hjerte

Helse09.09.202209.09.2022

Superbestemor ❤️

På jobben gikk ting for det meste greit i dag, joda, smerter gjorde seg til kjenne i hofter og bein, så eg fikk i meg Paracet. Betonggulv er hardt for leddene når man brått begynner igjen etter lang tid borte, derfor lar eg det gå i håp om å venne meg til det fortest mulig. Det måtte bare bli litt ekstra pauser om eg ikke skulle dra før tida.

Da eg satt der på krakken min og avlasta beina litt ringte tlf. Det var pappa, og eg skjønte hva det gjaldt alt før eg svarte. Med en klump i halsen sa eg hallo… Det gjaldt bestemor, altså mormor, og nå var det over.

Bestemor ville ikke at noen skulle dele bilder av henne på nettet, så i respekt for henne legger vi med bilde av ei anna bestemor.

På samme måte som eg sliter med å formulere meg her nå, sleit eg med å si noe særlig i tlf til pappa. Han forholdt seg rolig som alltid, fortalte at det hadde gått fint og rolig for seg. Det var godt å bare høre på pappa fortelle.

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Bestemor var ei voksen dame, 92 år ble hun. Hjerte hennes hadde blitt så svakt, men eg kan jo skjønne hvorfor. Så stort hjerte som hun hadde, og så mye hun har delt av det til alle rundt seg, både med kjente og fjerne, da blir det slitent før eller siden.

Selv om dette er naturens gang er det vondt og sårt. Bestemor var en klippe, ei kjempe, ei som alltid sa og gjorde de rette tingene, hadde god varm humor, ei som aldri ga opp, ei pen, flott og sterk dame. Hun var superbestemor, og det har eg kalla henne fra eg var liten. Hun er fortsatt super på alle måter for meg.

Det at eg ikke får se henne flere ganger er så vondt, for sist eg var hjemme på Vestlandet var det ikke noe tid til å besøke henne. Eg har bare besøkt bestemor én gang etter pandemien kom, og det er som et hardt slag i magen at eg ikke fikk sett henne mer. Eg har vært fysisk dårlig i hele ettermiddag, og tårene triller når eg skriver dette.

En ting er sikkert, over helga drar vi vestover, i begravelsen skal eg i alle fall stille opp. Eg må takke superbestemor for alt det gode hun har gitt meg og lært meg gjennom hele livet mitt.

36 kommentarer

Helse05.04.2022

Det kom to ambulanser!

Reklame |

Dagene går litt i samme tralten her, det er stort sett jobb, kanskje handling, og deretter sofaen. Så siden vi ikke har noe eksepsjonelt å melde om i dag, kan vi heller fortelle om hva som hendte etter at bloggen var skrevet fredagskvelden. Da var det nemlig heftig action her! Doc hadde slitt litt med trykk i bringa fredagen, og det bare økte utover ettermiddagen. Da det på kveldstid gikk over til store smerter og kvalme ble vi enige om å ringe 113 før det ble enda verre.

Raka vegen rett forbi! Kom frem raskt likevel da!

Siden Tassen hadde lagt seg, og vi ville unngå hysterisk bjeffing skulle eg gå ut på trappa og ta de i mot da de kom. Det som er så genialt er at vi har akkurat fått montert nytt alarmsystem fra Verisure, og kunne følge med på kamera når de kom. Først så vi noen blålys peise rett forbi her, og like etter rett forbi andre veien, så da løp eg ut og vinka.

Det var en akuttbil med en lege, og både Doc og undertegnede ble litt letta, tenkte at da slapp han sikkert dra på sykehus. Men neida, appen til kamera kunne vise en ambulanse til i ankomst, og brått sto det fire ambulansearbeidere i stua her og hjalp Doc. Det endte med at Doc måtte bli med de likevel. Da de gikk ut tok det litt tid før de dro, og nysgjerrige meg kunne da følge med på kamera i stedet for å stå i veien ute.

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Om du ringer han her og oppgir «rabattkode DOCOGDASK» får du 25% rabatt på startpakken!

Bare elsker nye sikkerhetssystemet vårt! Har forresten også funnet ut via kamera at vi har en katt, han er innom og rensker plassen for mus om nettene. Akkurat nå er det gode rabatter å hente hos Verisure, vi har en meget god avtale med selgeren som var hos oss. Om du bor på Østlandet og er nysgjerrig på alarm kan du ringe Knut Erik Strømnes i Verisure på nr 48000148 og bare si «rabattkode DOCOGDASK», så slår han av hele 25% på grunnpakken!

