Ukas rare og uheldige øyeblikk!

Dette har på mange måter vært ei innholdsrik uke selv om vi ikke har gjort så mye spennende. Det skjer jo alltid noe rart med oss da, lett blanding av uflaks og at vi er sporadisk vimsete. Sånn på generell basis er det første uka på lenge at føttene mine ikke lukter kadaver! Etter eg fikk sånne tilpassa såler mot betennelsen i føttene har det lukta helt forferdelig, men denne uka dynka eg sålene med DENNE. Nå lukter det helt normalt tåfis av tottelottene! Så går vi over til ukas små øyeblikk!

Akkurat dette må være ukas høydepunkt

Mandagen skulle vi ha fisk til middag, men uttalelsen av sausen ble litt ubestemmelig. For hvordan sier man Hollandaise egentlig? Eg sammenligna det med Bearnaise, og siden det var ca 50/50 med og uten S på slutten lagde eg nye ord for det; Daise og Naise. Fisk med Daisesaus.

Lukta er halve smaken!

Det skjedde ikke stort mer nevneverdig før eg onsdagen presterte å skalle ned to ishakker. Det vil si, de lå sirlig plassert oppå en pall og gikk litt i ett med omgivelsene, så da eg snudde meg og bøyde meg litt fort så eg stjerner. Endte med en lett hjernerystelse, men ikke verre enn at eg har vært svimmel, trøtt og litt mer surrehode enn vanlig. Ingen stor fare der. Torsdagen var det nøyaktig fem år siden låten vår kom ut, har du hørt den? Hvis ikke finner du den HER.

Og i går var det endelig helg gitt, det ble kylling, ris og naisesaus, etterfulgt av litt for mye godteri. Gikk verre da eg i sta skulle hente lørdagsmiddag på La Sandwicheria! Med knekk i knæra og lavt høydepunkt kom eg meg til bilen og fikk åpna døra, men gjorde den feilen å tro at eg var trygg med ei hånd på setet. Glei rett i spagat, tryna saftig inn i bilen, og eneste eg klarte å klore meg fast i var midt på rattet så fløyta joma over hele prærien her. Gul og blå på leggene fikk eg maten i hus så vi fikk fortært den! Da tar eg et glass vin, og så tales vi på snap!

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Sårt trengt medisin!

Hællemåne!! Våkna ikke før klokka var kvart over sju i morges, skulle vært på jobb for et kvarter siden! Det var bare å få på meg fillene og kaste meg i bilen, heldigvis dusja eg i går kveld. Ja, eg må benytte meg av muligheten til å få skryte av DETTE vidunderet som frisøren min anbefaler mot slitt og tørt hår. Etter mange uker i bobil er ikke håret bra, men den gir meg englehår igjen. Ellers kan eg meddele om et sprengt blodkar på øye, var nok derfor eg kjente puls der i går kveld.

Helt normalt etter litt stress og sånn… Vakkert?

Som gjentatt til det kjedsommelige har eg vært mye sliten i det siste. Det er noe som går ut over crohnsen, hvilket gjør meg enda mer sliten. En artig liten rund sirkel det der. Da passa det utmerket at eg skulle på Ahus for ny dose medisin i dag. Der fikk eg vite at eg også hadde legetime. Den hadde jo eg helt glemt, hjelper lite med et varsel på Helse-Norge to mnd før. Men nå regner eg med å våkne opp mer uthvilt i morgen.

Bare meg og isteen som er klar for å sitte en halvtime med nål i armen!

Hælene begynner å komme seg, men de lærde ville nok strides om eg skal tro på disse sålene videre da beina ikke blir bedre. Vel, eg velger å prøve litt til, enten blir eg helt skakk, eller så blir eg bedre. En risk eg er lett tar. Da var det ekstra trivelig at Doc hadde satt på ei maskin med klær som eg skulle henge opp. Så susete som eg var presterte eg å brette pent sammen halvparten før det gikk opp for meg at det faktisk skulle henges på tørk!

