Sliten, men snart jul!!

Nå er det like før eg kaster sålene mine på bålet. Ja, eg fikk jo støpt såler tilpassa disse krokete føttene mine, for eg er velsigna med betennelse i fettputene i begge hælene. Joda, hælene er en anelse bedre, men til gjengjeld er resten av kroppen klar for eldrehjemmet. Holder ut på jobb enn så lenge, klamrer meg fast med nebb og klør. Det er mye å gjøre og samtidig sesong for influensa, så det går en del kaffe og painkillers. Sånt blir man sliten av, derfor har eg ikke blogga daglig i det siste.

Raggen går mot bedre tider!

Vil tro det kan hjelpe med nye vernesko, har fått godkjent å ta ut et par, så da er det bare å vente på å bli bedre. Men eg venter ikke bare på å bli bedre, eg venter også på jul. Eg blir nemlig fem år i hode hver gang eg hører en julesang (bare ikke Mariah Carey!) eller spiser julesnscks! Ja, skikkelig glad i julekos! Litt for glad i det faktisk, tror ikke eg har et eneste pent antrekk som passer lenger!

Nå har eg satt hardt mot hardt, null mer potetgull og sjokolade i ukedagene her. Selv når Doc sitter og slafser i seg både cupcakes og godteri klarer eg å motstå fristelsen. Men samtidig er det kort tid til jul, så eg har begynt å myse litt etter kjoler til den tid, og tenkte å dele noen av funnene her, for det er mye fint til ok pris nå. Bare så det er sagt, jul for meg er rødt og grønt fordi grana er grønn og nissen (og julebrusen) er rød!

Alle kjolene eg har sett på har god plass til både svor, pinnekjøtt og riskrem, eller hva du enn spiser på julebord eller julaften. Det skal ikke stramme på sånne dager! DENNE er vel den mest julete kanskje, veldig klassisk. Så har vi DENNE med lignende fasong i grønn. Liker du mer tettsittende er DENNE helt nydelig, og i god stretch! Og om du er frysepinne som meg ser DENNE ut til å være god. Trenden i år ser ut til å variere veldig, så kjør på og gå for den akkurat du liker!

Snap / Insta

Startvansker ingen hindring!

Og der måtte eg kapitulere. Det vil si, væromslaget tok meg igjen her, så eg kom meg ikke ut av senga for egen maskin i morges. Venta litt, dytta ned to Paracet, og kom meg til slutt på jobb hvor eg fungerte på sett og vis. Med mye smerter holdt eg meg mest for meg sjøl, ville ikke smitte andre med mitt rævva humør. Etter lunsj begynte det heldigvis å gå seg til, så resten av arbeidsdagen gikk noe bedre.

Lurt med en pause før kortet går varmt!

Siden eg nå hadde blitt så mye bedre kjørte eg rett til Jessheim hvor eg møtte Tonje. Vi skulle ha oss en liten shoppingrunde, bare fordi. Nå var det så lenge siden sist eg hadde vært på en sånn titterunde, og så var det koselig at Tonje ville bli med. Vi var innom så mange butikker at vi til slutt måtte ta skylappene på og sette oss på Starbucks. Vi hadde jo lyst på alt vi så vettu. Eg endte med en kjole fra Cubus, DENNE neglelakken (nå på tilbud), og noen bobler fra polet.

Etter kaffe og mer skravling skilte vi lag, da dro eg hjem, og hun rusla videre. Hjemme sto det en henger på tunet, og eg skjønte raskt hvem sin det var. Ut på kvelden kom eierne av hengeren fra Sverige i bobil. Det var Mary Ann og Magne som var på tur, så vi inviterte de inn på skravling. Du kan vel si det sånn at selv om eg ikke var særlig pratsom på jobben, så har eg virkelig fått skravla fra meg likevel i dag, og det har vært ordentlig koselig!

 

Snap/insta

Klar for ny arbeidsuke!

Som seg hør og bør starta dagen med en kald våt hundesnute langt inn i nesa mi i morges. Doc hadde vært ute med Tassen, og da er neste punkt på lista å få mor på føtter så vi kan spise frokost sammen begge tre. Ja, altså at Doc og eg spiser og Tassen nyter restene. Denne morgenen var det derimot andre planer. Doc skulle dra og fikse noe greier, så det ble bare Tassen og meg som fikk gleden av å dele en pakke nudler.

