Fortsatt snurt for at påsken gikk for fort sto eg opp i morges mer gretten enn noen sinne. Hadde ikke lyst å krype ut av køya, ikke lyst å gå ut døra, og i alle fall ikke lyst å dra på jobben. Smurte DENNE over førsteinntrykket for å se en nyanse mindre sliten ut og tenkte dette bare var noe eg måtte gjennom for å komme i lage igjen. Beit tenna sammen og kjempa meg avgårde. På jobben synes eg folk var litt for blid til å være kl 7 etter ferie, for den entusiasmen kunne eg verken skjønne eller ta del i. Her måtte det mye kaffe til!
Det ble ikke stort bedre ut over dagen heller, eg var fortsatt trøtt og litt grumsete på humøret. Trodde eg bare var helt vanlig trøtt egentlig, men så fikk eg sånn hodepine at eg ble svimmel og kvalm, og synet ble bløret. Gjemte meg unna ei stund og tenkte eg måtte holde ut, kan ikke bli syk like etter påsken heller. Men når eg tenker meg om har vi vært utendørs hele påsken, så det ville ikke vært unaturlig å ha pådratt seg noe ubudne gjester.
Vel vel, eg lot lunsjen være gulrota mi, eg skulle i det minste holde ut til den og se om mat kunne hjelpe. Om det var mat eller det å sitte dønn rolig i 30 min vites ikke, men eg overlevde de siste timene også. Da eg skulle kjøre hjem satte eg i 10 min i bilen for å mote meg opp til å kjøre hjem, det hjalp liksom ikke på humøret at snøen plaska ned på bergensk, ja altså som regn. Endelig hjemme traff eg sofaen så hardt at eg bare ble der.
Doc hadde ingen større planer om middag i dag, så eg varma meg en Gorby. Her var det helt tomt for overskudd til å stå ved grytene. Eg sovna ganske raskt etter den Gorbyen, og har vært i drømmeland siden. Nå satser eg på at formen tar seg opp i morgen, og at eg snart er i gjenge, for eg gidder faktisk ikke bli syk nå.
