Ferie dag 1; Ulyd og ulykke!

Reklame |

Så var det jaggu ferietid her! Med noe laber form dusja vi etter tur og orden, fikk stelt oss og kasta på oss noen sommerklær. Ene kjolen eg bestilte rakk frem før ferien også, denne HER var bare så lett og luftig, elsker den! Tassen var så klar nå at han ville i bilen lenge før vi var klare, og han slo seg ikke til ro før Doc hadde fulgt han ut. Endelig var vi klar for avreise, sliten og vondt begge to, men Tassen var i det minste fornøyd!

Kjolen sto til forventningene! Klikk på bilde eller link i avsnitt over!

Vi dura rolig nordover. Det gikk ikke lange tida før Doc ble bekymra, og da det tippa over til håpløst ble også eg bekymra. «Pokker, nå er kløtsjen gåen her! Nei nå orker je itte!» utbrøt han. «Faen» tenkte eg, «det var den ferien!». Doc testa litt med gassen og kløtsjen, kjørte litt til, og det viste seg at den så kalla ulyden ikke hadde noe med kløtsjen å gjøre! Det var bare bilen som gikk mye finere, for Doc hadde fiksa turboen.

Endelig fremme, Gamle Røver tok oss opp uten problem!

Kom oss et godt stykke oppover, og da måtte vi legge oss så godt ut til sida at eg var sikker på vi skulle velte. Flere politibiler og brannbiler skulle forbi i full fart, og da var det ikke langt igjen før det var bom stopp. Det hadde skjedd ei ulykke på Tretten hvor et vogntog hadde fått sleng. Hengeren lå velta i nordgående, og bilen sto på tvers i sørgående, med fronten langt ut i grøfta. Etter omkjøring på gamleveien gikk det radig videre.

Ute og lusker i buskene

Første stopp på turen ble på hytta, og her oppdaga vi vann på gulvet. Ja, det er jo som normalt det, aldri en tur uten vann på avveie. Nå viste det seg at det bare var vanntanken som var litt for full, og det har skvulpa så mye at det har pressa seg gjennom lokket. Ingen fare, krise avverga!

Nasjonalromantikk 900 moh, utsikt mot Rondane fra hytta

Her oppe på fjellet er det deilig frisk luft selv om det faktisk var 28 grader i dag, helt vidunderlig! Er så klart at vi ser Rondane klart og tydelig. Tassen elsker å løpe fritt her oppe, masse å lukte på vettu. Svigers kom også opp, og de serverte oss rømmegrøt og spekemat, så vi koser oss ordentlig! Skuldrene er senka så lavt at de subber i knærne, og modusen er innstilt på late dager. Dette begynner bra!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Turen hjem, med omvei og sinke!

Da vi sto opp i morges tok vi livet med knusende ro. Vi visste vi måtte dra hjem igjen, men ville nyte siste rest av helga i høyden. Vi ga blanke i om vi havna i pendlerkøen og bare lå som noen slakt i sofa og godstol helt til Tassen måtte på do. Joda, Doc hadde så smått begynt med oppvask og sengeklær, men bare på lavgir.

En siste snøengel måtte lages før hjemreisen, Tassen koser seg maks på fjellet!

Da eg hadde vært ute med Tassen skjønte han at noe var på gang, og han løp hvileløst rundt og bjeffa i frykt for å bli forlatt, han har en smule seperasjonsangst. Vi visste han ikke kom til å roe seg, så Doc satte han i bilen så eg kunne støvsuge, pakke resten og skrive i hytteboka. Det siste Doc gjorde var å tømme dassen, og det gikk overraskende bra i dag. 

Takk for denne gang Fjellro!

Turen hjemover gikk egentlig helt greit, og vi satt og fantaserte om slafsemat. Eg sjekka menyene på både McDonald’s og Burger King, og fant flere favoritter. Vi ble enige om sistnevnte, men da vi svingte av i Brumunddal og så McDonald’s i stedet. Nå var vi så gira på Burger King at Doc til og med kjørte feil da han skulle snu.

