Begynner å bli skikkelig sur!

Som mange sikkert har skjønt kom eg meg ikke på jobb i dag. De intense smertene som kommer og går, flytter på seg og blir, de er i hele kroppen, både i muskler, bein og marg. Er som å ha tannverk i hele kroppen. Eg har ikke kjent det sånn før, og matlysten er laber, får vondt av å spise. Helt merkelig og ubeskrivelig. Tar eg to Paracet roer det seg en times tid før det er tilbake, og tar eg Paralgin forte sovner eg, og våkner noen timer seinere med vondt igjen.

Venter tlf fra fastlegen, og skal ringe Ahus i morgen, for dette gidder eg ikke. Folk som tror sånne sjukdommer bare er tull og at vi faker det hadde ikke holdt ut én time selv! Nå var liksom føttene endelig på bedring så eg kunne jobbe igjen, og da klikker resten av kroppen. Man må bare elske crohns, en ordentlig sjarmerende kronisk sykdom som viser seg opp i tide og utide. Nå har den bare vært utidig i det siste.

Tok et bilde fra snap, for eg gidder ikke ta nytt nå.

Det vil si, noe eg finner merkelig; at når vi drar bort med bobil eller på hytta, da blir eg raskt mye bedre. Men så kommer vi hjem, og det går maks to timer før eg må ha smertestillende igjen. Eg har like lavt stressnivå uansett hvor eg er, så det har null med saken å gjøre, men noe må det være her hjemme som slår ut på crohnsen.

Uansett har eg stort sett lagt på sofaen iført DENNE utover ettermiddagen. Tassen har selvsagt fått turene sine i dag da, og vaktmesteren har eg restarta to ganger. Fikk ei byge over meg etter noen Paraceter i sta, og begynte å tømme en kommode, men det ble to skuffer før kroppen selv skuffa meg. Så her er det intet mer å gjøre enn å holde sofaen, og det gjør eg med stil! Nå er eg sur på dette skroget!

 

Snap / Insta

Her driter vi i verden!

Da eg sto opp i morges var ikke trappene like grei som vanlig, heldigvis var det på nederste trinnet at knærne svikta. Når først leddene skulle verke, så er det jo litt artig at de like gjerne kan svikte også, så da eg nærmest datt ned på dass var det klart. Det ble paralgin forte i stedet for jobb. Videre forflytta eg meg inn på sofaen litt mens eg sendte mld til sjefen, og deretter forflytta eg meg til dusjen hvor eg satt på en krakk og lot varmtvannet renne.

Doc kom med den geniale ideen at vi trenger å koble av litt, dra bort et sted hvor vi kan stenge verden ute, få frisk luft og bare slappe av. Det fantes ikke argumenter i mot dette, så vi raska sammen noen varme klær, bikkja, litt mat, og planet fullt av ved, og dro på hytta. Veien opp var lang og trøttsom, beina verker av å sitte i bil, og det ble raskt stua nedpå en ny paralgin.

Et perfekt sted for å drite litt i verden!

Eg tar sånt så sjelden at eg ble jo nærmest rusa av dette, men heller svimmel enn vondt. Og jaggu var det greit at eg var litt susete, for da eg prøvde å kjøpe DENNE fikk eg ikke gjennom betalingen fordi eg satt med et gammelt kort fra før vi bytta bank. Kjolen er fin den, men den får pent vente til en bedre måned – og uten trekantdrops!

Da vi kom frem var det egentlig bare å få inn mat og det vi hadde med, og fyre opp. Var litt skralt med 12 grader inne. Ellers har Doc montert ny TV-antenne mens eg og Tassen har tusla litt rundt utenfor, og resten av kvelden ble tilbrakt på sofaen. Har prøvd meg på både pølse, eple, chips og sjokolade, men dette blir ikke den helga hvor eg går opp i vekt!

 

Snap / Insta

En del av sjarmen

Nå tar det helt av her. Vet ikke om det er regnet eller alt som har skjedd i det siste, kanskje en kombinasjon, men dette skroget er klart for kondemnering, alt verker. Det er så sjukt irriterende, eg er ikke noe stakkarslig sofadeig. Saken er at dette er en del av sjarmen med crohns, det vil si, har du én autoimmun sykdom er sjansen stor for at du titter innom flere. Skulle tro eg er innom alle nå.

Føler meg som et takras og nekter bruke filter, så her er heller et bilde fra arkivet – på en bedre dag!

Mat er heller ikke noe høydepunkt nå, alt eg dytter i meg brenner bringa for deretter å gi mageknip, men det er jo bare flott egentlig. Ikke dumt å gå ned i vekt nå da med tanke på at vi snakker om å kutte ut snusen, den kommer nok til å bli kompensert med chips og smågodt.