En sliten Doc som endelig er hjemme igjen

Doc ringte meg litt seinere på natta, han hadde blitt nøye sjekka. Siden det ikke var noe umiddelbar fare, kunne eg da komme og hente han på Kongsvinger sykehus. Kom på da eg satt i bilen at alarmen var glemt, så eg gikk bare inn i appen og slo den på før eg kjørte. Doc blir nå innkalt til flere undersøkelser da ikke alt kan utføres på natta, men det kan se ut som han har trange blodårer, så det bør sjekkes. Ellers har han det litt bedre nå, tar det rolig og holder seg hjemme noen dager.

20 kommentarer

Helse09.06.2020

Blir travelt i juni

Dette er ikke noe form for klaging, det er bare litt informasjon siden mange spør om sykdommen og om hvordan det går med meg. Dere som har fulgt med en stund har fått med dere at eg har en hjertefeil. Nei, det er ikke farlig, bare ubehagelig, og noen ganger slitsomt. Eg har gjennom forsikringen på jobb fått alle undersøkelser på privat sykehus, og der stilte de også diagnosen hjertearytmi.

Kanskje ikke det smarteste å sole seg med dette sammensuriumet?

Man har vanligvis en sinusknute som setter i gang hjertemuskelen, sånn at den kan pumpe blod nedover i arteriene (blodårene som fører blod ut i kroppen). Eg har en ekstra sånn sinusknute som sitter litt for lavt i hjerte, så den gjør så hjerte av og til pumper blod ut i venene (blodårene som skal føre blodet tilbake i hjertet). Det blir altså motstrøms innimellom, da blir eg lat, for å si det rett ut.

Eg har forsøkt ablasjon, altså en hjerteoperasjon hvor man går inn i lysken for å fjerne den ekstra knuten. Problemet var at knuten satt for langt inn til å kunne lokaliseres og fjernes. Dermed ble dette en kronisk sykdom, og det dekker ikke forsikringa.

Sett meg sånn i dag? Nei det er ikke nye ørepropper til tlf.

Saken ble sendt til Ahus, men siden datasystemene til private sykehus ikke alltid er kompatible med systemene på offentlige, må eg nå gjennom det meste på nytt for at Ahus skal være sikker.

Derfor var eg i dag tidlig på Ahus, de kobla meg til en sånn 24 t EKG. Så her sitter eg da, med kabler på hele overkroppen igjen. Skal inn i morgen tidlig for å koble fra, og i neste uke alt venter det flere undersøkelser.

Vel vel, får håpe de finner noe mer denne gangen da, og at det kan behandles. Sånn for å fremprovosere litt urytme har vi spist flesk og duppe i dag, og en feit dessert. Bare godt det ikke har vært mye sol i dag, for dette kunne blitt noen merkelige skille! Cheer up, det er jo deilig å ha en grunn til å være lat da!

4 kommentarer

Helse23.04.2020

Kortvarig glede gitt!

Dagen i dag starta meget lovende. Glad og fornøyd kunne endelig en friskmeldt Dask ta rennefart og hoppe rett i arbeidstøyet, det var tid for å jobbe litt igjen. Fint vær gjorde at eg alt i går hadde gravd frem arbeidsshortsen, og sammen med morgensola steig også motet på høyt nivå.

Fremme på jobb var det mye å gjøre og mye folk, kjempegreier det, likevel kom eg ikke helt i gang. Men da eg omsider fikk sondert terrenget og hadde utstyret klart, satte eg inn et ekstra høygir. Nå skulle eg ta igjen for all denne hjemmesittinga, nå skulle eg få gjøre litt nytte for meg igjen, noe som vanligvis er good shit for kropp og sjel.

Det tok ikke mer enn to-tre timer før eg trengte første pausen. Det var kaos i bringa, kjentes mest ut som om Ex on the beach spilte inn ny episode midt i hjerterota. Ja, for det var full galopp, fullstendig ujevn rytme, og noen ganger hamra det så hardt at hele venstre pupp lea på seg. Kort fortalt, denne HER hadde fått meg seks fot ned på dagen!

