Eg hadde bursdag forrige uke, og selv om man aldri skal røpe alderen til ei dame kan eg røpe at eg fortsatt har et år igjen i 30 åra. Er bare barnet vettu. Bursdagen ble feira to ganger, først uka før på Brad Paisley konsert med Tonje, hvilket var storveis! Og ellers dro Doc og undertegnede ut og spiste på selve dagen. Helt greit at bursdagen er godt og vel over, for etter bursdagen min er det jo faktisk vår, og denne våren har eg bestemt meg for å skjerpe meg.
Jada, vi sto helt fremst!
Eg starta ca midt i januar å legge om kostholdet, og har gått ned en del i vekt. «Du trenger jo ikke det du!» Jo! Det handler ikke om utseende. Eg har en hæl som kanskje aldri blir bra, og må derfor prøve å redusere vekta den belastes for. Men det er ikke bare vekta som er under oppussing denne våren. Nå er eg også lei av å nesten alltid ha smerter, og begynte derfor å trene. Jepp, du leste riktig. Eg trener litt styrke fordi det har dokumentert virkning mot muskelsmerter.
Trøtt som fy etter trening, men smertene har alt begynt å avta!! Og håret er klart for vår!
Nå som eg har kommet i gang med dette ville eg både belønne meg, samt gi meg litt motivasjon. Det ble altså å ta den 11 mnd lange etterveksten, ja det var på tide! Eg vil få takke og rose Hairport på Kløfta som er flinke og yter veldig god service, så der kommer eg nok til å gå igjen! Siden eg har problemhår som nå er slitt kan eg ikke bruke hva som helst mot gulskjær. DENNE sjampoen og DENNE balsamen er mine absolutte favoritter, de tar gulskjær uten å tørke ut håret. Har brukt de i flere år nå.
On fire kl kvart over seks i morges!
Ellers var det en ekstra seier at eg klarte å komme meg på trening kl 6 i morges, altså FØR jobb, tross mensen! Ja, det er faktisk big deal da mensen kan være et helvete. Har ikke endometriose, men det er likevel både vondt og skikkelig ubehagelig. Det aller verste med den er at nå har Libresse slutta helt å produsere stringtrusebind, og butikkene begynner å bli utsolgt. Det var noe dritt! Vil noen være med å produsere stringtrusebind i Norge kanskje? Er avhengig da mensen kan være like ustabil som ene exen min!!!
Trøtt som få klorte eg meg fast i puten da eg erindra alarmen i det fjerne i morges. Var for trøtt til å reagere, og sov gjennom fire slumringer før Doc tok krokodillegrepet på dyna. Etter minimalt med søvn var det bare å la meg omfavne av morgenkåpa og tusle ned på badet. På jobben gikk kaffen på høykant, men eg var bare ikke i form. Det var ikke før ørepluggene satte en real støkk i meg at eg kvikna ordentlig til.
Trøtt i dag ja!
De som fulgte med da tlf var ny hadde eg ikke engang åpna fordi eg har jo trådløse, men nå var de trådløse ørepluggene gjort jobben sin, og eg måtte ty til de med ledning. Dette gikk fint ei stund, helt til det plutselig spraka noe forferdelig og det kjentes som noen slo en 2”4 rett i sida på hode. Der var eg våken gitt! Fikk rett og slett skikkelig støt av de, og hadde leamus og vondt i kjeven i et par timer.
Det avgjorde saken, eg måtte uten tvil ha nye. Etter jobb stakk eg dermed innom Kløfta, og rett på Normal. Skulle bare kjøpe øreplugger, de koster nemlig 169kr der, men endte med både neglelakk og appelsinsjokolade. Vel, den får ligge til i morgen, eg skal være flink i ukedagene nå. Ikke fordi eg er tjukk, men fordi vekta går ut over helsa. Nå gidder eg ikke lenger ha vondt og være sliten konstant, og har trua på at mindre å bære gir mindre smerter.
Vel vel, det eg så på Normal var alle de artige julekalenderne, og kom på at eg har jo lovd å dele litt flere kalendere her. Har nemlig funnet mange litt artige og ikke minst fine som eg vil vise dere!
Liker du spennende teer kan DENNE være fin, den er også billig i forhold til mange andre, og har greit utvalg.
Har du ei lita jåledukke som liker Disneyprinsesser kan DENNE kanskje slå an. Den inneholder diverse anheng, hårpynt og litt sånn krimskrams som jenter liker.