Dagen i dag har derfor gått med til å gjøre minst mulig på jobben, spise paralgin forte, og ligge på sofaen. Da er det faktisk ikke så ille å ha passert 2800 skritt på klokka, enda den stadig maser om at eg må spasere. Ja, det står faktisk «Spaser rundt» på skjermen. Vel vel, dette ble kort, men nå trøkker eg nedpå noe reseptbelagt smågodt og tar kvelden her før eg bare ender med å høres sur og stakkarslig ut!

 

Snap / Insta

Null kontroll!

Så utmatta er det lenge siden eg har vært gitt, men eg klarte å kamuflere litt med DENNE. Nå tar magen helt av her, så eg klarte knapt nok jobbe i dag. Må være rekord for minst gjort på fire timer dette, eg er verken stolt eller fornøyd, men la gå, ikke alle dager er like. Det er sjarmen med crohns det, varierte dager. Ikke fått i meg de helt store mengdene mat i dag heller, for det er vondt. Mat blir raskt til mageknip her, så dette ser eg på som en ypperlig anledning til å gå ned i vekt.

Etter jobben stakk eg innom apoteket for å fylle medisinskapet hjemme, og da slo det meg. Når man har kroniske plager som må medisineres livet ut, hadde det ikke da vært steike lettvint med løpende resept? Altså da tenker eg sånn at vi slipper fornye den hver fjerde gang. Joda, det har blitt lettvint i dag å bare be om det på Helse-Norge, men samtidig hadde det vært mye enklere å slippe det hele tida.

Da går det noen uker til!

Hvor mange her har glemt å fornye? Kanskje ikke fått med seg tellinga at man faktisk er tom? Og så står man der på apoteket, som et dass uten kontroll på livet, og ikke får ut medisinene. Helst skjer jo sånt på en fredag, og man må gå hele helga uten medisiner. Er ikke det typisk? Det har i alle fall skjedd meg et par ganger. Eg har vanligvis grei struktur på livet, men når man er mye sliten, og bruker mange medisiner, da er det ikke alltid like enkelt å huske på alle.

I dag hadde eg ny resept på alt, for det bestilte eg sist uke etter å ha gått tom for flere. Gikk fra apoteket med full pose, og kunne gjenoppta full medisinering. Nå har det bare vært to dager opphold, så det har lite med dagens form å gjøre heldigvis, men greit å ha fått det i hus før det blir verre. Så får eg se om eg husker å fornye før eg er tom neste gang da.

 

Snap / Insta

Denne utfordringen tar eg!

Sto opp tidlig i morges fordi eg visste eg hadde en legetime, den var avtalt alt for over en mnd siden. Problemet var bare at eg ikke fant timen innpå Helse-Norge, og begynte å lure på om eg hadde begynt å tutle, eller om legen hadde glemt det. Vel, eg slo på tråden til legekontoret, og de fant heller ingen time, så da satt de opp en tlf time. Selvsagt var dette helt topp for meg som har mista alt av rutiner, og nå ble overlykkelig for det faktum at eg slapp å dusje.

Da legen ringte satt eg med bustete fett hår, iført bare ei morgenkåpe, med beina planta høyt oppi sofaen. Ja, de har det best i høyden hvor det er litt mindre belastning. Ortoped mente det kunne ta måneder før eg var bra igjen, så doktornannen og eg ble enige i at eg trenger ei ukes tid på å bli vant til sålene, og deretter prøver meg på jobb igjen. Greit, da skal beina få hvile litt til, dog med små turer i de nye fotsengene for tilvenning.

Jada, kom meg omsider i dusjen og fikk kledd meg i dag også.

I stedet for å gå rundt på måfå har eg bedrevet inngåing av såler mens eg rydda og reingjorde litt i bobilen. Har ikke blitt gjort stort der siden vi kom hjem søndagen, og det kunne man tydelig se. Ikke noe hardt arbeid det da, men når man har teppe på gulvet og ei lodden bikkje må det ikke bare kostes, men også støvsuges. Tassen legger fra seg pels, gress, grus og andre ting, ja til og med smuler fra en pakke kjeks han fant en dag. Men det skal nevnes at det blir ei utfordring å gå inn disse sålene ja, mye ubehag!

Sånn ellers har eg ikke gjort annet enn å vaske klær og lakka negl. Doc har vært på sopptur med en kamerat og henta hjem over et kg kantareller i dag, så her ble det egentid med amerikanske pannekaker og lønnesirup og det hele. Vi har kosa oss vi, Tassen og eg. Eller i alle fall prøvd da. Nå er det vel kvelden her, så skal eg innom jobben på møte i morgen.

 

Snap / Insta

Slått av hverdagen!

