Jaggu blitt sjuk…!

Må først bare få skryte av gjengen på LHL sykehuset, det var som å være på et fem stjerners hotell i går. Absolutt alle var vennlige, og de ga trygghet gjennom både tålmodighet og litt humor. Og begge måltidene eg fikk var bare helt nydelig. Ikke verst om dette er standarden for helsenorge.

Bedringen ser ut til å gå bra, ikke noen blødninger. Ingen belastning, det var beskjeden. Noen ganger er det greit å være god på å slappe av. Kjenner jo at lysken er øm da, men ikke vondt. Da er det verre med nesa her gitt.

Kan minne om manneinfluensa. Favorittbuksa mi HER, og ja eg har flere av den!

Eg har blitt skikkelig forkjøla. Nesa veksler mellom å være tett og rennende, så eg har snart ikke hud igjen etter snyting. Eneste som lindrer er denne HER. Fikk skikkelig skallebank i går, og den har fortsatt i dag. Føles nesten som eg har blitt overkjørt av både bil og campingvogn. Driver også og løper på dass litt mer enn vanlig.

Nei, dette er ikke korona. Forkjølelsen er sannsynligvis en reaksjon på surstoffet eg fikk i nesa i går, samt at vi kjørte ATV i mye vind mandagen. Grunnen til at magen reagerer må være all chipsen eg dytter i meg, går med litt mer enn vanlig nå.

Men men, hjerte slår fortsatt så ujevnt at pulsen holder seg i forbrenningstempo, så eg legger ikke akkurat på meg om dagene. Dessuten passa det å bli syk nå som eg likevel må være hjemme etter ablasjon. Nei nå skal eg legge bort tlf litt, blir faktisk litt sliten av å ikke stresse. Cheer up folks, det er vår i luften!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

I morgen skjer det!

Sitter her med nervene i høyspenn og gruer meg. Skal gjøre noe av det aller mest ubehagelige eg vet om. Nesten så eg kaster opp av å tenke på det, det svimler faktisk for meg nå som det nærmer seg. I morgen skal eg operere hjertet.

Dette er skummelt…

Har nevnt det i bloggen tidligere, men kan forklare det kort igjen. Alle har en sinusknute, den kan beskrives som en liten strømknapp. Sinusknuten gir et lite støt til hjertemuskelen sånn at den pumper blod ned i årene som fører det ut i kroppen.

Eg har en ekstra sinusknute som sitter litt lavere, og denne gjør at hjerte mitt av og til pumper blodet i feil retning. Dette er til tider fryktelig ubehagelig, ofte vondt, og konstant merkbart.

Nå skal endelig dette fikses i morgen, men det er jo så klart en bakdel. Eg som knapt nok tåler at noen pirker ut ei flis i fingeren min, skal nå være våken under hele operasjonen, som kan vare i ca 4-6 timer! De går inn via lysken og må stimulere hjertet for å finne denne ekstra knuten, for så å fjerne den.

Etter operasjonen må eg i karantene igjen, blir noen lange uker…

Tanken på å ha kirurgisk verktøy en halvmeter inn i kroppen, og i hjerte i mange timer, gjør meg fysisk uvel. Og på grunn av sånn som smittefaren er i verden nå, får eg ikke ha Doc med på sykehuset. 

Det positive er at eg har holdt meg i frivillig karantene hele påskeuka, og ikke har noen symptomer på Covid19. Det ser ut til at eg slipper enda en utsettelse, så i morgen tidlig skjer det altså. Ønsk meg gjerne lykke til, og kryss fingrene om du vil.

 

Tiktok / Insta / Snap

Miraklenes tid er ikke over!!

Det må noe helt spesielt til for at eg oppdaterer bloggen to ganger på en dag, for vanligvis mener eg det holder med ett innlegg daglig. Nå er det en sånn dag hvor det skjedde noe eg bare må dele med dere! Eg skreiv jo tidligere i dag at timen til min hjerteoperasjon ble avlyst, noe eg egentlig hadde venta på sånn som ståa er nå. Innlegget kan leses HER.

Så glad nå!

Nå kommer det bare en liten oppdatering, for i lunsjen i dag, like etter eg hadde posta det innlegget, ringte tlf i lomma. Det var gjengen på LHL sykehuset, og nå har det åpna seg en mulighet likevel. Om alt går etter planen, at både hjertespesialister, kirurger, sykepleiere, og meg selv holder oss friske og i jobb, da blir det operasjon rett over påske. Kryss gjerne fingrene for meg!

Fortalte henne som ringte at eg akkurat hadde skrevet om den avlyste operasjonen, og da svarte hun at eg kunne jo skrive et nytt innlegg om at miraklenes tid er ikke over. Så her har dere det!

Hjerteoperasjon satt på vent!

Det var mange som ikke leste annet enn overskrift i går, og tror nå seriøst at vi skal reise bort på camping i påsken. Det skal vi selvsagt ikke. Vi skjønner at vi må holde oss hjemme og heller campe i egen hage, og vi er så heldige å bo på bygda hvor vi har plass til at dette er mulig.