Kanskje guttungen vil sette pris på DENNE kalenderen da den kan spilles og lekes med?
Er du ute etter en veldig billig kalender med sminke kan DENNE være fin. Her er mye forskjellig i artige små forpakninger som kan være grei om man vil teste ut nye «looks».
Til de voksne er det sikkert mer interessant med noe man bør åpne etter man har parkert, DENNE kan eg gå god for da den har steike godt innhold!
Eller om du er mer interessert i å trimme hjernen har du garantert tidsfordriv med DENNE. Her finner du 24 forskjellige IQ tester som hele familien kan teste ut.
Med kluten i snuten!
Eg må ærlig innrømme at eg har lyst på alle, men den renta vettu. Vel vel, vet ikke om det er lite søvn, stress, eller ørepluggene som gjør det, men nå sitter eg på dass med papir i nesa og prøver å stoppe neseblod. Da er det vel på sin plass å ta kvelden her tenker eg!
Har som gjentatt til det kjedsommelige at eg har hatt rævva form i flere mnd nå, og noe av grunnen er nok at det var flere bortganger og alvorlig sykdom i nære relasjoner, hvor alt skjedde i løpet av få dager. Er normalt at det stresser en kronisk syk kropp, men nå har formen brått forverra seg. De siste dagene har eg vært mye svimmel og kvalm, i tillegg til hodepine og helt andre smerter enn vanlig, blant anna i bringa. I dag sleit eg virkelig igjen, og eg vil ikke sykemelde meg mer nå.
Meg og rytmen min!
Det var Doc som mente det var lurt å sjekke, og eg tok han på ordet. Eg fikk raskt time i dag, for legen var nok mer bekymra enn meg. Han sjekka det han kunne, blod ble tappa, og de målte EKG. Foruten høy puls og hjertearytmi som eg har fra før så det greit ut, og vi venter svar på blodprøver. Men legen bad meg slutte tvert på p-piller, de er sannsynligvis årsaken. Eg har kjørt på med disse hormonene i over 20 år og det er ikke bra! Hvor mange tenker egentlig over hva vi kvinner må putte i oss? På tide at gutta også tar ansvar der!
Følte meg som en Tesla der eg lå, mye strøm, men ellers skranglete!
Men når vi først er innom temaet hvor prevensjon ofte trengs; en merkelig løk har drevet og sendt bilder og videoer av slimålen sin i dag mens han hadde en hyrdestund. Den snabben han holdt i labben så mest ut som en miks av surdeig og halvdau snegle, så det eg reagerte mest på var at vedkommende satt på en offentlig dass iført arbeidstøy.
Da lurer eg på hvor mange karer som klapper sneglen sin i arbeidstida? Og hva tenker de på når de sender masse bilder og videoer av det til fremmede? Eg klarer ikke bli sint på sånne, synes mest synd på de, for de kan jo ikke være riktig vatra øverst. Her må det jo være noen diagnoser inn i bilde. Han klarte ikke engang svare når eg spurte hva han fikk ut av å sende meg det, mente bare det var hans rett fordi han var tent på meg. Vil det si at eg kan kjøre piggtråd opp i stjerten hans bare fordi eg vil?
For en dag! Neida, det har ikke skjedd noe sånn heftig nevneverdig egentlig, hadde med litt halvdårlig mat til lunsj, men ellers gikk arbeidsdagen greit. Men dæven hvor sliten eg har vært i dag, og det har gått med en håndfull Paracet fordi eg kjenner godt at eg jobber mer ja. Da eg kom hjem fra jobb lovde eg vel egentlig Doc at eg snart skulle starte på middagen, og to min etter flata eg ut med en god snork på sofaen.
Skulle helst vært ferdig med denne nå som det er kaldt og surt!
Da eg to timer seinere våkna av at Tassen sto og kjefta. Doc hadde lagd middag. Tassen sier alltid fra når maten er klar, da må ting skje fort så han kan få rester! Jepp, det ble altså en middagshvil før middag i dag, men herlig å våkne til kjøttboller og potetstappe. Doc er gull altså! Ut Iver ettermiddagen ble eg bare værende på sofaen, eg har lagt nærmest i vater med strikketøy i fanget, og nærmer meg nå noe som i det minste ligner på en genser.
