Dagen som starta så bra…

Reklame |

Trodde Tassen hadde gitt opp å krabbe opp trappa i morges, men omsider hørte eg noe pesing og piping i det fjerne. Er litt av en jobb for han å ta seg opp til soverommet, stakkaren er dritredd trapper. Plutselig sto han oppå ryggen min og bjeffa, da var det tid gitt. Etter litt biting og herjing krøp eg frem fra dyna, med et morratryne som kunne skremt fanden på flatmark.

Sånn for å ikke gro fast og mygle bort her valgte eg å stelle meg som en helt vanlig dag. Nei, da snakker eg ikke sminke, men alt annet. Dusjen tok eg i går, så en klut med lunka vann holdt. Satte håret opp i en strikk, den vanlige hestehalen vettu, og smurte hele fasaden med denne HER. Valgte å starte dagen i en kjole for å føle meg litt fresh, det ble denne HER, for den er ikke for varm nå på vårparten.

Kjolen måtte etterhvert vike for styrtregn og dårlig humør.

Så, da var eg klar for å gripe dagen, eller så var det kanskje dagen som greip meg. Lurte i meg en pakke nudler, og angra like etter, det var dårlig suksess for kvalmen. Slengte meg på sofaen for å slappe av litt, mens eg så frem i mot både medisin og gastrolege denne uka. Da ringte tlf, det var fra Ahus. Timen hos gastrolege er utsatt til AUGUST(!!!) på grunn av sykdom. Faen. Og nei, det er ikke første gang akkurat, tror eg har sett min kontaktperson én gang på seks år!

Må eg gå sånn til august? Eller håpe på at medisin i morgen vil gjøre meg bedre? Dette var nedtur deluxe! Vel vel, Tassen måtte på dass, og nå som humøret mitt også hadde gått i dass, og det i tillegg regna som pokker dro eg av kjolen og på joggebuksa. Ble ikke langt turen, ikke engang Tassen likte dette været, selv om vi trenger det sårt. Så fort han hadde gjort fra seg gikk vi inn igjen på sofaen, og har holdt den siden. Eneste eg har gjort er å lakke tånegler og strikke litt, det får jaggu holde.

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Da snakker vi hjernetåke!!

I dag sto eg opp før Tassen rakk å komme opp trappa, han var noe forfjamsa da eg kom sigende ned. Eg måtte opp litt tidligere, for eg ville rekke å dusje før eg dro inn på Ahus. Dusjen rakk eg med god margin, litt jogurt også. Er ikke stort annet eg får i meg. Hadde faktisk så god tid at når eg satt på dass kom Doc hamrende inn døra, det var lunsjtid og han måtte på do han også. Så samkjørte er vi, at vi til og med må på dass samtidig.

Så klar for å få medisin vettu!

Eg kom meg innover, fortsatt i god tid. Siden eg er sykemeldt og slapp dra i jobbklær hadde eg på meg DENNE kjolen, ville for en gangs skyld føle meg litt fin da. Fant raskt parkering, og tenkte på om det kom til å gå like greit i morgen. I dag skulle eg få medisin, og i morgen skulle eg hatt time hos gastrolegen. Jepp, eg skriver «skulle» for en grunn, bare les videre så forstår du fort hvorfor!

Fikk tatt de faste blodprøvene, kjøpte kaffe, og rusla videre mot medisinrommet. Men sekretæren på IBD satt med et tomt blikk da eg sa navn og fødselsnr, hun fant meg ikke noe sted i dagens timelister. Var det feil hos sykehuset, eller hadde hjernetåka spilt meg et puss? Joda, denne svima har tatt feil av ei hel uke, begge timene er neste uke! Men det som var mest merkelig er hvordan eg fikk tatt blodprøver, for de prøvene er nemlig ikke rekvirert før i neste uke.

