Eg har vært på do igjen og skrevet dikt, ja, eg er jo en doet som skriver doesi da. Er på do eg blir kreativ. Nå er det jo unektelig en smule påvirka av været de siste to ukene, og litt rundt den heftige prisøkningen i fjor. Det resulterte i denne limericken på tre vers.
Inflasjon var ord for 2023 Ikke alle klarer å henge med Alt utenom lønna går opp I sikte er det ingen stopp Økonomene gir ikke fred
Dra på vindusshopping, er jo gratis å se Da kan eg ikke annet enn å le Gratis er kanskje ditt syn Eg har 4000kr under mitt bryn Briller også dyrere ble
Det er ikke bare kostbart Eg ser jo ikke klart På grunn av mye dugg Ser eg ikke ett fnugg Til og med for å se må eg ha spart!
Dagene går, morratrynet består. Mens Doc sovner i det huden på kinnet møter fiberen i puten, med dyna halvveis over seg, er nok eg den som ligger våken halve natta før drømmefeen brått slår meg ut. Og det skjer brått! Eg blir liggende og glane på tlf, blir jo trøttere av det enn å glane i lufta, så noen morgener våkner eg med brillene klistra på ryggen, magen eller som i dag; på en pupp. Jada, her er alt mulig.
Lite og dårlig søvn gjør meg ikke akkurat til noen vakker tornerose, men mer som ei gretten kjerring med ei torn i sida. Da er det ikke moro å stå opp, men eg må jo på jobb. I dag var eg nok litt ekstra trøtt, og med merke etter brillene fortsatt på puppen kom eg for seint på jobb, selv med kaffe var eg dautrøtt hele arbeidsdagen. Følte meg lite nyttig egentlig, men kom da gjennom dagen.
Det var overskya da eg dro hjem, men ikke akkurat kaldt. Doc og Tassen var ute, men hva de dreiv med rakk eg knapt nok å sjekke, for eg var så sulten at eg gikk rett inn på kjøkkenet. Fiskepinner ble dagens rett, med poteter, smelta smør og raspa gulrøtter. Nydelig! Etter middag kom svigermor innom en liten tur, og hun hadde jaggu med seg sola, ganske så grei svigermor må eg si.
Vi gikk ut i hagen en tur, tenkte å prøve å la Tassen være løs, og trene mer på det. Han er veldig vimsete og distré, og vi har 80 sone like ved, så vi har måttet være forsiktige. Tassen har blitt voksen og noe roligere, så det er enklere å slippe han av og til. Det vi ikke hadde fått med oss, men som Tassen snuste opp var at naboen hadde besøk, så der endte vi. Ble sittende der i kveldssola helt til Tassen skulle legge seg. Og nå skal eg også legge meg, mens Doc er alt langt inn i drømmeverden.
Merkelig dette hvordan energi fordeles. Vi var begge helt kjørt i går, men i dag sto vi opp uten noe heft. Doc først, og da han dro krøp eg ut av bingen. Gjorde nå det vanlige som folk flest gjør på morgenen, og grabba med ei pølse før eg løp ut i bilen. På jobben gikk det unna, og skrittelleren jobba for harde livet. Eg holdt til og med på å glemme kiropraktortimen min i dag, og kom dermed tre minutter for seint. Det holdt akkurat.
Deretter gikk turen videre til Kløfta. Eg hadde oppdaga noe merkelige greier på brillene, men fant ikke ut hva det var. Så nesten ut som sprekk i glasset, så det var best å sjekke det før det var for seint. Aner ikke hvordan garantien er på sånt eg. De på Brilleland var uansett superhyggelige og slipte det bort, var heldigvis ikke sprekk. Kanskje noe limrester? Ikke vet eg, men nå er det uansett borte.
Turen gikk videre til Rema, for nå i helga oppdaga vi hvor lite vårt forråd av grillmat er. Jada, vi er fullt klar over at det blir kaldere igjen, men skulle det plutselig dukke opp en varm dag av og til er vi nå beredt. Når vi snakker grillmat gjelder det grillribbe og pølser, ikke noe alskens feitende mat sånn egentlig. Vi har sett på klærne i det siste hva to år med pandemi kan gjøre, og det er greit å vurdere å ta tak i dette.