Angående denne tidlige julestarten, så har vi fått utallige tilbakemeldinger etter gårsdagens innlegg. Det viser seg at vi ikke er aleine om å starte tidlig, vi er nemlig en hel armé som alt er godt i gang. Noen har til og med hatt sin første runde med ribbe og pinnekjøtt, så i sta tok Doc opp ribbe fra fryseren. Da vi er noe usikker på tilstanden til all den ribba vi har hatt liggende siden i fjor, skal han sjekke når den er tint om det er etandes. Det blir altså muligens julemiddag på oss en av dagene!
For oss er det to årstider vi lever for, vår og sommer. Ingenting er penere enn at snøen smelter og naturen begynner å få farger i form av blomster, grønt gress og blader på trærne. Men siden høst og vinter gjør dette helt håpløst her på berget har vi valgt å omfavne jula så lenge vi kan, den er eneste lyspunkt i den kalde, sure mørketida, og det skal nytes så lenge som mulig. Uansett hvor pen snøen måtte være, så er det bedre å svette enn å fryse. Eneste fordel med snø er at eg ser elgen på avstand!
I går ble eg så fascinert av været at det ikke ble nor særlig konstruktivt innlegg på bloggen, og i dag var beina så hovne og tussete at eg måtte kjøre på cruise kontroll hjem fra jobb. Helt normalt med andre ord, man finner løsninger på det meste, for noe bedring gidder ikke eg vente på. Kronisk er jo liksom kronisk, er bare glad eg faktisk klarer å jobbe litt igjen! Ellers har dagen vært ganske så bra.
Linker til vest og kjole lenger ned. Vesten kommer i flere farger!
Glemte forresten å fortelle om pakken som kom i går da. Er ikke noe big deal sånn egentlig, men en ny snedden epoke for meg! Nevnte her tidligere at eg fant igjen en vest fra jobben, og ville teste ut konseptet. Alltid tenk at fryser mage og rygg, da må armene også fryse, men eg måtte likevel prøve et par dager. Og vet du hva? Eg elsker det! Denne årstida er for varmt for jakke, og for kaldt uten noe, men vest er helt perfekt!
Så fluffy og god vest da!!
Nå har dermed undertegnede slått på stortromma og klikka hjem eg svær og god vest som eg elsker, og den var på tilbud! Du finner den HER. Kjolen eg har på bilde fikk eg spm om på snap i sta, så HER er link til den om flere lurer. Skikkelig myk og løs, med detaljer som gjør at den ser litt eksklusiv ut selv om den hadde inflasjonsvennlig pris. Da er altså høstens og vinterens favorittantrekk i boks, kan brukes til både fest og hverdags dette vel.
Eg har egentlig ikke gjort en dritt fornuftig i dag, annet enn jobb og å teste ut nytt vinterantrekk. Man må ikke alltid drive med noe, er fullt lov å kjede seg litt også. Vi fant forresten en morsom serie på SkyShowtime da, eller vi inngikk et kompromiss. Siden Doc får spasmer av serier som Kardashians ble vi enige om å se en annen litt tøffere familie, og fant frem The Family Stallone som er om familien til Sylvester Stallone. Her er det mye humor og faktisk litt interessant for begge. Kan fint anbefales!
Noe mindre tungt å stå opp i dag, men det er ikke akkurat sånn at eg spretter opp mens eg gauler «å for en nydelig morgen» av den grunn. Nei, morgener er for spesielt interesserte. Hadde det ikke vært for kaffeautomaten på jobb hadde eg muligens gått i søvne til 12. Det går for så vidt greit med litt pauser innimellom. Har taska fylt med vannflaske og painkillers, så den delen er bankers. De smertene eg får i løpet av arbeidsdagen er ikke så hakkende gale, er sikkert bare er en innkjøringsfase etter å ha vært borte.
Smaker så godt at det lukter reker i hele huset!
Det skal eg ta på strak arm! Så får eg heller nyte sofa og godstol hjemme. Men først måtte eg handle litt i dag da, for nå er vi begge så matlei at eg i går endte med å varme noen rester eg fant i fryseren. Det er flust med kjøtt der, og poteter i diverse fancy former, men det frista ikke i dag, så eg kjøpte reker! Jepp vi spiste reker til middag vi, og det lukter i hele huset. Sommermat deluxe, men selv om vi er i oktober kunne vi være ute i kjole og T-skjorte, og naboen dreiv å slo plenen. Herlig!
Kvelden er farlig nær!
