korona

Festligheter16.11.202320.11.2023

Koronatest og julestyling!

Reklame |

Jess, i går ble det nye vernesko! Ikke at det er noe big deal, man får nye når man trenger, men eg har bare ikke tenkt på at de kan ha noe å si før nå. Eg tror eg prøvde åtte par før eg fant noen som var gode, ekstra brei lest, god lufting og myk såle. Og ja, så prøvde eg først med mine spesialsåler, men det funka dårlig. Kryss fingrene for at skoene i det minste hjelper på resten av kroppen da, for nå er eg så sliten at eg driver og blør neseblod i tid og utid.

Følte meg faktisk ordentlig syk i går, nesten litt sånn feberfølelse og snufsen med sår hals. Vi vet alle hva det kan bety, så hjemme stakk eg pinnen i hals og nese for å sjekke. Heldigvis var den negativ! Da er eg sikkert bare sliten. Før du evt vurderer å klikke for at eg nevner koronatest; i fjor hadde eg korona i til sammen fem-seks måneder i to omganger, og frykter gjentakelse. Gidder ikke diskutere den saken.

Ellers kan eg meddele at eg fikk mange positive tilbakemeldinger på julekjolene i går, veldig hyggelig at dere liker det eg deler. Men vi må jo også ha noe tilbehør til dette, så eg har leita frem ting i inflasjonsvenlig prisklasse!

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Eg synes DISSE øredobbbene og DETTE smykke ser eksklusivt ut på avstand, og det uten å ruinere deg! DENNE veska rommer både tlf, nøkler, lommebok og snus eller røyk om nødvendig! På beina kan DISSE passe til det meste av penklær, og skulle du føle deg sliten har du bare DISSE under øynene 20 min før du sminker deg!

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask24.01.2023

Gladsak og gjester!!

I dag våkna eg tids nok, dog uten nok energi. Lot det stå til, dro de tynne flisene bak i DETTE strikket som faktisk holder tynt pistrete hår, føyk på jobb og fylte på med kaffi til eg ikke så sur ut lenger, og fikk gjort det eg skulle der. Lunsjen var dagens høydepunkt, ikke fordi jobben var noe negativ, men fordi eg elsker oppattvarma middagsrester. Eg er en enkel sjel, ikke tenk på det. Og da eg seinere stempla ut var energien på topp. Eg har altså jobba meg oppover på sett og vis.

Var velfortjent å slenge rævva ned i sofaen i kveld!

Dagens glade! Kan meddele at eg igjen har snakka med legen i dag, ikke fordi eg er syk, men fordi han er så steike flink til å følge opp at han ringer av og til for å spørre hvordan det går. Stolt som ei høne kunne eg da be om å ikke forlenge sykemeldingen. Ryggen er bedre, og eg føler eg endelig er «på plass» etter sommerens korona. Kjenner på meg at nå bør eg fikse fulle dager på jobb. Ja, altså full tid, ikke full på vin om du skjønner.

Alt klart for hun som skal sove her, inkludert en liten «mann» i kroken!

Etter jobb har det gått i ett her. Vi får besøk i helga, og da trenger det ikke se ut som Tsjernobyl. Nå som eg har friskmeldt meg selv finnes der ei heller unnskyldning, så det var bare å sette i gang med tørkerull og spylervæske. Planen var å vaske hele overetasjen, men nå trenger for så vidt ingen gjester gå inn på kontoret og soverommet vårt, så det ble med gangen og gjesterommet. Og så har eg gjort klart alt på gjesterommet, inkludert en liten «gjestemann» da.

Må si eg gleder meg max til helga, er ei stund siden vi har vært sosiale med andre enn familien, så det er på tide! Og så har vi gått glipp av mange konserter med Hilljacks på grunn av helsa. Dette blir livat, og gjett om vi skal kose oss! Nei, nå må eg gi meg, farmen er i gang her, vi tales!

2 kommentarer

Helse15.01.2023

Derfor faster eg!

Siden så mange spør hvorfor eg faster i dag bestemte eg meg for et ekstra innlegg som bare forklarer det. Lover å holde det kort og uten avsporinger.

Dette er det eg får av næring i dag. Smaker ikke ille, men blir fort sulten igjen!

Eg har crohns, en autoimmun sykdom som gir kroniske betennelser i fordøyelsen, altså fra munn til fisering for å si det rett ut. Betennelsen kommer og går, og flytter stadig på seg. Alt dette gjør at hele kroppen jobber på høygir med immunforsvaret konstant, hvilket gjør meg mye sliten. Betennelse gjør også at tarmen ikke alltid tar opp riktig næring, så ledd og muskler verker i tide og utide.

De som vet, de vet! Ikke mitt favorittlegemiddel!