Uviten om hvor lenge Doc skulle være borte rydda eg kjøkkenet og satte på oppvaskmaskina. Og siden eg og Tassen var aleine ble det også vi som bestemte dagens middag, så eg tok fiskekaker ut fra fryseren. Hadde nok foretrukket fersk fisk, men det er ikke så enkelt å få tak i her. Med fersk fisk menes en man selv har dratt opp for under en time siden. Fiskekaker fikk duge, tenkte eg og satte de på kjøkkenbenken.

Godstol, trening og tur gjør nytten!

Deretter tok vi en halvlang tur på jorde, Tassen og eg. Det vil si, han ville ikke gå på jorde, og eg ville ikke gå på asfalt, så vi gikk tur i grøfta vi. Etter tur la Tassen seg langflat på gulvet mens undertegnede dro frem garn og pinner. Har nå brukt to mnd på skaft og hæl på denne sokken, og nå som rygg og skuldre kommer seg er det ingen unnskyldning.

Da eg noen timer seinere skulle på dass fikk eg se fiskekakene som snart begynte å svømme der de lå i solsteiken, de måtte reddes. Det var da eg kom på skåla med sjokolade i samme avstand og vinkel fra stuevinduet. Plasserte den i kjøleskapet, og «bare én bit» fikk raskt ny mening! Etter oppfordring fra Doc kunne eg starte på middagen, det ble med poteter, grønnsaker og hollandaisesaus. En god kombinasjon som også Doc likte.

Utover kvelden fortsatte eg på sokken, besatt på å få den ferdig. Spøta så garn og pinner flagra, nakken stivna, og sokken pokker meg ble ferdig! Godt fornøyd satte eg meg tilbake i stolen bare for å kjenne at dette var dumt, ryggen tok støyten for sokken. Da var det bare å dra frem den der strikken og gjøre øvelsene, tydeligvis eneste som funker. Nå har eg forresten starta på sokk nr to, så da satser eg på å bli like besatt på å få den ferdig, og i tillegg holde meg i jobb!

 

Snap/Insta

Helt utrolig spennende dag!

Du hendelse for en hektisk og aktiv dag det har vært, strammere tidsskjema har eg ikke opplevd! Ja, det var selvsagt ironi, for eg kjeder meg så ekstremt nå at den berømte veggen er ihjelgått for lengst. Som du sikkert har skjønt nå er eg hjemme fra jobb i dag også, eg ble hjemme for å unngå betonggulvet noen dager i håp om å få komme i gang med denne ryggen.

Bare en time etter eg sto opp var eg godt i gang med kjedsomheten. Eg var ikke riktig proporsjonert, evnen matcha på ingen måte energinivået. Var ordentlig rastløs, men det å f.eks vaske vinduer eller rydde ut av oppvaskmaskina fungerte ikke, så eg satte meg fremfor glaneplata og så God morgen Norge. Det skulle visst ikke vare så lenge i dag, for noen ville stå på ski, og andre ville filme det og sende på tv. Greit.

Fortsatt like rastløs!

Joda, kunne nok bytta kanal, men tok det heller som et tegn. Måtte få bukt med denne energien nå, så eg tusla rundt på kjøkkenet, sjekka skap og skuffer, og noterte flittig manko. Jepp, det var på høy tid med en tur på butikken. Varene fikk eg fordelt jevnt i to poser så eg ikke skulle bære skakt, og kom meg hjem igjen. Da var Doc tilbake fra EU-kontroll med Forden også. Ikke store greiene der heldigvis, så Doc bestilte deler og så var det glemt for nå.

Det ble en tur med Tassen nå da, tenkte at det kunne slå ihjel litt tid. Vi loffa bortover sletta her, et godt stykke lenger enn vanlig. Men da selvsagt uten forvarsel klikka hofta, den sa raskt fra at asfalt er ukult. Tilbaketuren ble dermed lagt over jorde, så var den utfordringen løst. Vel hjemme ble det varma opp middag fra i går, og siden har vi holdt oss i godstol og sofa. Ja, bortsett fra det kvarteret eg strakk strikken for å trene rygg da. I morgen må noe mer skje, ellers rabler det for meg!

 

Snap/Insta

Godt motivert!