Tilbake på E6 hadde vi nå mista lysten på burger, så eg gikk på nett og bestilte sushi på Jessheim i stedet. Fuji Sushi, det ville vi begge ha! Vi hadde satt opp tidspunkt for henting og begynte å bli litt nervøse da vi etter ca ei mil fortsatt lå bak samme sinka i venstrefila.

Lurer på hvordan han så om det var klart da han la seg ut, eller om han i hele tatt vet man skal gjøre det… Han lå i alle fall side om side med den andre bilen der i ca ei mil. 

Da Doc spøka om at folk vet ikke hva speilene skal brukes til, fikk vi se at bilen hadde speilene slått inn på begge sidene. Lurer på om sjåføren så snappen eg la ut, for han la seg til slutt over så vi kom forbi. Vi rakk å hente maten med god margin, og landa greit i sofaen for resten av kvelden. Nå savner vi hytta alt.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Et balansert liv på hytta

Det var helt underbart å våkne på hytta i morges, eg sov fantastisk godt. Sikkert fordi Doc lå i overkøya hvor han ikke kunne rive av meg dyna. Våkna før både Tassen og Doc fordi eg var pissetrengt, men lot vær å stå opp. Synes Doc fortjente litt mer søvn, og eg vet Tassen hadde lagd leven om han hadde hørt meg, så eg kneip igjen og sov videre.

En liten time seinere begynte Doc å romstere i stigen, og like etter hørtes svake bjeff fra buret på naborommet. Da kunne eg endelig gå og late vannet! Ja, Tassen har selvsagt eget rom på hytta. Når det er blå grader ved ankomst og vi sprengfyrer, da blir det i varmeste laget for Tassen, så buret settes på et svalt rom.

Ingen biler betyr ingen bånd, men han tør ikke gå langt unna uansett.

Frokosten ble egg og filetbacon, godt, men burde ikke fått hete bacon. Er jo bare tynne skiver med svinefilet. Ut på dagen kledde vi oss litt for godt og gikk tur, det var ikke så kaldt at eg trengte to lag ull akkurat, og skjerfet ble nok overflødig. Alle tre opplevde å gå på tryne på glatten, men denne gang uten alvorlig utfall. Det var uansett godt å lea litt på oss, for sånn ellers sitter vi jo bare og dytter i oss alt mulig godt da.

Når vi snakker om godt, jepp, middagen ble Sloppy Joe’s, altså pulled pork og coleslaw i burgerbrød. Er så godt vettu. Ellers har vi spist chips, sjokolade og spekepølse mens vi switcha mellom NRK og TV2. Måtte se Steffen sitt bidrag i MGP. Han er en dyktig artist, men eg har hørt han bedre enn dette. Og så måtte eg jo ha med meg Regina’s (Myra) kveld på Hver gang vi møtes. Hun har vokst opp til å bli ei fantastisk flott og dyktig dame, all respekt til henne!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Vi trengte et stuebytte

Reklame |

Dro på jobben i dag med godt mot, og en arbeidslyst av stål. Eller, det vil si, eg var i det minste motivert da, for fredag er en god dag, og eg skulle dra litt tidligere. Vi hadde nemlig planlagt en tur igjen. Det bar rett hjem i dusjen. Etterpå dytta eg klær i en sekk, en uskyldig liten dæsj parfyme på halsen, ullkjole på, og så var vi på vei. Doc hadde rukket å gjøre seg klar før eg kom hjem.

Vi så vakker kunst på veien, fruktbarheten i Stange…

Skal ikke skryte på meg at eg får så mange spørsmål om mote og skjønnhet, men det hender likevel at noen spør når eg har fjelga meg til helga. Ett spørsmålet eg fikk var hvilken parfyme eg bruker. Det er Viktor & Rolf sin Flowerbomb, legger ved link til den HER om noen skulle være interessert. Og siden eg er først deler tips kan eg fortelle at eg kjøpte denne strømpebuksa HER i flere farger. Er ull, så det passer perfekt til vinterkjolene mine, og er meget behagelig.

På plass med vin i glass! Det skal njutas!