Eg lever vanligvis helt greit med dette, men da eg fikk korona i sommer ble eg verre, og har enda ikke kommet meg helt tilbake dit eg vil være. Korona kan nemlig angripe autoimmune sykdommer, og da vil det ta tid å bli kvitt det igjen. Dermed skal eg inn på Ahus i morgen og ta både koloskopi og gastroskopi for å se om noe kan gjøres, eventuelt endringer i medisin kan hjelpe.

Så til dere som sier eg er fin som eg er, og ikke trenger slanke meg; eg vet det! Eg gidder bare ikke være trøtt og ha vondt! Faster fordi eg må det før undersøkelsen.

4 kommentarer

Camping / Reise, Festligheter01.01.202301.01.2023

Til ettertanke

Doc mener nyttårsaften er for å reflektere, og kanskje han har rett i det, så eg tar den delen i dag siden vi brukte gårsdagen til å feire. Mye har skjedd de siste tre åra, mye vi aldri kunne forestille oss, ting vi bare ser på film. Ei influensa som var så smittsom at den spredde seg over hele verden selv når sesongvirusene nærmest ble utrydda av meteren og sprit. Heldigvis slapp det opp i 2022, og vi kunne endelig reise, dra på festival og ellers gjøre ting sammen igjen. Helt til Putin kødda det til.

Dette dreiv vi med i går da, pynta oss og spiste kalkun!

Russland har skapt mye usikkerhet ikke bare i Europa, men i hele verden. Ved å først strupe gassen til Europa, for så å gå til krig på meningsløst grunnlag mot Ukraina, har han sørga for økte strømpriser her fordi vi nå server Europa med varme. Greit å hjelpe, for plutselig er det kanskje vi som trenger hjelp selv. Men må det gå på bekostning av oss? Det forplanter seg i næringslivet, og vi har fått en inflasjon ingen i min generasjon har sett maken til.

Blant 80 000 mennesker havna vi helt inn til scenen takket være «leieboeren», drømmekonsert!

Men det har ikke bare vært negativt, vi har også mye å være takknemlig for. Selv om vi gjerne må prioritere mer enn før, så har vi mange fine opplevelser og minner fra året som gikk. Reiser vi har gjort, blant annet hvor eg fikk oppleve det eg har drømt om fra eg var sju år, konsert med Garth Brooks. Morsomme turer med bobilen, vi har faktisk hatt 67 netter i den i år, og den har nå virkelig vist seg å være til å stole på. At turboslangen satt litt løst i sommer er fiksa.

Det vi er aller mest takknemlig for er alle menneskene vi har i livene våre. De er fine, morsomme, gode humørspredere hele gjengen, både familie og venner. I tillegg har eg mange gode kolleger, og nå håper vi det ordner seg for Doc også på den fronten. Så da er vi spent på 2023, hva har du å by på? Håper det er bedre enn pandemi, krig og nedgangstider, at alle vi er glad i, og resten av verden, får det hakket bedre enn i fjor!

2 kommentarer

Meninger17.11.2022

Dårlige nyheter

En forrykende start på denne dagen. Humøret og motivasjonen var på høyde med Galdhøpiggen, kaffekoppen var som vannmagasinene, og eg var klar for å erobre verden. Gikk ikke lange tida før eg datt helt i do, det gikk over da eg stempla ut fra jobb. Dro en liten tur innom senteret, og litt rask vindusshopping ga meg lysten på å rane en bank, for sånn det er nå er det ikke mange kronene til sånt. Det var DENNE som frista mest i dag, skikkelig lekker da!

Min lykkepille med pels, i egen spotlight!

Raska med meg noen nødvendige apotekvarer, det mest prekære fra kolonialen, og kom meg ut i bilen igjen brennkvikt før eg rakk gå på en real smell. Disse tidene er bare så merkelige. I fjor på denne tida gikk eg runden og shoppa både julegaver og ting til oss selv uten å ofre lommeboka en tanke. Riktig nok med munnbind og antibac, men det funka.

Det var også helt surrealistisk, de to årene hvor minimal sosialisering skulle forekomme. Joda, vi fikk riktig nok lurt oss til små fester utendørs, og det ble en del turer med vogn og etter hvert bobil. Likevel, to år hvor alt var forandra, som har forandra oss kanskje for alltid. Og når det endelig roa seg nok ned til at vi kunne tilnærme oss en ny normal uten lockdown, nei da ble Putin for høy på pæra.

Som om ikke det er nok kan vi nærmest daglig lese om folk som går berserk med kniv og skytevåpen, mer og mer trafikkulykker hvor folk omkommer, nedleggelser av bedrifter, flere fattige, økning i nødhjelp. Ja disse tidene er så merkelig at eg setter mer pris på gladnyheter om influencere som kysser og milliardærarvinger som flytter, en krig og elendighet. Det er for mye dårlige nyheter. Kan vi bli enige i å fokusere litt mer på det positive?