Morgen og kveld er riktig nok blitt kaldt nå, men er liksom ikke kaldt nok til tjukk jakke, så eg har fiska frem fra et ukjent hjørne en vest eg har fått på jobb. Har aldri skjønt konseptet vest da man gjerne fryser fortere på armene enn på magen. Men etter å ha testa dette i dag kunne eg egenhendig konstatere at det funker. Ikke bare varmer de godt over skuldre og nakke, men kan også være meget praktisk med lommer utenpå vinterkjolene mine!
Dette må være tidenes plagg, tenkte eg i det eg fikk åpenbaringen, og begynte å leite på nett. Fant raskt DENNE, og lurer nå på om eg skal slå til, var jo steike fin også da. Eneste eg vet vest ikke passer til må være den slafsete kosekjolen min fra sparkjøp, så ut som eg hadde rømt fra en eller annen institusjon. Vel vel, nå er den bytta ut med morgenkåpe for kveldens anledning, nemlig å legge meg, så får eg sove på et eventuelt kjøp. Natta folks!
Du hendelse så tunge de øyelokka var i morges! Greit de er litt tunge til vanlig, ja, men dette var heavy. Eg hadde ikke tid til å synes synd på meg selv, måtte bare kaste meg rundt og avgårde. Hakka litt salat med skinke og egg i går for å ha med, så eg ikke skulle sulte. Nå skulle «a mor» på jobb, for nå er eg lei av å gå hjemme. Tipper Doc også er lei av at vi går oppå hverandre her og krangler om fjernkontrollen.
Deiger meg i godstolen med god samvittighet!
Med lite søvn, full kaffekopp, og null utstyr stilte eg på jobb i god tid. Eg har vært borte ei stund, og da har utstyret mitt selvsagt blitt lånt bort til en annen avdeling. Da eg fant dette var det bare å sette i gang. Det gikk over forventet, og eg var i god driv, kunne til og med bidra litt med flere ting. Dette gikk så bra at eg ble sulten, og fiska så salaten opp fra sekken min. Det skulle bli godt nå – trodde eg. Dressingen som alt var dynka i var langt på overtid så alt smakte surt.
Skit la gå, tenkte eg, mens eg kasta hele boksen før eg fortsatte å jobbe. Nå begynte hofter og knær å knirke, og det ulma en smerte som ikke var helt god. Er som fenriken i Kompani Lauritzen sier, er ikke farlig å ha vondt. Men kan det likevel være det? Nja, ikke livstruende, men smerte er, som kjent, et tegn på at noe ikke stemmer. Om man da baurer på kan det bli varig, og det er jo jækla kjedelig da. Likevel var det en seier i dag, for eg er nå oppe i 60% hvilket er rette veien!
Etter jobb dro eg rett hjem til godstolen og la beina rett ut på en krakk, med strikketøyet strategisk plassert i fanget. Doc skulle egentlig handle, så eg slapp dra innom butikken, men da han kom hjem hadde han glemt det. Vi fant noe vomfyll i fryseren, ingen av oss lider noe hungersnød akkurat da, så handling ble utsatt til morgendagen. Godt var det, for resten av dagen ble tilbrakt i denne nevnte godstolen med både strikketøy og kryssord. Eg hadde brukt meg opp, men det var likevel en god følelse!
Kan vel starte med at i går var første gang på flere uker at eg klarte å få ned et helt måltid uten å få vondt i bringa, så det var jo litt moro. Rakk bare ikke skrive om det her i går fordi eg følte for å adressere noen dårlige holdninger. I dag sto eg til og med opp med litt mindre smerter, så eg er tydeligvis på bedringens vei. Følte for å feire litt, fortjener eg ikke det nå? Doc var helt enig, så eg har faktisk klikka hjem DENNE kjolen nå! Lekker?
En god dag i dag gitt!
Vet du hvor digg det er å faktisk klare å reise seg helt opp og rette ut rygg og bein? Nå vet eg det, Gud så deilig når smertene avtar! Eg har også klart å gå litt lenger i dag, og ved hjelp av mange pauser fikk eg endelig brukt eplene fra hagen til familien min. Det er faktisk stor stas for meg nå! Eplene har lagt siden vi var på Vestlandet, så nå måtte de brukes. Det ble noen sjukt gode eplemuffins om eg får si det selv! Og her er oppskrift om du også vil lage, men bare så det er sagt, de finnes ikke sunne!