Ja, du skjønner kanskje hvorfor eg ble glad for medisin i dag da, det hjelper på så mangt. Men eg blir trøtt av den, så resten av dagen har eg tilbrakt vekselsvis på sofaen og på tur og lek med Tassen. Doc har stått for middagen, og ellers vært passivt selskap på sofaen hvor vi har stirra tomt mot skjermen på veggen. Det passer oss begge utmerket. Så er vi mer klar for morgendagen, hva enn den måtte bringe.

 

Snap / Insta

Hard morgen og kreativ ettermiddag

Holdt på å drite på meg da eg bråvåkna av en alarm i morges, skjønte ikke hva det plutselige bråket kunne være. Da mynten datt ned slumra eg tlf og sov videre, og dette gjentok seg 3-4 ganger før det i hele tatt gikk opp for meg at eg burde stå opp. Jepp, det var på tide å teste fotsengene i vernesko, eg skulle på jobb. Fortsatt med et noe uryddig hode etter forrige uke holdt eg på å dra iført bare DENNE! Kom eg meg omsider på jobb i riktig bekledning, og trøtt som eg var kverna hendelsene etter forrige uke godt i toppen.

Trøtt som et uvær var eg «klar» for jobb…

At kaffeautomaten ikke ville skjenke meg i morges hjalp ikke stort, så eg stilte meg nederst i en krok for meg sjøl. Var nok ikke stort snakkesalig akkurat, tenkte eg bare måtte fokusere på jobben. Det gikk forresten helt greit med føttene, blir bare litt sliten i beina av disse sålene nå da. Fornøyd med egen innsats på jobb dro eg hjem, via butikken hvor eg sanka litt frukt i håp om en sunnere høst.

Lapskaus og flatbrød med Kviteseidsmør er noe av det beste på denne årstida!

Hjemme dreiv Doc med alt mulig rart, så eg sto for middagen. Ble lapskaus, med flesk og sesongens grønnsaker. Nå hadde Doc fått det for seg at han ville pusse opp her, så etter middag gikk vi løs på brannmuren. Vi skrapa av ytterste laget på muren så støvskya hang som sigarettrøyk i en bil på 90 tallet. Og eg som tok huset i går, det var greit forgjeves. Jaja, eg støvsugde og Doc tok øverste laget med støv, og det blir sikkert verre igjen før det blir bedre.

Siden vi ikke fant noen gulvplate vi likte stakk vi til Kløfta og kjøpte fliser. Egentlig orka eg ikke det, men ville ha et ord med i laget ang flisene, tok ikke sjansen på å la han ta avgjørelsen aleine. Dessuten er det greit å la hode jobbe litt. Brannmuren har nå fått ny kalkmaling, og flisene er klare til å legges i morgen, det blir ordentlig fint! Og i vinter tenker vi å pusse opp resten av stuene, men tar det litt etter litt, er ikke akkurat gratis om dagen. Bilder til den nysgjerrige vil nok komme ut litt etterhvert!

 

Snap / Insta

Denne utfordringen tar eg!

Sto opp tidlig i morges fordi eg visste eg hadde en legetime, den var avtalt alt for over en mnd siden. Problemet var bare at eg ikke fant timen innpå Helse-Norge, og begynte å lure på om eg hadde begynt å tutle, eller om legen hadde glemt det. Vel, eg slo på tråden til legekontoret, og de fant heller ingen time, så da satt de opp en tlf time. Selvsagt var dette helt topp for meg som har mista alt av rutiner, og nå ble overlykkelig for det faktum at eg slapp å dusje.

Da legen ringte satt eg med bustete fett hår, iført bare ei morgenkåpe, med beina planta høyt oppi sofaen. Ja, de har det best i høyden hvor det er litt mindre belastning. Ortoped mente det kunne ta måneder før eg var bra igjen, så doktornannen og eg ble enige i at eg trenger ei ukes tid på å bli vant til sålene, og deretter prøver meg på jobb igjen. Greit, da skal beina få hvile litt til, dog med små turer i de nye fotsengene for tilvenning.