Vi er langt fra perfekte, men klarer å se at med så mye helsepersonell i karantene, og så fort som smitten sprer seg, sliter vi om oss hytte- og campingfolk skal oppholde oss i andre kommuner, hvor vi ikke er i beregninga i legeordningen, og kanskje skade oss.

Vi skjønner det kanskje bedre enn mange andre, og det er det flere grunner til. Alle som kjenner oss og har fulgt oss ei stund, vet at vi har en tendens til å være uheldige. Egentlig hadde den lommelerka HER vært perfekt for meg, og dette Manflukittet HER skulle Doc hatt.

Vi har vært innom mange forskjellige legevakter her i landet (og i utlandet for den del), og det har blitt noen turer på sykehus. Da reiser jo ikke vi til ei lita bygd med alt for få leger, det sier seg selv. Vi holder oss hjemme og prøver å unngå situasjoner hvor vi kan trenge legehjelp.

Dessuten er det også så sprengt kapasitet, og ikke minst ei risikabel tid nå, at to av mine avtaler på to forskjellige sykehus har blitt avlyst. Først var det gastrolege på Ahus som ringte og avlyste en time sist uke, og vi måtte ta en kjapp konsultasjon pr tlf.

Her fra 24-timers EKG

Mandag som var skulle eg ha operert hjertet. Ja eg har en feil på hjertet som eg nå må gå med på ubestemt tid. De ringte fra LHL sykehuset forrige uke og avlyste, det var for risikabelt, samt at der også var det nå begrensa kapasitet. Hvilepulsen min får bare fortsette å gå fra 50 til 110 helt uten grunn, for det er sånn det er. Ekstremt ujevn puls, hjertebank, utmattelse, konstante smerter i bringa.

Dette må eg leve med ei stund til. Men hvor lenge blir det sånn? Det kan DU være med å bestemme. Om du vil at eg skal slite med dette lenger enn nødvendig, må du hjertelig gjerne fortsette å tenke på deg selv, gå ut blant folk og sørg for at DU koser deg, så blir det lenge til EG blir frisk.

Eller du kan gjøre som du får beskjed av myndighetene om, hold deg hjemme og ikke gå ut mer enn ytterst nødvendig (nei, kafébesøk er ikke nødvendig), så kan det være dette roer seg nok til at eg kan få en nødvendig hjerteoperasjon snart!

Vi er ganske mange som venter på operasjoner og behandling på ubestemt tid nå, så om du kan være så snill og hjelpe ved å helt enkelt droppe «koselige utflukter», er vi mange som setter pris på det. 

Eg skal operere!

Denne fredagen fikk eg et anrop på jobben, med en beskjed som både var skummel og positiv. Måtte også ringe mine foreldre før eg posta dette på bloggen. Selv om vi er veldig personlige her, er det jo visse ting man bør ta med de nærmeste før det kommer ut på det store nettet. Dere som har fulgt oss ei stund fikk sikkert med dere at eg var på 24 t EKG før jul, de fant noen feil på hjertet mitt som du kan lese om HER. I dag fikk eg tlf fra hjertespesialist med beskjed om hvordan dette skal fikses. Eg skal operere hjertet.


Først kan eg vel si eg er glad feilen ble oppdaga, og at det kan fikses, for da slipper eg å leve på sånt som DETTE etterhvert. Det som høres skummelt ut er metoden de bruker. Hadde jo aldri trodd eg skulle bli hjertepasient før fylte 35, men nå er dette en medfødt feil, det har bare eskalert litt siste halvår. Man har en sinusknute som setter et støt i hjertet, så hjertemuskelen kan pumpe blodet ut i kroppen. Eg har en ekstra knute som motarbeider sinusknuten, sånn at blodet pumpes feil vei, og det blir motstrøm i blodårene på en del av hjerteslagene. Altså blodet går ut igjen i de blodårene som fører blodet inn i hjerte.

Denne andre knuten må altså fjernes. Det blir en operasjon hvor eg må være våken i flere timer, mens de stimulerer frem de ujevne hjerteslagene for å finne denne knuten, for så å fjerne den. Det er en ganske vanlig prosedyre, plankekjøring for de drevne legene på LHL sykehuset. Det er i bunn og grunn ikke noe å bekymre seg for, men nå er eg litt pysete på sånt når eg ikke får narkose. Tanken på å ligge der og vite at noen pirker inni hjertet mitt er ekkel. Men må man så må man, og kan det gi meg tilbake energien min, så er det virkelig verdt det.

Nå venter eg bare på innkalling til operasjon, og er egentlig veldig spent på hele greia. Ønsk meg gjerne lykke til, kryss fingrene, hold på tummarna, bank i bordet, knock on wood, og ellers alt som hjelper, så går nok dette knirkefritt!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top