Nå som formen har begynt å komme seg og det bare er ryggen igjen er det så mye mer trivelig å se fremover, og kanskje få behandla den ryggen snart. Det skulle vare til i går kveld, for da kom en intens brennende smerte i magen. Smertestillende hjalp ikke, så eg ble liggende å vri meg i hele natt og forsov meg til jobb. Da eg sto opp og dro på jobb var smertene heldigvis borte, men de har kommet og gått i hele dag.

Med rett dosering av pauser fikk eg likevel gjort en del på jobb da, det eg ville kalla bra nok. Smertene ligger under høyre ribbein, så eg frykter gallestein, men om dette skulle vise seg å bare være crohns’n vil det gå over om noen dager. Motet er fortsatt oppe, og bakkestjerna står fortsatt, så ingen grunn til bekymring enda! 

Nå ser eg frem mot vår, bedre tider, og kanskje litt mindre snø over alt! (Alt blir ca en milliard ganger bedre uten snø)

Men tanken har slått meg; vi kronisk syke er gjerne borte fra jobb oftere enn andre, og vi har dårlige dager på jobb hvor vi ikke presterer optimalt. Er det noen arbeidsgivere som ser hvor mye vi faktisk ofrer, hvor mye vi presser oss, og hvor mye vi faktisk vil bidra, eller er det bare fravær og nedsatt innsats som blir lagt merke til? Lederen min ser i alle fall min innsats, hvilket motiverer stort! Vi har åpen dialog for bedre forståelse og samarbeid.

På vei hjem i dag stoppa eg i skauen hvor Doc driver med hogst, snart ikke et tre igjen der gitt! Nå var også han tom for skeier. Han har fibromyalgi, og derfor kaller eg huset vårt Casa Autoimmun. Vi stakk hjem og kjørte i gang en ferdigpizza da det var glemmesak for oss begge å stå over noen som helst gryter i dag. Og tror du ikke eg fikk trumfa gjennom en massasje ut på ettermiddagen også? Dæven det gjorde susen for ryggen, men nå skylder eg han en da!

 

Snap/Insta

Kom meg for så vidt på jobb da!

Det var duket for siste dag på medisiner mot magesåret da eg sto opp i morges, så eg hadde en ny giv. Var ute av huset alt kl 6.40 og var klar for action og jobb. Ryggen var noe kranglete, og høyre arm dermed ubrukelig, men med et par Paracet sirlig plassert ved lunsjen i taska skulle vel ikke dette bli noen utfordring. Skal nevnes at eg sjelden tar Paracet før bilkjøring av den enkle grunn til at eg spiser så lite sånt at eg faktisk blir svimmel av det.

På jobben kjørte eg på med både Paracet og kaffe, men det hjalp ikke stort da, ble bare litt surrete. Kort sagt ble det ikke gjort like mye som ellers, og bare lette varer ble løfta, men eg sto da der som ei bakkestjerne, rak i ryggen og gjorde mitt beste. Holder eg ut på jobb til lønn, så skal eg jaggu unne med DENNE, blir så nydelig til sommeren! Lunsjen var høydepunktet i dag for å si det sånn, hadde med rester fra kjøttpuddingen.

Verdens mykeste nakkeputen i denne sofaen! Her satt han nok og lurte på tur med sporadisk fising.

På vei hjem skulle eg skynde meg å svinge av i et kryss før det kom bil, og da rakna ryggen tvert. Hørtes i alle fall sånn ut. Det som derimot faktisk skjedde var noe lignende det en kiropraktor gjør, og plutselig funka høyre arm igjen! I god tro så eg smerten som over, men det varte bare til eg skulle gå ut av bilen. Vel vel, smerte er ikke farlig så lenge bevegeligheten er tilbake.

Doc hadde lagd kjøttkaker til middag, virkelig nydelig altså. Det er ikke mye som slår norsk husmannskost altså, og alt med brun saus er godt. Resten av ettermiddagen ble vekselsvis tilbrakt i sofaen og på tur med Tassen. Burde nok ikke gå så mye på asfalt, men jordene er så mørk at eg ikke ser om en elg brått sniker seg innpå. Tar ikke sjansen der gitt, er oppvokst med å være livredd hjorteflokken i dalen hjemme, da gidder eg bare ikke løpe fra elg i full panikk med denne ryggen.