Hjemme igjen uten medisin…

De sendte meg hjem og lovde å finne ut av dette selv, så lenge eg bare kommer tilbake neste uke. Joda, eg kjørte hjemover, lettere forundra over hele situasjonen. På vei hjem fikk eg andre tanker i hode og dro innom butikken. Vi drar jo vestover i morgen, så eg måtte ordne gave til konfirmanten som vi skal feire i helga. Og så måtte eg ha litt mer garn. Eg er der alt, at eg får panikk når det minker. Snart ferdig med en sokk til Doc nå, da gjenstår bare en til.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Lillelørdag på Ahus

Trøtt som et uvær hadde eg bare tid og vei til jobb i dag. Fortsatt dårlig søvn og øresus da eg enda ikke har kommet meg til kiropraktor, men den trofaste kaffen fikk meg som vanlig i gang. Nei nå skulle eg jo ikke drikke kaffe på grunn av hjertebanken, men sånn får det bare bli, eg gidder ikke sitte hjemme i lengre tid fordi eg er trøtt.

Ved 11 tida måtte eg uansett dra fra jobb, for en dose medisin på Ahus. Må bare få benytte meg av sjansen til å gi den gjengen litt ros, de er en super gjeng. Til og med de ti minuttene på labben gikk med til småprat og latter. Da eg kom inn på IBD avdelingen satt noen med munnbind og noen uten, for sikkerhets skyld spurte eg i skranken hvordan ståa var. De så helst ar vi brukte det, så eg beholdt mitt på, og de andre tok på seg sine igjen.

Eg sitter jo en halvtime med denne slangen i armen, men den halvtimen går veldig fort, for det er alltid litt skravling om løst og fast. I dag, som de fleste ganger siste to år, gikk praten mest i korona og restriksjoner. Alle var glad for at vi nå så lys i tunnelen.

Miniis, for et artig og diettvennlig konsept!

Siden eg var først hjemme i dag starta eg på middagen. Skrelte poteter og ei gulrot, og knakk av noen buketter blomkål, og la alt i en kjele. Dette skulle bli potetstappe. Doc kom hjem og overtok kjøkkenet, så det ble kjøttpølser til, og desserten ble minus. Sånn ellers har vi ikke gjort så fryktelig mye her, noen turer med Tassen bare. Han har forresten endelig roa ned rognpåsan igjen etter løpetid borti veien, så nå er han tilbake til lydig flink bisk.

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Litt for godt trykk i årene gitt!

Kom meg faktisk ikke på jobb i hele tatt i dag. Var ikke dårlig, ei heller smerter. Bare helt utslitt, og siden eg likevel skulle innom Ahus brukte eg morgenen på å slappe litt av. Litt kosetid med Tassen gjorde susen, egentlig burde bikkjer komme på blå resept, de gjør bare alt bedre.

Skolda meg litt i en kokvarm dusj og kledde på meg, og like før eg skulle kjøre innover kom Doc hjem fra sine undersøkelser. Ja, han går jo til utredning for smerter og utmattelse, så du kan vel si vi kler hverandre også der. Tassen var så strålende fornøyd da far kom hjem, at han knapt nok fikk med seg at eg dro.

God stol da!

På Ahus har eg samme faste rutine som eg nå har hatt siden desember 2018; først blodprøver på lab’en, de må alltid tas 30-45 min før timen min. Da de får svar settes veneflon, og så tar det vanligvis ikke mer enn 30 min å medisinere meg for seks nye uker.

Den rutina ble tøyd i dag. Det var ikke lett å finne villige årer på lab’en, men etter pirking og flere stikk ble glassene fylt. Da veneflon måtte settes i ei allerede bestukket åre sto blodspruten. De fikk stoppa det fort, men her var det så mye trykk at det ble motstrøm når medisinen skulle inn. Gjengen på gastro visste selvsagt råd, kjørte på med saltvann, og plutselig funka det. Og utover ettermiddagen var det bare rein avslapping, og vips så er eg i toppform igjen!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Tidlig morgen og mye venting!