Jada, kom meg omsider i dusjen og fikk kledd meg i dag også.

I stedet for å gå rundt på måfå har eg bedrevet inngåing av såler mens eg rydda og reingjorde litt i bobilen. Har ikke blitt gjort stort der siden vi kom hjem søndagen, og det kunne man tydelig se. Ikke noe hardt arbeid det da, men når man har teppe på gulvet og ei lodden bikkje må det ikke bare kostes, men også støvsuges. Tassen legger fra seg pels, gress, grus og andre ting, ja til og med smuler fra en pakke kjeks han fant en dag. Men det skal nevnes at det blir ei utfordring å gå inn disse sålene ja, mye ubehag!

Sånn ellers har eg ikke gjort annet enn å vaske klær og lakka negl. Doc har vært på sopptur med en kamerat og henta hjem over et kg kantareller i dag, så her ble det egentid med amerikanske pannekaker og lønnesirup og det hele. Vi har kosa oss vi, Tassen og eg. Eller i alle fall prøvd da. Nå er det vel kvelden her, så skal eg innom jobben på møte i morgen.

 

Snap / Insta

Fotseng til besvær!

Starta dagen i full panikk, eg skulle til ortoped og hadde glemt hvor hardt det var å stå opp tidlig. Som en forvirra fjert i en korgstol prøvde eg å finne klær, bilnøkkel og lommebok. Dusje gjorde eg i går, så det var ikke på agendaen, da tok eg en runde med DENNE etter noen uker i bobil. Digg! Omsider kom eg meg avgårde, men hadde bare tid og vei. Med null tålmodighet for sinker tok eg E6 i håp om å kunne passere i venstrefeltet, men da det stoppa like før Lillestrøm, måtte planen om å kjøre av ved Olavsgård ryke til fordel for Skedsmokorset!

Satt ikke lenge før eg ble ropt opp, og etter litt tid var mine nye fotsenger, som det heter på fagspråk, ferdig tilpassa. Dette var merkelige greier, med en klump midt under foten, men la gå, de kan faget bedre enn meg. Vel hjemme har eg gått noen korte turer med Tassen for å teste ut disse vidundersålene. Ble rakrygga gitt, det er ikke verst etter 38 år med samme holdning som Mette-Marit. Men at det trengs tilvenning er en annen sak, for legger og kne verker som et uvær etter snaue 100 meter.

Funker sålene kan eg snart trimme litt igjen!! (Eg sa litt!)

Ut på ettermiddagen begynte eg å lese over reaksjoner på gårsdagens innlegg, eg ville prøve å svare flest mulig. Mange var enige i at all plasten på grønnsaker var unødvendig, og en god del opplever selv det samme, at grønnsaker og sopp råtner fortere av kondensen i plasten. Eg trodde jo det var allmennkunnskap at sopp aldri skal i plast da det starter forråtnelsen, men det vet i alle fall ikke leverandørene.

Noen få var helt uenige med innlegget og mente plasten ikke har noe å si for verken kondens, forråtning, eller naturen. Og at de til og med fordeler det i enda mer plast for å fryse ned. Jaja, da nådde ikke poenget ut der, greit nok. Men visste du at store deler av Sverige har gått tilbake til løsvekt og papirposer? Det funker faktisk der, så hvorfor må vi fortsatt kjøpe blaute grønnsaker i for store plastpakker mens vi betaler dyre bæreposer for å få ned plastforbruken?

 

Snap / Insta

Kapitulerte og fikk gjester!

Det ble bare verre og verre å stå opp, ikke fordi eg er like sliten som ei vaskefille fra 80 tallet, men fordi alt ga motstand. Ledd og muskler var seige, og et følte en trang til å brøle ut for hvert steg eg tok. Dro på jobb i håp om at dette skulle gå seg til, men måtte dessverre kapitulere før det hadde rukket å gå to timer der. Returnerte til sofaen, med to Paracet innabords, og slokna tvert. Eter så sjelden painkillers at eg går rett i dørken av bare Paracet, og jaggu er det godt innimellom.