Så var det å hente en pakke før eg kjørte hjem. Har kjøpt noen bukser, ei Wrangler til gemalen, og ei turbukse til meg. Da Doc prøvde buksa si var han raskt enig i at vi nå må skjerpe oss, for den satt som pinn i kuskit, altså bitte litt trang. Likevel ble dagens middag den eminente retten flesk og duppe. Ett siste feitende måltid måtte vi da unne oss, men eg har i det minste passert 10 000 skritt i dag. Så får vi se da, hvor lenge det er til neste feite saus, eller sjokolade.
Tredje dagen denne uka at eg starta dagen med kiropraktor, men så lenge det funker er det helt innafor. På jobben var alle like gira siden det er fredag, så både humør og arbeidsmoral var på topp. Det fine med sånne dager er at de går fort, og plutselig er det helg. Etter jobben stakk eg til Kløfta for noen ærend. Brillene mine har ankommet og lå klare for henting, og så tester eg en ny hobby.
Må si meg ordentlig fornøyd med brillene altså! Ray Ban og greier! Har faktisk et par Royo Bom solbriller fra før da, kjøpt for den nette sum av 5 euro på Maspalomas for noen år siden. Kan melde om avvikende kvalitet der. Disse nye sitter bra i fleisen, og eg ser til og med bedre enn før. Med blåveisen borte og nye briller, da er eg klar for nye sprell!
Hjemme hadde eg middagsplaner i dag, skulle lage sånn one pot kremet kylling. Det starta jo bra da, hadde stålkontroll på oppskrift og ingredienser. Likevel gikk det på et forunderlig vis rett vest. Det ble for lite væske, pastaen ville ikke bli kokt, og kjelen ble for stor. Det ble egentlig ikke stort bedre da eg helte det over i en annen kjele, og det hele endte med at Doc måtte ta over og redde det noen lunde i havn. Det var uansett ikke godt nok til noe gjentakelse.
Så var det denne hobbyen da. Eg har lenge hatt lyst til å kunne strikke, men siden det eneste eg noen sinne har strikka var et skjerf til barbie i 7-8 årsalderen, har eg grua meg stort til å prøve på nytt. Det ble noen snapper og meldinger med erfarne venninner og muttern i går, og i dag kom eg hjem med to sett pinner og fem nøster. Så var det å Leite frem noe enkel opplæring på YouTube, hvor eg til slutt fant en video for barn.
Den funka vettu, i tillegg til veiledning fra familie og venner, og plutselig hadde eg lagt opp til et pannebånd. Det var videre på veien at utfordringene oppsto, for etter tre runder var maskeantallet endra flere ganger. Det hadde rukket å gå både opp og ned, og dette vordende pannebåndet ser mest ut som en utvaska slitt klut. Men hvem kan forvente perfekt på første forsøk? Målet mitt for denne strikkinga er at eg skal strikke meg en kjole før fylte 40, da har eg i underkant av tre år. Nå gjenstår det å se om eg går lei før det.
Dagen i dag har egentlig vært som de fleste andre mandager, bare med unntak av litt knasing i nakken hos kiropraktor. Vil tørre å påstå at eg øyner en ørliten bedring alt. I helga var det flere ganger at eg glemte øresusen helt, ergo den har vært mindre forstyrrende. Foruten en liten tur på butikken i dag har det vært lite spennende her, det eneste eg kan melde om må være min undring over folk som ligger i 50-60 i 80 sona, og brenner i fra meg når vi kommer inn i 60 og 70 soner. Merkelig, de vet vel ikke hva et oppheva-skilt er for noe.
Ellers kan eg jo alltids skrive hjem om dette øye mitt da, blåfargen er nå offisielt helt borte, og igjen sitter der bare et lite arr. Faktisk så er eg meget fascinert over at hver gang eg tryner, så er det utelukkende venstre øyenbryn det skal gå ut over. Det er jo ikke akkurat første gang eg har fått briller klistra inn i skolten, ser du nøye nok på det nederste bilde vil du faktisk kunne skimte minst tre arr.
Første gang var eg fire år. Eg og leieboeren løp frem og tilbake på gården hjemme, som unger gjerne gjorde når de kjeda seg før. Uten at eg hadde fått det med meg hadde pappa satt opp linje (strømgjerde, bare uten strøm) for å få hjem kyrne på ettermiddagen, og eg løp rett på, snurra rundt et par runder, før eg deisa i bakken med nebbet først. De brillene hadde en sånn fin sommerfuglpynt som på daværende tidspunkt satt fast midt over øye. Overlevde! Var lov å slå seg før i tida.