På hytta var det litt mer snø enn hjemme, men egentlig ikke nok til å skrive hjem om. Det var -4 grader ute og -7 grader inne, men etter en god time med sprengfyring og stearinlys var både jakke, lue og skjerf av.

Dette er en undervurdert ting!

Vi gadd ikke hente vann i dag, så vi smelta noen kjeler med vann, bare for å fylle skåla til Tassen og trekke pølser. Vi gjør ikke mer enn ytterst nødvendig her gitt. Gidder ikke gå ut på do heller, men har heldigvis dass inne. En sånn separasjonsdass hvor miget renner ut, og resten i en pose i skåla. Når Doc må bytte pose får han litt separasjonsangst. Men det er heldigvis ikke før på søndag. Nå skal vi nyte, så god helg folks!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Vi tok med kohorten!

Gud så nydelig det var å ikke stå opp tidlig i dag da, alle burde ta eg feriedag i ny og ne! Det å våkne av tenna til Tassen i nesa mi kl 9 er utrolig nok undervurdert. Doc hadde rista brød og stekt bacon, og det sammen med ost ble en fullverdig frokost. Så var det bare å kaste seg i dusjen og bare gjøre seg klar for take off.

Hyttekohorten

Med Tassen godt pakka inn mellom bagasjen kunne vi hente kohorten vår, Siw og Johnny, før neste stopp ble hos svigers for ei gassflaske. Nå var det helt fullstappa i bagasjerommet, og Tassen så ikke en dritt. Enda skulle det bli mer fullstappa etter en tur innom butikken.

Nå er vi da omsider godt innlosjert, fått varmen i både hytta og koppen. Middagen ble burgere, dessert ble irish og baileys, og kvelden har fortsatt med kortspill og The Voice. Helga er i gang, og ja dette ble kort fordi vi er sosiale!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Borte bra, egen do best!

Så var dagen kommet for å dra hjem fra hytta. Vi kunne nok fint ha vært der til i morgen, men nå har vi vært så mye borte at eventuelle gjenferd, mus og rotter begynner å savne oss. Ei lita uke på Vestlandet, og ei enda mindre uke på hytta er det greit å ta siste døgnet hjemme. Dessuten begynner det å lukte så pass rart av oss at denne HER ikke gjør nytten lenger.

For oss har dette vært en fin ferie, vi har spist oss feite med familie på Vestlandet, dvs eg har spist meg feit. Doc har hatt moderat matlyst, noe eg krysser fingrene for å bli smitta av, ja bare matlysta selvsagt. Tror ikke lenger det er plass til stilongsen under arbeidsbuksa på tirsdag, men det driter vi i, for det er virkelig minste problemet i verden.

Takk for denne gang «Fjellro»

På hytta har vi fått slappa skikkelig av, der var største dilemma hvem som skulle ligge på sofaen og hvem som skulle sitte i godstolen. Og neste dilemma der ble jo matsvinn da ingen av oss likte proseccoen eg hadde kjøpt, det endte med at vi tømte den i vasken uten dårlig samvittighet, hvem lager egentlig sånt beskt skvip? Den seperasjonsdoen er også noe for seg selv, funker jo greit, men ikke noe videre luksus.

Det skal også nevnes at eg har sovet noe dårlig, spesielt siste natta. Eg ble nemlig liggende å høre på skrapelyder fra han i overkøya. Om det var bevisst for å lure meg til å tro det var mus, eller om han gjorde det i søvne, det vites ikke, men han lå i alle fall og skrapte på sengekanten halve natta. Og som om ikke det var nok er madrassene på hytta noe hardere enn den vi har hjemme, så det blir et lite pluss å vatre ut i egen seng i natt.

Borte bra, hjemme best

Veien hjem ble noe lenger enn forventa. Vi så for oss at det skulle være litt trafikk, for mange av de som ikke fikk vært i utlandet i jula har nok vært på fjellet. Joda, det var mye trafikk, mye mye mer enn forventa. Det så ut som påsketrafikken, og tempoet var 30-50 km/t fra Lillehammer til Mjøsbrua. Det måtte bli en liten stopp i Brumunddal, vi trengte å strekke på beina og få i oss litt feit mat som ikke hadde noe med jul å gjøre. Etter ei pølse og en burger med alt for mye dressing gikk ferden rett hjem til 10 cm nysnø, til egen do som vi begge setter både pris og bak på, og til Tassens store begeistring, reven hans som vi glemte hjemme!

