Hevnen ble bittersøt!

Etter at Doc lurte meg opp tidlig i går var det bare rett og rimelig med hevn, hvilket enhver ville gjort i min situasjon. Men det å finne en passende hevn er ikke bare bare. Den må ikke være for mild, da bare ler han av meg, og er hevnen for stor får eg bare ti ganger verre tilbake. Det kan liksom ikke eskalere for fort, det gidder eg ikke risikere.

I min rådvillhet etterspurte eg tips på snapstory, og fikk da inn mange artige ideer. Og joda, noe blir nok spart til seinere også, men de kan eg ikke røpe her da Doc også leser dette. Da Doc krøp i bingen bestemte eg meg for hvordan hevnen skulle utføres. Kanskje ikke det beste, men dog det mest passende tipset.

Ser jo ikke bra ut…

Eg fant frem en ufattelig stygg gammel svart parykk, som kan minne om noe man ser i de verste skrekkfilmene, og hang den i kjøkkenlampen, mens eg fantaserte om at Doc kom til å skvette i bokseren av det. Slo av lyset og sjekka mesterverket, man kunne bare så vidt skimte det, men i det eg slo på lyset for å sjekke, holdt eg på å gjøre i buksa selv! Da var eg sikker på at hevnen ville gjøre nytten.

Med mitt sovehjerte våkna ikke eg før Doc hadde dratt på jobben, så eg fikk dessverre ikke filma han, men da eg selv hadde kommet meg på jobb ringte tlf. Det var Doc… Han kunne fortelle at han hadde blitt skikkelig skremt, og som han selv pleier si «bråsint». Da visste eg at dette før eller siden kommer til å slå tilbake på meg. Han avslutta samtalen med «Husk at vi skal på hytta i helga, hvor det ikke er strøm, og bekmørkt store deler av døgnet.»

Klistra på meg et smil, og later som eg ikke er redd for å reise på hytta…

Mhm, nå er vi altså på hytta, og dette har gått til hode på meg. Eg er mer paranoid enn padlerne i Deliverance. Var ute med Tassen i sta, og måtte ha med lommelykt. Slapp ikke hytta utav syne ett sekund, og gikk og lytta etter lyder hele tida. Vet det kommer noe snart, men ikke hva, og ikke hvordan eg skal forberede meg på det. Bare venter…

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Dette glemmer vi ikke!

Dagen i dag var litt som de to forrige søndagene. Vi sto opp og rydda og vaska etter oss på hytta, det var igjen tid for hjemreise. Forskjellen var at det sto to bobiler med folk utenfor, og i hytta var vi ikke aleine, svigermor og svoger var jo der. Oppgaver ble fordelt, og ryddingen gikk fort unna, og alle skreiv noen ord i hytteboka.

Neida, var ikke så verst på toppen, bare veldig kaldt

Denne helga blir nok ikke glemt med det første, det har vært topp hele veien. Og de ti min humøret mitt ikke var helt på topp, sto vi på en topp, i sludd på Høgtind. Ellers har det aldri skjedd før at vi har hatt livemusikk av store artister på hytta, men i går fikk vi det. Karina og Ståle dro frem sangstemme og gitar og holdt en liten intimkonsert for oss, det var helt nydelig! Passa forresten perfekt til desserten, som besto av Irish coffee.

Vi har også ledd utrolig mye denne helga. I dag var det f.eks ingen som hadde en god hårdag, vi skulle vel hatt sånn HER hele gjengen, men svigermor får nok prisen for dagens mest omtalte sveis. Da verken radio eller nett funka fikk hun skylden for at «antenna» i bakhode tok inn Taiwan og overstyrte det meste av signaler.

Middagen i går gikk over to omganger. Etter topptur og fisketur steikte Karina pølser til alle, og litt seinere lagde muttern fiskesuppe. Vi har også dytta i oss mer enn nok chips og annet snacks, så vi har absolutt ikke lidd noe nød. Når man har gått i fjellet, eller fiska som kara gjorde, skal man jo faktisk ha restitusjon.

Det er kohorten sin det!

Vi tok i dag farvel og klemma hverandre før avreise, og jada, samme kohort hele gjengen, så klem er innafor. Muttern og fattern snudde bobilen sin mot videre tur noen dager, og Karina, Ståle og miniJacken kjørte rett hjem. Vi andre avslutta helga med vår faste stopp på Cadillac Diner, for en prat med Trond og ei heftig kaloribombe, ja altså pannekaker med lønnesirup, sukker og bacon. Det smelter i nebbet! Med det ønsker vi alle ei god uke!

Null prat og dobbel overraskelse!