Andre arret er mer inn mot midten over nesa, og ett skjult i brynet, i tillegg ett på nesa, men det er gjemt bak brillene. Det var for 10-12 år siden, at eg skulle ut og hente ved. Hadde sånne beige catsko med lange lisser og store løkker, og selvsagt et par hemper til å tre disse i oppover. Du skjønner hvor vi skal? Ei løkke fra én sko hekta seg i hempa på andre skoen, og eg stupte! Det siste eg så før det ble mørk var en stående vedkubbe. Den gang overlevde brillene, men da fikk tre kutt i fjeset og ett i stoltheten.
Først vil eg takke for alle god bedringsønsker og lykkeønskninger, det funka, for i dag kom eg meg på jobb igjen! Var fin i farta da eg sto opp, og følte eg hadde god til – helt til eg titta ut. Bilen var helt fullstendig nedisa, ikke det at det var så fryktelig kaldt, men tjukk tåke gjorde det umulig å skrape. Må si eg følte meg rik som lot bilen stå på tomgang i 20 min i dag før eg kjørte.
Det gikk for så vidt greit på jobb, men eg merker hjernerystelsen litt enda ved at eg blir fort sliten og får skallebank. Hadde med Paracet, så det løste seg greit sammen med litt kaffe. Nå har blåveisen begynt å bli mer pissegul, så dette går veien! Det var uansett litt deilig å høre pling’et på stemplingsuret da eg stempla hjem i dag.
Etter jobben dro eg på senteret på Kløfta. Hadde noen viktige ærend der. Ett eg må fikse etter uhellet, og ett eg hadde lært av etter uhellet. Brillene mine overlevde ikke det å treffe bilen i høy hastighet, vil tørre å påstå at skallen min tåler mer enn dyre briller. Brilleland var behjelpelige, eg fikk kvittering på de ødelagte brillene så eg kan sende forsikringa, samt time hos optiker for å justere nye briller.
Deretter gikk turen tvert over handlegata og inn på skobutikken, nå skulle eg investere i en enkel, men dog lur forsikring, sånne HER. Jepp, eg er blitt ei som går med brodder. Det finnes vel ingen større kvalifikasjon til voksenlivet enn brodder? Disse skal nå plasseres i bobilen, og til og med brukes der det kan være fare for is, for eg gidder ikke blått øye igjen.
Endelig kom denne skittræva seg på jobb! Ja, nå har magen stabilisert seg såpass at eg rekker do når eg må, og da er faren over. Tok med meg matpakken og kaffekoppen og kjørte på jobb intetanende om hva som venta meg der.
Det drives nå med litt ombygging på jobb, like ved vår avdeling faktisk. Det er noe vi hører litt for godt. På grunn av mye støy har vi fått utlevert hørselvern, så det skulle ikke bli noe problem. Flott det.
Vet du hvordan det er å ha briller, munnbind og hørselvern på samtidig om man ikke er vant til det? Joda, i noen yrker er nok det helt vanlig, men når man jobber på et lager hvor ståltå tidligere var eneste verneutstyr, ble dette en utfordring for en stakkars stril med halvdårlig mage på toppen av det hele.
Eg fikk riktig nok valget mellom ørepropper og vanlige øreklokker, men eg ville ha øreklokker for å kunne ha pod i øret samtidig. Det positive er at nå passer i det minste munnbindet til mitt lille hode, for eg drar bare strikken rundt øreklokkene. Ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe vettu! Og det beste? Eg får jobbe i fred når eg ikke hører en dritt!
Har vel nevnt noen ganger at brillene mine knakk i sommer, ikke bare en, men to ganger. Første gang knakk bare ene sida, så vi limte den bare. Men så på andre ferien vår presterte eg å sette meg på de, så de knakk på begge sidene. Rart eg ikke stakk de langt inn i låret, for eg hadde bare på en sånn HER da! Nødløsningen ble da gaffateip, det fikser faktisk alt utenom iq, og da vi kom hjem limte vi de igjen.
Joda, de funker for såvidt enda, de henger sammen. Saken er at det går ikke å legge de sammen nå, og det er lim på både innfatning og glass. Nå er det jo sånn at vi kjøper ikke nytt før det virkelig trengs, men når eg skal være så klønete som eg er, da trengs det virkelig reservebriller. Det ble til at eg kjøpte nye så eg kan ha de gode gamle limte brillene i reserve.