Deig: 150 g margarin
3 dl sukker
3-4 egg (alt etter størrelse)
3,5 dl hvetemel
1 ts bakepulver
0,5 ts vaniljesukker
Fyll:
3-4 epler (alt etter størrelse)
Sukker og kanel
Bland først sukker og margarin godt, ha så i ett og ett egg og bland godt. Til sist har du i mel, bakepulver og vaniljesukker og blander til du har en mellomting av røre og deig. Pisk den gjerne litt ekstra luftig. Fordel røra i muffinsformer, men bare fyll de ca 1/3 opp da de hever mye i ovn.
Er jo snop vettu, vi har snart spist de opp!
Skrell eplene og del de i båter (uten kjernen selvsagt). Ha litt sukker og kanel i en bolle (prøv deg frem med mengden) og vende eplebåtene i dette. Deretter dytter du eplebitene litt ned i røra i formene, hvor mange du vil ha i hver er opp til deg, men eg har to båter i hver. Ha gjerne bittelitt sukker og kanel oppå til slutt også, det er jo ikke diettmat vi lager!
Dette steikes i forvarma ovn på 175 grader i 20-30 min, og følg litt med, når de begynner å ta farge er de ferdige. La de hvile ei lita stund før du serverer, godt med vaniljeis eller krem på!
Eg går rett på sak. Hun som kommenterte på mandagens innlegg har ikke skjønt noen ting dessverre, for nå kom det en kommentar på gårsdagens innlegg. Hun ser ikke svaret i kommentarfeltet på bloggen, så eg får svare her i stedet. Legger ved hele kommentaren hennes i sin helhet før eg svarer.
«Nå var vel ikke budskapet her at du kunne tenke deg frisk fra Crohns. Det går mer på det at man får en bedre hverdag om man klarer å være positivt innstilt, unngå negativt stress, og ha en fin rytme på dagene. Det var jo du selv som skrev at du følte deg bedre når du hadde fri og var på tur i bobilen. Hvorfor tror du det er slik? Tankesettet kan ha noe med dette å gjøre. Du kan, selv om du kanskje ikke er klar over det, forbinde jobb med noe negativt, noe kjedelig, og noe som du bare står alene om, siden mannen din ikke jobber. Er du sykemeldt så får du friheten til å være med mannen, dere drar på tur, og du trenger ikke være påskrudd i samme grad. Her kan man kanskje tro det finnes forbedringer, ikke bare for deg, men for mange. Det jeg også prøvde å påpeke er at man som kronisk syk ikke må bruke dette som en forklaring på alle mulige andre plager. Sjansen for at du hadde dette som så diffust omtales som Long Covid er liten. Men det passer inn, ikke sant? Det er mange mennesker som gjør dette, Googler seg frem til en diagnose, og tilpasser symptomene i etterkant. Vi har generelt blitt en gjeng sytepaver, og hver en minste plage skal resultere i sykemelding. Dette koster samfunnet ekstreme summer. Et mindre brannsår, en småvondt rygg, hofte, kne osv er ikke en direkte grunn til å være hjemme. En kan på de alle fleste arbeidsplasser få tilpasset oppgavene for en mindre periode. Det er på tide å ta seg sammen, stramme seg opp, og komme seg ut døra. Ikke direkte myntet på deg, men for folk flest.
Og som en sidenote, jeg har selv Crohns, og har hatt det i over 30 år. Så joda, jeg har gått langt i de samma skoa som deg, om det rettferdiggjør meningene noe.»
Beste medisin mot det meste er han kompisen her!
La oss ta det bit for bit. Ifølge tankesettet hennes ser eg på jobben som noe kjedelig, og ser på sykemelding som en mulighet til å være med Doc og kunne reise. Feil! Eg elsker jobben min, gjør hva som helst for å beholde den. Vi reiser hovedsakelig i helgene, men på seinsommeren var vi riktig nok på Vestlandet noen ukedager pga flere dødsfall og alvorlig sykdom i nære relasjoner. En sånn tung periode setter også fart på sykdommen.
Long covid var innbilning og eg har googla meg frem til både det og smertene nå. Feil! Det var flere leget som påviste dette, eg sleit med pusten i tre mnd etter korona, og da eg endelig ble frisk fikk eg korona igjen fordi medisinene mine tar fra meg immunforsvaret. Eg bruker heller ikke crohns som påskudd for hver minste lille ting, ikke googler eg sykdommer heller, det er Ahus og Aleris som forteller meg at utfordringene mine har forbindelse med crohns. Dessuten driver eg å trener på noe så enkelt som å gå 200 m om gangen nå, fordi hofter og knær ikke virker som de skal.