Som vi skreiv i går kom mamma og pappa på besøk, for vi skulle opp på hytta til Doc. Eg hadde pakka alt klart i går kveld, sånn at eg skulle bruke minst mulig tid etter jobben. Alt var tilrettelagt og klart.

Før første kaffepausen tikka det inn en mld, det var Ståle som lurte på når vi skulle kjøre i dag, og om vi skulle samkjøre. Synes jo det var litt snodig, men siden dette var før første kaffekopp var ikke hode mitt klart til å reagere, så eg svarte helt i ørska at vi kjørte ca kl 16. Tenkte ikke mer over det egentlig.

«Skjetungen» i baksetet! Vi er i skrivende stund på vei oppover!

Like før lunsj ringte svigermor. Hun lurte på om eg kunne kjøpe med egg. «Hæ?» spurte eg, for eg hadde ikke tenkt meg til Odalen i dag. Nei hun var ikke hjemme, hun hadde blitt med broren til Doc opp på hytta. Det var jo superkoselig! Jada, eg lovde å handle på veien, for hun disker nemlig opp med rømmegraut og spekemat til vi kommer opp.

Da eg kom hjem fra jobb kom det ny mld fra Ståle. Han, Karina og miniJacken deres var straks klare, og de spurte om ikke vi kunne komme opp til de så vi kunne kjøre sammen. Da begynte det å demre her, et minne om en mod fra i morges dukka opp. Hadde de planer om å bli med på hytta? Ja, de hadde prata med Doc, og avtalt dette. Det blir artig!

Nå nærmer vi oss hytta!

Ja du kan vel kalle dette dobbel overraskelse siden Doc glemte å fortelle meg at vi plutselig ble flere, men da blir vi i alle fall en fin gjeng på hytta i helga. Ikke mer enn ni personer, og til sammen fem av de fordelt i to bobiler. Men vi er uansett i samme kohort, som det så fint heter. Vi starta jo ferien i sommer sammen med Karina, Ståle og miniJacken, og resten av gjengen er familie, så vi ser ikke på dette som noe utfordring for korona.

Doc har ikke trua på meg!

Etter jobben i dag stakk eg rett innom butikken, måtte ha Pepsi max og snus, og tenkte da at eg skulle kjøpe med hjem litt frukt. Eg kom hjem med tre plater sjokolade fra Sørlandschips. I teorien er det stort sett kakaobønner og poteter, så det er altså plantevekster. Vinn vinn? Ja det vil eg absolutt påstå.

Plantevekst er jo nesten frukt

Doc og Tassen har visst fått helt panikken for det faktum at sommerferien er over, for de stakk på hytta igjen i dag, tredje helga på rad. Lirer på om denne HER kan hjelpe litt på humøret hans? Eg ble igjen hjemme, hadde planlagt alt mulig eg skulle gjøre med litt aleinetid. Men så ringte muttern i går, de var på vei over haugen for å besøke oss.

Fikk da nytt en bedre middag for meg selv, bestående av butikk-sushi!

De visste at Doc hadde reist på hytta, og ville gjerne være med opp for å se hvordan vi har det der. De parkerte akkurat utenfor her, så da endra eg alle planene sånn at vi kan stikke oppover etter jobb i morgen.

Ellers har eg tatt huset i dag da. Nei, ikke tatt det med under armen, men litt enkel husarbeid. Vaska vinduer, rydda kjøkkenet, tørka støv, og til sist støvsugd. La ut en story om støvsugingen på insta, og da fikk eg raskt svar fra Doc. Han har virkelig ikke trua på meg, men eg skal vise han!

Om du enda ikke er på Instagram kan du se her hva eg posta og hva Doc svarte…!

Men eg har faktisk vært så flink i dag at eg måtte feire litt, så eg har kjørt i meg et rør med Pringles og litt forfriskende Pepsi max som har fått noen timer i kjøleskapet. Nå skal eg slappe av og preike litt med bobilturistene før eg tar kvelden.

Forresten, så ligger det ute en ny video på YouTube kanalen vår, klikk inn HER om det er av interesse. Så skal vi prøve å bli litt flinkere innpå der også!

Mye fisk og stort kne!

Som vi skreiv i går reiste vi på hytta så fort Doc fikk svaret negativ på koronatesten, noe vi ikke angrer ett sekund på. Frisk fjelluft, minimalt med motorlyd, og så og si urørt natur så langt en kan se. Det er balsam for sjela, tross mygg og andre småkryp.

Eg kjøpte meg ny myggspray i går, med 50% DEET. De fleste er bare 25%, så denne er sterk som fy, men den funker over all forventning! Men så er det noe som heter; er det ikke det ene, så er det det andre!