Vi våkna brått i 5 tida i natt av et lite smell og noen rare skrapelyder. Mens Doc snudde seg på andre sida og sovna igjen, ble eg mer nysgjerrig. Satte meg opp i senga og lyste litt rundt med mobilen, og tror du ikke det var ei ny mus i fella på kontoret da? Eg sovna igjen med senka skuldre av at det ikke var noe verre.

Alarmene ringte og Doc kvikna til først, så eg ba han tømme musefella. Da hadde han glemt at vi våkna kl 5 i natt, men han fikk ut musa og satte fella på plass. Eg sto opp så fort det var ledig på badet. Hadde smurt matpakke i går som eg tok med på jobb, men på jobben kom eg på at eg skulle innom Ahus og få medisin i dag. Hadde ikke trengt å ha med mat, men dytta det i meg sammen med en sånn HER før eg dro til Ahus, så sparte eg pølsepengene i det minste.

En helt vanlig dag på Ahus.

På Ahus fant eg ledig plass helt bakerst på parkeringa. Gikk som vanlig først på laben og tok blodprøver, for så å stikke bort på IBD’en for en infusjon med medisin. Alt gikk som vanlig her, og eg kunne returnere til bilen.

På parkeringen var det nå mange ledige plasser bakerst, men likevel ikke tilgjengelige. Der sto det nemlig taxier på rekke og rad fremfor alle plassene. Vet ikke om de venta på kunder eller bare hadde pause, men dette er intet nytt fenomen. Eg har flere ganger sagt fra om dette inne, men ingen ting skjer! Selv måtte eg vente litt før eg kunne kjøre, mens andre sirkulerte og ikke fikk plass, for denne gjengen hadde ingen planer om å flytte på seg.

Også en helt vanlig dag på Ahus, taxi så langt øyet kan se.

Omsider kom eg meg hjem, og i det eg parkerte kom det en mld om en pakke. Det var nye mobilen min som hadde kommet til utleveringssted, dermed måtte eg ut og kjøre etter middagen. Ny tlf er jo stas det, men nå tør eg ikke ta den i bruk før eg får kjøpt deksel og skjermbeskytter. Vi har også fått mld om et skap som skulle bli levert før kl 21 i kveld, men det har vi nå gitt opp å vente på i dag.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Veldig lang dag!

Reklame | Barber Blix

Ja da innlosjerte leieboeren seg på gjesterommet igjen i går kveld, og Doc har ca 90 dager å telle ned til husefreden returnerer. Hun har vært i praksis en stund og skal nå ha resten av studietiden sin her. Det ble heldigvis ikke seinere i går enn at eg klarte stå opp tidlig og kom meg på jobb i vettug tid, hvilket passa bra fordi eg skulle dra litt tidligere i dag.

Før! Ja det var på tide!

Det var igjen tid for medisin på Ahus, fast rutine, så ingen fare. Da eg var ferdig der måtte eg bare haste videre, for eg hadde time hos frisør. Vet du hvor lenge det er siden eg var hos frisør sist? Ikke eg heller! Dette rottereiret var det nå Erna på Barber Blix som skulle få bryne seg på, og det er ikke bare en enkel oppgave.

Tlf nr står på vinduet der, 62961080.

Eg har et utfordrende hår, det er veldig tynt, altså hårstråene er tynne som spindelvev, det har mye gulskjær, og det vil ikke ta til seg farge. Hva gjør man da? Jo man går til noen med erfaring, og som man kan stole på. Barber Blix holder til på Skarnes, der kan du fikse både hår og skjegg!

Etter!! Kjempefornøyd!