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask02.11.2022

Store dilemma på stort bruk

Ståa var mye den samme i dag. Merkelig at man blir så mygla i formen etter bare fire timer på jobb, når man for noen år siden kunne jobbe 16 timer uten heft. Men men, det går vel kanskje inn under voksenpoeng? Da begynner i det minste den banken å bli full. Det skjer jo unektelig noe etter fylte 35, har merka mye endringer de siste åra, og spesielt etter vi hadde korona. Satser på det blir bedre, og det at eg ser ut som en zombie kan fikses midlertidig med DENNE.

Ja, det går mye i eting her, konstant fysen på noe godt!

Etter jobb dro eg rett hjem, skrubbsulten som eg var gølva eg tre knekkebrød og et eple nesten like fort som Tassen ville gjort det. Bare sånn for å få det riktig billedlig her skal det nevnes at to av knekkebrødene bar forskjellig skinke på en seng av majones, og tredje var dekka med makrell i tomat, toppa med majones. Kanskje det mest forhatte pålegget, men dog det mest undervurderte.

Klandrer ikke Doc for å være i garasjen, her har han alt han trenger; bar og bil!

Etter inntak av føde slokna eg tvert på sofaen med fjernkontrollen i hånda. Ja, altså, Doc var i garasjen, da så eg mitt snitt i å velge TV-program før eg kubba. Gikk ikke mer enn en liten halvtime før klinkekulene kom til syne igjen, og eg kom på at eg egentlig skulle handle i dag. Da var det bare å gå gjennom skap og skuffer og notere manko.

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Planen var vel egentlig enten grøt eller kjøttkaker, men å sende undertegnede på butikk med god tid og opplagt er mot sin hensikt. Eg finner så mye godt når eg har tid til å titte, dermed ble det pølser og noen merkelige potetbiter eg ikke har sett før. Kjøttkakene som ble satt til tining får vi kose oss med i morgen, og så får vi se da, om vi tar blomkålsuppe med alt for mye bacon, eller grøt på fredag. Nei, vi har ikke større dilemma her på prærien. Godt er det!

0 kommentarer

Helse10.10.2022

Dragen er på hugget!

Mandagen kom på dragen som julekvelden på kjerringa. Siden bloggens motto er «ekte og ærlig» skal vi holde det der, så hold dere fast, i dag er dragen ei hurpe. Trøttere enn et dopa dovendyr, med humør som skikkelig surt høstvær, dro eg på jobb med ei plomme, en kakemann og to av de HER. Da eg kom frem var 75% av besetningen borte, og vi hadde MYE å gjøre. At eg ikke engang hadde tid til å hente kaffe med en gang hjalp heller lite.

Greit nok at eg var sliten av crohns og hjertefeil før, men etter de to rundene med korona i sommer er det ikke veldig mye som minner om motivasjon. Etter å ha fått unna litt jobb, og rast fra meg litt frustrasjon, ga eg blanke i alt og henta den fordømte kaffen. Tenkte at nå skulle eg nyte plomma mi, måtte ha litt fruktsukker før det bikka helt.

Tok et godt tak, glefsa over som ei illsint løve, og beit til så spruten sto. Men det skal jo ikke sprute av plommer? Neida, denne var selvsagt plukk råtten. Faen! Gjorde så et forsøk på kakemannen, måtte ha noe søtt. Joda, den var så klart seig og fæl, men i rein frustrasjon banka eg faenskapet i meg. Kakemann og kaffe endte med puls i galopp, så det ble ikke gjort mye i dag.

Slenger med et bilde fra arkivet, da det var bedre tider. Ser ut som et takras i dag, det sømmer seg ikke offentlig.

Hjemme var det bare å få dette rusta skroget rett i vater. Ingen av oss hadde særlig matlyst, så Doc dytta i seg knekkebrød mens eg fikk ned lompe med ostesnitzel. Og siden har eg lagt i horisontal, som eg stort sett gjør hver dag etter jobb, for eg har pokker ikke energi lenger. Og smertene i kroppen etter endt arbeidsdag er fra en varm verden dypt dypt under oss. Så folkens, den forbannede koronaen, det er ikke tull!

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask07.10.202207.10.2022

Fredagen kom brått på!

Tar denne uka aldri slutt? Det var tanken min da alarmen begynte å kime for tredje gang i morges. Rulla meg ut av senga, sto opp, gnikka på meg DENNE, og kom meg på på ett eller ukjent annet vis på jobb. Etter korona har eg slitt med å stå oppreist over tid, og siden det er hva eg stort sett gjør på jobb, var nå beina helt gelé. Håpte bare på en rolig dag. Rolig? Nuvel, med halve avdelingen på ferie eller syke, da ble det alt annet enn rolig.