Tror eg satt i over en time på trappa, og det var helt nydelig

Da var det faktisk bare å kapitulere, for om eg presser meg når det er sånn, ender det bare med en skallebank som tar en koronakarantenes tid å bli kvitt. Ringte legen og beklagde min arme råd, han var sympatisk og ga meg 50% noen dager. Av og til hjelper det å lugne ned litt.

Vel hjemme datt eg ned i sofaen, og ble der en time før eg i hele tatt vurderte solveggen. Etter noen timer i både sofa og solvegg kvikna eg til litt, hvilepulsen var endelig nede i 90 (ja NEDE i 90). Doc inviterte meg med på en romantisk kveldstur på ATV, og det var veldig koselig, selv om vi ble full i gjørme. Dette etterfulgt av et bad i jacuzzi, hvilket fikk fremkalt bringekaos igjen, men det var vel verdt det likevel.

0 kommentarer

Helse15.04.2020

Jaggu blitt sjuk…!

Må først bare få skryte av gjengen på LHL sykehuset, det var som å være på et fem stjerners hotell i går. Absolutt alle var vennlige, og de ga trygghet gjennom både tålmodighet og litt humor. Og begge måltidene eg fikk var bare helt nydelig. Ikke verst om dette er standarden for helsenorge.

Bedringen ser ut til å gå bra, ikke noen blødninger. Ingen belastning, det var beskjeden. Noen ganger er det greit å være god på å slappe av. Kjenner jo at lysken er øm da, men ikke vondt. Da er det verre med nesa her gitt.

Kan minne om manneinfluensa. Favorittbuksa mi **HER**, og ja eg har flere av den!

Eg har blitt skikkelig forkjøla. Nesa veksler mellom å være tett og rennende, så eg har snart ikke hud igjen etter snyting. Eneste som lindrer er denne HER. Fikk skikkelig skallebank i går, og den har fortsatt i dag. Føles nesten som eg har blitt overkjørt av både bil og campingvogn. Driver også og løper på dass litt mer enn vanlig.

Nei, dette er ikke korona. Forkjølelsen er sannsynligvis en reaksjon på surstoffet eg fikk i nesa i går, samt at vi kjørte ATV i mye vind mandagen. Grunnen til at magen reagerer må være all chipsen eg dytter i meg, går med litt mer enn vanlig nå.

Men men, hjerte slår fortsatt så ujevnt at pulsen holder seg i forbrenningstempo, så eg legger ikke akkurat på meg om dagene. Dessuten passa det å bli syk nå som eg likevel må være hjemme etter ablasjon. Nei nå skal eg legge bort tlf litt, blir faktisk litt sliten av å ikke stresse. Cheer up folks, det er vår i luften!

8 kommentarer

Helse14.04.2020

Ble ikke helt som forventa da…

Nå er eg ferdig med pirkingen, men må fortsatt være noen timer på LHL sykehuset på Gardermoen. Eg er helt overvelda av så mange lykkeønskninger fra dere kjære lesere, og at så mange tenker på meg. Dere er gull verdt alle sammen! Blir så varm i hjerterota!

Eg visste selve inngrepet ville gå bra, eg visste legene var flinke, eg visste det ikke var store greiene i forhold til mye annet. Eg var ikke redd for å bli skada eller krepere, men som forventa var eg nær ved å besvime like før de skulle gå inn i lysken. Hjelper ikke at det er de beste kirurgene når det er selve pirkingen som gjorde meg uvel.

Vanligvis gir man ikke beroligende under ablasjon, men nå måtte de faktisk gi meg noe, for eg hadde panikk og var nær ved å stikke av. Det var tre meget oppegående vestlendinger, en smart svensk lege (ja det finnes), samt flere andre flinke sykepleiere. Så jada, eg har vært i trygge hender i hele dag. Og det som var mest ubehagelig med hele opplegget var surstoffet i nesa.

Vel vel, kan vel bare si at etter mye pirking og strøm direkte i hjertet, så fant de ikke denne ekstra knuten. Den ligger sannsynligvis i et område man ikke kan røre, og det ikke bare den som forstyrrer hjerterytmen, da er det stress som spiller inn. Synes det hørtes litt rart ut, for eg er jo egentlig lat…?!?