Først fjerna hun tuppene mine, måtte ta ganske mye, for det var mer pistrete enn en skabbete rev. Så tok hun etterveksten, for den var på lengde med E6. Eg som alltid blir litt trøtt etter medisinen, holdt jo på å sovne av hodebunnsmassasjen. Siden eg har så fryktelig gulskjær måtte dette selvsagt korrigeres, og da det var gjort ble fargen skikkelig frisk og kul. Eg er så fornøyd med håret nå!

 

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Bikkja og bobilen på bedringens vei!

Nok en strålende dag i sola her, ordentlig deilig sommer rett og slett. Tassen tar medisinen sin uten motstand. Den første pillen spiste han uten noe ekstra, men da den andre kom visste han at dette slettes ikke var noen godbit. Heldigvis er han så glad i ost at litt kremost på pillen gjorde susen.

Fornøyd type!

Formen hans begynner også å bli bedre, han har nesten ikke halta i dag. Godt å se at lodotten vår kommer seg raskt, men samtidig litt snodig å se han bli så slapp etter medisinen. Vel vel, ser i alle fall ut som han slipper operasjon foreløpig, og det er vi veldig glade for.

Takluka fikk også en ekstra sjekk.

Ellers har vi som sagt vært mye ute i sola i dag. Doc har fortsatt med bobilen, og etter intet mindre enn to turer til Biltema har han funnet en midlertidig løsning på diesellekkasjen, så bilen kan brukes!

Joda, var litt godt med ei lita sky og litt skygge!

Eg som stort sett har lagt på ei feltseng og grilla meg i hele dag, ble pent bedt om å lage noen gode drinker for å feire at bobilen er i stand igjen. Det ble en kvart vannmelon, ei appelsin, sitronsaft og en god desj med Passoa i blenderen, og du hendelse det smakte i ettermiddagssola.

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Mye rart som foregår på et sykehus

Da var seks uker gått, og igjen tid for infusjon. Eg så for meg et kaos på veiene i dag, og løyste derfor fortøyningene noe tidlig. På veien innover var eneste utfordring at det minka på spylervæske, så eg var en halvtime for tidlig på Ahus. Men dette var nok ikke så dumt likevel, for selv på en halvfull parkeringsplass var det kaos og kamp om plassene. Da gjorde eg bare kort prosess og stilte meg bakerst.

Klar for medisin!

Inne gikk det som vanlig, en vakt spurte etter innkalling, og om eventuelle symptomer på korona, og om eg hadde vært utenlands eller var i karantene. Jøss, tenkte eg. Joda, de har spurt om dette hver gang siste 10 mnd, og det er jo flott det. Men da lurer eg, om noen prøver å komme seg inn på Ahus etter en utenlandstur eller i karantene, ville de da svart denne vakten ærlig? Det er nok rein rutine, og eg tok imot en sprut med sprit som eg gnikka i hendene.

Vel inne var det lang venting på lab’en. Øhjelp, øyeblikkelig hjelp, der venta eg i 20 min i dag, så det var ganske folksomt. Og så fikk eg slått ihjel litt mer av den gode tida mi da. Etter blodprøvene måtte eg bare løpe på ramma, og mens eg satt der sto noen utenfor og prøvde å rive av dørhåndtaket. En ting er at de kan være fargeblinde og ikke se det røde merket som indikerer opptatt, men det burde holde å kjenne én gang på dassdøra.

Sitter bare her og chiller…

Ut med noe, og inn med annet, det ble en hotdog på Narvesen før eg gikk over til IBD infusjon i det andre bygget. Her gikk ting egentlig bare lekende lett, gjengen der er alltid så smilende og hyggelig. Og eg huska til og med å spytte ut snusen før eg satte på munnbindet. Fikk forresten tilbud om å bli med i forskning om korona, hvilket eg takka soleklart ja til. Alt som kan stoppe viruset er bra!

Hjemme igjen er eg så sliten at eg ikke har gjort annet enn å varme gårsdagens middag, tømme oppvaskmaskina, og ellers grodd fast i sofaen. Her har eg sittet med blanke øyner til Garth Brooks som sang Amazing Grace for Joe Biden. Dæven nå er det et faktum, USA er på bedringens vei!