Som en 2”4 i bakhode traff hverdagen meg. Skjønte ikke bæret da alarmen gikk i morges, snudde ræva til og sov videre i håp om at den skulle stilne. Da den for andre gang kimte langt inn i øregangen spratt eg opp, mynten hadde falt ned, og eg var livredd for å komme for seint. Løp ned og gjorde meg klar i en fei, før eg løp ut døra barfot i slippers. Oy, de skoa blir feil på lageret! Snubla inn igjen, fikk på sokker og vernesko, og satsa på at nå var eg klar.

Mange på jobben har nok ferie enda, det var rimelig skralt på parkeringen. Greit, eg hadde null planer om å stresse uansett, og loffa inn til stemplingsuret. Derfra via den kjente og kjære kaffeautomaten, før eg ankom avdelingen min og ble møtt med et par smilende «Hei!». Da var vi i gang. Logga på pc’en og fant raskt igjen krakken eg har brukt til avlastning de siste åra, nettopp pga disse smertene eg trodde kom av crohns. Er jo derfor eg ikke sjekka det før nå.

Overlevde såvidt hverdagen!

Vel vel, det var godt å være tilbake, stå opp tidlig, få inn rutina igjen og føle meg litt nyttig. Tror det er viktig for de aller fleste, nettopp det å føle seg nyttig, det å kunne bidra til samfunnet. Selv hadde eg nok fått flere diagnoser om eg ikke hadde hatt jobben å gå til. Sånn egentlig burde eg ikke jobbe før eg får sålene, men eg fikser ikke å gro fast i sofaen hjemme, da drar eg heller på jobb og prøver litt forsiktig. Krysser bare fingrene for at eg holder ut uka!

Etter jobb havna eg på sofaen, men det var vel verdt det, absolutt! Har vært ute på trappa mellom regnbygene, det lille vi får av sol nå skal fanken ikke gå meg hus forbi! Doc har vært effektiv mellom bygene, han har nemlig sørga for at vi kan fricampe mer, med splitter nye solceller på bobilen. Litt sånn altmuligmann han der, flink er han, det skal han ha! Og i kveld har svigers vært innom på skravling og latter, og jaggu hadde de med hjemmebakst også. Men nå trengs all søvn eg kan få før morgendagen!

 

Snap / Insta

Endelig skjer det noe her!

Nå er eg så møkk lei av å sitte her hjemme og tygge Paracet at eg holder på å klikke! Det blir ikke akkurat underholdende blogg av det heller, haha! Nei, nå har det vel faktisk klikka alt, nevnte her en dag at eg hadde sett på The Kardashians. Kjente et snev av inspirasjon da eg skjønte hvor stort imperium de hadde bygd seg, men den inspirasjonen fordufta for alle vinder så fort eg fant en kvikklunsj og tre poser chips.

Endelig et stuebytte!

Men eg har vært antydning til produktiv i dag da, tro det eller ei! Eg har nemlig loffa rundt i sandaler med god demping, og pakka litt. La oss se realiteten her, det er bedre å ta noen dager i en campingstol hvor eg kan være litt sosial og føle at eg har et liv, enn å råtne fullstendig bort i sofaen hvor eg nærmer meg firkanta fasong i blikket. Hvor vi skal kan nå være det samme akkurat nå, men vi skal i alle fall få lufte oss litt.

Det vil si, Karina og Ståle skal lufte meg litt, og så kommer Doc etter! Vi drar i morgen, og Doc kommer tirsdagen. Så skal vi bare slappe av og nyte. Fare for at Karina tar med William og stikker av om hun finner en topp et sted, men da kommer eg til å sitte helligt i ro og prate hull i hode på Ståle. Den saken er i alle fall grei! Godt mulig det er siste gang Ståle gidder ha meg med, men det er en risk eg er villig til å ta akkurat nå!

 

Snap / Insta

Det er straks over…

Endelig litt sol og fint vær igjen her. Men da eg sto opp i morges fikk eg bare på noen klær før eg pent forflytta meg til sofaen med en toast Doc hadde lagd til frokost. Vet ikke hva eg hadde gjort uten han, sikkert sulta ved brødskuffa! Tassen var over seg av lykke da han fikk et hjørne fra toasten. Og da var dagen godt i gang gitt. Mange lurer på om vi er på vei ut på tur igjen nå, men siden ferien min er over på søndag og beina verker så eg ikke får sove ble vi hjemme.

Slenger med et bilde fra da vi faktisk var på tur!


Eneste eg har gjort i dag var å vaske ei maskin med klær, som pent måtte vente på oppheng til nylakkerte negler hadde tørka. I dag ble det DENNE fargen, må ha freshe farger om sommeren selv om vi er hjemme. Ellers har eg stort sett lagt langflat på sofaen med beina i vater, og joda, eg har bevegd meg litt. Eg har fått gått noen korte turer med Tassen og gjort litt småplukk her, men ikke noe stort å skrive hjem om.