Dette er moro!

I går gikk vi ut til «gullgruva», der vi får stor fin fisk, men som vi holder hemmelig. Det er et stykke å gå, på en sti som minner mest om et vassdrag. I gjørma klarte eg å sette foten fast så eg planta nebbet godt nedi lyngen. Jaja, ble litt våt og fortumlet, men ingen skade skjedd! Vi kom frem og kasta ut noe mark.

Gikk ikke lange tida før fisken beit, og vi fikk fire store fine ørret. Det var jo sol og nydelig vær, så det var perfekt. Men da kvelden kom sigende begynte vi å gå tilbake, og Doc er jo litt hastig, så eg sleit med å holde følge. Heseblesende i lett klumsete jogg hang eg etter som et slips, helt til eg trakka feil og snubla skikkelig.

Grei fangst i går!

Eg traff bakken med et hyl, hadde truffet eneste steinen i hele Fåvangfjellet med kneet mitt! Ble faktisk liggende noen minutter fordi eg fikk ikke rørt på beinet med en gang, men kom meg etterhvert til hektene. Det gjorde vondt å gå, og smerten økte utover kvelden. Tenk om eg enda en lørdag måtte bli igjen på hytta mens Doc fiska!

Au!

Nei det gadd eg ikke. I dag pakka eg med Paracet for å kunne holde ut hvis kneet skulle verke, for eg SKULLE være med å fiske.

Litt stolt da eg også hanka inn fisk!

Etterhvert som vi begynte å rusle gikk eg raskt av meg smerten, så dette var jo null problem. Vi kom frem og kasta ut mark, og før vi visste ordet av det hadde vi napp! Vi har sittet ved denne «gullgruva» i mange timer i dag, og vi har dratt opp den ene etter den andre ørreten. Største var på rundt et kg, og resten rundt halvkiloet.

Dagens fangst!

Til slutt gikk vi tom for mark, og da var vi også ganske så rødbrente begge to, så det var greit å rusle tilbake. Kneet har begynt så smått å verke igjen, men etter ni flotte ørret var det vel verdt det. Nå gjenstår det litt avslapping på hytta før vi tar kvelden.

Maur og mygg på privat område!

Nei det ble visst ikke tid til noe blogg i går, og nå skal dere få høre hvorfor. Doc hadde jo tidligere i uka tatt med Tassen og reist på hytta, og eg skulle komme etter bare eg fikk jobba litt først. Dro på jobben i går, men siden det var så lite å gjøre der fikk eg dra før. Kjempegreier, eg kjørte litt over kl 12, direkte opp hit. Stoppa bare i Lillehammer for å handle litt på veien.

Honey I’m “home”

Da eg ankom i 15-16 tida var det så og si rett i middagen, for Doc hadde fått fisk. Ja han hadde endelig fått fisk, og ikke nok med det, ørreten var så stor at det holdt med en stk til middag til oss. Kjempegreier. Eg var da klar for å ligge på sofaen med potetgull og bare nyte ettermiddagen, mens Doc hadde andre planer.

Stolt Odøling med flott ørret!

Han hadde nemlig avtalt å møte to lokale karer for å få noen tips om gode fiskesteder. Greit, eg ble med, tenkte det ikke kunne være noe heft å sitte ute ved et vann noen timer.

For å komme oss dit måtte vi gå så pass at skrittelleren nådde målet på veien, men da vi kom frem var det bare vakkert. Enn så lenge. Det var jo sol og ellers flott natur, men så fort sola bare vurderte å gå ned begynte det. Mygghelvete. Det var så mye at ingen myggstift, myggolje, eller myggspray klarte å holde de unna. Ikke engang dette vidundermiddelet HER holdt de unna.

Napp i solnedgang

Og i tillegg må vi ha sittet midt i ei maurtue, for tror du ikke eg har fått maur i buksa?!? Mellom beina av alle steder, nei ikke selve gullgruva, men på innsida av begge lårene like ved. Hadde eg ikke gnisselår fra før, så har eg det i alle fall nå! Og nei, dette får dere ikke bilde av dessverre…

Enda en ørret!

Vi var ikke tilbake i hytta før i ti tida i går kveld, og da skulle eg endelig få det potetgullet mitt. Men da klødde det så mye over alt at eg holdt på å bli sprø. Hvordan har flere mygg klart å komme ned i langstøvlene mine? Og hvorfor tvinger den seg gjennom flere lag med antimygg bare for å gi meg opphovna tryne? Det endte med at eg bare smurte alt som klødde og tok kveld.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top