Får se hvilke medisiner legene kommer med, og prøve meg frem med hvordan de virker, så blir eg nok litt bedre i alle fall. Har jo klart å leve med dette hittil, så eg skal nok få det til å fungere videre!

35 kommentarer

Helse13.04.2020

I morgen skjer det!

Sitter her med nervene i høyspenn og gruer meg. Skal gjøre noe av det aller mest ubehagelige eg vet om. Nesten så eg kaster opp av å tenke på det, det svimler faktisk for meg nå som det nærmer seg. I morgen skal eg operere hjertet.

Har nevnt det i bloggen tidligere, men kan forklare det kort igjen. Alle har en sinusknute, den kan beskrives som en liten strømknapp. Sinusknuten gir et lite støt til hjertemuskelen sånn at den pumper blod ned i årene som fører det ut i kroppen.

Eg har en ekstra sinusknute som sitter litt lavere, og denne gjør at hjerte mitt av og til pumper blodet i feil retning. Dette er til tider fryktelig ubehagelig, ofte vondt, og konstant merkbart.

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Nå skal endelig dette fikses i morgen, men det er jo så klart en bakdel. Eg som knapt nok tåler at noen pirker ut ei flis i fingeren min, skal nå være våken under hele operasjonen, som kan vare i ca 4-6 timer! De går inn via lysken og må stimulere hjertet for å finne denne ekstra knuten, for så å fjerne den.

Etter operasjonen må eg i karantene igjen, blir noen lange uker…

Tanken på å ha kirurgisk verktøy en halvmeter inn i kroppen, og i hjerte i mange timer, gjør meg fysisk uvel. Og på grunn av sånn som smittefaren er i verden nå, får eg ikke ha Doc med på sykehuset.

Det positive er at eg har holdt meg i frivillig karantene hele påskeuka, og ikke har noen symptomer på Covid19. Det ser ut til at eg slipper enda en utsettelse, så i morgen tidlig skjer det altså. Ønsk meg gjerne lykke til, og kryss fingrene om du vil.

114 kommentarer

Helse26.03.2020

Miraklenes tid er ikke over!!

Det må noe helt spesielt til for at eg oppdaterer bloggen to ganger på en dag, for vanligvis mener eg det holder med ett innlegg daglig. Nå er det en sånn dag hvor det skjedde noe eg bare må dele med dere! Eg skreiv jo tidligere i dag at timen til min hjerteoperasjon ble avlyst, noe eg egentlig hadde venta på sånn som ståa er nå. Innlegget kan leses HER.

Nå kommer det bare en liten oppdatering, for i lunsjen i dag, like etter eg hadde posta det innlegget, ringte tlf i lomma. Det var gjengen på LHL sykehuset, og nå har det åpna seg en mulighet likevel. Om alt går etter planen, at både hjertespesialister, kirurger, sykepleiere, og meg selv holder oss friske og i jobb, da blir det operasjon rett over påske. Kryss gjerne fingrene for meg!

Fortalte henne som ringte at eg akkurat hadde skrevet om den avlyste operasjonen, og da svarte hun at eg kunne jo skrive et nytt innlegg om at miraklenes tid er ikke over. Så her har dere det!

18 kommentarer

Helse26.03.2020

Hjerteoperasjon satt på vent!

Det var mange som ikke leste annet enn overskrift i går, og tror nå seriøst at vi skal reise bort på camping i påsken. Det skal vi selvsagt ikke. Vi skjønner at vi må holde oss hjemme og heller campe i egen hage, og vi er så heldige å bo på bygda hvor vi har plass til at dette er mulig.

Vi er langt fra perfekte, men klarer å se at med så mye helsepersonell i karantene, og så fort som smitten sprer seg, sliter vi om oss hytte- og campingfolk skal oppholde oss i andre kommuner, hvor vi ikke er i beregninga i legeordningen, og kanskje skade oss.

Vi skjønner det kanskje bedre enn mange andre, og det er det flere grunner til. Alle som kjenner oss og har fulgt oss ei stund, vet at vi har en tendens til å være uheldige. Egentlig hadde den lommelerka HER vært perfekt for meg, og dette Manflukittet HER skulle Doc hatt.

Vi har vært innom mange forskjellige legevakter her i landet (og i utlandet for den del), og det har blitt noen turer på sykehus. Da reiser jo ikke vi til ei lita bygd med alt for få leger, det sier seg selv. Vi holder oss hjemme og prøver å unngå situasjoner hvor vi kan trenge legehjelp.