Kroppskontakt og middag for én!

Jaggu gikk det greit på Ahus i dag også. Ingen nevneverdige forandringer i prøvene, og infusjonen (medisinen ja) er kommet i armen. Fikk spurt om mye rart, og sagt fra om hvordan formen min har vært, og da fikk eg jaggu gå tilbake på seks ukers intervall igjen. Da slipper eg de smertefulle siste dagene før neste infusjon!

Siden eg alltid blir sliten av denne medisinen, satt eg i bilen på vei hjem og gleda meg til DENNE og litt pelskos av Tassen. Men nei. Hjemme var ingen Tass, han hadde blitt med Doc på hytta igjen. Eneste form for kos (eller evt kroppskontakt om du vil) var tre innpåslitne fluer som absolutt skulle ta en promenade på armen min. Ja eg lot det til og med skje!

Dette var virkelig snadder!

Men det var ikke det verste, eg måtte nemlig lage middag sjøl i dag. Er så kjedelig å lage mat til bare meg, så eg prøvde å være litt kreativ. Hadde kjøpt inn alt for mye rotgrønnsaker til lapskausen her om dagen, så for å unngå å kaste noe ville eg bruke det.

Kakka opp en liten håndfull av persillerot, sellerirot, gulrot, kålrot og reddiker. Hadde alt i ei smurt ildfast form sammen med litt vårløk, maldonsalt og pepper, og noen ekstra desjer smør, og lot det stå i ovnen på 210 grader i ca 40 min. Og du dæven hvor godt det ble! Kan tenkes at dette passer best til biff eller stekt fisk, men alt eg hadde var tre medisterkaker. Funka det også!

Etter maten ble eg sittende hvileløst i sofaen. TV står på, men eg følger ikke med, for nå har medisinen kicka inn for fullt her. Blir sliten og trøtt, og kjenner en sånn rar kribling i hele kroppen, sånn som eg gjør hver gang eg får medisin. Vanligvis har eg jo både Doc og Tassen her etter medisin, men akkurat nå er det nesten som eg savner de tre fluene. Jøss, der kom de svinsende tilbake!

Det fine med den kriblinga og trøttheten er at da vet eg medisinen virker, og den gjør underverker allerede. Da blir det ei god helg her hjemme selv om gutta mine er på hytta!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Dette blir helt innafor nå!

Dæven så treigt arbeidsdagen gikk i dag, verken intravenøs kaffe eller denne HER hadde funka på formiddagen! Det kommer av gårsdagens runde med medisiner, eg var på Ahus og fikk min faste dose som eg får hver sjette uke. Dette har holdt meg gående i snart to år. Men nå hadde de fått inn ny batch, og i biologisk medisin er det levende organismer det jobbes med, ergo umulig å få to batcher helt lik, derfor falt eg helt i do i dag.

Når formen er så der kreves det en cowgirlstrekk!

Eg kom hjem til duk og dekket bord, Doc hadde middagen klar, så det var bare å gafle innpå. Etter en liten cowgirlstrekk på sofaen kvikna eg til litt, og kunne da bidra på hjemmefronten. Vel, eg var fortsatt sliten nok til at humøret var smågroggy, men eg virka ellers.

Vi fikk på provisorisk vis tømt jacuzzien med lensepumpe, for Doc tenkte dette var passende tid å bytte vann. Da får det stå tomt og tørke, så kan vi avslutte ferien med å vaske det og fylle det igjen. Og sånn ellers har vi pakka nest siste rest i vogna, det vil si, det på tørkestativet, bjutibag, og diverse smått gjenstår. Det ville vært dumt å legge det i vogna akkurat nå. Så fort eg er hjemme fra jobb i morgen setter vi kursen mot ferie, noe vi virkelig ser frem til!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top