Våkna etter ei stund av at legen ringte, og halvveis i ørska etter Paracetene fikk eg forklart ståa. Han vet eg sliter med føttene, og vi kom frem til at eg skal holde meg unna betonggulvet til nye såler er ankommet. Greit. Du vet eg hater å gro fast i sofaen her hjemme, så eg sa raskt fra til Doc at han måtte få klar bobilen så eg slipper råtne bort helt bare fordi beina er vonde. Og så innhenta drømmeland meg igjen.

Skulle liksom nyte sola vi da…

Brått våkna eg av tlf atter en gang, da var det muttern; «Har du ikke sett mld og snap? Vi er på Kløfta nå». Da var det bare å kvikne til igjen da, og få flytta en bil så de fikk plass til bobilen sin her. Supert at mamma og pappa stakk innom, du vet, uansett hvor voksen man er i alder er det noe med å ha mor i nærheten når man ikke er i form. Siden Doc dreiv med bobilen gjorde eg det såre enkelt inne, slang på noen pølser og potetstappe til middag.

Deretter satte vi oss ut i sola, trodde vi. De skyene må ha planlagt nøye i dag, for de tetta seg raskt til, og jaggu slapp de ned noen dråper også. Men da de så at vi ga blanke i det slapp de sola tilbake ut på kvelden, og vi kunne nyte en trivelig sommerkveld igjen. Så får vi se hvor turen går i morgen, eneste eg vet med sikkerhet er at eg skal sitte i en campingstol med beina på en krakk og bare nyte!

 

Snap / Insta

Slått av hverdagen!

Som en 2”4 i bakhode traff hverdagen meg. Skjønte ikke bæret da alarmen gikk i morges, snudde ræva til og sov videre i håp om at den skulle stilne. Da den for andre gang kimte langt inn i øregangen spratt eg opp, mynten hadde falt ned, og eg var livredd for å komme for seint. Løp ned og gjorde meg klar i en fei, før eg løp ut døra barfot i slippers. Oy, de skoa blir feil på lageret! Snubla inn igjen, fikk på sokker og vernesko, og satsa på at nå var eg klar.

Mange på jobben har nok ferie enda, det var rimelig skralt på parkeringen. Greit, eg hadde null planer om å stresse uansett, og loffa inn til stemplingsuret. Derfra via den kjente og kjære kaffeautomaten, før eg ankom avdelingen min og ble møtt med et par smilende «Hei!». Da var vi i gang. Logga på pc’en og fant raskt igjen krakken eg har brukt til avlastning de siste åra, nettopp pga disse smertene eg trodde kom av crohns. Er jo derfor eg ikke sjekka det før nå.

Overlevde såvidt hverdagen!

Vel vel, det var godt å være tilbake, stå opp tidlig, få inn rutina igjen og føle meg litt nyttig. Tror det er viktig for de aller fleste, nettopp det å føle seg nyttig, det å kunne bidra til samfunnet. Selv hadde eg nok fått flere diagnoser om eg ikke hadde hatt jobben å gå til. Sånn egentlig burde eg ikke jobbe før eg får sålene, men eg fikser ikke å gro fast i sofaen hjemme, da drar eg heller på jobb og prøver litt forsiktig. Krysser bare fingrene for at eg holder ut uka!

Etter jobb havna eg på sofaen, men det var vel verdt det, absolutt! Har vært ute på trappa mellom regnbygene, det lille vi får av sol nå skal fanken ikke gå meg hus forbi! Doc har vært effektiv mellom bygene, han har nemlig sørga for at vi kan fricampe mer, med splitter nye solceller på bobilen. Litt sånn altmuligmann han der, flink er han, det skal han ha! Og i kveld har svigers vært innom på skravling og latter, og jaggu hadde de med hjemmebakst også. Men nå trengs all søvn eg kan få før morgendagen!

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top