 

Snap/Insta

Merkelige råd

Som nevnt i går kveld gjorde jogurt susen, er fikk i meg litt næring, og metthetsfølelsen kom sigende. Da eg våkna i morges så eg ordentlig sliten ut, men DENNE jevner heldigvis ut det verste. Nå var det på tide med en annen utfordrer for svelget, egg. Eggehvite er fløyelsmykt, så Doc var snill gutt og kokte egg til frokost. Dette gikk også helt greit, dog bare egg med litt smør og majones til å dyppe i. Ja, det er faktisk godt. Kaviaren uteble da den svei litt.

Må ha med en påminnelse om hva dette gjelder da det har hagla inn med både gode og merkelige tips, enda eg ikke har etterspurt det på bloggen. Spiserøret er veldig sårt etter gastroskopi, det er vondt å svelge. Når man da får tips om blant annet potetgull og knekkebrød lurer eg på om folk enten vil meg vondt, eller om de ikke har lest noe før de slenger ut tilfeldige råd.

Eg liker å tro at tanken er god, selv om noen til og med ble fornærma da eg svarte at det dessverre ikke funker. Eg har masse ukrydra myk og flytende mat eg får i meg, så dette går helt fint nå. Eg klarer meg, ikke min første rodeo. Litt næring har i alle fall gjort godt her, eg har fått energien opp igjen noe, men det er begrensninger på hvor mye man får gjort på egg og proteinpudding.

Ja, eg går med samme genseren på tredje dagen, ikke akkurat så eg blir svett av å slappe av. 

Etter frokost i dag fikk eg faktisk tørka litt støv her, da følte eg meg i toppform tross flere pauser. Det har også blitt flere turer med Tassen, hvilket til sammen utgjør en passe halvlang tur. Middagen ble tomatsuppe med egg i, ingen dum rett det, og da Doc fikk siste egget ble han også mett. Ellers har eg lagt på sofaen og strikka da, prøver å få ferdig disse sokkene eg har lovd Claes. Han skal i alle fall få de før påske!

 

Snap/Insta

Det kom to ambulanser!

Reklame |

Dagene går litt i samme tralten her, det er stort sett jobb, kanskje handling, og deretter sofaen. Så siden vi ikke har noe eksepsjonelt å melde om i dag, kan vi heller fortelle om hva som hendte etter at bloggen var skrevet fredagskvelden. Da var det nemlig heftig action her! Doc hadde slitt litt med trykk i bringa fredagen, og det bare økte utover ettermiddagen. Da det på kveldstid gikk over til store smerter og kvalme ble vi enige om å ringe 113 før det ble enda verre.

Raka vegen rett forbi! Kom frem raskt likevel da!

Siden Tassen hadde lagt seg, og vi ville unngå hysterisk bjeffing skulle eg gå ut på trappa og ta de i mot da de kom. Det som er så genialt er at vi har akkurat fått montert nytt alarmsystem fra Verisure, og kunne følge med på kamera når de kom. Først så vi noen blålys peise rett forbi her, og like etter rett forbi andre veien, så da løp eg ut og vinka.

Der stakk de av med Doc, gitt!

Det var en akuttbil med en lege, og både Doc og undertegnede ble litt letta, tenkte at da slapp han sikkert dra på sykehus. Men neida, appen til kamera kunne vise en ambulanse til i ankomst, og brått sto det fire ambulansearbeidere i stua her og hjalp Doc. Det endte med at Doc måtte bli med de likevel. Da de gikk ut tok det litt tid før de dro, og nysgjerrige meg kunne da følge med på kamera i stedet for å stå i veien ute.

Om du ringer han her og oppgir «rabattkode DOCOGDASK» får du 25% rabatt på startpakken!

Bare elsker nye sikkerhetssystemet vårt! Har forresten også funnet ut via kamera at vi har en katt, han er innom og rensker plassen for mus om nettene. Akkurat nå er det gode rabatter å hente hos Verisure, vi har en meget god avtale med selgeren som var hos oss. Om du bor på Østlandet og er nysgjerrig på alarm kan du ringe Knut Erik Strømnes i Verisure på nr 48000148 og bare si «rabattkode DOCOGDASK», så slår han av hele 25% på grunnpakken!