Litt aleinetid!

Den observante leser har sikkert fått med seg at vi feira jul på ville Vestlandet hos min familie. Selv om det utelukkende er bare godt å si om familien, er det også helt greit med litt aleinetid etter ei lita uke med nesten hele familien. Vi gjorde derfor kort prosess, handla i går, pakka med disse HER, og kjørte på hytta i dag. Her er vi så og si aleine, for det er mer enn bare branngater mellom hyttene her oppe.

Er ikke feil å feire nyttår her!

På vei oppover gjorde eg som eg alltid gjør når eg kjeder meg i passasjersetet, sjekka sosiale medier. Der fikk eg se et matbilde med blant annet soppstuing, og nevnte så dette for Doc, at det hadde vært godt til nyttårsbiffen. Han var helt enig, og begynte da å mase om andre ting vi trengte om vi likevel måtte stoppe.

Litt av provianten til noen dager på hytta.

Greit, det ble et stopp på Kiwien på Øyer hvor eg gikk inn og handla, mens Doc lufta Tassen. Må si meg imponert over tiltakene for smittevern inne på dette lille senteret, men mindre imponert over enkelte av de som handla der. Noen gikk tett på, mens noen så ut til å ha kaffeslabberas med gamle kjente mellom reolene.

Vel vel, eg kom meg raskt gjennom og ut til Doc og Tassen med det som sto på lista, og vi kunne kjøre videre. Vi fulgte med på radioen for å høre om det var noe nytt om raset i Gjerdrum, fryktelig trist for alle berørte. Vi sender våre tanker, og håper de savnede blir funnet.

Begge gutta mine slapper godt av på hytta!

Oppover fjellet var det fine vinterveier, og da vi ankom hytta var det skikkelig idyllisk «Winter wonderland», både ute og inne. Tempen viste -3 på måleren ute, og -4 på måleren inne. Etter noen timer med fyring, samt en aldri så liten Irish coffee, sitter vi nå og svetter. Måtte siste halvanne døgn av 2020 bringe noe positivt til alle som trenger det!

Jakten på nyttårsmiddagen!

Nei det er ikke alltid like enkelt med denne nyttårsmiddagen. De aller fleste har sine tradisjoner, og det har i utgangspunktet vi også, hver vår tradisjon. Mens Doc er vant til kalkun er eg oppvokst med pinnekjøtt, men eg har mer eller mindre slått meg til ro med denne svære fuggelen han absolutt vil ha.


Nå i år har vi lekt litt med tanken på noe helt annet, for vi skal feire på hytta. Der er det ikke innlagt vann, vi må hente vann for å kunne vaske opp alt vi bruker. Er jo litt å vaske etter kalkun og pinnekjøtt, og da falt både fuggel og sau bort i år.

Lite inspirasjon å hente på kjøkkenet.

Vi har prøvd å brainstorme litt, men det er virkelig begrensa hva to trøtte og matleie skaller klarer å komme på. Derfor la vi ut en sånn spørsmålsetikett på instastory for inspirasjon. Joda, det har kommet mange svar, men de aller fleste skriver det samme; kalkun, pinnekjøtt eller ribbe. Da var vi like langt.


Eg skreiv ei handleliste med alt annet vi visste vi trengte, og dro på butikken for litt inspirasjon. Doc hadde uansett reserveplanen klar, om eg ikke skulle finne noe spennende ville han ha biff. Etter eg hadde tatt runden og kryssa ut punkt for punkt på lista var hode mitt fortsatt like tomt, så eg tok med biff, småpoteter og rosenkål. Usikker på den komboen, men får eg ikke rosenkål og kalkun, skal eg i alle fall ha rosenkål til biffen.