Var hos Brilleland sist uke og tok synstest. Ikke store forandringen, bare fått noen sånne floaters som svever rundt i synet mitt. Ikke farlig heldigvis. Det var ikke lett å velge ut ny innfatning, for sånn som brillemoten er nå ser eg jo ut som ei gammel kjerring uansett hva eg setter på nesa. Men med god hjelp fant eg noen eg likte, og i dag var disse klare for henting. Selv likte eg de, hva synes du?
Noe nytt har skjedd, noe som forvirra meg veldig. Noe som gjorde at eg trodde eg måtte være alvorlig syk. Eg våkna faktisk 20 min FØR vekkerklokka ringte! Kan faktisk ikke huske om det har hendt før. Nå er jo eg B-menneske, heller vel kanskje til og med mot C, så eg skjønte ikke en dritt. Men resten av dagen gikk utrolig nok som en lek, det føltes til og med bra.
Etter jobb i dag skulle eg bruke penger, mye penger. Eg hadde time hos optiker for en sjekk av synet, noe som må til i ny og ne. Har hatt litt hodepine i det siste, og når vann og frisk luft ikke hjelper, er det to ting som kan sjekkes. Det er om synet har forandra seg, eller om man har fått den berykta «stressnakken».
Dette passa uansett greit, for brillene mine har knekt flere ganger i sommer, og har blitt både teipa og limt flere ganger. Første gang var det slitasje, andre gangen satt eg meg på de. Nå får eg uansett ikke lagt de sammen, så de er bare i veien når eg ikke har de på.
På timen hos optiker kunne de konstatere at synet mitt er det samme, så da må eg kanskje kontakte en fysioterapeut for skallebanken. Men! Eg har noen «svevende flekker» i synet mitt, så kalla Floaters. Dette er heldigvis godarta floaters, så det er ikke farlig. Om de blir verre, eller de blir mer forstyrrende må eg til øyelege. Men det tar vi når den tid kommer.
Selv om synet er det samme valgte eg å kjøpe nye briller. Det er på tide å pensjonere disse tre år gamle brillene, før teip og lim blir dyrere enn å kjøpe nye, og heller ha de i reserve. Men det skal nevnes at det ikke er bare lett å velge. Noen gjør ansiktet mitt trillende rundt, noen gir meg hestehode, noen gjør meg tantete, og noen følte eg meg som en gammel professor i.
Takket være god hjelp av hyggelig personale fant eg endelig de perfekte brillene. De nye er veldig fine, litt annen fasong, men samme farge som de gamle. Men de får dere ikke se før de er klare! Eg gleder meg i alle fall til å få de på nesa!
Akkurat nå ligger eg paddeflat på sofaen, og delvis titter på et TV, men følger egentlig ikke med, og aner ikke hva det handler om. Ligger egentlig og moter meg opp til å ta oppvasken, men er det ikke herlig å bare sløve litt av og til? Det synes i alle fall vi! Fare for at det blir mange sofakvelder nå, og det får faktisk bare være greit.
Men, over til noe helt annet! Ja brillene mine knakk i sommerferien, og eg har gått med gaffa siden. Hadde surra så mye gaffa rundt at eg nesten mista sidesynet. Enda så mye som gaffa skrytes opp i skyene, så gjorde det altså ikke helt nytten her. Brillene seig fort ned på nesa, uansett hva eg gjorde, og det å bøye meg frem kunne eg bare glemme, da falt de i gulvet. Litt slakke der ja.
Noe måtte gjøres, men hva?
Eg visste råd vettu. Eg sendte en liten smiskende kjærlighetserklæring til Doc, og han lovde lime brillene. Det var bare ett minus, vi var tom for lynlim! Godt mulig Doc visste om dette da han svarte, ikke at det er store jobben, men det må liksom gjøres da.
Nå er eg så privilegert å jobbe på hovedlageret til Ahlsell, og vi har flere typer lynlim på lager. Har jo hørt om merket Gorilla, som skal være så steike bra, og la dermed inn en ordre på en tube.
Denne ble plukka og klar, så eg kunne ta den med hjem alt i dag. Doc gjorde som lovet, brillene er limt, og nå kan eg faktisk ta oppvasken uten å miste de i zaloen! Hvis eg gidder da… Men! Det faktum at Gorilla er bedre enn gaffa er nå konstatert.