Dessuten er det også så sprengt kapasitet, og ikke minst ei risikabel tid nå, at to av mine avtaler på to forskjellige sykehus har blitt avlyst. Først var det gastrolege på Ahus som ringte og avlyste en time sist uke, og vi måtte ta en kjapp konsultasjon pr tlf.

Mandag som var skulle eg ha operert hjertet. Ja eg har en feil på hjertet som eg nå må gå med på ubestemt tid. De ringte fra LHL sykehuset forrige uke og avlyste, det var for risikabelt, samt at der også var det nå begrensa kapasitet. Hvilepulsen min får bare fortsette å gå fra 50 til 110 helt uten grunn, for det er sånn det er. Ekstremt ujevn puls, hjertebank, utmattelse, konstante smerter i bringa.

Dette må eg leve med ei stund til. Men hvor lenge blir det sånn? Det kan DU være med å bestemme. Om du vil at eg skal slite med dette lenger enn nødvendig, må du hjertelig gjerne fortsette å tenke på deg selv, gå ut blant folk og sørg for at DU koser deg, så blir det lenge til EG blir frisk.

Eller du kan gjøre som du får beskjed av myndighetene om, hold deg hjemme og ikke gå ut mer enn ytterst nødvendig (nei, kafébesøk er ikke nødvendig), så kan det være dette roer seg nok til at eg kan få en nødvendig hjerteoperasjon snart!

Vi er ganske mange som venter på operasjoner og behandling på ubestemt tid nå, så om du kan være så snill og hjelpe ved å helt enkelt droppe «koselige utflukter», er vi mange som setter pris på det.

2 kommentarer

Helse21.10.2019

Til legen med hjertetrøbbel

Siden mange spør om sykdommen min og hvordan det går med meg, er det vel på tide med en liten oppdatering på det. Eg fikk jo diagnosen Morbus Crohn sykdom (forkortes crohns) høsten 2017, hvor det er betennelse i fordøyelsessystemet, og nei, det er ikke tabu. Med crohns kan man altså få betennelse hvor som helst fra «nebbet» til «nugattistjerna», men hos meg er det hovedsaklig tykktarm, tynntarm og magesekk som har fått det verste. Har også tidligere hatt utbrudd i spiserør og munn.

Nå har eg snart gått på biologisk medisin i ett år, og det har fungert veldig greit. Infleksimab får eg hver sjette uke, og eg må ta cellegift en gang i uka for å gi rom til at infleksimab kan virke, i tillegg folsyre for å rydde opp i blodet etter cellegiften. Har kunnet jobbe 100% mesteparten av tida nå, og klart å fungere noenlunde i hverdagen. Det er likevel ikke tvil om at sykdommen fortsatt er der, dette er jo kronisk, og man blir ikke helt frisk når man først har fått crohns. Det vil alltid gå litt opp og ned, alt fra humør, været, mat, sosialt samvær, osv spiller inn på betennelsen.

I det siste har det blitt verre igjen, enda vi har tatt det rolig og ikke vært på fest på en mnd. Eg er tilbake til mye tretthet og smerter, samt hatt en veldig ujevn hjerterytme i over ei uke. Var på legekontoret i dag for å ta de vanlige blodprøvene, ja de som eg tar annenhver uke for å holde øye med kroppen siden eg får cellegift. Der snakka vi også litt om hjerterytmen min, men siden de hadde fullt opp fikk eg time i morgen. Må si det er litt skremmende når det plutselig er full galopp i bringa, og kaldsvetten renner, da er det nok smart å sjekke det.

Nå behøver det jo ikke å være noe skummelt da, det har vel mest sannsynlig en logisk forklaring, kanskje en bivirkning på medisinene. Men det finner vi ut av i morgen. Ellers er det på an igjen med smerter og kramper i mage og bringe, det skjer hver gang eg spiser. Så mulig medisinene ikke når formålet sitt lenger. Vi har som sagt holdt oss unna fest en god stund, så tanken slår meg da, er det for lite sosialt liv for tida? Kanskje eg rett og slett bare trenger ei rotbløyte med mange venner? Får se hva doktormannen kommer frem til i morgen, det kommer sikkert ut på snap og insta fortløpende!

0 kommentarer