 

Vel hjemme pakka eg opp og rydda på kjølen, mens Doc beskua fra stuedøra. Da gikk det opp for oss begge samtidig, noe som hadde vært fryktelig enkelt. Vi har jo ferdig pinnekjøtt i fryseren! Vel nå blir det uansett biff, og så får det bli pinnekjøtt i lapskaus 1. nyttårsdag, og eg får på en måte viljen min litt.

Var dette hevnen?

Fader så fort disse helgene går altså, tenk om de var like seige som ukedagene da! Er egentlig helt greit å dra på jobb fem dager i uka, så setter man litt ekstra pris på helga. Og denne helga her har vi kost oss på hytta, som du sikkert har fått med deg. Doc, Tassen og undertegnede, vi har ikke tenkt på omverden annet enn at vi har hilst på Sonja og Bård som har hytte like ved hytta vår. Det var veldig koselig.

Gubben med absolutt hvilepuls

Det vil si, Doc har virkelig kosa seg og slappa av, rett ut i godstolen med hvilepuls og godteri. Eg har mer eller mindre hatt stresspuls hele helga. Etter at eg skremte han med en stygg gammel parykk i kjøkkenlampen, ga jo han uttrykk for at han skulle gjøre igjen på meg på hytta. Det skjedde ikke. Eg har gått og venta på det hele tida, både på dagtid og på kvelden når det har vært bekmørkt.


Er ikke strøm og lys der, så det kan bli litt ubehagelig å gå ut med Tassen på kvelden, selv med denne HER. Siden Doc står opp først og tar Tassen på morgenen må jo da eg ta kveldsturene. Luretrikset mitt på tur i bekmørke var å ha konstant øyekontakt med hytta, mest for å se om Doc sneik seg ut for å skremme meg. Funka til en viss grad, men eg var likevel ikke høy i hatten da både Tassen og eg hørte tråkking i skauen bak oss.


Nei det ble riktignok ikke noe skremming på hytta denne helga, men da lurer eg på om denne hevnen til Doc var å få meg til å være paranoid og stressa under hele oppholdet. For det var eg nemlig, og da kan eg vel regne det som hevn nok?

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Fjelltur med strabaser…

Nå har vi kommet greit ut på lørdagskvelden, og Doc har enda ikke gjort noe forsøk på å skremme eller lure meg. Det er akkurat da det er skummelt å senke skuldrene, så her må eg være på vakt. Er ikke paranoid lenger, men har i bakhode at det kan komme noe uventa fra han. Ja, selv om vi alle tre (ja Tassen også) er kraftig sliten etter den lange turen vi gikk i sta.

Trøtt type

Det var turen sin det vettu. Doc spurte om vi skulle gå opp til stupet, som er en liten topp litt over hytta. Er grei stigning og en fin tur sånn egentlig. Eg takka ja til tur, og vi kledde oss godt. Er jo på fjellet, så tok på meg denne HER. Tassen klarte ikke styre sin begeistring da han skjønte at det ble langtur, hoppa og bjeffa, og var helt tullerusk.

Vi starta turen med å klatre over et gjerde for å slippe å gå omvei, og alt da skjønner man at den planlagte turen kanskje blir i tyngste laget. Man skal vel egentlig ikke ta snarveier i fjellet? Og det gikk ikke lange tida før Doc ymta frempå at han hadde ei alternativ rute.

Da vi kom bort til stigningen stoppa vi litt. Doc så oppover stien, så på meg, og ga meg bare et lurt smil før han vandra videre i retningen uten økning. Eg som akkurat hadde gjespa for fjortende gang på turen var veldig glad for å droppe topptur i dag, det er jo enklere å gå bortover enn oppover.

Tassen klarte å lure seg opp i sofaen uten at far merka det!

Det ble en helt grei tur på nesten 3 km i ulendt terreng og frisk luft, og da vi kom tilbake til hytta datt vi helt ut alle tre. Tassen har lagt på stedet hvil i hele ettermiddag, Doc ligger på sofaen, og undertegnede sitter i godstolen. Og ikke minst, vi har restituert godt med både ostepop, chips, sjokolade og seigmenn!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top