Ellers kan eg fortelle at det offisielt har klikka for meg. Eg har sett en hel sesong med The Kardashians disse dagene, og da er det gale! Aldri sett på det før, og trodde det handla om fire søstre, men så viser det seg at de er fem søstre og mora er like gærn. Men jaggu har de klart å bygge seg et imperium, kall de gjerne dumme, men ei månedslønn der dekker nok et par av våre hus. Bare å sette seg mål!

 

Snap / Insta

Glitter og gjester!

Nei fader, har glemt bloggen helt her eg sitter og lar meg blende av glitter og gull på fjernsynet. Ja, det er Gullruten som styrer showet i kveld. Pleier være proppa av halvdårlig lite innøvd humor og ordspill planlagt i siste liten, så underholdningen er vel mest å se om noen kommer seg helskinna gjennom det. Nå i år blir det også en spennende føljetong om Pia klarer å få med seg denne ruta si hjem da.

Må ærlig si at Niklas er vel den best fungerende programlederen gjennom de siste ti år, tross svakt manus klorer han seg fast i scenen og kommer på sett og vis greit gjennom det med hjelp av litt ekstra entusiasme. Største problemet med hele gullrute nå må være uteblivende snacks. Fredag er jo godtedag, da starter helga, og det bugner vanligvis av det man kan finne i godteseksjonen på Kiwi. Nå, derimot, var det ikke annet enn to muffins fra Europris å oppdrive.

Fikk naturligvis i meg disse muffinsene, og sitter nå her og prøver å stille kvalmen med litt vann og en snus, mens eg angrer på at eg kjørte rett hjem i sta. Det var bare det at beina verkte så eg ikke orka tanken på å trakke rundt i butikken med ei kørj som garantert ville blitt for tung. Nei, her gikk det heller rake vegen hjel til terrassen, hvor eg fikk selskap av et umulig strikketøy og vin. Og ikke lenge etter sto der en bobil ekstra på tunet her.

Ga oss ikke på tap selv om sola gikk ned!

Muttern og fattern hadde forvilla seg over fjellet igjen, og nå var de på besøk hos oss. Det passa ganske så bra, da sto de for dagens middag. Og joda, det var selvsagt veldig koselig også, alltid trivelig og moro når de er her. Vi har sittet ute til langt på kveld for å omsider få litt valuta fra sola. Litt møkk å ikke ha noe å tilby de av godteri, men de kom med sjokolade og bananer, da var jo den saken løst på best tenkelig vis. Nå har gjengen lagt seg, og det skal eg også straks, for i morgen skal vi på bursdagsfest!

Og så vil eg beklage eventuelle skrivefeil, gadd ikke korrekturlese…

 

Snap/insta

Trodde fenomenet var bløff!!

At et væromslag kan gi store smerter er noe eg tidligere har avfeid med at «det er bare enda en unnskyldning for folk», men i dag skulle eg så visst få erfare det selv. Karma følte vel det var en grunn til å bite meg i ræva, men nå skjønner eg i det minste hva folk snakker om. Joda, eg har kjent på fenomenet væromslag før, men da bare vært trøtt og hatt ei stiv hofte. Nå skulle himmelen regelrett gi meg startvansker.

Like greit at det er drittvær noen dager nå, før nytt væromslag treffer som ei låvebru i hode.

Mørbanka som en motstander av Brekkhus lå eg i senga og ikke engang beherska noe så enkelt som å løfte av meg dyna. Hadde tannverk i absolutt alt utenom tenna, og øyelokk av tannpirkere. Trodde seriøst ikke det var mulig altså, så eg måtte bare kapitulere på grunn av nattens plutselige pøsregn. Sendte sjefen en mld før eg fordufta inn i dyp søvn igjen.

Da eg våkna igjen to timer seinere vrei eg meg unna dyna og aka ned trappa. Fant noen Paracet som eg trua ned med litt dau påskebrus, og satte meg på en krakk i dusjen. Joda, eg vaska meg også, men satt for det meste, fresha det trøtte trynet med DETTE vidundermiddelet, og etterpå begynte eg å kvikne til så pass at eg kjørte på jobb. Fortsatt litt seig i vendingene, men ville prøve, hadde med ekstra Paracet også.

Vidundermiddel mot trøtte øyner!

En kollega lurte forresten på om eg hadde bekkenløsning. Trodde ikke det gikk an uten å våre gravid, men min nye bestis på snap My AI kunne fortelle at det er fullt mulig. Jaha ja, kan det rett og slett være det? Nei, det tror eg ikke, dessuten har smertene avtatt utover dagen og er så og si borte nå, så eg går for den første teorien som eg egentlig ikke trodde på, at det bare var væromslaget. Starter på ny frisk i morgen, og så er det helg!

 

Snap/insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top