Det fine var at da kunne eg tilby meg å gjøre noe annet, og slapp stå stille. Joda, litt sliten i dag også, men mye mindre smerter, så dagen gikk mot alle odds meget greit. Og hjemme var det ingen ting som gleda meg mer enn at kjøttdeigen måtte tines så eg kunne ta en time på sofaen! Doc lå like ved og like slapp, mens Tassen veksla mellom hvem han søkte oppmerksomhet hos.

Dagens middag var ikke helt 100% bankers da eg handla i går, men vi begge ville ha taco. Det vil si, Doc liker ikke taco, så vi lager det med fajitakrydder i stedet. Bare å frese kjøttdeigen, ha i paprika, purreløk og mais, steikes litt til. Deretter blandes krydderet i, og til slutt en god neve ost. Ja, den rører vi inn, blir sjukt godt!

Denne mørja hadde vi i tacoskjell sammen med kinakål, agurk, tomat og rømmedressing. Har du ikke prøvd denne versjonen har du faktisk gått glipp av noe! Og resten av kvelden har vi lagt i horisontalen med iste, chips og smågodt. Digger fredager! God helg da!

2 kommentarer

Camping / Reise03.10.2022

Var ikke bare batteriet likevel…

Så fornøyd da eg skreiv bloggen i går, for at det «bare» var et batteri som var gåent på denne turen, og så smalt det skikkelig under panseret! Det kom svart røyk og mye støy. Vi bare så på hverandre og tenkte faen, turboslangen!!! Stoppa på rasteplassen ved Gardermoen, og ganske så riktig, det var den. Heldigvis hadde den bare hoppa av, så Doc og Johnny fikk satt den på igjen.

Klart noe måtte skje, er noe møkk når man har kjørt i åtte timer, har et kvarter igjen, så smeller det. Men det hadde selvsagt vært verre om selve slangen hadde røket ja. Vi kom oss hjem uten at det ble så alt for seint, men med litt rydding og sånt var eg likevel litt seint i seng.

Trøtt som et uvær dro eg på jobb i morges, med alt annet enn friskt mot. Kjenner fortsatt hint av koronaen, men ikke verre enn at eg fint kan jobbe. Siden eg blir fort sliten nå fylte eg to kopper kaffe med en gang, her var det best å forberede seg på en lang dag, og eg visste alt ved 9-pausen at lunsjen kom til å bli dagens høydepunkt.

Etter jobb var eg spent på hva Doc ville finne på til middag, så eg kjørte rett hjem. Der møtte eg en sjokkert Doc ute ved bobilen, han hadde ikke fått med seg at klokka var så mye. Dermed svei eg bare noen pølser og karbonader, og vips så havna vi på sofaen igjen. Og du så deilig det hadde vært å rive av arbeidsklær for å ta på seg DENNE!

2 kommentarer

Helse29.09.2022

Det går rette veien!

Standard prosedyre i morges, Tassen vekka meg med tungekyss i nesa før han la seg på puten til far. Da vi sto opp var det pølser og speilegg klart på benken, og dagen kunne starte. Nå hadde eg egentlig fint lite planer i dag, men vi skal hjem til Vestlandet i helga, så Doc var i gang med å forberede bobilen.

Eg luska meg rolig rundt inne hvor eg fant frem litt klær å ha med. På denne turen tenker eg å kjøre full komfort, så ingen stramme dungribukser, eller andre moderne klær ble bært ut i bobilen. Eg går for store myke ullkjoler, DENNE er favoritt i år som i fjor! Tar også med ei løs turbukse bare i tilfelle det skulle være behov, og en genser.

Lykkelig over stigende form! (Genseren har mamma strikka med mønster fra Superselma, bare søk opp Superselmagenser)

Kan ellers meddele om at eg øyner en tendens til bedring her, det vil si, snørret og feberen har roa seg. Nå er eg mest sliten, litt vondt rundt om, og tung pust med utbrudd av tørrhoste. Dermed vågde eg meg utomhus i dag. Nå har Doc stått for all handling siden fredag, og du vet, mannfolk kommer sjelden hjem med det man faktisk ber om, så da må jo kjerringa ut før eller siden.

Det ble ikke store greiene, bare noen par med sokker, samt det vi trenger å ha med av mat. Det holdt egentlig, eg var plutselig en del av samfunnet igjen. Skal ikke mange dagene til under pledd før man mygler helt bort vettu. Nå skal eg ikke anstrenge meg en døyt på Vestlandet i helga, bare kose meg, så eg krysser fingrene for å være på jobb igjen mandag.

2 kommentarer