En sliten Doc som endelig er hjemme igjen

Doc ringte meg litt seinere på natta, han hadde blitt nøye sjekka. Siden det ikke var noe umiddelbar fare, kunne eg da komme og hente han på Kongsvinger sykehus. Kom på da eg satt i bilen at alarmen var glemt, så eg gikk bare inn i appen og slo den på før eg kjørte. Doc blir nå innkalt til flere undersøkelser da ikke alt kan utføres på natta, men det kan se ut som han har trange blodårer, så det bør sjekkes. Ellers har han det litt bedre nå, tar det rolig og holder seg hjemme noen dager.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Formen går opp og ned

Da eg våkna i dag var eg fortsatt i nøyaktig samme form som i går. Doc hadde lufta Tassen og dratt på jobb, men Tassen hørte at eg hadde våkna, så det var bare å stå opp. Eg rakk å karre meg ned trappa før Tassen begynte å krabbe opp, så han sto i gangen og logra vilt, klar til å ta meg i mot med hopp og byks så klørne borra seg inn i lårene mine. Alt som normalt der.

To Paracet gikk rakt i gapet før eg krøyp inn i en ullkjole og plasserte meg på sofaen med en jogurt. Litt etter litt avtok hodepinen, og med bare svak murring i mellomgulv og bringe dro eg nå på jobb. Med kaffekoppen trygt plassert i hånda var det ingenting som kunne stoppe meg! Helt til lunsj. Da kom det vettu, det sprengte i mellomgulvet i nesten en time før det plutselig var over.

Doc var på ingen måte aleine om å tømme denne skåla. Viljestyrke er vrient, og det jobbes på i mellomgulvet!

Ja, da er det nok et lite oppbluss i magesekken da, på tide å kutte ut alt som er godt igjen. Løk, chilli, sitrusfrukt, surt godteri, kaffe, osv. Pokker altså. Vel vel, siden formen var upåklagelig igjen etter jobb, stakk eg innom butikken for å ta helgehandelen. Vet jo aldri hvordan formen er i morgen, greit å få det unna med en gang.

Hjemme var det nå klart for gårsdagens middag, du vet den seibiffen vi skulle ha da vi var tom for poteter. Nå hadde vi poteter. Utfordringa her var at eg alt hadde glemt at eg ikke bør ete løk, så eg kjørte på. Ikke det smarteste, men jaggu var det godt! Og etterpå fant Doc frem litt av godteriet eg hadde kjøpt til helga, og eg med min totalt fraværende viljestyrke har fylt nebbet med alt det sure smågodt du kan tenke deg. Kjempelurt, det blir ei luftig natt. Stakkars Doc!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

På legevakten i natt!

Steike så fort tida går! Synes å huske at det var så forbanna lenge til jul, og det føltes som om vi aldri kom til å holde ut så lenge. Nå er den plutselig like rundt hjørnet, og vi har fortsatt ting vi skulle ha gjort her. Heldigvis skal eg bare jobbe tre dager denne uka, så eg skal da få unna mitt. Satser på at Doc også får unna sitt, tross en strek i regninga i natt.

Det ble altså en tur til legevakta igjen, ja det begynte jo å bli en stund siden nå. Doc har hatt smerter i bringa i det siste, og da er det best å sjekke. Etter måling av blodtrykk og puls, en crp og EKG, kunne legene utelukke hjertetrøbbel. Det var bare litt høyt blodtrykk, noe som vi egentlig visste fra før. Så dette var jo godt å høre. Det så ut til å kunne være noe muskulært, evt noen nerver som ligger i klem. Men vi vil benytte sjansen til å skryte av nye legevakten på Jessheim, det var en veldig trygg og god atmosfære der. Fine lokaler, hyggelige og flinke leger, og null venting. Akkurat det siste kan ha vært flaks da.

I fare for å høres ut som to pensjonister; vi har nok begge hatt godt av en festfri periode nå. Men det skal nevnes at legen kalte oss ungdommer, jo altså «Ungdommen nå til dags, har tid til å ta bilde mens man sjekker hjerte». Han hadde i alle fall mer humoristisk sans enn legene i Kristiansand hadde da eg stumpa en sigarett i øye på Doc, mer om det HER.

Så var det dette med pakking da, siden vi skal til familien til Dask noen dager i jula. Der blir det jo (som tidligere nevnt HER) tidenes julebord, pluss julefeiring, så vi må ha med litt diverse antrekk. Nytter nok ikke å bare ha med joggebuksa nå. Det er jo også noen gaver som skal med. Om eg skulle finne på å lage ei huskeliste, kan du banne på at den fortsatt ligger i lomma når buksa er i vask, så det driter vi i. Og nå er det eg som ligger på sofaen og ikke kommer meg på jobb, begynner å bli slitsomt dette.

Follow my blog with Bloglovin

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top