Eg er sytepave som sykemelder meg for småting og brannsår. Feil! Eg er vanligvis en veldig positiv og optimistisk person som går på jobb så sant eg klarer å komme meg dit på egenhånd. Har prøvd mange ganger å jobbe de siste mnd, men har måttet kapitulere fordi eg ikke får det til og får ikke lov av fastlegen. Dessuten er det ikke lov å jobbe der under sterke smertestillende. Og ang tilrettelegging, jepp eg har fått tilrettelegging de siste fem åra, men når ikke engang det funker blir det vanskelig. Det er like dyrt at eg er på jobb og gjør null som at eg er hjemme. Dessuten koster det samfunnet så sjukt mye mer om eg bare gir opp og søker trygd når eg faktisk klarer å jobbe mesteparten av året.
Greit, du har også crohns. Men da burde du også vite at det finnes like mange grader av crohns som det finnes mennesker som har det. Det blir som å si at en amputert finger er det samme som å ha amputert både armene og beina. Alle er ikke like heldig som deg, så nei, det rettferdiggjør virkelig ikke meningene dine. Sånne dårlige holdninger gjør en bare usikker og gir en frykt for å tørre å vise seg ute i et godt øyeblikk. Så her må du bare rulle godt inn, for du ser mer ut som et nettroll.
Eg er positiv og optimistisk, gjør hva eg kan for å holde på en jobb som eg trives godt i, og er god på å late som eg er frisk enda eg ikke har hatt en smertefri dag på sju år. Godt vant til å overse de vanlige smertene. Saken er at mange med autoimmune sykdommer har perioder hvor man er i skikkelig rævva form, og når man da har gått sånn over lengre tid er det faktisk lov å bli frustrert. Dessuten, du sier du har lest bloggen i flere år, da regner eg med du har sett hvor hardt eg prøver også?
Dagen starta meget likt som gårsdagen, eg sleit med å grave meg ut fra dyna. Nede satt en Tass og skreik at han måtte drite, så eg hadde ikke annet valg enn å stå opp, gape over to Paracet, og loffe morgenruta så bikkja fikk gjort fra seg. Tilbake i sofaen fikk eg i meg noen crabsticks og litt grøntfôr, så dagens næring var sikra. Ble sittende og glane på noen Disneyfilmer fordi eg ikke klarte gjøre annet, mens eg egentlig helst skulle tatt på meg DENNE og løpt i skogen!
Bare meg som ligger her og leker syk…
Da eg sjekka bloggen i dag hadde det kommet inn en del kommentarer. De fleste hyggelig og koselig, men det var én som fanga oppmerksomheten min litt mer. Det var en person som «i beste mening» mente eg kunne tenke meg frisk, og at eg er for mye sykemeldt. Det er vanskelig å ta sånt i beste mening når det ligger så mye slagg under, så eg bestemte meg for å først svare, og deretter dele på snap nettopp fordi det er mange som dømmer fordi de er kunnskapsløse om sykdom.
Jada, eg er mer sykemeldt enn friske folk, men eg er også mye mer på jobb enn om eg hadde vært trygda. Og angående det å tenke seg frisk, kan man tenke bort betennelse? Kan man tenke bort magasjau? Kan man tenke bort smerter? Og kan man i så fall tenke på seg et amputert bein? Da vil eg gjerne lære hvordan! Nei, eg tar det ikke tungt personlig, men eg vil at folk slutter å tro at vi leker syk. Det finnes nemlig ikke noe moro å ha det sånn.
En liten ting til. Når du er syk, enten om det er en vanlig sesongsykdom, folkesykdom eller kronisk sykdom. Hvem hører du på da? Et kommentarfelt på Facebook? Noen fjernt bekjente? Naboen? De aller fleste hører på legen sin, og gjerne i samråd med egne erfaringer. Kanskje tillegg kan man til nød høre på andre som har erfaring med samme sykdom. Jepp, der er en av grunnene til at eg ikke vil ha «tips og råd» her og der, spesielt ikke når det rådet er å tenke meg frisk! Sånn, da er den saken utav min verden for denne gang.
