sikkert til og med klart å klage på noe sånt som DETTE!

Eksempelbilde fra vår nyeste salgsannonse. Denne Subaruen er fortsatt til salgs, men vi går ikke under 8500,-

Og så har vi disse som tror de skal få ting gratis, fordi det for eksempel er en gammel bil med mange km på telleren. Hva regner de med å få for mellom 5000 og 10 000 kr da? En rustfri bil uten feil? Kunne forstått det om varen var overprisa, men når man selger en 20 år gammel for 8500,- er det virkelig ikke overprisa. I praksis betyr det at man da betaler 5500,- for bilen, da du er 100% garantert å få igjen 3000,- i vrakpant.

Vi har også et veldig gjentagende spørsmål, om den går igjennom neste EU kontroll. Ikke vet jeg for jeg jobber ikke som mekanikker, og bilen har ikke vært på førkontroll enda, men jeg vet at det jeg selger virker. Om det så er en snøfreser, sykkel, lampe eller hva det nå skulle være, er det spørsmål om det virker. Jo altså, om det ikke står noe i annonsa om varens tilstand, da virker det mest sannsynlig.

Til deg som skriver negative kommentarer på alt som er til salgs, fordi du tror du kan og vet alt om produktet, du har ikke tenkt tanken at selger kan ha hatt det ganske lenge og vet selv hvordan det funker? Beklager å måtte si det til deg, men skjerp deg. Du som sitter bak en skjerm vet ikke nøyaktig hvordan akkurat denne bilen, julekula, snøfreseren, eller hva det måtte være fungerer selv om du, en slektning, eller naboen din har vært uheldig med noe lignende før. For alt både du og vi vet, kan det være de har vært uheldig fordi de har vært dårlig på vedlikehold.
– Doc

Følg oss gjerne på sosiale media:

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask09.12.201910.12.2019

Doc sin nye bil!

Reklame |

Nå har vi vært bra heldig med bilparken vår ei god stund, noe vi ikke var vant til tidligere. Forden går som ei kule (bank i bordet), bortsett fra litt strømproblemer sist vinter har det ikke vært noe tull. Samme gjelder gode gamle Subaruen som Doc kjører, den har virkelig vært trofast hele veien. Men, ja det er alltid et men, Subaruen er jo ikke akkurat ny, og den går på bensin. Den er fortsatt fullt brukbar, men så mye som vi kjører ville vi bytte den med en som går litt billigere. Fikk forresten spørsmål om en Redneck kan kjøre noe som ikke er amerikansk. Ja, så lenge den kommer seg frem i gjørme, og eg praktisk til vårt bruk er det samme hvor den kommer fra.

Vi kan vel med en gang si at Doc har kjøpt ny bil i dag. Det er samme bil, bare ti år nyere og på diesel, altså en 2010 mod Subaru Forrester. Veldig fin bil, og og ikke minst sikker og god, så vi er begge veldig fornøyde med den. Dette skal også være en bra vinterbil, med grei bakkeklaring og 4wd, og den kan til og med dra Tabberten. Kan det bli bedre? Og nå som det blir mer kjøring vil vi råde folk til å skaffe en sånn HER.

Dette betyr jo da altså at den gode gamle trofaste Subaruen er for salg! Den er 2000 mod, hel og fin, og gode vinter- og sommerdekk følger med. Det er til og med DAB radio i den. Bilen har gått 317 000 søte små km, har automatgir, og er EU godkjent til mars 2020. Denne gode gamle røveren får du for den nette sum av 12 000 kr ferdig pruta, førstemann til mølla! Noe du skulle lure på om bilen, eller vil se flere bilder, send oss en mld på vår Facebook-side Doc og Dask.

14 kommentarer